Sylinder gjennom jorda...hvordan ville det funket?

[Codename_Paragon]

Vår venn prøvekaninen kan gjerne være en punktmasse, men Jorden er ikke det. Magma er myk og seig, og gir deg fortsatt tap via plastisk deformasjon.

[gspr]

Oh, klart... my bad

[Moskus]

Siden Jorden ikke er helt elastisk (mekanisk sett), vil den gjensidige tyngdekraften forårsake små plastiske deformasjoner som gir tap, som igjen vil dempe svingningen ørlite granne.

Kan du utdype dette litt? Hvor og hvordan skjer disse "plastiske deformasjonene"? Og hvorfor er dette en årsak av at jorden ikke er elastisk (jeg ville trodd det var uelastisk, dvs helt hard)? Er absolutt ikke eskpert på slik fysikk, men nå begynte dette å bli interessant.

 

Vi har jo allerede forutsatt at vi tar bort luftmotstanden, så det er vel rimelig å idealisere dette videre til at jorden er helt statisk og at massen er helt gjevnt fordelt.

[Moskus]

Ah! Tror jeg tok resonnementet nå (da jeg leste neste side). I kjernen er det magma (som er plastisk). Variasjonene i kjernen vil påvirke "prøvekaninen" siden magmaen ikke er statisk, men vil flyte rundt og dermed gi variasjon i tyngdekraften. Hvis vi videre forutsetter at disse variasjonene bare skjer i rørets lengderetning eller er små nok til å ikke få prøvekaninen til å bevege seg mot røtet, vil det kunne regnes som et tapsledd i ligningen.

 

Men vi kan jo ta dette resonnementet videre: Statistisk sett vil jo disse plastiske forandringene i kjernen gjevne seg ut over tid (hvis vi antar at kjernen er gjevnt fordelt i en kule), slik at virkningene av disse vil oppheve seg selv. Hvis vi får en liten tilleggskraft ΔF på den ene veien, så kan vi jo over tid kunne anta at vi får den samme tilleggskraften ΔF den andre veien. Og som vi vet så er ΔF - ΔF = 0.

[Codename_Paragon]

Det er to typer deformasjoner:

- elastisk: gjenstanden returnere til opprinnelig form og du får tilbake energien igjen (ideelt sett)

- plastisk deformasjon: gjenstanden tøyes/presses for hardt og du kommer ikke tilbake til opprinnelig form (f.eks. en bulk). Du får da heller ikke igjen all energien du brukte på deformeringen.

 

Seig masse (kitt, leire, magma osv.) deformeres plastisk. Legger du varm magma på bakken, vil den langsomt sige utover.

 

Dette vil si at uansett hvor jevn jorden er, vil det ikke utligne seg, det vil istedet bare bygge seg opp. Energien som går tapt gjøres stort sett om til varme.

Endret 1. februar 2005 av Codename_Paragon

[Moskus]

Dette vil si at uansett hvor jevn jorden er, vil det ikke utligne seg, det vil istedet bare bygge seg opp. Energien som går tapt gjøres stort sett om til varme.

OK. Jeg vet om plastisk og elastisk deformasjoner, så det er ikke der problemet ligger.

 

Deformasjonen av magmaen vil jo være drevet av tyngdekraften (og selvfølgelig den opplagrede energien i magmaen), og hvis denne kan sees på som jevnt fordelt (noe den vil være pga. tyngdekraften, ideelt sett), så vil ikke denne deformasjonen påvirke prøvekaninen nedover røret.

[Codename_Paragon]

Siden magma er plastisk og den deformeres av tyngdekraften ved hver passering, må det nødvendigvis være et energitap.

 

Illustrert på en annen måte: dersom du sleper et lodd (med friksjon) noen meter fremover, bruker du energi. Den energien får du ikke tilbake når du sleper det samme loddet like mange meter bakover.

 

Jeg er ikke helt sikker på hvor vi snakker forbi hverandre, er det det at du ikke tror det er noen form for deformasjon av magmaen når prøvekaninen passerer en vei?

[Moskus]

Jeg er ikke helt sikker på hvor vi snakker forbi hverandre, er det det at du ikke tror det er noen form for deformasjon av magmaen når prøvekaninen passerer en vei?

Her tror jeg det kan være noe, ja. Prøvekaninen vil påvirke magmaen i en liten grad (ettersom massen av magmaen er nesten uendelig mye større enn prøvekaninens), men nok til at bevegelsen stopper opp hvis vi lar tiden gå mot uendelig.

 

Men det blir jo selvfølgelig et spørsmål om vi skal regne med et ideelt system eller ikke...