Jeg skulle i fengsel.. men nei.

[Wizendraw]

Jeg synes selvfølgelig du skal gå til sak, men det kan bli vanskelig å få gjennom.

 

Hvis du legger det fram slik du gjorde her, og poengterer at du ble mentalt utbrent og bare ville ha det hele ut av verden (og at de dermed vedtok boten), så kan det jo hende at du får retten med deg på det.

 

Stå på!

[JimRamse]

Dette skjer dessverre oftere enn man skulle tro. Tror heller ikke dette er noe å gå til sak for. Du har ikke vitner, å det er de sitt ord mot ditt. Å da taper du. Har vært litt oppi styr med politiet selv, grunnet noe slåssing i fylla, som faktisk ikke var min skyld. Det er mange politifolk som virkelig kan jobben sin å prøver å få to sider av en sak før de gjør noe, men du har også disse aspirantene som tror de er gud. Var dessverre de jeg møtte på. De ga meg skylden for noe slåssingen som jeg var ufrivillig involvert i, å ville ha meg inn i en glattcelle. Jeg var allerede litt beruset (noe som gjorde at jeg sikkert ble mer forbanna en nødvendig) men de var faen så frekke i trynet. Endte opp med politiforsterkinger å slossing med 4 politifolk. Jeg slår stort sett aldri heldigvis hvis ikke folk slår meg.Ble bare en stor brytekamp med politiet .Kan legge til at jeg er ikke imponert over de. Må fire utdanna politi til for å klare å få lagt en full mann i marka. Latterlig. Ble heldigvis ikke dømt for politivold men fikk en saftig bot gitt. Jeg synes disse politiene jeg møtte var idiorter, å hadde jeg møtt noen litt "eldre" så kanskje hele problemet kunne vært løst uten vold i det hele tatt. Uansett gjort er gjort å jeg angrer ikke. Snakket med de på morgenen når jeg slapp ut også, å prøvde å forklare at det faen ikke var min skyld at jeg hadde endt i slosskamp før politiet kom. Gidder jo ikke å få juling heller. Slår folk meg så slår jeg tilbake. Men ville de høre. Neida. Etter å ha lest dine innlegg så skjønner jeg at de politifolk jeg møtte var fjerne, men dine var jo helt på tryne. Noen folk tåler ikke å ha makt. Har ingen tiltro til norske politi lengre ihvertfall.

 

Anbefaler deg å heller prøve å komme deg videre.

 

Lykke til

 

Skal tilstå at dette skjedde i min litt villere ungsom å hadde det skjedd nå hadde jeg nok bare ristet på hodet å blitt med de uten å slå meg vrang.

Endret 18. januar 2005 av JimRamse

[Dotten]

Maktsyke politifolk ja.....

 

Her i forsvaret har vi det som kalles "stripesyke". Dvs at man går bananas med en gang man får litt gull på skuldrene.

Skjer nok også i politiet det der....

[Karmacom]

Jobbet i utelivsbransen som bartender på si i 5 år, så jeg kjenner alt for godt til de aspirantene. Halvparten av dørvaktene de stedene jeg jobbet var politiskole-studenter. Enkelte er rolige og hyggelige av seg, men veldig mange av dem er eggete, krasse, eplekjekke og som du sa: tror de er Gud.

 

Ang. vitner, vel, for å si det sånn, hvis jeg virkelig går til sak, og ikke finner noen vitner, så er jeg ikke så moralsk at jeg ikke nødvendigvis kvier meg for å skaffe "vitner". Ettersom det var 50+ der den natten, og 200+ rundt i radius, har de ingen mulighet til å sjekke på noen som helst måte om jeg så hadde fått 3-4 personer til å "vitne".

Selvfølgelig, det ville jo vært korrupt av meg. Men hva er det man sier "av ondt, kan det bare komme mer ondt" ?.

 

Hvorfor skal jeg gi dem rettferdighet, når de ikke gir meg det, på en måte som har senket livskvaliteten min kraftig de siste årene?

 

 

På en annen side, kjenner jeg en del andre politifolk som er helt normale og hyggelige, så jeg hater ikke politiet generelt, men jeg hater de to betjentene nok til at skal ikke se bortifra at jeg hadde synket så dypt for å få min rettferdighet på bekostning av deres.

 

 

En liten hypotetisk tanke bare.

 

 

Karma

Endret 18. januar 2005 av Karmacom

[Dotten]

Don't let hate take controll, it will only lead you to the dark side......

