Uran i atombombe - Trenger hjelp FORT!

[co2]

-U'en står for at det er "Grunnstoffet Uran vi snakker om".

-"-235 og 238" betyr at det er 235 eller 238 partikkler i atomkjernene.

 

Som dere sikkert vet er jo alle stoffer, egentlig atomer, og atomer består av elektroner utenfor kjernen, og protoner og nøytroner. Altså har U235(som trengs i bomber), bare 3 nøytroner mindre i kjernen. Jeg vet at det er nøytroner det er snakk om her, fordi 1.Elektroner finnes ikke i atomkjernen, 2.Hadde det vært protoner det hadde vært mer av, hadde det ikke lenger vært uran det hadde vært snakk om! (Som dere sikkert også vet, er det protonantallet i kjernen som kjennertegner hva slags stoff det er).

 

I naturlig uran er det ca 1% U-235, for at det skal kunne bruke det i en bombe, trenger du ca 4570 gram uran bestående av 90% U-235.

Å "anrike" uran, vil egentlig bare si å samle en haug med uran, hvor over 90% av

uranet skal ha 3 nøytroner mer enn resten.

 

Her sier han (en på et forum) at det er 1% U-235 i naturlig Uran og at du trenger i anriket Uran 90% uran med 3 nøytroner mer enn resten, men er det ikke U-238 som har 3 nøytroner mer enn U-235?

 

Forklar! Jeg skal ha framføring Onsdag,

[andersfk]

Innlegget er forøvrig hentet herfra

hvor over 90% av uranet skal ha 3 nøytroner mer enn resten.

Det er nok feil, det blir motsatt slik FinnFransen antyder lenger opp i innlegget sitt:

I naturlig uran er det ca 1% U-235, for at det skal kunne bruke det i en bombe, trenger du ca 4570 gram uran bestående av 90% U-235.

Både U-235 og U-238 har 92 elektroner. Begge har 92 protoner i kjernen. Det innebærer at U-235 har 235-92=143 nøytroner, mens U-238 har 238-92=146 nøytroner.

 

Det er U-235 du helst skal ha 90% av for å ha en fungerende bombe, ettersom denne isotopen fisjonerer lett. U-238 er derimot den klart vanligste isotopen av uranium i naturen.

 

Anriket uran har altså mer U-235 enn det som er den vanlige forekomsten (0,72%).

Endret 1. februar 2005 av andersfk

[co2]

Stresset slik at jeg leste det om å om igjen å fattet ikke hvordan det helt holdt sammen