Design på vanntank. Meninger?

[j--]

Har lenge gått og syslet med tanken på å lage sin egen vanntank, og nå tror jeg at ejg har kommet frem til et greit og praktisk design.

 

Skal på Clas Ohlson i morra og kjøpe plexi, så kanskje det kommer en worklog ifra min side snart

 

plexien som skal brukes er 8mm tykt. Tror det er greit å ha litt tykkelse på det.

 

Kom gjerne med innspill og komentarer!

 

Fra siden:

 

 

Forifra:

 

 

Ovenifra:

 

Tror dette blir riktog kategori og poste i

[abraxa]

Blir det ikke veldig upraktisk å ha tanken på bunnen av kabinettet? Du vil få store problemer med å fylle systemet, for ikke å snakke om å utlufte det!

[Margarus]

jeg har også tanken i bunn...å pumpe..nå har jeg tt bigwater.

 

hvor elllers ville du hatt tanken da? er ikke så mange andre plasser den er plass til ?

[j--]

det er planlagt at både tanken og pumpa skal stå i bunn av kabinettet, da dette er mest praktisk..

 

Men da er det vel stor sjangse for at det danner seg luftbobler i resten av systemet, eller?

[abraxa]

Har ikke Bigwater-settet pumpe og radiator i ett? Det blir isåfall litt anneledes, fordi pumpa alltid vil stå i vann. Husk at de fleste pumper ikke klarer å suge luft, slik at de må stå i vann til impelleren (rotoren). Du må derfor sørge for at vannspeilet i tanken din står høyere enn vanninntaket på pumpa, men det burde vel ikke være så vanskelig med ditt design.

 

Jeg skal trekke tilbake utsagnet om at du vil få store problemer med en slik plassering, men ja, du kan risikere å få problemer med utlufting.

[j--]

Har ikke Bigwater-settet pumpe og radiator i ett? Det blir isåfall litt anneledes, fordi pumpa alltid vil stå i vann. Husk at de fleste pumper ikke klarer å suge luft, slik at de må stå i vann til impelleren (rotoren). Du må derfor sørge for at vannspeilet i tanken din står høyere enn vanninntaket på pumpa, men det burde vel ikke være så vanskelig med ditt design.

 

Jeg skal trekke tilbake utsagnet om at du vil få store problemer med en slik plassering, men ja, du kan risikere å få problemer med utlufting.

Det er ikke jeg som har bigwater (har jo det og, men det er i en annen pc ), jeg kjøper løse komponenter.

 

DD TDX / RBX

mcp650

BlackIce radiato+++

 

Så du mener at den vil funke bra sammen med en mcp650-pumpe som står i samme høyde?

[Skrue]

Her var det nok en og annen rar mening om ting!

 

Men først; Tanken er brillefin kort og godt, (den minner jo i mistenkelig grad om mine egne ), og du har fått med deg en vesentlig og svært viktig detalj, nemlig at returrøret skal munne ut et stykke nede i tanken.

Da unngår du nemlig at returvannet plasker inn fra toppen i tanken, noe som gir både støy og ikke minst luft i vannet!

Buen du har tegnet inn behøves slett ikke, vannet finner glatt veien alikevel.

8mm plexi er forøvrig det jeg sjøl bruker når jeg bygger tilsvarende tanker, da har man gjerne litt bedre marginer for boring og gjenging av festeskruer for sammenføyning av tanken.

 

Det er slett ikke upraktisk å ha tanken (og pumpa) i bunnen av kabinettet, der har man som regel best plass til dette. For egen del har jeg benyttet slike løsninger siden dag én for mitt første vannkjølingsoppsett.

Utlufting og fylling vil overhodet ikke by på problemer, den som tror at vannet vil renne ut ved en slik løsning, tar fullstendig feil..

[j--]

Takk Skrue, det var godt å høre

 

Har forøvrig sett på mange av worklog'ene som er rundt på forumet her, og det er nok mulig at designet på noen av tankene her har sneket seg inn i underbevistheten min

 

Da dropper jeg den bøyde plexi-biton som er under inntaksnippelen, siden det ikke er noe poeng at den er der..

