I fokus: DRM

[Maroder_S]

Men bare en ting jeg må nevne, Pirater er ikke en som kopierer til eget bruk, men med hensikt å gjøre profitt på annens oppfinnelse/produkt. (som har copy rigth/ patent.) Men nå har alle verdens aviser og tidskrifter brukt betegnelsen piratvirksomhet, slik at nå er det ingen som stusser på dette lengre.

Jepp. Men legg merke til at artikkelen bruker ordet pirat to ganger. Første gang skriver jeg "såkalt piratvirksomhet", og andre gangen er det bilde av en playmopirat med lilla skjegg. :-)

[Maroder_S]

Jeg håper artikkelforfatteren har godt hold for å hevde at Bertine Zetlitz aktivt stiller seg passiv til bruken av kopibeskyttelse på sitt åndsverk, ellers blir det litt søkt.. som å legge ord i munnen på noen..

Bertine Zetlitz har sagt mange ting om DRM, før og etter hun ble kritisert av fans og EFN skrev et åpent bre v til henne om saken. Det er fint hvis hun tok mer avstand fra det etter hvert enn i det intervjuet jeg en gang så, og som jeg ikke finner igjen på nåværende tidspunkt. Jeg håper imidlertid at hun ikke har bundet seg til EMI for flere album da, for i så fall har hun et valg til neste plate: Skifte plateselskap. Hun burde ikke ha noen problem med å få seg noen fete kontrakter.

[AMD-King]

Det jeg ikke liker med DRM og lignende konsepter er at opensource miljøet ikke kan være med på dette. De storegutta som er DRM "sjefene" kommer nok til å kreve lisens penger for at andre programvareutviklere skal få være med. Opensource miljøet er ikke kjent for å ha penger, bare enorm kompetanse. Da har man plutslig ikke mulighet til å installere gode programmer som fremmer datakunnskapen til unge talenter om noen år. Da blir neste generasjon databrukere en gjeng med uvitne forbrukere som må gå på skolen for å finne ut noe som helst om datakunnskap. Hvor god blir fremtidens programvare da?

[Fredrik]

Bra skrevet!

 

Interessant artikkel, selv om jeg tror kampen mot piratkopiering aldri vil bli vunnet, men flere søksmål vil vi få se.

[panzerwolf]

Ikke så mye nytt for min del, men fin-fin oppsummering! Kommentarene mine generelt står ganske bra i Saikos innlegg. Det bør fokuseres en del på juksinga med statistikken som platebransjen bruker i tillegg til alvorlighetsgraden av dette. Pr. i dag virker det som om det ikke er så farlig om du slår ned en funksjonshemmet person på bussen bare du ikke laster ned en mp3-fil! Da er du ondskapen sjøl og litt til!

[Psyc0re]

Hei. Grei artikkel!

 

Har ikke fått lest igjennom alle svarene så noe av det jeg skal ta opp kan ha blitt nevnt før. I så fall må jeg bare unnskylde. ^^

 

Jeg forstår veldig godt at plateindustrien vil beskytte "investeringene" sine. Dette er ikke ett nytt fenomen. MC kopiering var ett tilnærmet identisk problem i sin tid, men det som skiller CD/mp3 fra MC kopiering er jo at CD/mp3 kopiering er mer "synlig" siden den blir kopiert på internett. MC kopiering var nok ganske likt utbredt og akseptert men ble helst gjort over post (ja!) og mellom venner.

 

litt på spissen

 

Men situasjonen som plateindustrien er i har de hovedsaklig seg selv å takke for. Hele roten til problemet i mitt syn er at de pga. grådighet priser seg selv ut av sitt eget marked enkelt og greit. De har ikke klart å fange opp signalene som målgruppen deres har sendt ut.

 

Når potensielle kjøpere har valget mellom å laste ned gratis eller å punge ut 140-180kr for en cd så er jo valget enkelt for de fleste. Men tilbake til "problemet"! Hvis man ser litt på hvordan pengene blir fordelt når du kjøper en CD så er det lett å se at det ville vært fult mulig å selge en CD med grei gevinst for under halvparten av "normal" prisen. (plate kompaniet selger jo ikke halvparten av CDene sine med tap for 89kr)

 

Pengene blir fordelt omtrentlig som dette for en CD som blir solgt for 170kr:

10-20kr - Reklame og promotering

10-15kr - Cover og booklet.

5-20kr - Til artisten. ( kommer helt an på kontrakten som artisten har, men kan trykt si at det er få som får over 10kr.)

10kr - Frakt, pakking og div. andre kostnader.

10-20kr - CD produksjon og studio kostnad.

50-60kr - Inntektene som går til selskapet som gir ut platen (labelen)

30-40kr - Butikken som selger CDen

 

Dette er ca. verdier siden dem kan varierer ganske mye etter hvor mange CDer som blir laget og mange andre faktorer. Er også verdt å nevne at jo større selskapet er jo verre blir fordelingen..... mye verre!

 

Så med litt enkel matematikk så er det lett å se at en "rettferdig" pris som alle parter kan leve med ville vært under halvparten av det den ligger på i dag. Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg ville kjøpt mange flere CDer. Og jeg er helt sikker på at mange av dem som omtrent aldri kjøper CDer (er mange) ville ha kjøpt litt musikk.

