Er du kristen? Tror du på Gud osv?

[Dragon Hunter]

..hvorfor skulle det være vitenskap hvis det ikke er sant det de finner ut?

 

og så har vi de relgiøse som mener at vitenskapen har feil...men jeg syns det blir for dumt å si at gud skapte verden på 6 dager :!:

 

ja..så hvem fant opp lyspæra da? gud? eller elektrisitet...eller hvordan har det seg med alle disse naturkatastrofene rundt om i verden? er det guds vrede fordi menneskene gjør mye ugang?

 

det blir for dumt

5491265[/snapback]

 

På gammel-hebraisk blir det brukt samme ord for dag og tidsperiode. Som vi alle vet er bibelen unøyaktig oversatt; i den originale bibelen blir f.eks ikke Luciffer kallt morgenstjernen.

 

Lyspæren ble oppfunnet av Thomas A. Edison, ikke elektrisitet.

 

Det finnes intelligente teister (som f.eks Da Vinci), og det finnes intelligente ateister (som f.eks Linus Torvalds), å si at man kun finner intelligente folk i et livssyn blir ikke riktig.

[_Glory_Host]

greit jeg gir opp:)

 

det spørsmålet angående menneskets eksistens og åssn vi endte opp akkurat her er vel et spørsmål som det ei finns svar på...jeg undrer selv akkurat på det spørsmålet.

 

 

men EN ting jeg tror på, dette blir litt Indana Jones opplegg men

 

jeg tror faktisk at Jesus var en mann, og at Den Hellige Gral finnes et eller annet sted..

og at Arken som Moses la de Ti Bud i eksisterer.

5491973[/snapback]

 

 

Nå ble det andre boller Munter diskusjon er tingen!

 

Hvis du tenker på Den Hellige Gral, som i Da-vinci koden, så er det bare oppspinn.

Det har vitenskapen bevist

[Northcity]

men...jesus drakk av denne såkalte gralen da. hvis det er det bibelen sier og jeg ska inrømme at jeg trur på bibelen noen ganger.

 

gralen og arken tror jeg på faktisk.

[svamp]

Det var denne tråden, ja.. Har lest hele en gang før, og når den nå kom opp igjen, leste jeg hele sulamitten på nytt igjen fordi jeg ikke husket den

Jeg orker rett og slett ikke argumentere for eller mot noenting her, det er for mye arbeid, og dessuten får jeg en masse nye fornuftige argumenter som må svares på, og sannsynligvis en masse provoserende tull også.

Jeg måtte si dette, kanskje for å stille min egen lyst til å gå inn i diskusjonen. Ikke kjeft på meg

[Pels]

Er så bra at folk prøver å bevise en tro.

[Mr.Locke]

Det er viktig det du sier. Det virker som om folk mener at kristne er ekstremt flinke til å dømme mennesker, noe som er veldig negativt, men jeg er under den oppfatning at alle mennesker er fantastiske skapninger, uavhengig av hva de tror skapte dem så fantastiske som de er.

 

Det er mye som er gjort i kristendommens navn, som ikke samsvarer med det Jesus sa i det hele tatt.

Kristendommen er en fredelig religion, og det tok ikke f.eks. korsfarerne helt.

Folk klager hele tiden på hva kristendommen har gjort dritt i verden, men nå må man ikke glemme at før i tiden, ble samfunnet styrt av en maktkåt kirke, som bare tenkte på penger og seg selv. Man kunne kjøpe seg fri fra synden sin. Vel, dette er ikke mulig, og om man skal være en kristen, og gå de kristne veiene, er bibelen det eneste stedet man kan gå for å vise veien fremover.

5491619[/snapback]

 

 

Problemet er at vi ikke vet hva Jesus sa, eller om han eksisterte i det hele tatt. Men hvis du sier hva Jesus angivelig sa, så skal jeg være helt enig.

Hva Jesus selv angivelig sa er noe helt annet og mye lurere enn både det som står i det gamle og det nye testamentet.

Hvis Jesus hadde hatt en bror, ville broren hans hett Buddha, så likt er det Jesus angivelig sa med buddhismen rent ordrett faktisk i følge historiebøkene.

Han sa blandt annet (angivelig) at "Gud" er i deg, for du er Gud, som alt er Gud, og Gud er i alt, med andre ord, han kanskje prøvde å forklare at alt som eksisterer er sammenhengende som om det er en eneste enorm perfekt og ufeilbarlig skapning, nesten på samme måte som alle cellene i kroppen vår utgjør "immunsystemet" så utgjør allt levende i universet "Gud", og hvis man ser på det både logisk og vitenskapelig så begynner det faktisk å bli veldig interressant til og med uten å konfliktere med hverandre, rett og slett fordi det er vitenskapelig logisk, at universet selv fungerer som en kollektiv organisme bestående av både biologiske(liv) og ikke-biologiske(kjemi/energi) prosesser som til enhver tid ernærer hverandre i en kaotisk, til tider strukturert, men perfekt balanse.

