Gå til innhold

Dream Theater - enda en diskusjons tråd


flodhest

Anbefalte innlegg

Hva liker du med Dream Theater? Hva liker du ikke med Dream Theater? Når begynte du å høre på de? Hvem liker du best i bandet?

 

Tenkte vi kunne diskutere litt fritt her, om alt som omhandler Dream Theater. :)

 

Selv begynte jeg å høre på DT da albumet Train of Tought kom ut, hadde et gavekort på en cd og hadde blitt anbefalt dt fra før av. Nå i ettertid har jeg funnet ut at de leverer en litt hardere stil på dette albumet enn de forrige albumene.

 

DT skaper en stemning i sangene jeg ikke har opplevd før, med noe annet band. Mange av tekstene er meget bra og noen, for å være ærlig skjønner jeg ikke en døyt av. :p

 

Jeg liker variasjonen i sangene, noen er så fine og rolige, mens andre er harde og fengende. Liker det godt når Mike Portnoy og John Petrucci leverer som "verst". :D

 

Har forresten hørt at Mike Portnoy er så god at han noen ganger "klikker" i en trommesolo. Ingenting er vanskelig for en trommis for han, så noen ganger slår han seg selv i hodet mens han skriker veldig høyt. Jeg har sett det selv og det er bare helt rått! Om dette har med de såkalte ryktene å gjøre, eller om han bare lever seg max inn i musikken, skal være uvisst.

Endret av flodhest
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Når jeg først oppdaga Dream Theater tenkte jeg "OMG KEWL, PSYCHO SHHHhhHHhrrrReddding!!!" osv. Så oppdaga jeg at jeg ikke så mye mer enn det i DTs musikk, egentlig. Det ble DRIT kjedelig. 26 minutter lange gitarsoloer er døvt og intetsigende. :shrug:

Jepp, det er det mange som mener. Jeg ser selv at de drøyer ut noen av sangene. Er blitt endel spoling på Ipod'en for å si det sånn. :)

 

 

Men altså, så fort man begynner å bli glad i sangene de lager, er det no turning back. :love:

 

 

Nisje Olm: Kevin Moore? Hvilket instrument spilte han? Når sluttet han?

Endret av flodhest
Lenke til kommentar

Keyboardisten Kevin Moore var med fra den gang de ble kalt Majesty, han sluttet under mixingen av Awake (1994). Utenom O.S.I. har K. M. vært med på to Fates Warning skiver, A Pleasant Shade of Grey og Disconnected.

One of the forefathers of progressive metal, Fates Warning started out as a relatively straightforward metal act. Their second album, The Spectre Within, although not perhaps for the casual listener, gave clues to the complex and lasting work that was to come later. 1986′s Awaken the Guardian is the high watermark of the band′s early period, a blisteringly complex album made permanent by the unusual and inventive vocal lines of singer John Arch.
Lenke til kommentar
Når jeg først oppdaga Dream Theater tenkte jeg "OMG KEWL, PSYCHO SHHHhhHHhrrrReddding!!!" osv. Så oppdaga jeg at jeg ikke så mye mer enn det i DTs musikk, egentlig. Det ble DRIT kjedelig. 26 minutter lange gitarsoloer er døvt og intetsigende. :shrug:

Det er det prog rock handler om... Veldig byggende. Starter et sted, så bygegr det seg veldig opp til et klimaks.

Så noen liker prog. rock, mens andre kan ikke fordra det. Men gjerne musikalske folk liker prog rock stilen til dream theater. De er et veldig teknisk fokusert band med avanserte rytmer, takskifter osv.

Personlig synes jeg at Petrucci er den beste i bandet. Jeg liekr 26 min. lange gitarsoloer :p

Lenke til kommentar

Eg liker de veldig godt...

Det hørtes litt rart ut med det første, var mye mer komplisert enn det eg var vant til.... men sånn musikk vokser på en. Er nå en av favorittbandene mine. :)

 

btw. Eg liker faktisk vokalen deres! (også etter han ødela stemmen, vel ihvertfall på studioalbumene :p)

Andre enn meg som synes det kunne vært spennende om DT hadde økt distortion en liten notch på gitaren og hatt growling? :tease:

 

 

HalTan: DT er da mye mer enn gitarsoloene! :)

 

Zyklon: Eg liker best Six Degrees of Inner Turbulence(albumet)... men det er nok en smaksak... :hmm:

EDIT: Liker bedre Images and Words nå :p

 

Gode sanger:

Change of Seasons, god lang sang. :)

The Test That Stumped Them All, feel-good sang med riff som setter glis på munnen. :green:

Home, østen-aktige melodier.

Pull Me Under, god sang... rett og slett :p

The Great Debate, intresant sang som handler om noe intresant. :thumbup:

Dance of Eternity, genial instrumentalsang. :wee:

Endret av TLZ
Lenke til kommentar

Jeg er en stor fan av DT. Mange av platene har et gjennomgående tema, og de har en del fete låter med "pure shred". Det kan jo selvfølgelig bli for mye av det gode noen ganger, men jeg er uansett hekta på musikken deres :) At det kun er lange gitarsoloer blir for dumt å si. Det er jo en del av det, men... vet ikke, det er vel en smaksak.