 

Om dette eliminerer pirat kopieringen er jeg ikke helt sikkert på, men for å ta ett litt skeivt blikk på det hele så tror jeg at den har har vært med på å få folk til å få ett bredere spektrum. Det har det i hvert fall for meg. Nå har jeg 528 forskjellige artister i mitt bibliotek i iTunes og jeg er temmelig sikker på att det nummeret hadde vært langt lavere hvis jeg ikke hadde lastet ned musikk. Konsekvensen av dette blir vel gjerne at jeg/folk oppdager/utforsker utenfor "top 20" delen. Som igjen er med på å balansere markedet. Noe jeg tror bare positive ting kan komme ut av. er satt litt på spissen som sagt

 

Til slutt kan jeg vel nevne at jeg har så mye pirat kopiert musikk på min mac at hvis jeg skulle fått en bot dem så måtte jeg ha jobbet til langt ut i mitt neste liv for å få betalt den. Men "on the flip-side" så har jeg har en samling på omtrent 500 orginal CDer. og den hadde vært mye mye mindre om jeg ikke hadde fått utforsket "gratis" musikken på nettet.

 

 

btw. sorry for rotete post ... skriving er ikke helt min ting ;P

[Simen1]

Pengene blir fordelt omtrentlig som dette for en CD som blir solgt for 170kr:

10-20kr - Reklame og promotering

10-15kr - Cover og booklet.

5-20kr - Til artisten. ( kommer helt an på kontrakten som artisten har, men kan trykt si at det er få som får over 10kr.)

10kr - Frakt, pakking og div. andre kostnader.

10-20kr - CD produksjon og studio kostnad.

50-60kr - Inntektene som går til selskapet som gir ut platen (labelen)

30-40kr - Butikken som selger CDen

 

Dette er ca. verdier siden dem kan varierer ganske mye etter hvor mange CDer som blir laget og mange andre faktorer. Er også verdt å nevne at jo større selskapet er jo verre blir fordelingen..... mye verre!

Takk for den fine omentrentlige oversikten.

 

Det jeg synes er verd å merke seg er at plateselskapene sluker en stor del av kaka (50-60kr) tilsynelatende til ingen nytte. Dvs. studio-kostnader, promotering, produksjon og salg er jo dekket gjennom de andre postene.

 

En annen ting er at flere av disse postene hadde vært helt unødvendige dersom artistene solgte musikken gjennom egne nettsteder direkte over nettet.

 

De tjenestene jeg gjerne betaler for er følgende:

5-20kr - Til artisten. ( kommer helt an på kontrakten som artisten har, men kan trykt si at det er få som får over 10kr.)

10-20kr - Studio kostnad.

 

Frakt, pakking og div. andre kostnader blir overføldig dersom musikken hadde blitt solgt over nettet. Det samme gjelder inntekt til butikken som selger plata, utgifter til cover og papirheftet.

 

Reklame og promotering synes jeg per definisjon er søppel (uansett hvilken form det kommer i og hva det reklameres for) så det har jeg i hvertfall ingen lyst til å betale for. Tvert i mot, jeg skulle fått betalt for å bli pøst ned med søppel på denne måten.

 

Moms osv kommer selvsagt i tillegg dersom man ikke kjøper fra utlandet under 200kr-gransa. Momsen har jeg respekt for siden alle monner må bidra litt til felleskassa.

 

Altså: Jeg betaler gjerne 15-40kr til artisten og for de direkte utgiftene artisten har til studio osv. Resten synes jeg er unødvendige kostnader som jeg ikke ønsker å betale for.

[Lautsprecher]

et ord: Line-in.

[Codename_Paragon]

Jeg har lest artikkelen. Jeg har også lest innleggene så langt, og jeg er nok i opposisjon her når jeg mener at artikkelen var dårlig og trenger enda en runde gjennom redaksjonen.

 

For å være spesifikk:

 

I løpet av 2005 vil den norske åndsverksloven skjerpes, antakelig på en slik måte at nedlasting av musikk fra fildelingstjenester vil bli ulovlig. Dette skjer i følge Kultur- og kirkedepartementet gjennom innføringen av European Copyright Directive (EUCD). Tilpasningene i det norske lovverket skiller seg i liten grad fra lovendringene hos de andre europeiske landene.

Dersom en faktisk sjekker Wikipedia-artikkelen, finner en dette:

Many important details are not specified in the Directive, and as a result, EU member states have significant freedom in certain aspects of directive implementation.

Og da er saken langt fra så klar som artikkelen i HW gir inntrykk av. Dersom en i tillegg leser litt EU-nyheter, ser en raskt at diverse land har et avslappet forhold til denne implementasjonen, eksempelvis det prosentvise underskuddet i forhold til BNP.

 

Kritikken mot det norske lovforslaget har i all hovedsak gått ut på at forslaget ikke greier å ivareta balansen mellom rettighetshavere og allmennheten (som det heter på lovspråk) fra den gamle loven, at den nye loven vil være vanskelig eller umulig å håndheve, og at loven legger til rette for at opphavsrettsspørsmål fra nå av skal kunne løses i rettssalene.

