Dataingeniør – Hvilke steder kan man få jobb?

[K..]

Hei.

 

Jeg snuser litt på dataingeniør-utdanninga og lurer derfor på hvilke steder man kan få jobb etter en slik utdanning.

Hvilke arbeidsoppgaver kan en dataingeniør ha?

 

 

Noen som kan hjelpe meg litt her?

[darkness|]

Slik jeg har forstått det så kan man velge litt mer spesifikt hva man vil studere det siste året på dataingeniør. Da velger man vel om man vil programmere eller jobbe med datasikkerhet/nettverk eller noe. Jeg kunne ha sjekket litt nærmere, men jeg gidder ikke akkurat nå

 

Uansett.. Vil tippe du kan få jobb med serverdrifting, nettverksadministrasjon eller brukerstøtte (litt lowrange da, men jeg vet om folk som har den utdannelsen som jobber med brukerstøtte). Kan vel kanskje få jobb som programmerer også? Jeg tror studiet er ganske "generelt", så det blir vel hva du gjør det til.

[K..]

Takker for flott og raskt svar.

 

Vel, høres ut som studiet er hva du gjør det til, som du sa...

Men, hva er så forskjellen på å studere mastergrad og bachelorgrad?

Hvilke jobber kan man få etter mastergrad som man ikke kan få etter bachelorgrad?

[Jalmar]

Det kommer vel litt an på hvordan du oppnår mastergraden din.

 

Er litt forskjell på om du har brukt 2 år på å hente inn statistikk på hva folk mener om siv ing studiet og et 2 års studie på noe fornuftig der man faktisk lærer noe.

 

Men stort sett så går det vel på at arbeidsgivere heller vil ha folk med 5 års utdannelse over de med 3 års utdannelse. Selv om de nødvendigvis ikke har lært noe på de 2 siste åra.

Endret 6. februar 2005 av Jalmar

[darkness|]

Er ikke mastergrad mer spesialisering innen et felt da?

[T.F.T]

Jeg kan egentlig ikke helt forstå forskjellen på alle titlene jeg. Vi har jo IKT - driftsfag da, greit nok. Men i tillegg er det dataingeniører, datateknikkere, IKT - ingeniører, Informatikk drift av datasystemer - folk osv. Hva er forskjellen ? Er jo en jungel av forskjellige data - utdanninger.

 

[Jalmar]

Jeg kan egentlig ikke helt forstå forskjellen på alle titlene jeg. Vi har jo IKT - driftsfag da, greit nok. Men i tillegg er det dataingeniører, datateknikkere, IKT - ingeniører, Informatikk drift av datasystemer - folk osv. Hva er forskjellen ? Er jo en jungel av forskjellige data - utdanninger.

 

http://forum.hardware.no/index.php?showtopic=374045

 

Tema: Valg av IKT studier for å nå et bestemt IKT yrke

Deltakere fra IT-Extreme: Hans Uleberg, Senior Konsulent, Egroup

Dato: 10.02.2005

Kl: 21:00

 

(Nei, diskusjonen er ikke bundet til ITX sine egne studier. Chatleder er fra Egroup, et konsulentfirma)

 

Men kort og greit er det slik; Man har 3 hovedretninger innen "normal" IT (slik jeg ser det). Programmering, Nettverk samt Support. Hvilken tittel du velger å ta etter å ha studert en av de 3 emnene her omtrent helt opp til deg, er ikke mange beskyttede IT titler i Norge. Dette lager naturlig nok ganske mange titler da folk er kreative.

 

Har du studert enkel systemadministrasjon i et år kan du for eksempel kalle deg IT-Konsulent, Systemkonsulent, IKT spesialist, datatekniker osv. Er ikke rart det blir rot.

 

Kanskje du burde ta en tur på utdanningsmessa dersom du er interessert i å studere IT. Får nok bra oppklaring rundt det der om du spør litt rundt.

[Jalmar]

Hei.

 

Jeg snuser litt på dataingeniør-utdanninga og lurer derfor på hvilke steder man kan få jobb etter en slik utdanning.

Hvilke arbeidsoppgaver kan en dataingeniør ha?

 

 

Noen som kan hjelpe meg litt her?

Først ville jeg ha valgt et hovedemne; Programmering, Nettverk eller Support(er vel ingen som frivillig velger det siste ).

 

Offentlig utdannelse er som regel meget generell i starten slik at du har rimelig lang tid til å tenke ut hva du vil studere. Man får fort både programmering, nettverk og support i en alt-i-en pakke de første åra.

 

Tar du privat utdannelse så burde du ha ting klart på forhånd, da det ikke er mye ekstra svada.

 

Uansett retning så er det også greit for egen motivasjon å ha et mål på forhånd om du har muligheten til det. Er noen som ikke kan noe som helst så de har kanskje ikke så mange forutsetninger for å velge seg en retning på forhånd. Både kjekt slik at man kan drive på med fokusområde på fritida samt at man slipper å engste seg når man skal velge neste års fag

 

Når du har gjort det så er det kanskje litt enklere å se for seg hva en "dataingeniør" kan ha som oppgave. Har du valgt programmering som hovedfag, tja, da programmerer du i "sett inn aktuelt programmeringsspråk her" .

 

En som har valgt nettverk har litt mer å velge mellom av oppgaver. Det kan være alt fra en altmuligmann til en som er meget spesialisert og ikke gjør noe annet enn å konfigurere og vedlikeholde routere hele dagen.

 

Ta en titt på IT stillinger hos Finn.no. Der kan du finne mye informasjon i jobb annonser.