 

For universet, all eksistens i sin helhet, med alle uendelige detaljer, prosesser, evolusjoner og sykluser med fornyelse fra ødeleggelse osv er faktisk en perfekt ufeilbarlig evighetsmekanisme, og hvis alt henger sammen på grunnnivå, f.eks på kvarke og/eller superstreng-nivå så er faktisk universet å regne som en eneste enorm ufeilbarlig "skapning". Dvs alt liv (og alt som ikke lever, f.eks ikke-biologiske prosesser) og summen av alt det tilsammen = perfeksjon langt utenfor vår forståelige rekkevidde.

 

Med andre ord, universet/eksistensen selv er unik/"magisk" i seg selv, uten begrensninger, og de eneste begrensninger som er bare virtuelle og ikke reelle begrensninger, er kun det vi er bundet til/begrenset til å observere/stadfeste.

 

Jesus sa (angivelig) derfor at vi skal elske "Gud" som vi elsker oss selv, og det finnes uttalige skrifter utenom Bibelen som hinter til at Jesus faktisk mente at "Gud" ikke er EN skapning/"far i himmelen", men at Gud er oss, dyrene, alt rundt oss, og for å bli frelst må man forstå det, og for å forstå det må man høre på det Jesus sa, altså "tro på herren gjennom Jesus".

 

Sikkert skuffende å høre for enkelte kristne dette her, men Jesus hadde angivelig en helt annen oppfatning en det hele Bibelen beskriver, og mye av det Jesus angivelig sa er rene metaforer for prinsipielle ting han ville fremføre billedlig for å lettere kunne forestille seg hva han mente, og ett eller annet sted på veien misforsto noen dette og tok alt fysisk bokstavelig, enten av uvitenhet eller pga. makt-intensjoner, og like etterpå dukket de første beviselige skrifter som bibelen består av originalt opp, skrevet av mennesker.

 

Det finnes også utallige loggoppførelser i buddhistiske templer hvor en person som heter Jesus har vandret rundt i 12 år og besøkt en rekke templer lenge før Buddha's tid, hvor Jesus har lagt igjen navnet sitt i gjestebøker hos de forskjellige templene. Denne 12 års perioden overnstemmer med en periode som mangler fra Jesu tid i andre skrifter som Bibelen, hvor deler av livet til Jesus rett og slett ikke er oppført. F.eks finner man mye i bibelske skrifter fra Jesu barndom, litt av hans ungdom, så hans voksne liv, men det imellom mangler, for den litt "observante" er jo det litt "merkelig".

 

Et annet problem dog, er at uansett religion, er religion et veldig mektig redskap hvis det kommer i gale hender, og det gjør det ofte - altså havner i gale hender. Før kanskje kirkestaten/kirkemakten, men enda i dag også benytter presidenter, statsledere, diktatorer seg av religion for å oppnå "akksept" for sine handlinger, f.eks kriger, som et slags globalt/nasjonalt "pweety please - do it for me" men istedet for "me" bruker de heller "Gud", "do it for God", "We have God on your side", "for the glory of God" osv.

Endret 24. januar 2006 av Mr.Locke

[Mr.Locke]

men...jesus drakk av denne såkalte gralen da. hvis det er det bibelen sier og jeg ska inrømme at jeg trur på bibelen noen ganger.

 

gralen og arken tror jeg på faktisk.

5492166[/snapback]

 

Kallte ikke du nettopp alle religiøse for patetiske idioter, og banet i vei om hvor dum man var hvis man trodde på slike ting?

 

jeg syns alle troende er en gjeng med idioter..åssn går det an å være så patetisk dum

 

Eller mener du at du tror på Moses, Jesus, men ikke på Gud osv?

Kan du forklare litt nærmere hvor du står?

[Pels]

Bra innlegg Mr.Locke

[Northcity]

jeg angra:).....

 

 

ja angående det der:)

 

jeg tror at det var en mann ved navn jesus ja, eller folk kalte han det fordi han utførte mirakler.

og det kan være at han eksisterte..who knows?

 

og at moses skrev de ti bud og la dem i Arken, og at den Hellige Gral eksisterer.

 

men er det faktisk bevist at Arken som Moses la de ti bud i eksisterer?

 

og at Den Hellige Gral eksisterer?

Endret 24. januar 2006 av Northcity

[Mr.Locke]

jeg angra:).....

 

Vet ikke helt om jeg klarer å svelge den rått siden postene dine tidligere mot religion var ganske radikale og "sinte", hvis du isåfall bløffer, og egentlig er religiøs men bare har prøvd å "spille" en tilhenger av vitenskapen for å gi vitenskapen et dårlig rykte, så blir jeg skuffet.

