Banebrytende transistorteknologi

[Boralis]

Jeg syns det bare er synd at amd ikke får ræva i gir, Intel sikrer kunder, mens amd sitter på ræva hele dan ;(

Neida amd får sikker "låne " dette også

[efikkan]

"Låner" ikke intel og amd mye teknologi med hverandre??

[hamsterbom]

Takk til "ohb" og "stigma" for god forklaring, jada ble litt klokere

Tviler på vi vil se noe resultat av lagring ved bruk av "phase change" innen ti år da.

[Heatsink]

"Låner" ikke intel og amd mye teknologi med hverandre??

låner vel egentlig ikke, men når den ene produsenten kommer med noe nytt er ikke den andre langt unna.

[ATWindsor]

Virker jo bra det her, litt langt fram i tid kanskje, men det er jo tydelig at feks prescott hadde problemer med for mye varmelekasje, og det må ordnes, speseilt når vi kommer ned på 45 nm o.l.

 

AtW

[Boralis]

"Låner" ikke intel og amd mye teknologi med hverandre??

låner vel egentlig ikke, men når den ene produsenten kommer med noe nytt er ikke den andre langt unna.

AMD snart klar med SSE3-støtte

 

Intruksjonssettet er utviklet av Intel, men de to prosessorgigantene utveksler heldigvis instruksjonssett seg imellom på x86-plattformen

 

Joda de låner/utveksler div løsninger og bra er jo det .

[sparks]

hater bare at media bruker "å jobbe på spreng" da det egentlig ikke er noe som heter det. og nå har det spredt seg til hw.no !!!

 

stopp det før det er for sent sier jeg, trodde dette var et seriøst nettsted

Du er en av mange tusen brukere.

[Anonym123456789]

Men husk at dette er 10x lavere strømbruk pr transistor.

Legger du til Moores lov vil en prosessor da ha 80 ganger så mange slike transistorer, (rundt 10 milliarder) men muligens bare bruke 150W.

Det forutsetter at de også klarer å lage transistorene mindre, det er jo det Moores lov egentlig handler om.

 

Jeg har ikke noen tro på denne teknologien hvis den ikke kommer NÅ! Prosessorarkitekturen har muligens mye mer å si enn nye transistorer som bare gir en tredobling av ytelsen per transistor, hvis ikke Intel klarer å stappe inn flere i tillegg. Heia HP med sin nye "transistor-avløser" og Sony/Toshiba/IBM med Cell! :-D

[Simen1]

Dette kan jeg lite om, men jeg skal prøve...

 

Utrykket "faser" benyttes i utgangspunktet om tilstanden til et stoff.

Vann bl.a. kan eksistere i 3 faser: is, vann og damp (fast, flytende og gass).

Dette blir nok mer komplisert i nanoteknologiens verden, men det forskes bl.a.

på bruk av faseskift-teknologi benyttet i lagringsmedier.

I grove trekk dreier det seg om å endre fasen (smelte/krystallisere) halvledermatrialer i en reversibel prosess. Tilstanden på materialet (fasen) leses av og gir "1" eller "0".

 

Ble du klokere?

"Faser" brukes også om ulike krystallstrukturer. Dvs at et gitt stoff kan ha mange forskjellige faste faser ut i fra hvilken krystallstruktur det har. F.eks har vanligvis rent karbon en av disse 3 kjente faste krystallstrukturene: Diamant (3D-gitter), grafitt (flak-struktur), eller amorf (uordnet hulter til bulter-struktur). Karbon har også noen andre strukturer (C60 "fotballmolekylet", nanorør og noen andre eksotiske former men de er så uvanlige at jeg ikke teller de med)

 

Is har så vidt jeg husker 11 ulike faste faser avhengig av trykk og temperatur.. Men normalt ser vi bare 1 av disse 11 faste fasene.