[T.F.T]

Jalmar: Ok, nå forstår jeg det bedre Men har ikke planer om å studere IKT.

[sumptrollet]

Men kort og greit er det slik; Man har 3 hovedretninger innen "normal" IT (slik jeg ser det). Programmering, Nettverk samt Support.

 

Er support en utdanning? Jeg vil heller tilføre drift, hvor nettverk tildels hører hjemme.

Har du studert enkel systemadministrasjon i et år kan du for eksempel kalle deg IT-Konsulent, Systemkonsulent, IKT spesialist, datatekniker osv. Er ikke rart det blir rot.

 

Jeg vil ikke anbefale noen som helst å kalle seg $FOO-spesialist.

[Jalmar]

Er support en utdanning? Jeg vil heller tilføre drift, hvor nettverk tildels hører hjemme.

 

Drift havner nok i en undergruppe av nettverk, og ja, man kan utdanne seg innen support.

[sumptrollet]

Er support en utdanning? Jeg vil heller tilføre drift, hvor nettverk tildels hører hjemme.

 

Drift havner nok i en undergruppe av nettverk

Man kan drifte mye annet enn nettverk...

Endret 8. februar 2005 av sumptrollet

[Jalmar]

Er support en utdanning? Jeg vil heller tilføre drift, hvor nettverk tildels hører hjemme.

 

Drift havner nok i en undergruppe av nettverk

Man kan drifte mye annet enn nettverk...

Definer nettverk i vanlig IT sammenheng

[kilogram]

Jeg kan egentlig ikke helt forstå forskjellen på alle titlene jeg. Vi har jo IKT - driftsfag da, greit nok. Men i tillegg er det dataingeniører, datateknikkere, IKT - ingeniører, Informatikk drift av datasystemer - folk osv. Hva er forskjellen ? Er jo en jungel av forskjellige data - utdanninger.

 

Dei 3 viktigaste titlane er vel noko slikt som dette;

 

IKT-driftsfag; du får fagbrev, og ender som oftest opp som IT-ansvarlig på skuler, i kommunen, små bedrifter, etc.. Kan drifte små nettverk og servere (stort sett Windows-baserte ting).

 

Dataingeniør; siden ingeniør ikkje er ein beskytta tittel, kan kven som helst kalle seg dette. Trur dette er tittelen du får frå enkelte høgskular, sjølv om du eigentleg tar ei 3-årig bachelor-grad. Du kan få jobbar innanfor alt frå drifting til programmering, alt ettersom hvilke fag du har tatt.

 

Sivilingeniør (master i <sett inn ditt felt her>); utdanning som du som oftest får på eit universitet. Tittelen sivilingeniør får du ikkje lenger, men du får ein Master-grad, som er det tilsvarande. Tar 5 år, og er hakket over bachelor. Her får du spesialisering innanfor eit visst felt, t.d. bygging av store databasesystemer, men kan eigentleg jobbe med det samme som ein med ei bachelor-grad innanfor data. Som oftast endar du nok med lederstillingar når du tar ei master-utdanning.

 

Om du har tatt ein mastergrad, kan du få ein påbygging med ei doktorgrad (Ph.D.), der du spesialiserer deg innanfor et veldig snevert felt ved å skrive ei lengre avhandling. Tar som oftast 2 års tid etter du er ferdig med mastergraden.

[Frank2004]

Dataingeniør; siden ingeniør ikkje er ein beskytta tittel, kan kven som helst kalle seg dette. Trur dette er tittelen du får frå enkelte høgskular, sjølv om du eigentleg tar ei 3-årig bachelor-grad. Du kan få jobbar innanfor alt frå drifting til programmering, alt ettersom hvilke fag du har tatt.

Du kan vel regne med å få tittelen 'høgskoleingeniør' etter 3-årig høyskoleutdanning. Denne er beskyttet, selv om det kanskje høres litt jalla ut, og tilsvarer vel bachelor som du sier.

[Frank2004]

OP: McDonalds er veldig i vinden blandt datafolk om dagen.

[Feynman]

Er ikke mastergrad mer spesialisering innen et felt da?

Njaaa. Man har sikkert mer spisskompetanse innen sitt felt. Men man har også et mer solid teoretisk grunnlag. De som går på høyskolen har litt mer praktiske fag enn det man har på universitetet. Tenker da på Mastergrad som i tidligere (og nåværende?) sivilingeniørutdannelse.

[darkness|]

Det er godt mulig at ingeniørtittelen ikke er beskyttet - men for å faktisk bli ingeniør, så må du studere ved en ingeniørlinje. Det er forskjell på bachelorgrad i informatikk, og bachelorgrad i ingeniørstudiet data.

 

Jeg ville ikke delt det opp i programmering, support og nettverk.

 

Mitt forslag til kategorier ville heller vært programmering, drift og support.

 

Hvis du titter på stillingsannonser som ble foreslått over her, så vil du nok raskt se at det lønner seg å spesialisere seg - men dette kan sjelden gjøres på offentlige skoler i hvert fall. Som oftest må man gjøre dette mer når man kommer ut i arbeidslivet eller på eget initiativ. Det virker forresten som Oracle-kompetanse er veldig i vinden for tiden.

[darkness|]

Edit: Jeg mente som i mastergrad man kan f.eks ta på NTNU

Endret 8. februar 2005 av darkness|

[Jalmar]

Citrix Metaframe er også et meget godt tips..

 

og tenker du fram i tid så er kompetanse på blade servere noe som er kjekt å få med seg. For ikke å nevne IP telefoni, men det sier seg vel nesten selv