[Kvakksalveren]

Det kan være ein stor fordel om du avrundar utløpet. Om du brukar et røyr inn i tanken kan dette gi samme trykkmotstand som 3 stykk 90 graders "knekk"-bend, eller mellom 8 og 14 (!) slike:

 

Avhengig av kor mykje du rundar av, vil denne motstanden kunne trimmast nesten heilt vekk.

 

Ein slik detalj kan utgjere stor forskjell på trykkmotstanden og dermed flow rate i systemet. Ein del av årsken til dette er at dei fleste vannkjølingssystemene i verden har ein flow rate som ligg tett opp mot max trykk for pumpa. Ein liten forskjell i trykkmotstand gir dermed stor forskjell i flow rate.

 

Dette gjeld pussig nok berre for utløpet til tanken, for innløpet er avrunding likegyldig.

 

Edit: Ok, 3 stk 90 graders bend i worst case, det kan også godt være noko mindre, typisk 1 stk 90 graders bend. Likevel vel verdt arbeidet å runde av kanten og for al del ikkje la røyret stikke inn i tanken.

Endret 16. januar 2005 av Kvakksalveren

[Skrue]

Interessant, Kvakksalveren, selv om jeg ikke henger helt med på "avrunde utløpet". Mener du da inngangen på selve røret i retning av en traktformet løsning kanskje? Jeg gjetter i alle fall på det.

Og bare for å ha sagt det med en gang: Jeg betviler ikke at du vet hva du snakker om.

Ellers har jeg i "hine hårde dage" testet hvordan slik bend du viser til, påvirker flow.

Nå var det riktignok en enkel test, som gikk ut på å måle flow gjennom radiator og vannblokk(er), ved å ta tiden på å pumpe igjennom 10 liter vann. Først uten noen bend, deretter med (i hvert fall) 5-6 stk av tilsvarende bend.

Nå må jeg innrømme at jeg ikke i farten husker det faktiske resultatet, men forskjellen var uansett forsvinnende liten!

Og som et apropos: Jeg har ikke mindre enn 10(!) stk av slike bend i systemet, men jeg kan ikke se at noen av komponentene "lider" av den grunn. Tvertimot, jeg vil si at jeg har relativt greie temperaturer i systemene mine.

 

Jeg velger å legge frem min egen lille teori om hvorfor det er slik, men arrester meg gjerne om jeg tar feil:

I forhold til den faktiske flow gjennom systemet, som i stor grad begrenses av i første rekke vannblokkene, vil vannmengden gjennom et (eller flere) bend bli såpass liten at den derved ikke nærmer seg "faregrensen" for hva maxflow for bendet er satt til, mht vannmengde, før det begynner å røyne på.

Dette under forutsetning av at dimensjonen på rør / bend er stor nok.

Snakker man f.eks. 6mm rør / bend kontra 300 ltr/t, (en ikke uvanlig flow i praksis), så vil jeg tro at effekten er målbar.

Dobler man derimot rørdimensjonen, så vil forholdet i betraktelig grad bli redusert, ja langt på vei eliminert.

Av den grunn tror jeg ikke at x antall bend vil påvirke flow-forholdet i merkbar grad, i vår situasjon.

 

Samtidig er jeg absolutt enig i at en restriksjon ("trang nippel") på sugesiden av en pumpe vil være uheldig.

Nå kan jeg gjerne innrømme at tilfeldighetene råder her, men faktum er at de pumpene jeg ynder å bruke har en innløpsdiameter på 16mm, direkte koblet til tank.

Det kan jo helt sikkert være fordelaktig, jeg vil i alle fall mene det.

 

Mottar gjerne kommentaer på mine synspunkter, spesielt omkring "bend-problematikken"!

[Kvakksalveren]

Interessant, Kvakksalveren, selv om jeg ikke henger helt med på "avrunde utløpet". Mener du da inngangen på selve røret i retning av en traktformet løsning kanskje? Jeg gjetter i alle fall på det.

.

.

.

