Gå til innhold

Har du tvangstanker? Fortell fortell!


riktig

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg orker ikke rot... Jeg faar fnatt av det... Om vi jobber med prosjekt, og bare har kastet alt rundt paa noen pulter, er jeg utrolig kjapp til aa rydde det vekk. MEd rydde holder det aa stappe det inn eet sted, bare det det ikke synes.. Er flink til aa ta med andres spiralhefter og skoleböker naar jeg lider av ryddemanien som värst... Er det noen som mangler noe, er nok jeg den förste som faar melding..

Lenke til kommentar
noen ting:

  • når jeg leser på dataen må jeg merke teksten mange ganger imens, irriterer andre:)

Hah, gjør akkurat dette selv. Merker teksten konstant mens jeg leser den. Hater sider der det ikke går an, får fnatt.

 

Folk ser rart på meg, og blir irritert hvis de prøver å lese det samme.

Lenke til kommentar

Har mye det samme som dere her...

Må alltid trykke på noe når jeg leser noe på PCen

Klarer ikke å puste inn lufta når jeg går forbi folk, holder heller pusten i noen sekunder.. er vel redd for å bli smittet av noe tenker jeg :p

 

Må også alltid legge ned dolokket.

 

EDIT: også må jeg for guds skyld ikke trø på streker, alltid gå forbi folk i korridorer/på gata, og alltid komme en plass før en bestemt ting skjer osv :p

Endret av E.T
Lenke til kommentar

- Lommeboka i venstre, mobil osv i høyre

- Runde tall på volume på tv-en, foretrekker 20, 25, 30, 35, 40

 

En ting, som jeg har vokst i fra nå da, men drev med før, var når det regnte så satt jeg med hodet og følgte vindusviskerene for å få de til å "hoppe" over skilt og brøytestikker osv. (og noen ganger kutte brøytestikkene på refleksen :p )

 

Hadde en liten kniv som jeg ALLTID måtte ha i lomma, brukte den aldri men måtte ligge der.

Endret av Rampage
Lenke til kommentar
Pleier og trykke CTRL C fleire ganger når eg skal kopiere ting.

Sjekke Windows update daglig på jobben.

hmmm har sikkert mange andre også, som eg ikkje kjem på i farten...

gjer ting uten og tenkte over det...

 

Joh! må klø meg i øyret kvar kveld!

Keyspam er jo normalt samme hva man gjør. Kan være viktig hvis det er litt laggy forhold:)

Lenke til kommentar

Jeg innså en ting, jeg leste tidligere i tråden om en som fikk sånne panicattacks og trodde mobilen var borte når han stod med den i handa. Det skjer med meg også, jeg innså tidligere idag (og husket at det har skjedd mange ganger før)

 

Jeg gikk ut av bussen, og stod med mobilen i handa, skrev melding, plutselig føler jeg at høyrelomma er tom (der mobilen pleier å ligge, men nå stod jeg med den i handa og skrev melding :p )

 

Og jeg slenger ned handa som jeg har mobilen i for å kjenne etter mobilen, og får skikkelig panikk før jeg innser rett etterpå at jeg stod med den i handa, herregud å jeg lo og kom til å tenke på denne tråden

:D

Lenke til kommentar

Ok, den her er litt spesiell.. Jeg må legge hånda på bordet eller annet underlag og bevege på alle fingrene men kun etter spesielle regler:

- Kun en finger om gangen.

- Alle fingrene må ha beveget på seg i løpet av en "runde".

- Ingen finger 2 ganger på en "runde"(det er juks...)

- Det må være minst en finger i mellom den sist "bevegde" og den neste!

 

Dette her gjør jeg nok opptil 20 ganger om dagen både ubevisst og bevisst. Har gjort det i ca 12 år nå tror jeg. Helt utrolig.... Håper jeg klarte å få noen til å gjøre det samme...

 

- Jeg tør aldri å se meg i speilet dersom jeg har sett en skrekkfilm og er alene i huset, men gjør det likevel og blir bare redd av å se meg i speilet. Redd for at noe skal dukke opp eller at ansiktet mitt skal forvandle seg eller at det er en annen person på andre siden av speilet. Blir deretter redd for å vende ryggen til speilet.... Håper jeg klarte å skremme noen nå....

