En liten filosofisk tanke

[Uxzuigal]

Realiteten har kun en plass, det perspektivet vi ser den fra.

 

Tenkte denne kunne passe litt som en påminnelse her, da det er lett og gå fra fargevisjon til svart hvitt:)

 

Filosofi bør vel gå under religion

[TLZ]

Realiteten har kun en plass, det perspektivet vi ser den fra.

Enig. Det som blir det store problemet når en blander relegion og politikk, relegion tar ikke utangspunkt i realiteten.

[Uxzuigal]

Det også kommer ann på perspektivet vi står i

 

 

Edit:

Skrev det egentlig på engelsk først, min translasjon til norsk er ganske dårlig egentlig:

"Reality has only one place, the perspective from which we stand"

Endret 24. januar 2005 av Snabben

[Nimzo]

Er ikke så bra setning hverken på norsk eller engelsk. Det før og etter komma har jo ikke sammenheng. Det høres bedre ut om du sier; 'realiteten har kun ett perspektiv, det vi selv ser den fra'.

[Karmacom]

Det finnes vel unektelig en kollektiv realitet, som gjelder uansett hvem som observerer den, og om den blir observert eller ikke i det hele tatt.

 

F.eks en stein som flyter et eller annet sted i verdensrommet, 15 milliarder lysår unna, som ingen levende skapning har noensinne observert, allikevel eksisterer den jo, og er en realitet.

Det er jo et bevis på at det finnes en "ument" "ikke-individuell" kollektiv virkelighet der ute. Bare det at i det øyeblikket den blir observert, så vil skapningen som observerer den gjøre opp en mening om det han/hun observerer, og vil dermed ha skapt seg en individuell virkelighet.

Å mene noe er den tingen som forhindrer oss i å se den usensurerte "rene" / "kollektive" virkeligheten imo.

 

Jeg synes ikke at man kan rettferdiggjøre et hvert syn på realiteten med at alle har individuelle virkelighetsperspektiv. Et sted går det en grense imo. Visse ting bare "er" , mens andre ting har aldri vært en realitet i første omgang, men fødtes som en mening.

 

Sjokoladekake vil alltid være sjokoladekake i den kollektive virkeligheten, men - Per kan synes det smaker godt, mens Ola kan synes det smaker vondt. Begge opplever den samme sjokokadekaken,

men hvordan de opplever den er reellt forskjellig. Deres opplevelse av sjokoladekaken, skaper allikevel ikke to (2) sjokoladekaker, bare to (2) inntrykk av den ene (1) uforanderlige sjokoladekaken imo.

 

Bare en skapning som kunne smakt på sjokoladekaken og bare "merket" dens nærvær i munnen/halsen/magen uten mene noe som helst om den, ville vært i stand til å forstå 100% usensurert/utilslørt hva en sjokoladekake virkelig er.

Endret 24. januar 2005 av Karmacom

[Nimzo]

Hvis et tre faller i skogen, og ingen er i nærheten for å høre det, finnes lyden av treet som faller?

 

Du kan vel koke hele innlegget ned til dette spørsmålet egentlig.

[Karmacom]

Ja, man kan koke det ned til shcrøedingers katt hypotesen.

Så lenge katten er inni boksen, og man utsetter den for en gass-utløser som løser seg ut på random, dvs. mulig den utløses, mulig den ikke gjør det. Så er i følge teorien katten både død og levende inntill man åpner boksen for å sjekke.

 

PS: den er litt mer komplisert enn som så, går på foton-observasjoner som kun er positivt eller negativt ladet i det øyeblikket man observerer det, og det er selve observasjonen som påvirker resultatet. ( kvantefysikk )

[bOMS]

Jeg tror det som menes i setningen er at alt du ser og opplever farges av din subjektive mening og perspektiv. Hvis et tre faller i skogen har det ikke skjedd i din verden og er da ikke med i din virkelighet med mindre du opplever det.

 

Men nå har jeg kanksje svart på en debatt uten svar, men slikt kommer jo godt med på en mandag jeg har store problemer med å gjøre noe konstruktivt på jobb

[Nimzo]

Jeg tror det som menes i setningen er at alt du ser og opplever farges av din subjektive mening og perspektiv. Hvis et tre faller i skogen har det ikke skjedd i din verden og er da ikke med i din virkelighet med mindre du opplever det.

Jeg kommenterte karma sitt innlegg. Eksisterer det en realitet utenfor vår egen realitet.