 

Og som et apropos: Jeg har ikke mindre enn 10(!) stk av slike bend i systemet, men jeg kan ikke se at noen av komponentene "lider" av den grunn. Tvertimot, jeg vil si at jeg har relativt greie temperaturer i systemene mine.

 

Jeg velger å legge frem min egen lille teori om hvorfor det er slik, men arrester meg gjerne om jeg tar feil:

I forhold til den faktiske flow gjennom systemet, som i stor grad begrenses av i første rekke vannblokkene, vil vannmengden gjennom et (eller flere) bend bli såpass liten at den derved ikke nærmer seg "faregrensen" for hva maxflow for bendet er satt til, mht vannmengde, før det begynner å røyne på.

Dette under forutsetning av at dimensjonen på rør / bend er stor nok.

Snakker man f.eks. 6mm rør / bend kontra 300 ltr/t, (en ikke uvanlig flow i praksis), så vil jeg tro at effekten er målbar.

Dobler man derimot rørdimensjonen, så vil forholdet i betraktelig grad bli redusert, ja langt på vei eliminert.

Av den grunn tror jeg ikke at x antall bend vil påvirke flow-forholdet i merkbar grad, i vår situasjon.

 

Samtidig er jeg absolutt enig i at en restriksjon ("trang nippel") på sugesiden av en pumpe vil være uheldig.

Nå kan jeg gjerne innrømme at tilfeldighetene råder her, men faktum er at de pumpene jeg ynder å bruke har en innløpsdiameter på 16mm, direkte koblet til tank.

Det kan jo helt sikkert være fordelaktig, jeg vil i alle fall mene det.

 

Mottar gjerne kommentaer på mine synspunkter, spesielt omkring "bend-problematikken"!

Med avrunding meiner eg traktform ja.

Det er ikkje nødvendig å overdrive, men litt avrunding gir bra resultat.

 

Angåande bend vil motstanden være avhengig av kor mykje "knekk" bendet har. Det har noko med at molekyla i yttersvingen må bevege seg raskare enn molekyla i innersvingen.

Om eg ikkje huskar feil fekk AveMORphine ein god del bedre flow ved utskiftning av 9 bend av denne typen:

Disse har ein tapskoeffisient på ca 1-1,2

 

Bendene du brukar:

 

.. har ein tilsvarande koeffisient på ca 0,3.

 

9 "knekte" (knukkede på bokmål?) bend tilsvarar dermed ca 30 bua (buede) bend!

 

I tillegg hadde han svært liten flow. Når pumpa jobbar ved stort trykk (=liten flow) er pumpekurven flatere enn ved lave trykk. Dette betyr at små forandringar i trykkmotstand gir store forskjellar i flow rate.

 

Formel for utrekning av trykkmotstand for slike enkeltmotstandar er:

 

Trykktap = tapskoeffisient x densitet x hastighet^2 dividert med 2

 

Densitet for vann i kg/m^3

Hastighet for vann i m/s

 

Tapskoeffisienten er basert på erfaringsverdiar. Derfor er det ingen enkel forklaring kvifor innløpet til tanken ikkje har spesielle krav, samtidig som utløpet må avrundas.

 

Som vi ser er trykkmotstanden avhengig av kvadratet av hastigheten. Dette er årsaken til at det er umulig å få ein flow rate opp mot maksimal merkeeffekt for pumpa. Dette er noko vi ser ganske tydlig i denne danske testen. Der har dei først testa pumpene kun med ein tank og flow-meter. For Eheim 1250 utgjer dette ein trykkmotstand på ca 1,6 meter som gir flow rate 650l/h. For Eheim 1048 blir tilsvarande 1,0 meter og 360l/h. For Dangerden DDC-12V er resultatet litt artig for den har så lav max flow rate (=360l/h) at ein trykkmotstand på 1 meter har lite å seie i forhold til 4 meter max løftehøyde. Resultatet er likevel litt rart sidan denne skulle tilsei at pumpa klarer 320l/h ikkje 360 som testen kom fram til.