 

eller noe i den dur

 

Be an angel

[Karmacom]

joda, hat og bitterhet er farlige saker, med mindre man holdet hodet kaldt og setter grensen for å kun la det gå utover kilden til hatet og ingen / ingenting annet.

 

Det er derimot ikke sagt at jeg er den rette til å vite i min egen subjektive situasjon hvor den grensen går.

 

Karma

Endret 18. januar 2005 av Karmacom

[Mushaboom]

Håper du går seirende ut av denne saken. Holder du oss oppdatert?

[Ernie]

Mitt syn på saken:

Dette er rett og slett elendig politiarbeid. Nå skal det riktig nok sies at politiet er veldig hårsåre når det kommer til vising av finger i sånn cirka rettningen av et eller annet politi (har personlig sett en politibil ta u-sving pga dette og tok vedkommende, som nok var en rimlig god kjenning av politet), men å bli buret inne pga øyekontakt med politibetjent i et brøkdel av et sekund? Vel, den var svært ny for meg.

Det beste tipset jeg kan gi deg vil være å ta kontakt med en advokat og få vedkommenes synspunkt på saken. Betyr ikke nødvendigvis at du bestemmer deg for å gå til sak, men heller at du vil ha et profesjonellt syn på saken Å tipse media er muligens ikke en dum ide, men gjør det isåfall bare hvis du virkelig "går til angrep". Dette er også noe du kan snakke med en advokat om.

 

Btw: er ikke helt sikker på om advokater tar betalt for å få lagt frem en sak og vurdere den, men skulle de ta betalt er http://www.lovinfo.no/ gratis

 

Btw#2: aner ikke hvordan du har det økonomisk, men har du lav nok inntekt har du rett på fri rettshjelp. Siden dette kanskje kan regnes som en sak rundt "Krav om erstatning for uberettiget strafforfølgning." så har mener jeg du faktisk uannsett økonomi osv har rett på fri rettshjelp.

 

Ønsker deg lykke til med hva du enn måtte gjøre ut av saken Karma

 

Edit: slenger på http://odin.dep.no/jd/norsk/tema/p10003157...086/dok-bn.html

Endret 18. januar 2005 av Ernie.

[Dotten]

Er det egentlig straffbart å vise fing til politiet?

bare lurer...

 

Var det ikke i Nord-Norge det for en tid siden ble avgjordt i retten at det var greit å kalle politi "hestkuk" elns fordi det var et så vanlig uttrykk?

[Ernie]

Er det egentlig straffbart å vise fing til politiet?

bare lurer...

 

Var det ikke i Nord-Norge det for en tid siden ble avgjordt i retten at det var greit å kalle politi "hestkuk" elns fordi det var et så vanlig uttrykk?

Jamen det er Nord-Norge det Men ja, det (vise finger) er vist straffbart... Aner ikke hvorfor. Antar det har noe med at det anses på som forakt mot politiet. Forøvrig tas de fleste for det der når de er fulle...

Er jo også straffbart å ikke oppgi navn og adresse hvis en politibetjent ber deg om det.

Endret 18. januar 2005 av Ernie.

[Dotten]

 

Er jo også straffbart å ikke oppgi navn og adresse hvis en politibetjent ber deg om det.

Hehe, var god og full for et par år siden under en fest hvor det ble bråk. Politiet kom med sine lommelykter. Fikk ene lystrålen mitt i trynet, ble litt provosert og spurte om det var en ny lommelykt. Fyren ble skikkelig irritert og ville ha navnet mitt. Jeg oppga et fiktivt navn

 

Jeg er vist kriminell allikevel, jeg som trodde jeg var så lovlydig...

Endret 18. januar 2005 av Dotten

[Desdichado]

Hvorfor skal jeg gi dem rettferdighet, når de ikke gir meg det, på en måte som har senket livskvaliteten min kraftig de siste årene?

Ikke ta dette her personlig, men jeg stiller spørsmålstegn ved hvor mye dette kan ha godt innpå deg når du klarer å "glemme" å betale en bot du var fullstendig klar over at du hadde fått.

 

Mitt beste råd til deg er å legge denne saken død en gang for alle, dette er en sak ingen tjener noe på å holde i livet. Du samtykket i utgangspunktet uten forbehold, nå er det på tide å komme deg videre i livet.

[Ernie]

Hvorfor skal jeg gi dem rettferdighet, når de ikke gir meg det, på en måte som har senket livskvaliteten min kraftig de siste årene?