Dette kunne gjerne vært klarere og mer utfyllende. Eksmpelvis har det vært tatt opp i EFN og andre steder at DRM kan gjøre eldre utgaver utilgjengelige, og at dette faktisk er økonomisk interessant for forlagene, ved at de da kan selge ny opplag av gamle åndsverk. Dette går i første hånd ut over videresalgsrettighetene til folk, og på lenge sikt ut over kulturen. En kan tenke seg hva som hadde skjedd om all litteratur fra Bjørnson, Ibsen, Kjelland, Lie, Hamsun med fler bare forsvant over natten.

 

Likevel er det ikke noe tvil om at fildelingen på sikt vil utgjøre en trussel mot platebransjens inntjening. En myte som mange av DRM-kritikerne ofte viser til, er at fildeling er mer til gavn enn til last for rettighetshaverne.

Mulig det er en trussel på sikt, men det er ikke underbygget. Enda merkeligere blir det med setningen om at fildeling er mer til gavn enn til last.

 

Ideen er at fildelingen skal fungere som en slags måte for forbrukerne å få en "prøvesmak" av musikken (Lessigs andre punkt), og at forbrukerne totalt sett vil kjøpe like mye musikk som de har gjort før. Dette fordi de ønsker det lille ekstra som følger med en original CD, som et cover med illustrasjoner, tekster etc.

 

Til en viss grad kan dette være gyldig for musikkentusiaster, men argumentet overser at mediebransjen i stor grad får sine inntekter gjennom de kommersielle utgivelsene.

Heller ikke disse to avsnittene henger logisk sammen med hverandre. Dersom fildeling er en prøvesmaking, blir det som å prøvelytte på platebutikken, og vil derfor ikke redusere salget. Det en oppnår, er at folk ikke må dra til butikken for å prøvelytte, men kan gjøre det hjemmefra. Når folk så kjøper platene (vi snakker da etter prøvelytting), er det fortsatt et salg, og derfor ikke noe økonomisk tap for musikkforlagene

 

Dermed er det rimelig å anta at desto mer kommersiell verdi en utgivelse har, desto mer vil den også deles på fildelingsnettverkene.

Det er godt mulig det er en sammenheng mellom popularitet og sannsynlighet for fildeling, men ordet "Dermed" antyder en sammenheng med avsnittet over som jeg ikke greier å se.

 

Samtidig vil kommersiell verdi nødvendigvis gå på bekostning av den kunstneriske verdien entusiaster tillegger et verk. At fildelingen dermed går utover lønnsomheten til mediebransjen på sikt, er derfor mer enn sannsynlig.

Årsak-virkning her er temmelig uklart.

 

Når dette er sagt fins det også mange artister som ikke har noe å utsette på plateselskapenes implementering av DRM. Dette gjelder for eksempel Bertine Zetlitz.

I likhet med fler på forumet har jeg hørt forskjellige historier her, setter pris på en autoritativ link som kan underbygge påstanden over.

 

I seksjonen for programvarebransjen, hadde det vært relevant med et konkret eksempel: f.eks. Borland Turbo Pascal som med vilje ikke var kopibeskyttet, og som takket være det fullstendig dominerte markedet i sin tid, både i dekning og i salgsvolum. Microsofts konkurrerende produkt slet hardt.

 

Hardwarebransjen har et enda mer bevisst forhold til det å la folk lære sine produkter å kjenne: det er vanlig å kunne få prøveprodukter fra produsentene, ofte helt gratis (de dekker til og med portoen), eller til sterkt subsidierte priser.

 

Men dette er en utilfredsstillende løsning for både platebransjen og forbrukerne. En del forbrukere klarer ikke å spille av disse platene på sine CD-spillere

Ja, eiere av Mac-maskiner opplevde at kopibeskyttede CDer låste maskinen så kraftig at de måtte sende hele maskinen inn til reperatør. Utilfredsstillende er dagens understatement.

 

 

Platebransjen har vært omtalt på bl.a. Slashdot når det gjelder manglende etterrettelighet med omsetning. F.eks. hører jeg (som vanlig er det vanskelig med kvalitetskilder) at platebransjen glemte å ta med salg over nett. CD-salget gikk ned, nettsalget mer enn oppveide for det. Liker til reviderte tall hadde vært nyttig.

 

Filmbransjen er utilstrekkelig omtalt her. Jeg leser i svenske aviser at nedlasting av filmer ikke skadet omsetningen av filmer for salg, men har gått ut over utleiemarkedet. Igjen er det tynt med reviderte tall, men det er noe som hadde hørt med i denne artikkelen.

 

Ellers ser det ut til å være et absolutt krav til et bilde pr. webside. Dersom en ikke kan finne egnet bilde, synes jeg det er greit å droppe det.

 

Alt i alt gjør artikkelen det noenlunde klart hvilke vinkler som er for DRM (riktignok med mangler i forhold til bokforlangs- og filmbransjene), men mangler mange watt i belysningene derifra.

[Simon Aldra]

Pengene blir fordelt omtrentlig som dette for en CD som blir solgt for 170kr:

10-20kr - Reklame og promotering

10-15kr - Cover og booklet.