 

Utrulig nok er dette med tap og motstander svært aktuellt for hydraulikk, på tross av at vi skulle tru at eit hydraulisk anlegg hadde plenty av krefter til å overvinne litt trykkmotstand i eit usselt bend. Årsaken til dette ligg i forhold som heldigvis ikkje har noko med vannkjøling å gjere, filter, akseltettninger og kavitasjon i pumpe.

 

 

Her er forresten ein kjekk sak som viser sammenhengen mellom røyrdiameter og radius for knekken (X-aksen) og tapskoeffisienten(Y-aksen). A er formotstanden og B er formotstand og røyrmotstand for heile bendet. Når bendet får for stor radius vil røyrlengda i bendet bli for stor, derfor aukar B-kurva mot slutten.

 

PS: Tanken til clvn blir sikker bra den

[Skrue]

Skjønner vel sånn delvis hva du mener her, men det blir vel kanskje litt for teoretisk?

Overså du mine synspunkter ang. bend? Jeg fikk i alle fall ingen kommentarer omkring de.

 

La det også være nevnt at det er en vesentlig forskjell på albuer og bend.

 

Førstnevnte variant, ( som du kaller "knekkbend") er albuer, altså med en vinkelrett løsning / endring av vannstrømmen. Det sier seg selv at disse vil opptre med en større strømningsmotstand kontra et pent rundet bend, nær sagt uansett trykk og vannmengde.

Et bend vil selvsagt være å foretrekke, spesielt om det er snakk om et større antall.

Men igjen: Med en normal vannstrøm kontra de rørdimensjonene man gjerne bruker i et vanlig vannkjølingsanlegg, så vil jeg tro at bend og albuer egentlig spiller mindre rolle for resultatet.

Nå vet jeg ikke hvilken pumpe AveMorphine brukte i det tilfellet du henviser til, men om det i hans tilfelle var snakk om den "superpumpa" (som leverer 2000 ltr/t) han har herjet litt med, så er det ikke det minste rart at han fikk en økning i flow ved å skifte ut de albuene du viser til.

 

Men nok en gang; Med de (jeg tør si overdrevne) dimensjonene man ofte bruker i vanlige vannkjølingsanlegg, så tror jeg ikke man skal legge alt for mye vekt på den motstanden som rør og bend måtte representere.

[Nitrob]

En annen faktor som jeg tror vil ha mye mer innvirkning på denne:

mot denne:

Er at du i den førte har slanger som går utenpå koblingen altså vil du få en mindre dim på gjennomstrømning gjennom en du får med den som loddes utenpå kobber rør. dermed så vil du få en større målbar motstand!

[Kvakksalveren]

Da er vi nesten enige, trur eg.

 

For å gjere det litt enkelt vil alle bend, slangar, blokker osv bidra med den samme prosentmessige motstanden ved forskjellige flow rater.

 

Kjapp konklusjon

Vanlige bend, med ein ok bue, er ufarlige.

 

Albuer mindre bra.

 

Som Nitrob skriv vil plutselig forandring av tverrsnittsareal gi både meir motstand pga større hastighet, men også rett og slett pga plutselig endring av tverrsnittsareal.

For ein albue med 10mm OD og 7,5 ID utgjer dette like mykje som albuedelen av motstanden. Dette ved ein brå overgang, for albuen på bildet blir det litt mindre dramatisk.

 

Dette diagrammet gir trykktap for forskjellige oppsett:

Normal: Tilfeldig system med radiator, blokker osv

10 bend: normal + 10 bend uten tverrsnittsforandring

10 albuer: normal + 10 albuer uten tverrsnittforandring

Microplexalbue: normal + 10 Slike albuer Dette er litt overdrevent, men ikkje heilt på jordet likevel. Kurven tar høgde for 10mmOD og 8,0mm ID

 

I tillegg er det pumpekarakteristikk for forskjellige pumper, slik at det er mulig å lese av kor mykje dette har å seie for flow rate. I motsetning til det eg skreiv tidlegare viser det seg at dette er mest kritisk for systemer med høg volumstraum. Dette fordi akvariumpumpene viser seg å ha relativt flat pumpekarakteristikk.

 

Edit: liten endring av diagrammet

Endret 18. januar 2005 av Kvakksalveren