Ikke ta dette her personlig, men jeg stiller spørsmålstegn ved hvor mye dette kan ha godt innpå deg når du klarer å "glemme" å betale en bot du var fullstendig klar over at du hadde fått.

Dette er da meget enkelt. Man henger seg opp i selve hendelsen og glemmer boten eller tror man har overlatt det til andre slik det vel er i dette tilfellet.

[Desdichado]

Så enkelt er det nok ikke Ernie. I så fall burde vel hans mor og far gitt beskjed om at de ikke hadde ordnet det slik han trodde de hadde.

[Ernie]

Så enkelt er det nok ikke Ernie. I så fall burde vel hans mor og far gitt beskjed om at de ikke hadde ordnet det slik han trodde de hadde.

Hvis du leser det han har skrevet så har han sagt at han trodde de hadde betalt den og de trodde han hadde betalt den.

[Desdichado]

Og siden har ingen nevnt det? Ute av synet ute av sinn hva? Hadde det vært så enkelt så kan det ikke ha vært spesielt plagsomt rent psykisk hva? Men jeg skal ikke skape en diskusjon ut av dette her med deg.

[Karmacom]

Hvorfor skal jeg gi dem rettferdighet, når de ikke gir meg det, på en måte som har senket livskvaliteten min kraftig de siste årene?

Ikke ta dette her personlig, men jeg stiller spørsmålstegn ved hvor mye dette kan ha godt innpå deg når du klarer å "glemme" å betale en bot du var fullstendig klar over at du hadde fått.

 

Mitt beste råd til deg er å legge denne saken død en gang for alle, dette er en sak ingen tjener noe på å holde i livet. Du samtykket i utgangspunktet uten forbehold, nå er det på tide å komme deg videre i livet.

Jeg "glemte" det ikke, det heter å fortrenge. Noe som er en menneskelig reaksjon i lignende situasjoner, og jo sterkere en situasjon har gitt inntrykk på en, jo sterkere er sjansen for at man fortrenger det.

 

Jeg kan fortelle deg at jeg har vært uten arbeid siden episoden, det gikk hardt utover psyken min og hele troen min på det samfunnet jeg bor i, noe som fikk meg til å bli oppgitt, dvs. følte at det var ingen vits i å jobbe og slite for et samfunn som straffer deg for å i det hele tatt være til. Jeg har betalt 1.5 millioner i skatt i løpet av mitt arbeidsliv, dvs. jeg har betalt lønna til de politifolkene bare for å få den type behandling uten grunnlag.

 

Når det gjelder boten, moren og faren min gikk i tro om at jeg selv betalte den, og jeg gikk i tro om at de skulle betale den, dvs. vi snakket om det, men ett eller annet sted på veien har det oppstått en forvikling. At jeg da også fortrenger det hele ut av verden, har flyttet, og ingen purringer har blitt sendt, hjelper ikke på saken det heller.

 

Når du stiller spørsmål ved helt innlysende ting, synes jeg det blir litt unødvendig kverrullering, skal jeg måtte sitte her å forsvare historien min som i et avhør? Det er litt sånn du vinkler ting nå. Det er ingenting "skjult" mellom linjene her, men det virker som om du leter etter en uoppdaget årsak som skal gjøre det enklere for deg å forstå at det "MÅ jo ha vært på saklig grunnlag at han fikk den boten/straffen".

Er det virkelig så utrolig vanskelig for deg å tenke deg at alt jeg skriver her er 100% i tråd med det som faktisk har skjedd, og at det er faktisk mulig at enkelte politimenn er så urettferdige og uegnet til å være betjenter ?.

 

Ikke ta det personlig, men det virker som om du rett og slett ikke klarer å svelge denne historien. Da er det mye enklere hvis du heller bare sier det rett ut: "Jeg tror ikke på deg." Det er et fritt land, og du må få mene hva du vil, men da burde du i det minste si det.

 

 

Karma

[Karmacom]

Og siden har ingen nevnt det? Ute av synet ute av sinn hva? Hadde det vært så enkelt så kan det ikke ha vært spesielt plagsomt rent psykisk hva? Men jeg skal ikke skape en diskusjon ut av dette her med deg.

Det er nettopp når noe går hardt utover noen at man fortrenger ting og glemmer ting automatisk. Det er en mekanisme i hjernen det, for å dempe stressnivået i kroppen så man ikke får enda mer alvorlige skader. Det er f.eks derfor folk som har blitt seksuellt misbrukt som små ofte ikke husker det eller selv vet om det i ettertid, for hjernen har "visket" det ut.