 

Når man prater om faseendringer som grunnlag for lagring eller transistor-stilling så er det vanligvis snakk om ett eller flere molekyler som har to såkalt metastabile faser ved samme temperatur og trykk. Ved å sende en liten strømpuls så kan man bytte om fra den ene til den andre fasen. Fasen forblir stabil og endrer seg ikke selv om man slår av strømmen eller sender en svak strømpuls for å lese av "stillingen". De to forskjellige stillingene/fasene representerer henholdsvis 1 eller 0. For at en slik fase-teknologi skal kunne brukes som transistor så må den kunne skifte mellom de to fasene ekstremt raskt. Typisk godt under ett milliarddels sekund.

[ATWindsor]

Dette kan jeg lite om, men jeg skal prøve...

 

Utrykket "faser" benyttes i utgangspunktet om tilstanden til et stoff.

Vann bl.a. kan eksistere i 3 faser: is, vann og damp (fast, flytende og gass).

Dette blir nok mer komplisert i nanoteknologiens verden, men det forskes bl.a.

på bruk av faseskift-teknologi benyttet i lagringsmedier.

I grove trekk dreier det seg om å endre fasen (smelte/krystallisere) halvledermatrialer i en reversibel prosess. Tilstanden på materialet (fasen) leses av og gir "1" eller "0".

 

Ble du klokere?

"Faser" brukes også om ulike krystallstrukturer. Dvs at et gitt stoff kan ha mange forskjellige faste faser ut i fra hvilken krystallstruktur det har. F.eks har vanligvis rent karbon en av disse 3 kjente faste krystallstrukturene: Diamant (3D-gitter), grafitt (flak-struktur), eller amorf (uordnet hulter til bulter-struktur). Karbon har også noen andre strukturer (C60 "fotballmolekylet", nanorør og noen andre eksotiske former men de er så uvanlige at jeg ikke teller de med)

 

Is har så vidt jeg husker 11 ulike faste faser avhengig av trykk og temperatur.. Men normalt ser vi bare 1 av disse 11 faste fasene.

 

Når man prater om faseendringer som grunnlag for lagring eller transistor-stilling så er det vanligvis snakk om ett eller flere molekyler som har to såkalt metastabile faser ved samme temperatur og trykk. Ved å sende en liten strømpuls så kan man bytte om fra den ene til den andre fasen. Fasen forblir stabil og endrer seg ikke selv om man slår av strømmen eller sender en svak strømpuls for å lese av "stillingen". De to forskjellige stillingene/fasene representerer henholdsvis 1 eller 0. For at en slik fase-teknologi skal kunne brukes som transistor så må den kunne skifte mellom de to fasene ekstremt raskt. Typisk godt under ett milliarddels sekund.

I forskjellige faser, legger man da også forskjellige gitterstrkturer for stoff med samme kjemiske sammensetning? I så fall har man jo mange å velge imellom.

 

AtW

[Roadrunner7]

Det er bare det at om 10 år, så vil ikke Pentium 4 Prescott være så veldig kult lenger...

Men husk at dette er 10x lavere strømbruk pr transistor.

Legger du til Moores lov vil en prosessor da ha 80 ganger så mange slike transistorer, (rundt 10 milliarder) men muligens bare bruke 150W.

 

 

(Disse tallene stemmer selvsagt ikke 100% (basert på PM sine tall for W og transistorer) og å satse på at Moores lov gjelder i ti år til tør ikke jeg)

Hvis vi tar disse tallene dine til grunn (10x lavere strømforbruk pr transistor, og 80 ganger flere transistorer), så vil jo disse fremtidens prosessorer bruke 8 ganger mer energi enn dagens prosessorer. Skrekk og gru...

[Simen1]

I forskjellige faser, legger man da også forskjellige gitterstrkturer for stoff med samme kjemiske sammensetning? I så fall har man jo mange å velge imellom.

Ja det stemmer det. Bland annet i metallfysikk eller uorganisk kjemi så har kaller man hver krystallstruktur for en fase selv om sammensetningen er den samme. For eksempel kan stål ha FCC eller BCC-struktur på krystallene, disse kalles for to forskjellige faser.