Lenke til kommentar

Jeg har egentlig fått full pakke. Tvangshandlinger, tvangstanker, angst og depresjon. Har hatt det så lenge jeg kan huske. Det var gjerne slik at mens andre barn lekte og moret seg ute, måtte jeg sjekke og tenke på alt mulig. Jeg fikk aldri fri. Jeg husker godt en spesiell episode. Jeg gikk vel i 5.klasse og skulle gjøre norskleksene mine. Jeg satte meg ned, men fikk følelsen av at leselyset ved senga mi ikke var skikkelig skrudd av. Jeg klatret opp i senga, skrudde det av og på og ned igjen. Slik holdt jeg på. Leeeeeeenge. Husker jeg satt hele ettermiddagen uten å få gjort noe lekser overhodet. Til slutt gikk pæra. Jeg kan huske at jeg fikk tårer i øynene og at jeg ristet av sinne. Jeg slo hånda så hardt jeg kunne inn i veggen og blodet sprutet. Jeg rev ned alt jeg hadde liggende i bokhyllene og jeg slo meg selv til jeg så klart. Så la jeg meg bare ned. Og jeg gråt, og gråt og gråt. Mor og far kom, de trøstet meg og jeg tenkte at Gud, hvis du virkelig finnes, hvorfor gjør du livet mitt så vanskelig å leve. Det som skjedde den ettermiddagen var at jeg fikk en tvangstanke. En tanke om at det lyset ikke var skikkelig skrudd av. Og maaaange sånne tanker har dukket opp igjen. Jeg har vel slitt i godt over 11 år nå. 11 lange år. 11 år som jeg har følt at jeg har mistet p.g.a. det merkelige som skjer i hodet mitt i spesielle situasjoner. Jeg har vel aldri hatt det så lett, jeg har vel egentlig aldri hatt det mange kaller et "godt liv". Joda, mange som har det verre enn meg, bevares, men enkelte ganger tenker jeg at folk også har mindre trøbbel enn meg. De lever uten bekymringer. Det er noe jeg alltid har ønsket meg. Alltid. Et ordinært liv.

 

Jeg fikk en kjærste i 9. En flott jente. Hun var søt, snill og sjarmerende. Jeg burde vel ha skjønt, på et eller annet tidspunkt, at å blande ei jente inn i det livet jeg allerede hadde ville skape krøll. Det er lett å være etterpåklok...

 

I dag er jeg fortsatt ganske fanget med mine tanker. Tvcangshandlingene er svunnet hen og jeg slipper å vaske meg på hendene så fort jeg kommer borti dørhåndtaket på badet. Jeg slipper å stoppe hver gang jeg ser en bil for å sjekke om det er en bombe under den. Ja jeg slipper til og med å sjekke vært eneste hus jeg går forbi. Jeg gjorde det før. Alltid. Jeg tenkte at det kunne være brann i husene jeg gikk forbi. Og hvis jeg ikke observerte det så ville jeg være skyld i menneskers død.

 

Det høres sikkert ut som om jeg syter nå. Eller vent. Det er vel det jeg gjør. Jeg er ganske lei av livet og jeg er lei av at ting aldri går min vei. At jeg har dårligere forutsetninger enn andre og at jeg føler meg dum. Jeg er dritt lei av å ikke ha venner som er der for meg hele tiden. Venner som vil prate og venner som vil støtte. På skolen oppfører jeg meg merkelig. Jeg later som om jeg er i strålende humør og er barnslig hele tiden. Føler at jeg har en splittet personlighet og en totalt nedkjempet selvtillit. Bare ting kan gå min vei snart.

 

Poenget mitt med denne posten er vel ikke å fortelle alle hvordan jeg har det, men det er for å gi et lite innblikk i hvordan det er å være fanget i et tvangshelvete. Et helvete som forfølger meg uansett hvor jeg er.

Lenke til kommentar
Poenget mitt med denne posten er vel ikke å fortelle alle hvordan jeg har det, men det er for å gi et lite innblikk i hvordan det er å være fanget i et tvangshelvete. Et helvete som forfølger meg uansett hvor jeg er.

 

Vet akkurat hvordan du har det! har vært plaget hele livet av tvangstanker å tvangshandlinger tough når jegg var liten var det ikke så alvorlig! nå når jeg ha blitt eldre har det gått over til mer eller mindre bare tvangstanker å nesten ingen tvangshandlinger mer som igjen har knekt selvtilliten min å hele meg egentlig så jeg har blitt deprimert...Det ødelegger livet mitt å jeg klarer ikke å få kontroll på det! har vært hos legen å fått noe greier motr tvangstanker men foreløpig så har det ikke virket... :cry:

Lenke til kommentar

Ja, jeg vet akkurat hvordan du har det. De problemene bryter ned selvtilliten sakte men sikkert. Per dags dato har jeg et ekstremt dårlig selvbilde og dårlig selvtillit.

 

Jeg har gått på mange forskjellige medisiner og legene har endelig funnet en som demper problemene mine. Det du må prøve på er å se lyst på det. Tro meg, jeg vet det er vanskelig, men prlv. De medisinene trenger lang tid på å fungere, men når de først gjør det vil du få igjen litt av livskvaliteten du har lengtet etter :)

Lenke til kommentar
De medisinene trenger lang tid på å fungere, men når de først gjør det vil du få igjen litt av livskvaliteten du har lengtet etter smile2.gif

 

 

Hva vbil laaang tid si?? har gått på de i en hav uke nå...:/ hva er det du bruker?? fikk noe billig greier som heter haldol! Bruker det i veldig små doser, faktisk de minste man kan få. Har egentlig bare lyst til og ete i meg hele boxen for jeg har lyst t at de skal virke med en gang! er dritt lei hele livet å veien livet fører hen....:/

Endret av Fat_ASS
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...