5-20kr - Til artisten. ( kommer helt an på kontrakten som artisten har, men kan trykt si at det er få som får over 10kr.)

10kr - Frakt, pakking og div. andre kostnader.

10-20kr - CD produksjon og studio kostnad.

50-60kr - Inntektene som går til selskapet som gir ut platen (labelen)

30-40kr - Butikken som selger CDen

 

Dette er ca. verdier siden dem kan varierer ganske mye etter hvor mange CDer som blir laget og mange andre faktorer. Er også verdt å nevne at jo større selskapet er jo verre blir fordelingen..... mye verre!

Takk for den fine omentrentlige oversikten.

 

Det jeg synes er verd å merke seg er at plateselskapene sluker en stor del av kaka (50-60kr) tilsynelatende til ingen nytte. Dvs. studio-kostnader, promotering, produksjon og salg er jo dekket gjennom de andre postene.

 

En annen ting er at flere av disse postene hadde vært helt unødvendige dersom artistene solgte musikken gjennom egne nettsteder direkte over nettet.

 

De tjenestene jeg gjerne betaler for er følgende:

5-20kr - Til artisten. ( kommer helt an på kontrakten som artisten har, men kan trykt si at det er få som får over 10kr.)

10-20kr - Studio kostnad.

 

Frakt, pakking og div. andre kostnader blir overføldig dersom musikken hadde blitt solgt over nettet. Det samme gjelder inntekt til butikken som selger plata, utgifter til cover og papirheftet.

 

Reklame og promotering synes jeg per definisjon er søppel (uansett hvilken form det kommer i og hva det reklameres for) så det har jeg i hvertfall ingen lyst til å betale for. Tvert i mot, jeg skulle fått betalt for å bli pøst ned med søppel på denne måten.

 

Moms osv kommer selvsagt i tillegg dersom man ikke kjøper fra utlandet under 200kr-gransa. Momsen har jeg respekt for siden alle monner må bidra litt til felleskassa.

 

Altså: Jeg betaler gjerne 15-40kr til artisten og for de direkte utgiftene artisten har til studio osv. Resten synes jeg er unødvendige kostnader som jeg ikke ønsker å betale for.

Her må jeg si meg ganske enig!

 

btw, "Takk til Adam Pawlus ved 16bit.com for tillatelse til å bruke bildet av hans Playmo-pirat." - "lol"

[Maroder_S]

Jeg har lest artikkelen. Jeg har også lest innleggene så langt, og jeg er nok i opposisjon her når jeg mener at artikkelen var dårlig og trenger enda en runde gjennom redaksjonen.

 

For å være spesifikk:

 

I løpet av 2005 vil den norske åndsverksloven skjerpes, antakelig på en slik måte at nedlasting av musikk fra fildelingstjenester vil bli ulovlig. Dette skjer i følge Kultur- og kirkedepartementet gjennom innføringen av European Copyright Directive (EUCD). Tilpasningene i det norske lovverket skiller seg i liten grad fra lovendringene hos de andre europeiske landene.

Dersom en faktisk sjekker Wikipedia-artikkelen, finner en dette:

Many important details are not specified in the Directive, and as a result, EU member states have significant freedom in certain aspects of directive implementation.

Og da er saken langt fra så klar som artikkelen i HW gir inntrykk av. Dersom en i tillegg leser litt EU-nyheter, ser en raskt at diverse land har et avslappet forhold til denne implementasjonen, eksempelvis det prosentvise underskuddet i forhold til BNP.

 

Dette er delvis riktig. Godt observert! Norge har hatt en vesentlig frihet i hvordan utformingen av EUCD skal innføres på papiret. Denne friheten gjaldt likevel ikke punktene som har med lovbeskyttelse av DRM å gjøre, på grunn av den såkalte tretrinnstesten fra Bernkonvensjonen, som Norge har vært medlem av siden 1896 (Haugseth 2004:59):

 

[Tretrinnstesten] åpner for nasjonale unntak hvis tre forutsetninger fins: For det første må unntak kun dreie seg om særtilfeller. For det andre må den normale utnyttelsen av verket ikke skades, og for det tredje må opphavspersonens legitime interesser ikke settes til side på en urimelig måte. Tretrinnstesten gjør at det er sjelden unntak kan komme til anvendelse.

 

Jeg vil for øvrig råde deg til å lese EUCD ennå ikke godkjent, som stod publisert i Klassekampen den 1. oktober 2004, for en kritikk av Kultur- og Kirkedepartementets arbeid med denne saken. Min påstand var derfor korrekt, men kunne helt klart vært problematisert videre. Artikkelen for hw.no er imidlertid en populærvitenskapelig artikkel, og ble faktisk kuttet ned i forhold til originalutkastet. Ellers vil jeg minne om at jeg på side en avgrenser denne artikkelen ganske kraftig, og at filmbransjen, bokbransjen hele det brede spektret som ellers blir berørt av DRM, derfor ikke blir drøftet. DRM berører så mange felt at artikkelen i så fall aldri ville blitt skrevet; jeg har i hvert fall ikke kapasitet til noe sånt. Sammen er vi imidlertid sterke. Du ser ut til å interessere deg for dette feltet, og jeg oppfordrer derfor til å forsøke å skrive en artikkel for hw.no selv. Du kan til og med få betalt for det, hvis du skulle ønske det. Hør med Håvard!