 

Synes du det ikke er litt "tilfeldig" at jeg jobbet 100% fulltid som IT-profesjonell allerede fra når jeg var 14 til jeg var 27? (Mind Norge AS, Norsk Hydro, ECSoft, CDO, Catwalk) Dvs jeg har jobbet uten stopp lenger enn de fleste i min alder, feilfritt. Og så "plutselig" en dag når jeg blir 27 så stopper det helt 100% opp?

 

Jeg er i en grop, i et små-paranoid hakk i en plate jeg ikke har kommet ut av enda til og med, som føles som en overhengende trussel, det hakket i den plata er der pga. den hendelsen med politietbetjentene, og pga. svak klaustrofobi som de tok null hensyn til, ingen som så til meg med jevne mellomrom, og jeg ble bare kastet inn i en celle helt uten saklig grunnlag.

Bare tanken på at jeg om mulig skulle ha måttet inn igjen, fryser hele intelligensen min til det absolutte nullpunkt, og jeg blir lammet av det, uten mulighet til å konsentrere/fokusere på noe over lengre tid. Det gjør det veldig vanskelig å jobbe rutinert. Det eneste jeg klarer å jobbe med for tiden, er freelance prosjekter med en deadline, slik at jeg kan jobbe nøayktig etter hvilket mønster som måtte passe meg, ta pauser når jeg trenger det.

 

 

Er det en god nok skildring ?

Tenkte jeg skulle unngå å måtte skildre det så tydelig hvor hardt det har gått utover meg, at det holdt med det jeg har forklart tidligere, og at resten kunne man tenkte seg til.

 

 

Jeg har vært med på å bli ranet, vært i 2 branner, vært i en situasjon hvor jeg har måttet bo i en nedbrent leilighet i 1 1/2 mnd. Vært utsatt for psykopater som har truet livet til dama mi og meg, tapt 200.000 til en x-dame på 17 år som jeg var sammen med i et år og sa at hun var 20, jeg har fått grisejuling av Norgesmesteren i Bodybuilding og 3 kompiser av han som har stått på danskebåten og hoppet på trynet mitt når jeg har ligget nede så hodet mitt ble like bredt som hodet til E.T og havnet på sykehuset i København, flippet over på XTC når jeg så gjennomsiktige demoner som spiste livsenergi ut av brystkassa mi, frontkolidert med bil i stor fart når jeg har syklet så jeg har fyki 5 meter opp i været.

 

Og ingen av de tingen har gjort noe varig inntrykk på meg, gjort meg mer nervøs eller redd eller plaget, jeg har alltid bare sagt og tenkt "jaja pytt pytt, oh! se nå kommer sola, ska vi stikke på frognerbadet???". Det har bare gjort meg sterkere og mer herdet. Og jeg har alltid vært en optimist, dvs. depresjon fantes ikke i vokabulæret mitt.

 

Men å bli frarøvet friheten min og bli korrupt behandlet av to politibøller, det tok kaka, og har plaget meg siden, det føles ut som friheten/personen min har blitt voldtatt mentalt, og gjerningsmennene går fri fortsatt.

 

 

Karma

Endret 19. januar 2005 av Karmacom

[Desdichado]

Som jeg sa, ikke ta dette her personlig...

 

Hvis du føler at det jeg skriver er urettferdig så bør du ikke gå videre med saken da motparten garantert går hardere til værks enn det jeg har gjort. Jeg har ikke noe problem med å tro at politiet kan ha gjort en slik handling. Jeg har selv smertelig erfart forskjellen på "good cop - bad cop", så uvitene er jeg ikke.

 

Det eneste jeg prøver å få frem her er at det alltid er to sider av en sak. Hvilken garanti har vi for at det du sier stemmer overens med historiens gang. Hva gjør at din troverdighet, anonym som du er, skal overstige den troverdighet politiet representerer? Utvalgte personer som tross alt har gjennomgått år med utdannelse innenfor sitt fagfelt?

 

For alt jeg vet er det meget godt mulig at du har utviklet psykiske problemer som følge av dette, men da bør du søke profesjonell hjelp og ikke legge det ut offentlig på et forum istedenfor. Det løser garantert ikke saken for deg.

 

 

 

Lykke til videre...

[Karmacom]

Som jeg sa, ikke ta dette her personlig...