 

Men skal ta deg på ordet og la tvilen komme deg til gode dvs. tro at du ikke trodde men forandret litt ståpunkt, ingenting er jo umulig. (ikke at hva jeg mener har noen betydning uansett.)

 

men er det faktisk bevist at Arken som Moses la de ti bud i eksisterer?

 

Nei, men det forskes jo alltids på det, hva enkelte anser som bevis er det jo også mange utallige gråtoner av. Enkelte forskere hopper i taket med en gang de finner noe som potensielt kan muligens hypotetisk bety at de ti bud finnes, mens andre er mere skeptiske, dvs. de spriker veldig, nesten som all annen ikke-religiøs vitenskap - altså man blir aldri 100% enig. (men det er jo litt av konseptet med vitenskap også, å stadig finne ut noe nytt/mere.)

 

Når det er sagt, kan det hende en dag man finner ubestridelige bevis på at de ti bud finnes og at den hellige gral finnes, men man vil jo selvfølgelig være like langt, ettersom man aldri kan bevise at de var skapt av f.eks Gud hverken mere eller mindre av den grunn.

 

Ta hele jorden som eksempel, enkelte mener jo at Gud skapte jorden, og jorden har vi jo "funnet" for lenge siden ettersom vi bor på denne greie, allikevel er det ingen som har klart å bevise at Gud skapte jorden enda selvom de har hatt objektet(jorden) tilgjengelig for forskning i alle år.

Endret 24. januar 2006 av Mr.Locke

[Mr.Locke]

Selvom dette kanskje ikke har så rent mye med kristendommen å gjøre, så har jeg en personlig tro om hva som kommer til å bli fremtiden.

 

Som fosslin nevnte om Einstein tidligere: "Religion without science is lame, science without religion is blame".

 

Dvs. vi kommer nok aldri unna det at religion og tro finnes, og heller ei vitenskapen, dermed må det på ett eller annet tidspunkt gjøres forandringer i både religion, vitenskap og ikke minst folks holdning til det i fremtiden for å unngå f.eks maktmisbruk av religion som verktøy, for å unngå kriger, undertrykkelse.

 

Personlig tror jeg det kommer en religion, kanskje om 100-200 år, som kombinerer religion og vitenskap i ren logikk/fornuft/prinsipper. Dvs. man kommer til å gå vekk i fra Bibelen, Koranen og de store religionene i forsøk på å finne universelle logiske svar som ikke konflikterer med hverken natur, religion eller vitenskap.

 

Det er faktisk ikke så vanskelig , som beskrevet tidligere å komme frem til en tro og et logisk system (f.eks universet og allt livet i universet sammenhengende utgjør skapningen/organismen "Gud" som helhet på linje med alle cellene i kroppen utgør "immunforsvaret") som både inkluderer vitenskapelige muligheter og muligheten for eksistensen av noe mere metafysisk/spirituelt .

 

Grunnstenen for en slik religion og tro må være toleranse og inkludering av muligheter, noe de fleste religioner, og vitenskap sliter med pr. i dag, de anser seg selv som det eneste rette, og alt annet er tullball og/eller dømmer alt/alle andre til helvete osv osv.

 

Vitenskapen selv sier jo at muligheten for at det finnes uendelige universer er tilstedeværende, hvor alt som kan skje vil og har skjedd i ett av de universene, dvs. noe så radikalt som at det vil finnes universet hvor alt består av såpebobler og kun såpebobler, andre universet hvor alle er like, og andre universer hvor alle er forskjellige(vårt univer?), hvis så er tilfelle, betyr det at det også vil finnes universer hvor det ikke finnes en allmektig skapning, og det vil finnes universer hvor det finnes en allmektig skapning, det vil finnes universer hvor tiden går baklengs, og universer hvor tid ikke eksisterer osv osv osv. Dvs hvis det finnes uendelige universer, så vil alle tenkelige og utenkelige scenarior og muligheter før eller siden inntreffe i ett av disse utallige universene.

 

Vitenskap trenger ikke å utelukke allmektige skapninger eller troen på noe selvom det utelukker konkret f.eks "Gud skapte jorden på 7 dager". Hvis Gud ikke skapte jorden på 7 dager, eller ikke skapte jorden i det hele tatt, betyr jo ikke det nødvendigvis at det ikke finnes en Gud av den grunn. Hvis Gud ikke skapte universet og/eller eksistensen selv, betyr ikke det nødvendigvis at Gud ikke eksisterer av den grunn, det betyr bare at eksistensen kom først, så Gud osv osv.

 

Det er utallige muligheter som kan tale både for eksistensen av en Gud, og utallige muligheter som kan tale i mot, og problemet med dagens religioner er at de har låst seg selvsikkert fast i en bestemt løsning som det somregel ikke tar mere enn 5 minutter å rive i fra hverandre med ren fornuft/logikk, og da faller den religionen på sin egen standheftighet desverre.