 

Likevel, jeg må få påpeke at verken WikiPedia eller SlashDot regnes som autorative kilder, selv om man ofte kan finne nyttig informasjon der. WikiPedia er likevel helt klart en av de bedre uavhengige kildene som fins på nettet i dag, men SlashDot overlater jeg til gutta i Itavisen.no.

[tbend]

# De som laster ned musikk for å finne ut hva de vil kjøpe

# De som laster ned musikk som er vanskelig tilgjengelig – enten fordi den ikke lenger selges, eller fordi prisen for import blir for høy

 

Spesielt det siste....

 

Piratkopiering vil neppe bli stoppet, og det med Longhorn plager meg ikke, kommer garantert en lite patch som gjør alt Åpent, når det gjelder DRM!

[Codename_Paragon]

@Maroder_S:

Mitt poeng vedr. EU-direktiver er at stater sier de impementerer dem, men faktisk ikke gjør det fullt ut, og der reglene finnes er det alvorlige tilfeller hvor en ser igjennom fingrene på det som skjer. Når direktiver utarbeides, er de tilgjengelige i hvert lands språk. Likevel brukes ikke den oversatte teksten direkte, men "tilpasses" diverse egeninteresser. Så er det bare å trekke på skuldrene når andre medlemsland klager.

 

Jeg tar derfor et lite forbehold om at implementasjonen faktisk blir slik teksten er i dag; rent hypotetisk kunne våre stortingsrepresentanter våke opp fra sin lune naivitet en vakker dag.

 

Det er mulig mitt fokus er andreledes enn forsamlingen forøvrig, jeg hadde ikke tenkt meg muligheten av at artikkelen var forkortet. For min del leser jeg gjerne en lengre artikkel så lenge jeg er trygg på at den er utfyllende og korrekt. kanskje er jeg kravstor, avisene i Akersgata er ikke gode nok etter min mening, og jeg har derfor sagt opp mitt siste abonnement på norske aviser. Er den opprinnelige artikkelen tilgjengelig på nettet?

 

Jeg har litt interesse for feltet, er tidvis og perifert aktiv i EFN.

 

Wikipedia er ikke autoritativ, jeg har selv en liten kamp gående der ovenfor maniske redaktører med hang til å slette det de ikke forstod eller gadd sette seg inn i. Slashdot-artikkelen jeg refererte til linket til en avisartikkel, disse pleier å være like autoritative som andre aviser. Kommentarene som kommer ellers i kjølvannet av hvert oppslag er langt fra autoritative, og gonzomoderatorene.

 

Slashdot pardieres forørig aldeles grusomt her: http://www.ddj.com/documents/s=1504/ddj0103vs/0103vs001.htm

[Maroder_S]

Mitt poeng vedr. EU-direktiver er at stater sier de impementerer dem, men faktisk ikke gjør det fullt ut, og der reglene finnes er det alvorlige tilfeller hvor en ser igjennom fingrene på det som skjer.

 

Jepp, dette også riktig. Spørsmålet blir da hvorfor stater handler som de handler, og gjør som de gjør. Jeg kommer kanskje til å skrive en artikkel eller lignende siden som foreslår hvorfor Kultur- og kirkedepartementet har håndtert denne lovendringen slik de snart har gjort. Hvis du er interessert i en snikpeek sjekk ut det jeg skriver om TRIPS-avtalen på side 57 i hovedoppgaven (lenke i mitt forrige svar). I motsetning til EUCD, WCT og WPPT har Norge vært bundet av TRIPS siden WTO ble opprettet i 1994. TRIPS er for øvrig forkortelse for Trade-Related Aspects of Intellectual Property Rights, og er WTOs svar på WIPO (som er FN-regulert, og derfor vanskelig å kontrollere slik WTO helst vil).

 

Jeg tar derfor et lite forbehold om at implementasjonen faktisk blir slik teksten er i dag; rent hypotetisk kunne våre stortingsrepresentanter våke opp fra sin lune naivitet en vakker dag.

 

Det er meget interessant i så måte at lovendringen nå ser ut til å være utsatt igjen til imot sommeren. Det kan være konflikter innad i departement, eller at andre departement har blandet seg inn i siste liten. Nærings- og Handelsdepartementet leverte f.eks. en ganske krass kritikk av høringsutkastet lovskjerpingen i sin høringsuttalelse, og i disse tider har gjerne sistnevnte departement litt større pondus enn førstnevnte – på godt og vondt.

 

Er den opprinnelige artikkelen tilgjengelig på nettet?

 

Nei, den ble beskjært til den versjonen du så på etter andre utkastet, og andreutkastet er ikke godt nok for publisering. Jeg har imidlertid planer om å skrive om DRM og beslektede områder fra andre perspektiver snart. Her er det nok å ta av.

Endret 30. januar 2005 av Maroder_S

[Codename_Paragon]

Hva med å skrive artikkelen i en Wiki-side? I tillegg til lettere kommentering vil det lett endringene etterhvert som prosessene skrider frem.

Spørsmålet blir da hvorfor stater handler som de handler, og gjør som de gjør.