[Karmacom]

Jeg tror muligens realitet/eksistens/virkelighet har flere "lag" / "layers". F.eks vi har den en-individuelle virkeligheten, som gjelder for enkelt-individer. Så har vi en litt større virkelighet som gjelder for f.eks flokkdyr som mennesker, dvs samfunnet skaper en fler-individuell nesten-kollektiv virkelighet rundt seg som de fleste følger +/- avvik. Så har vi den universelle virkeligheten som ingen av oss er i stand til å se, for den krever at man ikke mener noe om det man observerer, ettersom i øyeblikket man mener noe om det, så ser man det via sine egne "individuell-virkelighets-briller""

[Nimzo]

Det finnes vel unektelig en kollektiv realitet, som gjelder uansett hvem som observerer den, og om den blir observert eller ikke i det hele tatt.

Det er en interessant påstand. Hva skal til for at man kan definere en ting som å eksistere?

 

Må man kunne se, høre, føle (sanse) en ting for at den kan eksistere? Isåfall er din påstand feil.

 

La oss si det er en planet i vårt solsytem, som ingen har observert enda. Er det ikke litt drøyt av deg å si at en slik planet eksisterer? Er det ikke i det øyeblikket denne planeten blir kjent for oss at den eksisterer, er en realitet?

[bOMS]

å har vi den universelle virkeligheten som ingen av oss er i stand til å se, for den krever at man ikke mener noe om det man observerer, ettersom i øyeblikket man mener noe om det, så ser man det via sine egne "individuell-virkelighets-briller""

 

For å observere verden objektivt har vi laget mattematiske regler som beskriver virkeligheten. Dvs vi har et sett med regler som er laget for å kunne gjenngi vverden best mulig. Men problemet her er at det svaret vi får er farget av de reglene vi bruker, og kan dermed ikke sies å være fulstendig objektive, men objektive med hensyn på at vi antar reglene vi bruker er riktige. OK, det ble mye vås, men det kommer jo også godt med

[Karmacom]

Neppe, for vi er ubetydelige i universell sammenheng, vi styrer ikke realiteten eller er "masters of existance" tviler på at universet ble laget for vår , og kun vår fornøyelse.

 

Jeg vil heller si at det er drøyt å si at en planet ikke eksisterer bare fordi vi ikke har observert den enda.

Universet som helhet i seg selv er jo også en "passiv" observatør uten mening og intelligens. planeten selv er jo også en "passiv" observator uten mening og intelligens. Samt at hvis det f.eks lever levende vesener på den planeten da har jo allerede de observert den.

 

Hvis det er levende vesener på den planeten, og de aldri har observert jorden, eller oss. så blir det jo litt drøyt å snu den hypotesen og si at vi ikke eksisterer bare fordi de ikke har observert oss enda? I dems individuell virkelighet eksisterer vi riktignok ikke, men i universell kollektiv sammenheng eksisterer vi jo.

En annen ting vi må ta med i regnestykket, er at alle med individuell virkelighet også åpner i den virkeligheten for at det antageligvis finnes ting vi ikke vet om, ellers hadde ikke denne tråden eksistert siden den stiller spørsmål om nettopp det, ting vi enda ikke har observert .

[Karmacom]

å har vi den universelle virkeligheten som ingen av oss er i stand til å se, for den krever at man ikke mener noe om det man observerer, ettersom i øyeblikket man mener noe om det, så ser man det via sine egne "individuell-virkelighets-briller""

 

For å observere verden objektivt har vi laget mattematiske regler som beskriver virkeligheten. Dvs vi har et sett med regler som er laget for å kunne gjenngi vverden best mulig. Men problemet her er at det svaret vi får er farget av de reglene vi bruker, og kan dermed ikke sies å være fulstendig objektive, men objektive med hensyn på at vi antar reglene vi bruker er riktige. OK, det ble mye vås, men det kommer jo også godt med

Enig, siden vårt sett med regler er født som en "mening , ikke nødvendigvis en realitet. Til og med vår matematikk som ofte blir beskrevet som universell, kan fort vise seg å ikke stemme i det hele tatt i situasjoner / fenomener, eller andre dimensjoner / universer hvor f.eks enhet+enhet != enhet og enhet, men kanskje enhet + enhet = kanskje enhet osv. (dvs 1+1=2, eller 1+1= 0 / 1 / 2++ i vårt tallsystem)

 

Vi har jo enda ikke funnet definisjonen for 1(enhet) enda, i og med at vi ikke har funnet en/den endelige minste byggestenene, dvs . "en sten" er jo egentlig i realiteten ikke en sten i det hele tatt, men en kluster/oppsamling av trillioner av atomer, kvarker strukturert til å forme "en sten". Siden vi ikke vet enda hva som er enda mindre enn f.eks kvarker og posi/elektroner , så kan vi derfor heller ikke med nøyaktig enda definere noe som helst rundt oss i masse, antall, vekt, skala osv enda heller.