[Ueland]

Mr.Locke: Det må jeg si at var meget bra skrevet

Men tror du virkelig at det tar så lang tid or noe slikt å komme, du er jo allerede på god vei så egentlig kan det være rundt hjørnet, det er rett og slett bare noen som må sette i gang jobben.

[Knofle]

Man kan rive løs alt om man bruker den fornuften eller logikken som man selv mener er relevant. Selv mener jeg det at det finnes en Gud er logisk, og da kan jeg tenke meg at det er vanskelig å omvende mennesker fra noe som helst.

 

Om en person tror sterkt på én ting, er det virkeligheten for ham.

 

Edit: Locke: Ja, virkelig bra skrevet. Du er en person som tenker mye, og som gir folk innblikk i ting de kanskje ikke hadde kunnet tenkt på selv. En interressant person å diskutere med!

Endret 24. januar 2006 av BurTMastA

[Mr.Locke]

Om en person tror sterkt på én ting, er det virkeligheten for ham.

 

Lang versjon:

 

Nettopp, men så har vi også den "kollektive" virkeligheten vi desverre er nødt til å forholde oss til rett og slett av det hensyn at vi ikke er alene på planeten og muligens universet.

 

F.eks: (vet jeg har nevnt det tidligere, men dog) At solen kan være irriterende og varm synes enkelte, og for enkelte er det virkeligheten, mens andre kan synes at solen er varm og deilig, og da blir det virkeligheten dems. Disse to leirene vil aldri bli enige om hva de synes om solen, og da er sjansen stor for at den virkeligheten de står for er i realiteten subjektiv, og ikke objektiv/kollektiv.

 

Leter de litt lenger etter et felles grunnlag, ikke nødvendigvis for å være enige , men for å se om det finnes en kollektiv reell virkelighet, og kommer så frem til at solen er rundt, det kan begge leire være enige om selvom den ene leiren hater solen, og den andre elsker solen, så kan begge trygt slå fast at solen er rund, og hadde ikke vi eksistert for å kunne observere den, så ville den nok fortsatt vært rund.

 

Selvfølgelig, til syvende og sist kommer vi til den ultimate "grensen" får vår oppfatning, (f.eks shrødingers katt-paradokset).

 

At det finnes en kollektiv virkelighet, som eksisterer uavhengig av vår observasjon av den er ganske trolig, dvs. i stuen min har jeg en bokhylle, men akuratt nå sitter jeg på arbeidsrommet mitt og derfor hverken ser,hører eller føler jeg den bokhyllen akkuratt nå, det betyr jo ikke allikevel at den bokhyllen ikke eksisterer selvom jeg ikke er tilstede for å observere den, og/eller ikke har mulighet til å observere den. Den tilstanden bokhyllen er i der den eksisterer i stua mi akkuratt nå, er en objektiv "ument" , "uobservert" , ren og kollektiv versjon/virkelighet av den, dvs. dens 100% reelle virkelige form. I det øyeblikket jeg ser bokhyllen, eller føler, eller hører den aktivt, så vil jeg mene noe om det jeg observerer, og i det øyeblikket jeg mener noe om det, så har jeg på en (selvom det høres rart ut) "forurenset" virkelighetsperspektivet mitt med mine egne subjektive meninger.

 

La oss gå ut ifra at alle som ser den bokhyllen mener nøyaktig det samme om den i det øyeblikket de ser den, det hjelper allikevel ikke, for en mening er noe subjektivt også selvom alle mener det samme, det ligger i hele konseptet med å mene/synse noe, dvs. det er subjektivt for den som observerer det.

 

Det er her vår begrensning ligger rent observasjonsmessig, vi er på en måte "hemmet" / "lammet" rett og slett av vår egen mulighet til å mene noe om det vi observerer, rett og slett fordi vi ikke kan unngå å mene noe om det vi observerer, det er rett og slett umulig å bare "merke" noe sitt nærvær uten å mene/synse noe om det. F,eks vi kan aldri oppleve "regn" sitt nærvær på huden uten å mene enten at det er deilig, kaldt, irriterende, svalt, fælt, frysende osv om det rett og slett fordi hjernen jobber kontinuerlig hele tiden og prossesserer det den observerer som meninger og den prosessen som sørger for at det dannes en instinktiv mening om det er desverre uungåelig rent fysisk i hjernen.

 

Kanskje f.eks en som er hjerneskadet/funksjonshemmet som står å sikler, peker opp på himmelen og sier "fly" når det kommer et fly muligens har skader som gjør dem i stand til å observere noe uten å mene noe så sterkt om det hvis de har en spesiell nok hjerneskade som demper den meningsprosessen, og dermed selvom de virker "hemmet" for oss, så kanskje de i realiteten ser den kollektive virkeligheten tydeligere enn vi er i stand til, de er bare ikke i stand til å reflektere særlig over det.