 

Kevin Moore var et stort tap for DT, men jeg vil si at Rudess funker bedre med bandet en det Moore gjorde. Planet X passer spillestilen til Moore mye bedre, og det var vel også den største grunnen til at han valgte å konsentrere seg om det bandet (som han selv dannet).

 

Noen av de feteste låtene til DT ble spilt inn med Charlie Dominci på vokal. Jeg synes det er synd at de spiller de låtene så skjelden på konserter :(

Lenke til kommentar

Synes Dream Theater er geniale, et av mine favorittband. Skal si meg halvveis enig med at de har noen sanger som ikke gir meg så altfor mye, annet enn grei bakgrunnsmusikk mens man gjør noe annet... Men de sangene som er bra, låter virkelig bra, og jeg blir ofte helt satt ut over hvor godt samspilte de er (å spille låter som A Change Of Seasons live, 25.min med syke taktskifter og veldig mye forskjellige typer riff o.l, og å gjøre dette helt feilfritt (i allefall ikke noen glipper jeg la merke til fra originalopptaket), det er noe av det mest fantastiske og imponerende jeg har sett noen band gjøre, i alle fall live).

 

Hadde litt problemer med stemmen til LaBrie i begynnelsen, men den har vokst endel på meg, og liker den ganske godt nå. Ellers så imponerer egentlig hele bandet meg (kanskje spesielt Portnoy siden jeg selv spiller trommer og legger ofte merke til det i sanger...).

 

Favorittlåter må være; som nevnt, A Change Of Seasons, Stream of Consciousness, Under A Glass Moon, Pull Me Under, Overture, Erotomania, 6:00 og YTSE Jam.

Endret av ZprMario
Lenke til kommentar
Når jeg først oppdaga Dream Theater tenkte jeg "OMG KEWL, PSYCHO SHHHhhHHhrrrReddding!!!" osv. Så oppdaga jeg at jeg ikke så mye mer enn det i DTs musikk, egentlig. Det ble DRIT kjedelig. 26 minutter lange gitarsoloer er døvt og intetsigende. :shrug:

Kan få den følelsen litt hvis jeg hører gjennom hele Train of Thought. Setter heller av tid til Images And Words, Awake, Scenes From a Memory og Six Degrees of Inner Turbulence. Alle de fire albumene verdsetter jeg veldig, veldig høyt. De har utrolige mye å komme å komme med på forskjellige måter.

 

 

Noen av de feteste låtene til DT ble spilt inn med Charlie Dominci på vokal. Jeg synes det er synd at de spiller de låtene så skjelden på konserter
Ganske enig. Sier bare Status Seeker, A Fortune In Lies og Light Fuse And Getaway jeg. :D

 

Attention, peasants! Har aldri hatt noe spes. forhold til Dream Theater og bestemte meg nettopp for å gjøre noe med det. Hvilke album/sanger bør jeg sjekke ut?
Oh, vanskelig å si hva som skulle være best egnet for dine ører, egentlig. =/

Kan godt hende du liker Train of Thought-stilen og ikke f.eks. Awake eller omvendt. Men A Change of Seasons burde i det minste være verdt en titt. Lang og fin sak som i hvert fall skulle ha noenlunde sjanse til å falle i smak. Og så kan du eventuelt fortsette med de fire favorittalbumene jeg nevnte først. :p

Lenke til kommentar
Eg liker best Six Degrees of Inner Turbulence(albumet)... men det er nok en smaksak... :hmm:

Det er det beste albumet synes jeg også (har ikke hørt alle da).

Min yndlingssang må være The Glass Prison (fra SDoIT-albumet). Men de har mange knall sanger ja.

 

Jeg liker lyden i vokalen dems veldig bra, den er avslappende og fin synes jeg.

Lenke til kommentar

Nå vil ikke jeg gåså lang som å kalle meg DT fan ennå, men har fått øya opp for musikken i det siste. Har hørt en del sanger av dem tidligere, men det var ikke før jeg fikk høre "Hollow Years" Live fra New York 2000(?) at jeg virkelig fattet interessen.

 

I det siste har jeg hørt en del av studioinnspillingene, men syns så langt DT gjør seg mye bedre live. Mye mer energi, og et alle musikerne holder et sinnsykt høyt nivå.

 

Av det rent musikalske syns jeg det til tider kan bli en smule mindless-shred fra Petrucci sin side, men med fete tidssignaturer, rytme/tempo skifter syns jeg ikke det gjør så veldig mye.

Lenke til kommentar

1.Scenes From A Memory

2.Images And Words

 

Resten blir vanskelig å sette opp, men Falling Into Infinity tykkjer eg er desidert dårlegast, ei ganske svak plate imo.

 

GTS: The Killing Hand - Live At The Marquee er mitt favoritt liveopptak. Ei rein oppvisning i perfekt framførelse. Spesielt LaBrie gjer ein utrulig god jobb der.

 

Edit: Satte den på no. Fysatan! :wee:

Endret av Satrucci_
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...