Gå til innhold

Dream Theater - enda en diskusjons tråd


flodhest

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
For meg bryr jeg meg ikke om hvordan folka i Dream Theater ser ut, bare de spiller like fantastisk musikk :D men jeg skulle likt å hatt litt mer av gamle Dream Theater, uten disse moderne lydene, bare flott spilling liksom!

Ahh da hadde da jeg nådd mitt Klimaks  :dribble:

 

The ones who helped to set the sun og  A fortune in Lies er nok de to beste sangene, men nesten alle sangene deres er flotte, bortsett fra Octavarium, den blir bare FOR moderne, og ikke Dream Theater stil omtrent, jeg skjønner ikke hva som er så bra med denne songen,  men men, alle har sin smak ;)

 

Falling Into Infinity er et nydelig album, med mange skikkelige stemnings låter, men det slår søren ikke When Day and Dream Unite, beste album NOENSINNE, fra noe band , viss noen noen noen noen gang klarer å lage et album som er mer perfekt enn dette må de gi beskjed til meg slik at jeg kan høre det, for den stemningen jeg får når jeg hører de sangene er bare så fantastisk, jeg har hørt sangene 100 ganger hver og jeg er forstatt ikke lei, og kommer nok ikke til å bli det heller.

Men selfølgelig, jeg hører på andre sanger

5696932[/snapback]

 

Delvis enig, delvis uenig.

 

Dream Theater har utviklet set enormt gjennom tiden, bare å se på de forskjellige albumene etter Images and Words (knallplate), Awake og Falling Into Infinity, hvor de gikk helt bort ifra det jeg føler var IaW sounden, og til A Change of Seasons, som ikke var fullt så eksprimentiell, abre veldig progressiv. Så har du jo Metropolis Pt.2 - Scenes From A Memory, som jeg ikke synes ligner noe annet, men fortsatt er ufattelig genialt. Six Degrees of Inner Turbulence er jo mer fokusert på tung, mer metall-aktig musikk, samme med Train of Thought. Og som du sier, en mer moderne sound på Octavarium. Der jeg ser meg uenig, er at selv om musikken har forandret seg, er den fortsatt like god.

 

Dette er min mening altså.

Lenke til kommentar
Gitarwanking i 17 min, nein danke. Ufattelig kjedelig lydbilde. Sånn.. der kom min mening fram i enda en tråd. Dem kan spille, men det lages rett og slett døll musikk.

5727100[/snapback]

må dessverre si meg enig der. min mening om dream theater er at det er lite interessant og horribelt ensformig. om ikke annet et godt eksempel på at ekstreme ferdigheter ikke nødvendigvis tilsvarer pen musikk.

Lenke til kommentar
Ensformig?

5730420[/snapback]

ja, ensformig. ensformig som i at nesten hver eneste DT-låt jeg har hørt låter omtrent kliss likt. halvtungt, ekstremt raskt og fryktelig kjedelig gitarspill strukket ut i det uendelige, kombinert med ganske dyktig trommespill og en heller tam vokal. gi meg heller en gitarist som spiller med hjertet, ikke bare fingrene; f eks eric clapton, jimmy page og neil young...det synes ihvertfall jeg låter betydelig mye bedre. og forresten, en annen grunn til at jeg ikke liker bandet er at mange av tekstene er håpløst platte...f eks låta 'the spirit carries on', den teksten er rett og slett flaut dårlig.

 

...men hvis du synes det er pent å høre på musikken deres, er jo det kjempefint for deg. det jeg sier her er bare mine meninger om dream theaters musikk, ikke noen universell sannhet som alle må føye seg etter.

Endret av Sondre^^
Lenke til kommentar

Hvordan kan du avgjøre at gitaristen ikke spiller med hjertet? Fordi han er god? Jeg skjønte ikke den helt. At du ikke liker musikken betyr ikke at du kan konkludere med at han ikke spiller med hjertet. Dessuten er det lytteren som står i sentrum, ikke utøveren. Jeg vil forresten si at talentløs spilling med følelser suger like hardt som talentløs spilling uten følelser.

Lenke til kommentar
Hvordan kan du avgjøre at gitaristen ikke spiller med hjertet? Fordi han er god?

...fordi mitt inntrykk av spillingen hans er at den er ensformig, sjelløs og lite engasjerende. "å spille med hjertet" er bare et uttrykk, det har ingenting å gjøre med hva herr petrucci selv legger i spillingen.

 

det har dessuten lite med ferdighetsgraden å gjøre i utgangspunktet, men det er en tendes at en del veldig talentfulle gitarister blir fortapt i å alltid skulle spille så fort og ekstremt som mulig, med lite hensyn til om det faktisk låter vakkert eller ikke (i mine ører, riktignok).

Endret av Sondre^^
Lenke til kommentar

Litt enig med begge to. Petrucci har rota seg bort i hastighetsoppvisning noen ganger, men i den andre enden av skalaen har du soloene i f.eks. "Lines in the Sand" og "These Walls" som jeg syns oser klasse. Plata "Train of Thought" kan derimot gå i glemmeboka fortest mulig.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...