Er det lite maskulint å gråte i dagens samfunn?

[Bandidos-Pelle]

Noe jeg lurer på; er det lite maskuling å gråte i dagens samfunn? Er det normalt for menn å holde inne tårene, eller skal det bare slippes løs?

 

Hva mener du, jeg er nysgjerrig. Når jeg ser triste filmer, f.eks, prøver jeg alltid å holde tårene inne, om det er skikkelig trist. Men er jeg alene?

 

Utrolig nok: Dette er et seriøst emne.

Endret 23. januar 2005 av Bandidos Pelle

[TLZ]

Man burde ikke undertrykke følelser. Det er usunt.

De som mener at det er feil at menn gråter... de er ekstremt gammeldagse..

Du er ikke alene, mange som undetrykker følelser og sånt fordi de føler at det er feil at menn i det hele tatt har føleleser(av så "stor" grad). Men som sagt, å undetrykke følelser har aldri ført til noe godt.

Endret 23. januar 2005 av TLZ

[Suppelars2k]

Å gråte er vel tradisjonelt sett på som en lite "maskulin" verdi, da sett fra det typiske kjønnsrollemønsteret som råder. Det er jo på en måte i endring likevel. Vi ser at det blir mer og mer akseptert, faktisk trendy, at menn har feminine trekk. Sminke, følelser, farger, "metroseksualitet" har blitt et uttrykk. Det blir vel ikke sett på som direkte maskulint, men det blir vel ikke heller sett på som uaksebtabelt for menn, ville jeg sagt. Ingenting er galt med å vise følelser.

Endret 23. januar 2005 av HalTan

[TLZ]

Fjernet det(før inlegget ditt faktisk ... selv om det ikke ser slikt ut )

Poenget var at det er først og fremst dette som definerer kjønn.. og si at noe annet gjør en til kvinne/mann blir teit...

 

Er forøvrig enig med deg...

Endret 23. januar 2005 av TLZ

[H4ngm4N]

Det er ikke maskulint å gråte, nei. Men mange jenter liker gutter om tør å vise følelser...

[Karmacom]

Jeg holder alltid tårene inne når jeg ser på filmer, og kommer til å fortsette med det. Ikke nødvendigvis fordi det er lite maskulint eller "flaut", men enkelte tanker/ettertanker fra f.eks filmer er ofte bra å holde for seg selv. Da mener jeg ikke som en undertrykkelse av følelser, men mer som en egen privat tankeverden som gjør at man har et bittelite eget privatliv helt for seg selv.

 

Når det er snakk om andre ting derimot, situasjoner i eget liv, eller når jeg har vært lei meg av forskjellige grunner, så plager det meg ikke på noen måte å gråte i fanget på dama eller foran f.eks moren min. Da gråter jeg som en unge

[NothgaliC]

Jeg pleier å prøve å holde det inne, slev når jeg er alene. Men når jeg ser visse filmer og serier greier jeg det ikke. Som f.eks. når jeg såg en serie som heter "Kimi Ga Nozomu Eien" da begynte tårene å renne, jeg gråt ikke sånn skikkelig men tårene rann. Skjelden at jeg griner visst noen mobber meg eller lignende, da legger jeg bare seriøst avanserte planer om hvordan jeg rive ballene av dem.

[Dotten]

Om man ønsker å sippe åpenlyst eller gjøre det man kan for å holde det inne er en individuell sak og er en av mange faktorer som gjør at vi heldigvis er forskjellige.

 

Men å se på en som mindre maskulin, vel det også blir jo også "øyet som ser", som avgjør og det kommer ann på situasjonen.

 

Men i likestillingens navn, så bør menn få lov til å sippe like mye som kvinnen. Men jeg håper ikke vi blir like gale

[Dr.X]

Hehe, det er seff mye mer feminint enn maskulint. Er jo litt flaut å gråte i offentligheten.. på kino og sånn Pyse-stempel med en gang. Men det er nok sunt å gråte ut alt man har inni seg en gang i blant

[Fredrik]

holder det inne om det f.eks er film, men ser ikke på det som noe "umaskulint" om noen gutter gråter.

 

Er veldig kjekt å vise følelser.

 

Litt sånn fordommer henger nok igjen.

[SnowDOG_]

Eg viser null følelser når eg ser noe trist og det er venner eller familie i samme rom men det har hendt engang i det siste at eg har bare lot tårene renne og eg må si det var en fantastisk følelse. Følte meg litt dum etterpå men følte men ikke femi eller at det var små homofilt eller whatever.