Mulig jeg er for kynisk, men mitt inntrykk er at endel land bruker regelverket bevisst til å innføre konkurransevridende vedtak til ulempe for andre land, men som de aldri hadde til hensikt selv å følge. Vi kjenner disse landene som bananrepublikker, men i slike land er det helt andre forretningsmetoder som gjelder. Jeg skriver dette av egne (tildels ubehagelige) erfaringer.

 

Hvis du er interessert i en snikpeek sjekk ut det jeg skriver om TRIPS-avtalen på side 57 i hovedoppgaven (lenke i mitt forrige svar).

Aha? Jeg var ikke klar over at du var forfatteren av denne.

 

Det er meget interessant i så måte at lovendringen nå ser ut til å være utsatt igjen til imot sommeren.

Dette, på sin side, er vel utslag av typisk norsk beslutningsvegring.

 

Jeg har imidlertid planer om å skrive om DRM og beslektede områder fra andre perspektiver snart. Her er det nok å ta av.

Ypperlig. Jeg ser frem til å lese resten.

 

Til syvende og sist tror jeg nok at forlagsbransjen generelt (bøker, film, musikk med mer) på revordere forretningsmodellen sin, drastisk og snart. Internettet har vært banen for mange mellommannsfunksjoner (ref. aksjemeglere, handel over grenser og lange distanser), og forlagene tror jeg er de neste som står for tur.

[Crowly]

Pengene blir fordelt omtrentlig som dette for en CD som blir solgt for 170kr:

10-20kr - Reklame og promotering

10-15kr - Cover og booklet.

5-20kr - Til artisten. ( kommer helt an på kontrakten som artisten har, men kan trykt si at det er få som får over 10kr.)

10kr - Frakt, pakking og div. andre kostnader.

10-20kr - CD produksjon og studio kostnad.

50-60kr - Inntektene som går til selskapet som gir ut platen (labelen)

30-40kr - Butikken som selger CDen

 

.........

 

De tjenestene jeg gjerne betaler for er følgende:

5-20kr - Til artisten. ( kommer helt an på kontrakten som artisten har, men kan trykt si at det er få som får over 10kr.)

10-20kr - Studio kostnad.

 

Frakt, pakking og div. andre kostnader blir overføldig dersom musikken hadde blitt solgt over nettet. Det samme gjelder inntekt til butikken som selger plata, utgifter til cover og papirheftet.

 

Reklame og promotering synes jeg per definisjon er søppel (uansett hvilken form det kommer i og hva det reklameres for) så det har jeg i hvertfall ingen lyst til å betale for. Tvert i mot, jeg skulle fått betalt for å bli pøst ned med søppel på denne måten.

 

.......

Litt kommentarer til det meste:

 

Reklame og promotering er nok nødvendig. Greit å vite at en artist du liker har sluppet ett nytt album. Men i hvilken grad det skal promoteres kan selvfølgelig diskutres.

 

Frakt o.l. vil ikke forsvinne ved flytte hele salgs og transportleddet til nettet. I stedet for frakt, cd produksjon osv så vil du få kostnader til en/flere servere, linjeleie/trafikkostnader osv. Men jeg tror dette er billigere enn den tradisjonelle måten som blir benyttet i dag.

Man kan også diskutere hvordan dette påvirker antall arbeidsplasser da det ikke skulle være noe behov for butikker som selger disse produktene lenger, mindre transport av varer osv. Men det vil vel kanskje bli ett økt behov for arbeidskraft til å utbygge infrastrukturen av diverse nett, drift av disse nettene og serverene hvor film, musikk osv ligger.

 

Cd og dvd plater er vel egentlig avleggs i dag. Kommende HD-DVD/Blueray er vel også det. I den forstand at all film og musikk kun er filer lagret på ett flyttbart medium. Disse filene kan overføres over nettet, lagres på en pc, og deretter spilles av på ønsket anlegg. Alt du trenger er rask nok tilkoblingslinje til internett og riktig soft/hardware i pc'n for å håndtere de forskjellige filformatene. En standard pc i dag skulle ikke ha problem med dette, og dsl o.l linjer blir jo raskere og billigere hele tiden. Ekstra lagringsplass koster heller ikke mye.

 

For meg så handler hele DRM og lovendrings problematikken om markedskontroll. Jeg er ikke interresert i at ett "underholdningsselskap" skal bestemme hvordan jeg skal benytte meg av ett lovlig kjøpt produkt.

Kopibeskyttelser vil også hemme holdbarheten/levetiden til ett produkt hvis det blir ulovlig å bryte dem. Mange småbarnsforeldre syntes det kan være veldig greit å ta en kopi av f.eks en film, eller legge den inn på harddisken for at ungene kan se den til døde, uten å slite i stykker orginalen. Er velg også ganske praktisk å ha hele samlingen på en "media server" hvor alt er lett tilgjengelig. Siden fleksibilitet åpner for missbruk så kan jo ikke det tillates .....

