IKT Driftsfag, noe å anbefale?

[Thombr86]

Rare bedrfifter som ikke engang gir svar.. Tror du skal være glad du ikke havnet der. De kan ikke være mye seriøse..

Iallefall en av de jeg ikke fikk svar av var "kommunalt".

Men på den andre siden, jeg har blitt headhunta av en vidregående skole, og HiNT, men de var for sene, hadde allerede fått plass på Mobildata

Endret 20. januar 2005 av BrAtTeRn

[KjellV]

En kamerat av meg gikk GK Elektro, VK1 skpisteknisk (eller hva det heter, blir i hvert fall maskinist på båter) og er ferdig med 2 års lære nå til sommeren. Han vil nå begynne på skole igjen, det han vil gå på er kjøleteknikk (er det ikke det det heter da? VK1 i hver fall ). Da vi var på opplæringskontoret 3. januar fikk han beskjed om at han sannsynligvis ikke kom inn pga, at han har gått 2 år i lære (og dermed brukt opp sin rett til videregående skole). Så i følge opplæringskontoret har du ikke rett til videregående skole etter du er ferdig med læretid (var i hvert fall det dama på kontoret sa til oss).

 

For ganske nøyaktig to år siden (da jeg gikk IKT) var det en annen dame på besøk hos oss og orienterte oss litt om lærlingeplasser og videre skole. Da fikk vi ganske enkelt beskjed om at hvis vi gikk allmennfaglig påbygging kunne vi glemme å gå ut i lære (gikk man påbygging fikk ikke bedriftene noe støtte fra staten, og da var det ingen som ville ha oss. Hvis man gikk påbygging og ikke begynnte i løre før man var/er 20 eller 21 år fikk bedriften likevel støtte fra staten). Dette er flere i klassen min som kan bekrefte.

 

Sammendrag: Det blir enten påbygg eller lære.

 

Men det jeg lurer på her: Dette strider jo mot en del dere sier her i tråden. Er det bare jeg/vi som har møtt på folk i narkorus eller er det virkelig så firkantet?

[Thombr86]

Firkantet? Ja, det er jo en statlig/komunal greie vi snakker om her, dessuten er det jo om skole, og det har jo heller ikke blitt prioritert så mye, det er i allefall inntrykket jeg har skaffet meg...

 

Det du sier om støtte stemmer, såvidt jeg vet...

 

Edit: Narkorus? Godt mulig...

[nei, jeg er ikke narkoman...]

Endret 21. januar 2005 av BrAtTeRn

[Ueland]

Kjenner noen nå som har tatt påbygg og som nå er lærlinger, så stiller meg skeptisk til _alt_ med mindre dere klarer å henvise til reglene fra offentlige sider som bekrefeter det dere sier...

 

Jeg stoler mer på tekst på fylkets side enn hva en dame sier, skulle det vise seg å være feil akter jeg og lage litt bråk...

[Ueland]

Yrkesfaglige studieretninger

 

 

 

Yrkesfaglige studieretninger gir også anledning til å velge opplæringsløp som fører fram til generell studiekompetanse. Etter å ha gjennomført et yrkesfaglig grunnkurs og VK I kan man velge et videregående kurs II som gir studiekompetanse. Et slikt VK II kan man søke seg til fra alle studieretninger.

Fag-/svennebrev eller annen yrkeskompetanse fra videregående opplæring kan bygges ut med et påbyggingskurs fram til generell studiekompetanse. Videregående opplæring er lagt opp slik at en på en organisert måte kan få tilbud om å utvide og supplere de allmenne fagene. Et eget påbygningskurs vil gi samlet tilbud om de resterende 20 timer i felles allmenne fag som trengs for å få generell studiekompetanse.

© Norge.no

[darkness|]

Kjenner noen nå som har tatt påbygg og som nå er lærlinger, så stiller meg skeptisk til _alt_ med mindre dere klarer å henvise til reglene fra offentlige sider som bekrefeter det dere sier...