Dette kan også gjelde f.eks dyr som ikke har følelser og/eller meninger, men bare rent instinkt, muligens er de i stand til å observere virkeligheten 100% slik den egentlig er, men siden de ikke er utstyrt med meninger/følelser så er de desverre ikke i stand til å reflektere over det, det er prisen de må betale for å være 100% i kontakt med den objektive virkeligheten. Og det muligens kompenserer for det ved at de f.eks får overdrevne nærmest "superevner" til å gjøre enkelte ting med en uhyre presisjon som f.eks maurene er i stand til, samt det at de er styrt da av noe som sjelden eller aldri tar et feil valg: instinktet.

 

Mye spekulasjon, men tilbake til vår begrensning, den begresningen har alltid vært problemet med fenomenet observasjon,tro og bevis. Dvs. vi vil aldri kunne få 100% viten/kunnskap om hva universet/eksistensen/virkeligheten er i sitt hele uendelige omfang, allikevel skaper vi både vitenskap og religioner som ikke tar med denne faktoren, som gang på gang jo gjør at religioner og vitenskap historisk og statistisk faller på sin egen over-sikkerhet.

 

Som du sa: hvis noen tror på noe hardt nok, så er det virkeligheten for dem, det er problemet. Man må innse til slutt at til og med hvis det finnes en Gud, eller til og med hvis det ikke finnes en Gud, hvis f.eks Gud hadde kommet ned på jorden i dag og vist seg på himmelen utenfor oslofjorden og talt til oss, så ville vi allikevel aldri kunne vært 100% sikker på at Gud selv snakker sant, eller noensinne antageligvis visst 100% hva Gud er laget av/består av osv osv.

 

Det eneste vi vet med 100% sikkerhet, er at vi ikke vet noenting med 100% sikkerhet noensinne, og den faktoren burde taes med i alll tro, bevis, vitenskap hvis det ikke skal stå i fare for å falle.

 

Sett at man lager en religion og en vitenskap kombinert som ikke kan motbevises og faktisk kan bevises, rett og slett pga. en enkel ting: den religionen/vitenskapen sier tydelig at det alltid vil være den ene (1) prosenten(%) som vil være uvisshet, og at den ene prosenten åpner for at hva som helst egentlig kan vise seg å være mulig i morgen. Da har man nettopp bevist religionen, ved at den selv har innrømmet muligheten for at den kan ta feil, at alt kan være mulig og at ingenting er 100% sikkert noensinne, men at 99% burde være mere enn nok for oss, for mere er vi uansett ikke i stand til å observere, tenke, føle, mene eller vite om noe som helst så hvorfor late som om vi er i stand til noe som ingen Gud, ingen vitenskap, ingen religion noensinne vil gjøre oss i stand til? I det øyeblikket vi innser det, kan vi begynne å konsentrere oss om ting.

 

Det at man innser den uvisshetens eksistens innebærer at man er tolmodig overfor andres tro også selvom man ikke nødvendigvis tror det samme selv, og det eneste den ikke åpner for, den ene umulige tingen: At alt er 100% sikkert.

 

Ergo er ikke den religionen i stand til f.eks fordømmelse av andre pga. tro, ettersom det må innebære 100% sikkerhet på at man selv har rett og den man skal fordømme må ta dermed ta garentert feil, man burde jo være 100% sikker når man skal gjøre noe så alvorlig som å førdømme/dømme noen f.eks til helvete. Er man ikke 100% sikker så burde man heller la vær å fordømme.

Å "føle" seg 100% sikker i sin tro, men å faktisk innse at man kan aldri være 100% sikker på noe som helst pga. vår begrensede oppfattelsesevne er to helt forskjellige ting.

 

F.eks, det tar 0.2 sekunder fra noe vi ser til vi opplever det som at det "skjer". Dvs. alt vi opplever og ser er egentlig 0.2 sekunder tilbake i tid, så til og med rent fysisk er vi "trege" i oppfattelsen pga nervesystemet og nevronbanene fra f.eks øyet til hjernens sentre som projeksjerer den informasjonen visuelt.

 

For alt vi vet, for å trekke inn en radikalt usakelig ting, så kan det hende at den visuelle informasjonen blir forandret av små blå nisser på de 0.2 sekundene uten at vi ser dem for de bruker beveger seg så fort og er så små at vi ikke rekker å ense/se dem, og gjør vi det så manipulerer de den visuelle informasjonen uansett og dermed redigerer seg selv vekk fra den visuelle informasjonen før den når vår "bevissthet" i løpet av de 0.2 sekundene. (selvom jeg tviler ekstremt sterkt på at det faktisk skjer.)