 

Jeg er også tilhenger av at fildeling alene ikke kan beskyldes for nedgangen i cd salget. Jeg har cd 140 cder i dag. Siden jeg var 13 så tror jeg at jeg ca har kjøpet 10-12 cd i året frem til jeg kjøpte mitt første surround anlegg og dvd når jeg var 23. I dag har jeg ca 140-150 dvder, og har kjøpt minimalt med ny musikk etter det. Ett godt eksemplet på at mitt underholdsningsbudsjett har blitt prioritert rundt film i stedet for musikk. I tillegg så spiller man jo en del, og pc'n krever da en del penger for å henge med på de siste titlene, tror det utgjør ca 4000-5000 kr i året i snitt. En god del av de siste kjøpte cd'er er kjøpt fordi jeg først lastet ned albumet for så å gå og kjøpe det, og kanskje noen eldre av samme artist også.

Så platebransjer er pent nødt til å våkne opp og innse musikkmarkedet ikke lenger er ett musikkmarked, men ett underholdningsmarked som også innholder film, musikk, spill osv.

 

Men vi forbrukere har fortsatt det sterkest "våpnet" på vår side. Vi kan la vær å kjøpe de produktene vi ikke liker, eller oppfyller vår krav til ønsket bruk.

Jeg tror ikke underholdningsindustrien vil legge store restriksjoner på produktene sine hvis de ikke for solgt dem.

[Simen1]

Reklame og promotering er nok nødvendig. Greit å vite at en artist du liker har sluppet ett nytt album. Men i hvilken grad det skal promoteres kan selvfølgelig diskutres.

Jeg synes det holder med uavhengige tester og omtale i blader for musikkinterreserte, tv-programmer for musikkinterreserte osv. Reklame mellom tv-programmer, radioprogrammer, i annonser på nettet eller i blader og aviser er ikke et must. Det er et onde som burde være forbudt. Reklame handler ikke om noe annet enn å fordreie markedskraftene for et produkt ut fra sin naturlige stilling i en tenkt optimal konkurranse.

 

Frakt o.l. vil ikke forsvinne ved flytte hele salgs og transportleddet til nettet. I stedet for frakt, cd produksjon osv så vil du få kostnader til en/flere servere, linjeleie/trafikkostnader osv. Men jeg tror dette er billigere enn den tradisjonelle måten som blir benyttet i dag.

Jeg mente ikke at den kostnaden ville forsvinne totalt, men det å ha et album på en server og sende det koster i størrelseorden noen øre. Sammenlign det med dagens kostnader for å kjøre trailerlass med CD'er utover til her en avkrok i norge som har platebutikk eller å sende via posten. Det er altså snakk om å redusere kostnaden med ~100 ganger eller mer. Samtidig sparer man miljøet for trailerlass med plast + all CO2, NOx osv som går med til å produsere dette lasset og kjøre det ut til hver liten avkrok.

 

Man kan også diskutere hvordan dette påvirker antall arbeidsplasser da det ikke skulle være noe behov for butikker som selger disse produktene lenger, mindre transport av varer osv. Men det vil vel kanskje bli ett økt behov for arbeidskraft til å utbygge infrastrukturen av diverse nett, drift av disse nettene og serverene hvor film, musikk osv ligger.

Innkjøp og drift av servere og nett trenger svært lite arbeidskraft per solgte plate. Så nettbasert musikksalg vil nok gå ut over en haug med arbeidsplasser. Men er nå dette så negativt? Samfunnet har behov for folk i andre typer jobber og kunder har skjelden lyst til å sponse noen med en lønning bare veldedighets skyld. Er det ikke marked for en type arbeid bør vi ikke kunstig betale i dyre dommer for at folk ikke skal finne seg mer etterspurt arbeid.

 

Cd og dvd plater er vel egentlig avleggs i dag. Kommende HD-DVD/Blueray er vel også det. I den forstand at all film og musikk kun er filer lagret på ett flyttbart medium. Disse filene kan overføres over nettet, lagres på en pc, og deretter spilles av på ønsket anlegg. Alt du trenger er rask nok tilkoblingslinje til internett og riktig soft/hardware i pc'n for å håndtere de forskjellige filformatene. En standard pc i dag skulle ikke ha problem med dette, og dsl o.l linjer blir jo raskere og billigere hele tiden. Ekstra lagringsplass koster heller ikke mye.

Enig! Jeg tror også at fysiske lagringsmedier for musikk går av moten sakte men sikkert. En prosess jeg mener har startet for mange år siden.

 

For meg så handler hele DRM og lovendrings problematikken om markedskontroll. Jeg er ikke interresert i at ett "underholdningsselskap" skal bestemme hvordan jeg skal benytte meg av ett lovlig kjøpt produkt.

Kopibeskyttelser vil også hemme holdbarheten/levetiden til ett produkt hvis det blir ulovlig å bryte dem. Mange småbarnsforeldre syntes det kan være veldig greit å ta en kopi av f.eks en film, eller legge den inn på harddisken for at ungene kan se den til døde, uten å slite i stykker orginalen. Er velg også ganske praktisk å ha hele samlingen på en "media server" hvor alt er lett tilgjengelig. Siden fleksibilitet åpner for missbruk så kan jo ikke det tillates.