 

Jeg stoler mer på tekst på fylkets side enn hva en dame sier, skulle det vise seg å være feil akter jeg og lage litt bråk...

Jepp.

 

Hvis man ikke får læreplass et år, så skal man ha mulighet til å ta allmenn påbygg og så gå ut i lære året etter, så vidt jeg vet.

[KjellV]

Jeg skriver bare om den informasjonen jeg har fått og håpet på en avklaring

[Ueland]

Da har jeg offisielt snakket litt med en rådgiver om saken og fått enda mer innsikt i det.

 

Jeg (som til høsten har fagbrev) kan velge å søke på 20-timers allmenn påbyggs kurs, istedet for det fulle 30 timers faget. Dette fordi elever som har fagrev kun trenger å ha 20 timer (les: de nødvendige fagene) for å få studiekompetanse. Dog er det enda mulig og søke på 30 timer og få litt mer kompetanse hvis det ønskes.

[Jalmar]

Om du tar IKT Driftsfag med 2 års lærlingetid og så forventer å gå ut i heltidsjobb etterpå så tror jeg nok du vil slite litt med å finne den jobben du vil ha.

 

Slik jeg ser det så har du 4 valg dersom du ønsker noe annet;

 

1: IKT Driftsfag->Forkurs->Høyskole/Univ i 3 eller 5 år.

 

2: IKT Driftsfag->Privat IT skole (Noe bra men også mye skit her så pass på hva du velger)

 

3: Droppe IKT Driftsfag og heller gå direkte til private IT skoler. Både og med å gjøre akkurat det. Kan være kjekt å ta IKT Driftsfag først dersom du mangler kompetansen eller kanskje IT ikke er noe for deg? Isåfall har du ikke "kastet bort" penger dersom du bestemmer deg for å bytte retning.

 

4: Kun for hardauser Ta IKT driftsfag og kombiner det med nettundervisning fra en privat skole. Tok IKT driftsfag selv for noen år tilbake og det var ikke akkurat et hardt løp.

 

Ta offentlig utdannelse (universitet eller lignende) dersom du ønsker en meget bred teoretisk kompetanse. Ta privat utdannelse (IT-Akademiet, Næringsakademiet, IT-Extreme osv) dersom du ønsker en 50/50 kombinasjon av teori og praksis. Den private utdannelsen er og som regel heller fokusert, du får det du søker deg inn på, ikke alt mulig annet.

Endret 4. februar 2005 av Jalmar

[darkness|]

Vil bare komme med et par kommentarer til noe av det du har skrevet her:

 

1. Forkurs gir deg ikke generell studiekompetanse. Du vil derfor ikke kunne sudere ved universitet, men bare høyskoler

 

2. Dette er svært dyrt. Personlig ville ikke JEG anbefalt dette, men det er nå bare min personlige mening. Jeg synes det er altfor dyrt, og innenfor IT-bransjen er det nesten umulig å få jobb nå for tiden. Har man utdannelse fra høyskole/universitet har man nå i det minste en høyere utdannelse.

 

3. Med IKT-driftsfag + læretid får man to års arbeidserfaring. For min del har dette vært svært lærerikt. Skolevalper kan ofte mye teoretisk, men ingenting praktisk. Dette pleier som oftest å lyse lang vei.

[Xzan]

Ikke noe og skryte av. Om du faktisk har lyst til og komme deg videre i livet kan du feks gå IKT vk1 og så påbygging. Ikke bli lærling. Det suger.. Jeg vet for jeg er det.

[Jalmar]

1. Forkurs gir deg ikke generell studiekompetanse. Du vil derfor ikke kunne sudere ved universitet, men bare høyskoler

 

Dette kommer faktisk an på hvilket forkurs du velger. Problemet med påbygging er at du ikke vil få den matten/fysikk etc du trenger for å komme inn på mange ingeniør studier.