 

Gud, Jesus, Allah, den Hellige ånd eller hvem enn det nå måtte være, blir ikke gjort mindre "spesiell" eller hellig ved at man er ydmyk og innser muligheten for at man aldri kan være 100% sikker på noe som helst, det gjør bare troen mere ydmyk og dermed langt mere jordnær , forståelig og medmenneskelig.

 

Det skal ikke så mye til for å innse at ingenting er egentlig umulig, også det å være tolmodig ovenfor det noen tror er også en mulighet, det som står mest i veien pr. i dag er stolthet, ære og arroganse blandt oss mennesker, og pga. de 3 "egenskapene" kan man igjen lage latterlige teorier om at f.eks vi bare er en datasimulasjon for konflikt, hvor vi er programmert med stolthet, ære og arroganse for å se hvordan det utvikler seg konfliktmessig over tid, igjen helt latterlig teori, men veldig logisk sett utifra et produktivt ståpunkt ettersom hvis vi er en slik simulasjon antageligvis da til syvende eller sist vise resultater og spytte ut det endelige svaret på konfliktløsning til slutt for hvem enn som sitter bak spakene og venter på svaret/resultatet fra den simuleringen ettersom den/de vil da antageligvis få bruk for den informasjonen i praksis eller forskning.

 

Veldig lang post, men som jeg selv har sagt, jeg har liten eller ingen tro på religion, men jeg vil alltid allikevel være åpen for den ene prosent sjansen at til og med Gud eller universer laget av såpebobler finnes, og 1% kan være mere enn nok til å bevise hele vitenskapen feil slik den er pr. idag selvom det er vitenskapen jeg sverger til i dag (dog min egen "vitenskap", og ikke superstreng og/eller kvantefysikk-teorien som jeg personlig synes er alt for begrenset ettersom den gjør seg avhengig av at dimensjonelle egenskaper må absolutt finnes i en eller annen grunnform.)

 

Samtidig snakker jeg personlig til "Gud" innimellom, men sjeldent, men det er ikke Bibelens eller noen religions "Gud" jeg snakker til, og jeg fornekter den guden 99% av tiden min internt ovenfor meg selv også, men den lille tiden jeg tror på den guden, tror jeg at hvis en skapning som Gud først er allmektig og ufeilbarlig, så har den guden allerede forutsett min fornektelse og anser det som en naturlig del av min funksjonelle tankegang og dermed ikke fordømmer meg for det, ettersom en perfekt skapning er fri for behov, inklusive behovet for å dømme og/eller kreve noe av noen, hvis ikke ville den ikke vært ufeilbarlig, ettersom behov er noe menneskelig som stammer fra sårbarhet.

 

 

 

Kort versjon:

 

Du sa noe om fornuft, og ja, en ting trenger ikke være fornuftig eller logisk for å tro på det og dermed føles virkelig, men en ting som gjør til og med den mest irrasjonelle ting fornuftig og logisk er empati.

 

Sålenge empati er tatt med som ingrediens i hva enn man enn tror, mener,føler,tenker,synes, så er det fornuftig og logisk rett og slett fordi empati er en forståelig egenskap som også automatisk vil sørge for at man ikke gjør/tror/mener/synes noe på skadelig bekostning av andre/noe annet enn en selv.

 

Uansett hvor logisk og saklig noe man følger/tror på er, så blir det totalt irrasjonellt uansett hvor teknisk riktig det er hvis man ikke gjør dette med empati.

 

F.eks å bastant tro på noe og samtidig ønske andre som ikke tror på det vondt, er ikke empatisk i det hele tatt, og dermed totalt uforståelig uansett hvor rasjonelt og fornuftig det man tror på virker som.

 

Bytt ut "rasjonellt" og "logisk" med empatisk og menneskelig/forståelig, hvis du kan være enig at de to kvalitetene (empati, menneskelig/forståelig) er minimum-"kravet" for å kunne tro/mene noe som helst uten at det skal være totalt destruktivt ( med mindre man mener noe som er intelligent destruktivt i hensikt har livets rett selvfølgelig. )

 

Dvs. man burde da revurdere sin tro hvis den troen ønsker å skade og/eller fordømme andre, ikke fordi den konkret er kanskje irrasjonell og/eller ulogisk, for som sagt, ingenting er umulig, men rett og slett fordi det er umenneskelig/uforståelig og mangler totalt empati.

 

En religion som er laget for mennesker, selv hvis Gud har laget den religionen, burde jo være tilpasset menneskelig bruk, og ikke umenneskelig bruk.

[Mr.Locke]

Mr.Locke: Det må jeg si at var meget bra skrevet

Takk, forsiktig så jeg ikke blir innbilsk

 

Men tror du virkelig at det tar så lang tid or noe slikt å komme, du er jo allerede på god vei så egentlig  kan det være rundt hjørnet, det er rett og slett bare noen som må sette i gang jobben.