Godt poeng. DRM hindrer folk i å ta med seg musikken til nye formater ettersom de gamle blir utdatert. Se f.eks på folk som sitter med gammel 8mm-film. Disse ble noen ganger konvertert til VHS i sin tid, men oftest glemt bort ettersom det nye formatet tok over og det var mye arbeid med å konvertere. Det samme gjelder overgangen fra VHS til DVD. Og nå står vi snart ovenfor ennå en bølge med nyere formater: HighDefinition-filmer på blyray og fimer via forskjellige formater på harddisk. Det å hindre folk i å ta med seg musikken inn i en ny epoke er svært uheldig for kunden og må regnes som en vesentlig verdiforringelse i forhold til formater som lett kan taes med inn i fremtiden.

[8086]

Når det gjelder lyd er CD tilstrekkelig for alle som ikke hører frekvenser over 22Kz (dvs. alle mennesker). Hvis man har mennesket som referanse er det teknologisk meningsløst å påstå at lydkvaliteten på LP eller MC generelt er bedre - for teoretisk kan de maksimalt være like gode.

I teorien er praksis og teori likestilt. I praksis er det gjerne ikke slik, dvs. teorien er feil, eller mangelfull. Det er ikke uten grunn mange audiofile fremdeles foretrekker lp-er framfor cd-er. Gode platespillere gjør at lydbildet kjennes mye mer "organisk" - bassen blir "feitere", stemmer virker mer naturlige, etc.

Housedj-ene tviholder på platene sine selv om de ikke scratcher dem til døde slik som hip hop djene. Seff er det mest fordi mange plater ikke gis ut i annet en 12"-format, men det er ikke tvil om hva som lyder best. Hvorfor det er slik er ikke 100% klart, men det må ikke bare tas hensyn til det hørbare frekvensspekteret. De færreste menn greier å høre lyder over 16kHz (damer hører bedre), men man kan også tenke på at plata, i motsetning til cd-ens 44.1kHz sampling, har tilnærmet "uendelig" samplingsrate i forhold - dvs. mykere bølger uten trappeeffekt på utsignalet. Det er heller ikke bare øret som er med i lydopplevelsen. Forskning viser at "super"-lyder (over 22kHz) påvirker inntrykket av musikken. Hvor langt frekvensspekteret for plater går aner jeg ikke, men det LANGT.

Begge disse punktene adresseres i DVD-AUDIO spec-en som gir 192kHz samplingshastighet (0-96kHz frekvensspekter) og 24bit kvalitet (16M forskj. verdier mot 65 tusen for CD) på signalet.

 

http://www.digitalaudioguide.com/faq/dvd-audio/faq_2.htm

[ATWindsor]

Når det gjelder lyd er CD tilstrekkelig for alle som ikke hører frekvenser over 22Kz (dvs. alle mennesker). Hvis man har mennesket som referanse er det teknologisk meningsløst å påstå at lydkvaliteten på LP eller MC generelt er bedre - for teoretisk kan de maksimalt være like gode.

I teorien er praksis og teori likestilt. I praksis er det gjerne ikke slik, dvs. teorien er feil, eller mangelfull. Det er ikke uten grunn mange audiofile fremdeles foretrekker lp-er framfor cd-er. Gode platespillere gjør at lydbildet kjennes mye mer "organisk" - bassen blir "feitere", stemmer virker mer naturlige, etc.

Housedj-ene tviholder på platene sine selv om de ikke scratcher dem til døde slik som hip hop djene. Seff er det mest fordi mange plater ikke gis ut i annet en 12"-format, men det er ikke tvil om hva som lyder best. Hvorfor det er slik er ikke 100% klart, men det må ikke bare tas hensyn til det hørbare frekvensspekteret. De færreste menn greier å høre lyder over 16kHz (damer hører bedre), men man kan også tenke på at plata, i motsetning til cd-ens 44.1kHz sampling, har tilnærmet "uendelig" samplingsrate i forhold - dvs. mykere bølger uten trappeeffekt på utsignalet. Det er heller ikke bare øret som er med i lydopplevelsen. Forskning viser at "super"-lyder (over 22kHz) påvirker inntrykket av musikken. Hvor langt frekvensspekteret for plater går aner jeg ikke, men det LANGT.

Begge disse punktene adresseres i DVD-AUDIO spec-en som gir 192kHz samplingshastighet (0-96kHz frekvensspekter) og 24bit kvalitet (16M forskj. verdier mot 65 tusen for CD) på signalet.

 

http://www.digitalaudioguide.com/faq/dvd-audio/faq_2.htm

Angående "trappesignal" så vil jeg bare minne om nyqvistteoremet, som gjør at alle signaler som er mindre en halvparten av samplingsraten blir PERFEKT reprodusert, ja, jeg sa perfekt, det er fordi det er entydig hvilken bølgeform som er gitt av en rekke med punkter, I realiteten blir denne noe lavere enn 22.05 khz pga diverse filtere, men poenget gjennstår, i hørbare frekvensområder er signalet perfekt reprodusert.

 

Personlig tror jeg folks glede over plater kommer fra at de liker feilene i lyden plater introduserer, ikke alle "lydfeil" er dårlige å høre på (noe elgitarister beyntter seg flittig av feks). Og det er jo greit nok det. Men at lyden er "objektivt bedre" (dvs tettere opp til orginallyden) er jeg skeptisk til.

 

AtW