 

2. Dette er svært dyrt. Personlig ville ikke JEG anbefalt dette, men det er nå bare min personlige mening. Jeg synes det er altfor dyrt, og innenfor IT-bransjen er det nesten umulig å få jobb nå for tiden. Har man utdannelse fra høyskole/universitet har man nå i det minste en høyere utdannelse.

 

Joda, det er både og. Men så alt for dyrt er det ikke, og tenker man litt fram i tid så trenger man ikke ta opp lån i det hele tatt.

 

Før jeg startet på mitt siste studieår som jeg valgte å ta hos ITX så jobbet jeg hardt i sommer, tjente inn 90.000+9.500 i feriepenger. Det betalte hele studieavgiften og mer til, for ikke å glemme 32.000kr i stipend fra lånekassen. For de som ikke har kapital til å starte med så blir jo regnestykket litt annerledes: 80.000 i studieavgift (inkludert bærbar til 10.000 så har du det fra før så blir det 70.000kr) - 32.000kr. Så da sitter du igjen med 48.000 eller 38.000 i lån etter et år.

 

De pengene drikker man bare opp om man går på universitetet eller høyskolen uansett Jeg kjenner ikke mange som har gått 5 år på høyskole/univ og ikke har 300.000 i studielån eller mer. Det som er litt trist er jo at høyskole/univ krever noe sånt som 120.000kr per elev som vi må betale igjennom skatt, selv om vi ikke benyttet oss av ordningen selv. Men man kan ikke få alt.

 

3. Med IKT-driftsfag + læretid får man to års arbeidserfaring. For min del har dette vært svært lærerikt. Skolevalper kan ofte mye teoretisk, men ingenting praktisk. Dette pleier som oftest å lyse lang vei.

 

Kommer litt an på forhåndskunnskapene dine, og det kommer (meget mye) an på hvor du får praksisplass. De aller fleste får plass på skoler (eller lignende) og her får du mest sannsynlig ikke den praksisen du trenger. Får du dermot plass på feks fylkeskommunehuset og folk tør å slippe deg løs, da kan du få skikkelig erfaring.

Endret 4. februar 2005 av Jalmar

[allyse]

Jeg ville ikke ansatt en IKT-lærling eller noen som bare har IKT som grunnkompetanse. Nå er det litt komplisert, og jeg har mottat flere lærlingsøknader for begge firmaene - først vurderte jeg å sette inn et par, men gikk fra tanken etter jeg tenkte bedre over grunnkompetansen til elevene. Det er jo en kjent ting at flesteparten av IKT-elever har null eller ingen kompetanse innen feltet, og en stor annendel -tror- de kan så mye de ikke "trenger" å følge med på faget. Dette viser en total mangel for forståelse for ansvar for egen læring, og er ikke noe jeg vil ha jobbende nær der jeg jobber - og for den grunnen vil jeg ikke ansette noen.

 

Som grunnkrav for ansettelse settes det nå hos oss høgskole eller relevant annen erfaring som omspenner både personlige erfaringer fra andre relevante jobber. Vi tar ikke gutterom- eller IKT-elever pga. mangel på forståelse for faget under overflaten. Sett en IKT-elev foran en cisco eller Zyxtel SHSDL router eller en vanlig O2000BST router og se hvordan han løser problemet... 90% av tilfellene "gidder" ikke vedkommende å gjøre det han ikke kan.

 

Jeg sier ikke at hvem som helst kan ha disse trekkene, men dette er hva jeg ser så klart fra lavutdannelsen IKT. Egentlig vil jeg heller kalle det et kurs. Videre kan en aldri være sikker på hvilke kompetanse eleven har hatt i lære heller siden det ikke er noen direkte spesifiserte retningslinjer hva eleven må gjøre i lære eller ikke, så derfor er det stor sjanse for eleven blir plassert på et kontor for å svare på telefonsamtaler elns. Dette er IKKE de vi ønsker skal jobbe sammen med oss.