5492850[/snapback]

 

<spekulasjon>

Rent ideelt ville nok en slik religion kommet rett rundt hjørnet ja. Men så er jo verden full av f.eks personer som ønsker makt, penger, innflytelse som ikke nødvendigvis tror på noe som helst, men som har mye å tjene på at de later som om de tror på f.eks en tradisjonell religion for så å bruke den til å få innflytelse/makt og aksept/innpass.

 

Sålenge det finnes mennesker som er villige til å villede andre for å tjene f.eks panger og makt, er det nok desverre lenge (tror jeg) til noe bedre og mere universelt kommer som ikke lar seg misbruke.

 

<metafor>

Hvis den makten man ofte oppnår i massene ved f.eks religiøs innflytelse byttes ut med penger, og religionen selv hadde vært et produkt, f.eks dekk:

 

Blir litt som hvis man lagde dekk som aldri ble slitt eller gikk hull på, da ville dekk-produsentene gå konkurs pga. sin egen perfeksjon/effektivitet, dermed gjør de bare en halvhjertet jobb og bruker heller konkurrentenes "beste" som standard for å hele tiden i det minste prøve å gjøre det litt men ikke for mye bedre enn de, slik at de kan melke markedet så tregt og lenge som mulig.

 

I tillegg kommer også behov/etterspørsel og vane/lojalitet ovenfor f.eks sine gamle dekk, stolthet over disse og dermed en motvilje hos sluttbrukeren i en lang periode mot å gå over til slike perfekte dekk.

 

Eller plater/vinyl:

F.eks om 50 år vil det nok finnes musikk-medier som garantert og teknisk beviselig overgår både kvaliteten, spekteret og "varmen" gamle vinylplater lager i lydbildet, men til og med da vil det finnes purister som stikk i strid med all saklig logikk vil pga. ren purisme, stolthet og stahet rope rundt seg om hvor mye bedre vinyl fortsatt er selvom.

 

</metafor>

 

På samme måte tror jeg det er mange krefter rundt om kring som ikke vil se en slik religion/vitenskap få se dagens liv i særlig stort omfang med det første, og vil jobbe hardt mot at det skjer med det første, rett og slett fordi det vil bety slutten på maktoppnåelse/innflytelse og evt. også rikdom ved hjelp av misbruk av religion hvis man lager en religion som ikke kan misbrukes til f.eks å benytte som redskap / grunnlag for "akseptert" fordømmelse, renskning av hele folk, krig osv.

 

En slik ny "perfekt" religion som ikke tar det med i regnestykket at det vil ta lang tid å få gjennomslag for pga. menneskelige vaner som stolthet , stahet og maktbasert motvilje forventer da også noe urealistisk/umenneskelig perfekt fra mennesker som jo ikke er perfekte, er dermed ikke "perfekt".

 

Derfor tror jeg utbredelsen av evt. en slik religion ta tid for å være nettopp menneskelig.

 

</spekulasjon>

Endret 24. januar 2006 av Mr.Locke

[snorreh]

Vitenskap og religion er såpass diamentralt forskjellige (les: to paradigmer) i sitt syn på verden at jeg vanskelig kan se for meg at de skal tilnærme seg hverandre i den nærmeste fremtid. Selv om tese-antitese-syntese formelen fungerer bra mhp. samfunnsutviklingen så er det ingenting som tyder på eller som tilsier at man vil få til en syntese på dette området såvidt jeg kan se iallefall.

 

Religioner tror på nedskrevne og vedtatte sannheter, mens vitenskapen er jakten etter fakta. Det er ingen slike sannheter i vitenskapen, bare fakta og teorier, som kontinuerlig blir etterprøvd og revidert av det vitenskapelige miljøet. Å samle fakta og komme opp med nye teorier er prosessen som gir oss mer kunnskap om verden vi lever i.

 

Likevel er det fortsatt mye man ikke vet så mye noe om naturligvis, f.eks. vet vi mer om Mars enn dyphavene, og akkurat det gjør vitenskapen så attraktiv for nyssgjerrige og kunnskapssøkende personer. Mange oppfatter vitenskapen som subjektiv pga. mange sterke meninger fra enkeltstående forskere, mens den i realiteten er svært så objektiv. Teorier med logiske brister finnes det nok av, og det er nettopp derfor de forblir teorier til en bedre teori blir fremsatt. Teorier med bred konsenus i det vitenskapelige miljøet blir regnet som fakta, og det skal komme svært mye ny og motstridende kunnskap på området for at man forkaster fakta. Vitenskapelige teorier og fakta har altså ingenting til felles med religionenes sannheter.