 

*lukke seg igjen*

[uberhunter]

Jeg kan tenke meg mange ting jeg ville grenet av. De fleste av grunnene omgår vennene mine... (heldigvis så er det veldig liten sjangs for at det jeg tenker på kommer til å skje )

[Karmacom]

Personlig tror jeg at gråte har viktige funksjoner i det å lære mennesker om b.la empati og ydmykhet. F.eks menn som fra begynnelsen av i ung alder lærer å undertrykke sånnt, så lenge at de faktisk til slutt mister evenen/følelsen, gjør at de også mister empati-evnen ovenfor andre mennesker, mister udmykhet som kreves i visse situasjoner.

 

Gråting tror jeg har en god del med i spillet når det gjelder å lære folk ting som at f.eks mobbing er galt, gjøre narr av svakere er galt, le av andres lidelser er galt osv.

 

Jeg vil gå så langt som å si at du er ikke mann før du har opplevd å gråte, og lært noe av opplevelsen.

[darkness|]

Ser ikke noe galt i at menn får et par tårer i øyekroken dersom de ser en trist film. Blir litt for voldsomt hvis man begynner å grine ordentlig etter en film.. men hvis det er noe annet skikkelig trist i virkeligheten så synes jeg det er ok at de gråter åpenlyst.

[Nimzo]

Noe jeg lurer på; er det lite maskuling å gråte i dagens samfunn? Er det normalt for menn å holde inne tårene, eller skal det bare slippes løs?

 

Hva mener du, jeg er nysgjerrig. Når jeg ser triste filmer, f.eks, prøver jeg alltid å holde tårene inne, om det er skikkelig trist. Men er jeg alene?

 

Utrolig nok: Dette er et seriøst emne.

Å gråte er hverken maskulint eller feminint. Gråt kommer av en følelse av tristhet, og utløser denne følelsen i en fysisk form.

 

Men, og her kommer hele problemstillingen, NÅR er det maskulint eller feminit å gråte. Det er det som er det egentlige spørsmålet.

 

Dør hele familien til en mann, så er det ingen som ser på det som feminint om han feller en tåre. Grensen for når det er maskulint eller feminit å gråte flyttes hele tiden. F.eks. vil jeg si at idag anses det å gråte av en film som feminint. Derfor holder mange menn tårene inne når de ser film, i frykt av å bli mindre maskulin i det motsatte kjønns øyne. Damer derimot tar lett til tårene, da dette er ansett feminint og ikke går utover deres attraktivitet.

 

Det som derimot er interessant er om en mann og en dame som ser samme film egentlig føler det samme. Begge er like trist, men mannen holder tappert tårene tilbake mens dama hylgriner. Er vi kommet dithen at mannfolk og kvinnfolk nærmer hverandre rent følelsesmessig?

 

Jeg tror i fremtiden vil det ikke være usannsynlig om alle kommer tårevåte i øynene ut av en kinosal etter en trist film. Kjønnsroller vil gradvis nærme seg hverandre, tilslutt er det ingen forskjell.

[Karmacom]

Det er vel oftere at menn/gutter blir mer hensynsfulle og sentimentale de første timene etter en dyp film pga. ettertanken, enn at de gråter åpenlyst. Mens jenter ofte blir mer krevende på å få oppmerksomhet etter slike filmer. ( snakker kun utifra egen erfaring nå, dvs snakker ikke for alle.)

[JBlack]

Å grine når noe alvorlig har skjedd, det er selvsagt 'akseptabelt', og går ikke utover maskuliniteten.

 

Å holde gråten inne er ikke det samme som å undertrykke følelser. Det er godt mulig å ha sterke følelser uten å begynne å grine av den grunn. Det som ikke er maskulint er å miste kontroll over følelsene sine i tide og utide. Det er ikke spsielt feminint heller etter min mening.

 

At menn og kvinner kommer til å bli like på det området har jeg ingen tro på. Menn og kvinner er skapt forskjellige. Og takk for det.

[Zemeckis]

Når jeg ser triste filmer, f.eks, prøver jeg alltid å holde tårene inne, om det er skikkelig trist. Men er jeg alene?

Du er ikke alene om det. Jeg prøver også å holde igjen noen tårer om det skjer noe skikkelig trist i en film, men det kommer alltids noen ut.

 

Jeg felte også noen tårer på grunn av ei jeg likte svært godt for ett års tid siden

[starfish]

Hvis en person som står meg nær dauer eller noe, gråter jeg selvfølgelig, men ikke av filmer og sånt, selvom jeg kanskje får litt tårer i øynene.

 

Men for å svare på spørsmålet; Gråting blant menn over småting synes jeg er litt feminint, ja. Det er noe de "metrofile" kunne ha gjort.

[Petrvs Romanvs]

Menn kan "gråte" på en maskulin måte ja, behøver ikke akkurat hylgrine, men mer *snuffs* kombinert med å tørke seg litt i øyekroken. Menn underspiller når de viser sin sorg, om det er mindre ekte eller sterkt kommer an på øyet som ser.