 

De av dere som går IKT må ikke føle denne teksten som personlig kritikk til hva dere har valgt, jeg bare sier hvordan utsilingen av kandidater er pr. dags dato i vår bransje.

 

Mer detaljerte henvendeler på slikt kan spørres på personlig melding siden jeg ikke kan oppgi alt for mange rutiner her.

[darkness|]

Jeg skjønner ikke helt hva du mener egentlig, allyse. En lærling skal ikke kunne alt fra før av, han skal være der for å lære.

 

Jeg skal si meg enig i at en ikt-driftsoperatør med vk1 ikt + 2 år i lære kanskje ikke nødvendigvis er superkvalifisert for alle jobber - men hvis du skal velge mellom en ikt-driftsoperatør med fagbrev og en skolevalp med bachelorgrad og ingen erfaring.. hvem velger du da? Uansett så kan man ikke vurdere det slik. Man har jo uansett intervju - og vurderer ut i fra det hvem som er best kvalifisert.

 

Jeg er IKT-lærling jeg også, Xzan. Jeg synes det er helt OK. Jeg kunne sikkert fått jobb på brukerstøtte.. eller som en slags allaround IT-person som fikser klientmaskiner og diverse - men jeg har planer om å ta høyere utdannelse etter fagbrev fordi jeg vil ha høyere lønn og eventuelt litt mer kompetanse.

 

Jalmar: Forkurs slik jeg forstår det, er et forkurs til ingeniørlinje/høyskole. De forkursene jeg har sett gir deg i hvert fall ikke generell studiekompetanse. Jeg har likevel bestemt meg for å ta forkurs - fordi jeg har ikke planer om å studere ved universitet.

 

Jo, man kan vel kanskje jobbe ræva av seg noen måneder og spare litt til man begynner på skole - men regnstykket ditt blir litt feil når man faktisk skal betale husleie, mat, strøm og leve i tillegg. Bor man gratis hos mamma og pappa kan man sikkert overleve på studielån som kun dekker skoleutgiftene, men det gjør ikke jeg.

 

Praksisplass har selvfølgelig mye å si - men det må man jo nesten vurdere. Å jobbe ved en liten skole er kanskje ikke det beste valget, nei.

[LordAndy]

Almenn påbygg ville jeg ha ventet med til etter opplæringa, da det er MYE vanskeligere å få lærlingeplass etterpåbygg pga 3/5års regelen.

njet, fylket styrer ikke opptaket for læreplasser, det er bedriftene selv det. Og det er uansett vanskelig å få læreplass...

Ett lite addendum her, Herr Ueland

 

Bedriftene kan også være medlem av såkalte Opplæringsringer, som har det overordnede ansvaret for lærlingene i bedrifter i sin region.

 

For min del (er selv ikt-lærling) fungerer dette slik:

 

I bedriften:

Faglig ansvarlig: Har ansvaret for den faglige opplæringen. Dette vil typisk være bedriftens ikt-ansvarlig/it-sjef.

I tillegg har bedriften en ansatt som har ansvaret for lærlingene (vi er 2 stk). Usikker på hvilken rolle vedkommende egentlig har.

 

Opplæringsringen: Har ansvaret for det praktiske. Det er denne/disse personene du tar kontakt med dersom du har praktiske spørsmål i løpet av læretida, som f.eks spørsmål om lønn, stipend (lånekassen) osv. Jeg tror at det også er Opplæringsringen som har ansvaret for å melde opp lærlingene til fagprøve i sine fag, uten at jeg skal si det for sikkert.

Viktig å merke seg: Ansatte i Opplæringsringen har selvsagt taushetsplikt, slik at du trygt kan betro deg med ting du ikke vil ta opp med din faglige ansvarlige. Dette kan f.eks gå på ting som din arbeidssituasjon/ting du er misfornøyd med.

 

Fylkets nemd for Yrkesopplæring: Det overordnede ansvaret for opplæring i bedrift og fagprøven. Det er disse, sammen med din faglige ansvarlige, som utformer fagprøven.