Gå til innhold

Den ensomme rytters fall?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Når det gjelder rollespill synes jeg faktisk spill av typen MMORPG (er det slik det staves?), dvs onlinespill som Everquest, Everquest2 og Ultima Online, er ganske kjedelige i forhold til singeplayervarianter som Daggerfall og Morrowind. :ermm:

 

Det optimale rollespillet etter min smak ville uansett vært noe sånt som et onlinespill hvor man har muligheten til å bevege seg rundt i en spillverden ALENE, akkurat som i Daggerfall/Morrowind, men hvor utviklerne av spillet til stadighet legger til nye elementer slik de har mulighet til å gjøre i f.eks. Everquest2.

 

Everquest 2 uten andre spillere som løper rundt deg og ødelegger atmosfæren med andre ord, men helst med en litt mer gjennomført atmosfære. De har vel allerede noen muligheter til singleplayer i enkelte MMORPG-spill i form av såkalte "instanced worlds", men har ikke testet ut dette enda, så jeg vet ikke hvor bra det funker i praksis.

 

Resultatet av noe sånt vil i allefall være at man kan få et singleplayerspill med ekstremt lang varighet dersom utviklerne gjør jobben sin med å videreutvikle verdenen rundt deg, da man logger seg på en spillserver som oppdateres jevnlig med nye elementer.

 

Counter-strike foretrekker jeg derimot å spille mot/med andre folk på nettet, men det er jo en helt annen type spill. CS blir fort litt kjedelig hvis man kun spiller mot bots har jeg en følelse av. :p

Lenke til kommentar

Alt jeg skriver her handler om RPG spill.

Har i grunnen foretrukke enspiller spill så lenge jeg kan huske, da disse har bedre historie, bedre stemning og bedre grafikk. Det jeg liker minst med dagens online spill er de tomme, åpne og kjedelige områdene. Jeg kan heller ikke fordra det rene "hack and slash" kampsystem, som de fleste (om ikke alle) mmorpg spill har.

Enspiller spill har også den fordelen at en kan spille i sitt egent tempo, og slipper å stresse med å holde følge med medspillerene som kanskje spiller langt mer eller mindre.

 

For tiden ser jeg mest fram til STALKER og neste "The Elder Scrolls" spill :yes:

 

EDIT: Her er et eksempel på hvordan jeg føler det når jeg spiller MMORPG med venner. :!:

Endret av bensinkanna
Lenke til kommentar
Når det gjelder rollespill synes jeg faktisk spill av typen MMORPG (er det slik det staves?), dvs onlinespill som Everquest, Everquest2 og Ultima Online, er ganske kjedelige i forhold til singeplayervarianter som Daggerfall og Morrowind. :ermm:

Hvis du ikke allerede har prøvd, så vil jeg anbefale at du prøver WoW. Kjempe bra stemning og veldig gøy å spille :w00t:

Lenke til kommentar
Enspiller spill har også den fordelen at en kan spille i sitt egent tempo, og slipper å stresse med å holde følge med medspillerene som kanskje spiller langt mer eller mindre.

Helt enig. Husker når jeg prøvde Ultima Online i sin tid - nesten alle jeg så hadde jo sinnsykt barskere characters enn meg fordi de hadde spillt mer, og de fleste spillerne var mer eller mindre useriøse og pratet om alt annet enn selve spillet, så atmosfæren ble liksom borte.

 

Har fortsatt ikke sett noen MMORPG-spill som kan måle seg med Elderscrolls-spillene (Daggerfall og Morrowind). Gleder meg til Elderscrolls Oblivion! :thumbup:

Lenke til kommentar
Artikkelen bygger på nærmast ikkje-eksisterande eller difuse premiss. Eg savnar (meir grundig) argumentasjon på kvifor det er galt at einspelar viker for fleirspelar.

Vel, mye av poenget ligger i overskriften. Det veldig mange som foretrekker å spille alene, fremfor å måtte dele sin spillverden med andre mennesker.

 

Artikkelen var ment som en kort refleksjon som på en side viser hva den ensomme rytter går glipp av, og på en annen side gir den nevnte rytteren rett i enkelte poeng (f.eks. faren for at enspiller blir en opplæringssekvens for flerspiller).

 

Selvfølgelig er det mulig å argumentere akademisk i det breie og det lange, men det så jeg ikke noe poeng i. Dette er ment som en liten og lett snack, ikke en treretters middag. :)

 

Sist men ikke minst, så var et av delmålene at refleksjonen skulle skape debatt her på forumet. På den måten muligjøres en viss oversikt over gameres preferanser.

Endret av mcgroven
Lenke til kommentar
Artikkelen bygger på nærmast ikkje-eksisterande eller difuse premiss. Eg savnar (meir grundig) argumentasjon på kvifor det er galt at einspelar viker for fleirspelar.

Vel, mye av poenget ligger i overskriften. Det veldig mange som foretrekker å spille alene, fremfor å måtte dele sin spillverden med andre mennesker.

 

Artikkelen var ment som en kort refleksjon som på en side viser hva den ensomme rytter går glipp av, og på en annen side gir den nevnte rytteren rett i enkelte poeng (f.eks. faren for at enspiller blir en opplæringssekvens for flerspiller).

 

Selvfølgelig er det mulig å argumentere akademisk i det breie og det lange, men det så jeg ikke noe poeng i. Dette er ment som en liten og lett snack, ikke en treretters middag. :)

 

Sist men ikke minst, så var et av delmålene at refleksjonen skulle skape debatt her på forumet. På den måten muligjøres en viss oversikt over gameres preferanser.

Er ikkje uenig i noko av det du har skrive. Syns berre det blei litt "det er er ikkje bra fordi eg seier det". Men kjøper "liten snack" og "skapa debatt"-målet ditt.

Lenke til kommentar
Single player er liksom så.. bortkastet..

kva som er bortkastet da?

 

eg har da hatt mykje meir glede av singelplayer spel opp gjennom åra, ein det eg har hatt av multiplayer. så då har alle timane eg har brukt til å spele sp vert bortkastet?

Lenke til kommentar

Før ville jeg ha fete Flerspiller spill, nå søker jeg etter lang spilletid i en virtuell verden, som jeg selv blir herren i.

 

Det har liksom vært et langt år's pause i Enspiller-verdenen. (I allefall i spill som man ikke går igjennom på 30 minutter, for så å bli gørr kjedelig, og legges på hylla.)

 

Nå ser jeg fram til lang spilletid i spill som Gothic 3, STALKER, GTA.SA, og ES IV! :thumbup:

Lenke til kommentar
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...