 

Hvis du føler at det jeg skriver er urettferdig så bør du ikke gå videre med saken da motparten garantert går hardere til værks enn det jeg har gjort. Jeg har ikke noe problem med å tro at politiet kan ha gjort en slik handling. Jeg har selv smertelig erfart forskjellen på "good cop - bad cop", så uvitene er jeg ikke.

 

Det eneste jeg prøver å få frem her er at det alltid er to sider av en sak. Hvilken garanti har vi for at det du sier stemmer overens med historiens gang. Hva gjør at din troverdighet, anonym som du er, skal overstige den troverdighet politiet representerer? Utvalgte personer som tross alt har gjennomgått år med utdannelse innenfor sitt fagfelt?

 

For alt jeg vet er det meget godt mulig at du har utviklet psykiske problemer som følge av dette, men da bør du søke profesjonell hjelp og ikke legge det ut offentlig på et forum istedenfor. Det løser garantert ikke saken for deg.

 

 

 

Lykke til videre...

Hvorfor skal jeg ha noe problem med å legge ut om det?

 

Psykiske problemer kan være mangt, og en litt vel skarp beskrivelse,

hva hvis jeg går til f,eks psykolog allerede?

 

Tillitt er jo grunnlaget for kommunikasjon, hvis du går inn i en diskusjon med grunnlaget at du ikke har tillitt, da kan du jo heller ikke forvente en nøytral / gjensidig kommunikasjon.

 

Det kan jo f.eks være mulig at du ikke vet best, at saken faktisk løser seg for meg, hva du tror / mener er en ting og er helt greit, men det blir feil når du legger det frem om en selvfølgelig fakta, noe det ikke er.

 

90% av folk har ett eller annet psykisk problem uansett, hvorfor skal det at jeg nevner det plutselig gi meg noen som helst av problemer? De jeg evt. får problemer med ved å nevne at det går utover motivasjon, vilje og tro, vil jeg jo uansett ikke ha noen særlig stor innterresse av å kommunisere med med mindre det gjelder f.eks en sak hvor jeg skal anklage personen(e) som opphavet til den manglende viljen og troen.

 

Folk som ser ned på slikt, tror at problemer = tabu = hysh hysh = galskap, er av en gammel rase som ikke lenger holder følge med den intelligente utviklingen av menneske som rase / art i mine øyne. Det er ofte de individene som selv har en sterk vrangforestilling ang. de nærmeste rundt seg, dvs. sosio/psykopater. De er også de siste som går til psykolog, for de ser på slikt som nederlag/som noe skittent. (dvs. jeg mener ikke at du er det.)

 

Vi lever i 2005, psykiske problemer er ikke tabu lenger eller hysj hysj, det virker litt som om du er nervøs på mine vegne for at jeg skal bli sett ned på hvis jeg forteller i offentlig rom at noe har påvirket meg kraftig.

 

En annen ting er årsaken til hvorfor jeg lagde tråden, for å få informasjon om hva jeg kan gjøre, ikke for å få masse hypotetisk potensiell argumentasjon for hvorfor jeg ikke burde gjøre noe. Dvs. grunnlaget for denne tråden var da isåfall ikke at spørsmålet om det jeg sier eller ikke sier er troverdig skulle være på dagslisten over diskusjoner. Hadde det vært formålet mitt, ville jeg ikke vinklet det og navngitt tråden slik jeg gjorde.

 

Den eneste grunnen til at jeg også utdypet det, var fordi jeg så det nødvendig ettersom du tok tydeligvis alt for lett på det og ikke viste tegn til å forstå at slike hendelser kan få folk til å fortrenge ting. Og når jeg da utdyper det som, noe som er nødvdendig pga. spørsmålene dine, som du da nå fikk svar på, så råder du meg til at det er galt også? Dvs. hvis jeg ikke utdyper det, da virker det galt, for du skjønner da ikke at det skal kunne gå ann å glemme en bot. Og hvis jeg svarer på det og utdyper det, ja da blir det galt også.

 

Jeg tar det ikke personlig, jeg bare fremlegger det slik det ser ut nå, at du ser på det som galt / uforståelig, og når du får svar på det, da er svarets form og svaret selv galt også. Jeg har bare tid og energi til å svare deg utdypende, det er ikke ensbetydende med å ta noe personlig ,selvom jeg har liten sans for den holdningen/vinklingen. Dvs. du virker subjektivt innstillt i motsatt retning, selvom du ikke tar det personlig, så går du ikke inn i det med et nøytralt utgangspunkt virker det litt som for meg.

 

 

 

Karma

Endret 19. januar 2005 av Karmacom