Endret 24. januar 2005 av Karmacom

[bOMS]

Vi har jo enda ikke funnet definisjonen for 1(enhet) enda, i og med at vi ikke har funnet en/den endelige minste byggestenene, dvs . "en sten" er jo egentlig i realiteten ikke en sten i det hele tatt, men en kluster/oppsamling av trillioner av atomer, kvarker strukturert til å forme "en sten". Siden vi ikke vet enda hva som er enda mindre enn f.eks kvarker og posi/elektroner , så kan vi derfor heller ikke med nøyaktig enda definere noe som helst rundt oss i masse, antall, vekt, skala osv enda heller.

 

De har vel funnet noen enkelte byggestener, eller enhet er å basere seg på. Slik som 0 kelvin. DVS den laveste temperaturen som er mulig siden da slutter elektronene å bevege på seg. Og lysets hastighet, siden det er den absolutte hastighet som er mulig å åpnå. Jeg mener ihvertfall at ingen av disse lovene er omgått. Men de er jo fortsatt bare teoretiske regler som vi ikke kan bevise med 100% sikkerhet at er absolutt sanne.

 

Andre steder de roter med virkeligheten er med strengteorier og antall virkeligheter/universer/dimensjoner som eksisterer.

 

Men slik vi bruker 1 til vanlig er det en måte å beskrive en enhet uansett hva det er snakk om. Feks. en sten.

[Nimzo]

I dems individuell virkelighet eksisterer vi riktignok ikke, men i universell kollektiv sammenheng eksisterer vi jo.

Jeg er enig med trådstarter.. for å definere noe som å eksistere, så kan man kun gå utifra sitt eget perspektiv.

 

Jeg er uenig med ditt utsagn at en ting eksisterer i seg selv. Dvs. at den flyter omkring i det store ukjente.

 

Realiteten har kun et perspektiv, det vi selv ser det fra.

[bOMS]

I dems individuell virkelighet eksisterer vi riktignok ikke, men i universell kollektiv sammenheng eksisterer vi jo.

Jeg er enig med trådstarter.. for å definere noe som å eksistere, så kan man kun gå utifra sitt eget perspektiv.

 

Jeg er uenig med ditt utsagn at en ting eksisterer i seg selv. Dvs. at den flyter omkring i det store ukjente.

 

Realiteten har kun et perspektiv, det vi selv ser det fra.

Er det ikke viktig å definere eksisterer som noe annet enn finnes og oppleves. Man må huske på at universet eksisterer som en dynamisk enhet hvor alting påvirker allting. Hvis et tre dør i skogen vil det slutte å produsere oksygen, og vil slutte å bruke næring fra bakken og vil dermed påvirke balansen på jorda. Et tre vil selvfølgelig ikke påvirke nok til at vi merker det, men hvis man tar bort nok trær vil det også påvirke balansen her på jorda på samme måter som de andre planetene i solsystemet påvirker jordas bane rundt sola osv. Og siden allting påvirker hverandre, så kan man også si at de eksisterer uten at vi har kunnskap eller evne til å kunne bevise det nå.

[Nimzo]

Er det ikke viktig å definere eksisterer som noe annet enn finnes og oppleves. Man må huske på at universet eksisterer som en dynamisk enhet hvor alting påvirker allting. Hvis et tre dør i skogen vil det slutte å produsere oksygen, og vil slutte å bruke næring fra bakken og vil dermed påvirke balansen på jorda. Et tre vil selvfølgelig ikke påvirke nok til at vi merker det, men hvis man tar bort nok trær vil det også påvirke balansen her på jorda på samme måter som de andre planetene i solsystemet påvirker jordas bane rundt sola osv. Og siden allting påvirker hverandre, så kan man også si at de eksisterer uten at vi har kunnskap eller evne til å kunne bevise det nå.

Har man påvist en en påvirkning, har man samtidig påvist eksistens.

[bOMS]

Har man påvist en en påvirkning, har man samtidig påvist eksistens.

 

Men greia er jo at man ikke har påvist dens eksistens, men kan alikevel ikke utelukke at den eksisterer før man oppdager den.

Den kan godt eksistere som en del av kosmos uten at den eksisterer i vår subjektive virkelighet. Men ingenting blir registrert om dens eksistens før den er oppdaget, og blir da også opplevd som ubetydelig selv om den eksisterer.

[Karmacom]

Det er jo også godt mulig at alt i eksistensen selv, universet selv er forbundet på et plan som er mindre enn de minste partikler vi har oppdaget, mindre en positroner og kvarker, la oss si 1000 størrelser/trinn ned, at man kommer til en endelig substans eller partikkel, som tilogmed "vakuum" består av. Dvs. at alt i universet henger kontinuerlig sammen, ergo er f,eks en sten som flyter i verdensrommet 15 milliarder lysår unna, like mye i kontakt med meg / del av meg, som armen min er, siden vi henger sammen. Den stenen vil da eksistere selvom jeg ikke nødvendigvis "merker" den, så er den allikevel sammenhengede med meg og alt annet.