 

De religiøse prøver likevel å tolke vitenskapen utifra sitt paradigme med sannheter, men resultatet blir bare rot ettersom de tydeligvis ikke evner å skille vitenskapelige teorier fra fakta. Hvis man leter godt nok så finner man sikkert vitenskapelige teorier som prøver å forklare det overnaturlige, men det er likevel ikke fakta siden disse teoriene mangler konsensus. Vitenskapen står aldri stille, nye teorier og fakta kommer hver eneste dag slik at kunnskapsnivået bare blir bedre og bedre. Likevel er det endel mennesker som kanskje er utilfredse med at vitenskapen fortsatt ikke gir svaret på alle ting, og derfor søker religionenes absolutte sannheter for å få "ro og fred" med seg selv. Sånn sett oppfyller religionene en sosial rolle som vitenskapen aldri har satt seg som mål å fylle i utgangspunktet. Noen kaller gjerne dette for en logisk brist, mens andre mener det er menneskelig. Selv befinner jeg meg i førstnevnte kategori, uten at jeg mener at det gjør meg mindre menneskelig av den grunn. Hva som gir livet mening bør være opptil den enkelte å finne ut av, men selv føler at jeg har kommet langt ved å være nyssgjerrig, kritisk og etisk.

[Northcity]

erre gært å være satanist? det er vel en relgion det å? eller å tro på metal gudene?....

 

vel det er like idiotisk som alle andre relgioner så Why not

[CNesset]

erre gært å være satanist? det er vel en relgion det å? eller å tro på metal gudene?....

 

vel det er like idiotisk som alle andre relgioner så Why not

5496899[/snapback]

 

Det som gjør den litt dummere enn andre er at de liksom er imot kristendommen, og det er kristendommen som har skapt djevelen

[Mr.Locke]

erre gært å være satanist? det er vel en relgion det å? eller å tro på metal gudene?....

 

vel det er like idiotisk som alle andre relgioner så Why not

5496899[/snapback]

 

Det som gjør den litt dummere enn andre er at de liksom er imot kristendommen, og det er kristendommen som har skapt djevelen

5497617[/snapback]

 

 

Nei, en satanist har ingenting med djevelen å gjøre. En satanist er en som tror på naturen, mennesket og seg selv. Det er en misforståelse pga. navnet på den troen at mange tror det har med satan/djevelen å gjøre.

 

Det finnes folk tilber djevelen, men det er ikke satanister, det er djeveldyrkere eller tilhengere av Lucifer, de er ikke imot kristendommen, de er imot Gud, dvs. de tror på Gud, men de hater Gud for det han har gjort mot Lucifer.

 

Man har også noen enkelte får som "tror" de er "satanister" fordi de tenner på kirker og tilber djevelen, men de tilhører igjen den delen som har misforstått navnene på de forskjellige troene, ettersom de egentlig da er djeveldyrkere de også og ikke satanister.

 

F.eks dagens hekser som driver med naturmedisin er ofte satanister, de tror på naturen, solens, månens og jordens sameksistens og disses kraft kombinert, men har absolutt ingenting med djevelen / satan / lucifer å gjøre. En satanist tror på "Moder Jord" som en "kraft" i legemet jorden/skapningen jorden. Husker ikke hva de kaller månen og solen, men er vel noe sånnt som "Søster Sol" osv. tror jeg.

Endret 25. januar 2006 av Mr.Locke

[CNesset]

erre gært å være satanist? det er vel en relgion det å? eller å tro på metal gudene?....

 

vel det er like idiotisk som alle andre relgioner så Why not

5496899[/snapback]

 

Det som gjør den litt dummere enn andre er at de liksom er imot kristendommen, og det er kristendommen som har skapt djevelen

5497617[/snapback]

 

 

Nei, en satanist har ingenting med djevelen å gjøre. En satanist er en som tror på naturen, mennesket og seg selv. Det er en misforståelse pga. navnet på den troen at mange tror det har med satan/djevelen å gjøre.

 

Det finnes folk tilber djevelen, men det er ikke satanister, det er djeveldyrkere eller tilhengere av Lucifer, de er ikke imot kristendommen, de er imot Gud, dvs. de tror på Gud, men de hater Gud for det han har gjort mot Lucifer.

 

Man har også noen enkelte får som "tror" de er "satanister" fordi de tenner på kirker og tilber djevelen, men de tilhører igjen den delen som har misforstått navnene på de forskjellige troene, ettersom de egentlig da er djeveldyrkere de også og ikke satanister.

 

F.eks dagens hekser som driver med naturmedisin er ofte satanister, de tror på naturen, solens, månens og jordens sameksistens og disses kraft kombinert, men har absolutt ingenting med djevelen / satan / lucifer å gjøre. En satanist tror på "Moder Jord" som en "kraft" i legemet jorden/skapningen jorden. Husker ikke hva de kaller månen og solen, men er vel noe sånnt som "Søster Sol" osv. tror jeg.

5498564[/snapback]

 

Hva kommer navnet av da?