Gå til innhold

For de som har katter


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Katten vår var mobbeofferet i kullet og er dermed veldig sjenert og skvetten. Tok et par år før den var helt komfortabel i huset vårt. Pleide å snike seg langs veggene før det, nå sover den gjerne midt på parketten. Da hun var liten hadde vi stoff-tapet i stua (heldigvis borte nå :) ), og siden hun enda ikke hadde turt å være så mye ute å leke seg hadde hun en tendens til å bli hyperaktiv på kvelden. Da klatret hun opp i tapeten og når hun var nesten oppunder taket hoppet hun sidelengs bortover! Hadde det mye morsomt med henne da. Hun spiser kun tørrfor, fersk kylling (ikke rester, hun må ha ordentlig vare) og reker (som vi må skrelle til henne). Så det går mest i tørrfor :p

Lenke til kommentar

Alle kattene vi har, har som regel helt forskjellig atferdsmønster.

Den ene som pleier å sove på rommet(1/8 Maine Coon btw :cool: ) pleier å sitte oppå meg når jeg har lagt meg, og får den ikke kos, sitter den der til jeg klapper den.

Den er også helt spesiell med tanke på at han vil bestemme en del ting, som f.eks. hvem som får lov til å kommer på rommet mitt, og pleier som regel å være herren i huset når vi tobente er på jobb.

Lenke til kommentar

Vi har hatt mange katter opp gjennom årene, men akkurat nå har vi ”bare” tre stykker. Tommy fikk vi først av de kattene vi har nå. Han er et skikkelig Pusur-aktig vesen. Pelsen er altså et slags sammensurium av hvit og oransje. Vi fikk han fra en familie vi kjenner godt fordi yngstemann vissnok hadde katteallergi. Det de ikke nevnte var Tommys ”Snikende pus, skjult katt” tendenser. Det fantes ikke noe annet han heller ville gjøre enn å ligge på skjul under en stol, bak en dør, oppi en sko osv., og bare vente på at en uskyldig forbipasserende skulle være så uheldig å komme gående. Da sprang han fram og satte både klør og fang i nærmest tigjengelig lem. Det han derimot ikke gjorde var å stikke av når udåden var fullført. Når han slapp taket, begynte han å murre og forventet ros for det vellykkede angrepet..

Den andre katten i rekken av de vi har nå, heter Mico (jeg har faktisk ikke funnet på navnet). Hun var blitt lagt i en pose for å dø i en container, så når vi fikk henne var hun veldig puslete og livredd stakkar. Kan ikke fatte hva slags folk som gjør slikt med søte, små kattunger! Men vi fikk henne uansett fetet opp og etter ca. et år hadde hun begynt å venne seg til oss. Hun skvetter dessverre veldig lett fortsatt, men det er jo ikke så rart med tanke på hva hun gikk gjennom i starten av livet sitt.

Vår tredje katt er faktisk sønnen til Mico, et av tre søsken. Vi hadde egentlig tenkt til å gi bort alle tre, men når ingen ville den siste kattungen hadde vi ikke hjerte til og avlivet den lille pusen. Så da var altså Lurven offisielt opptatt i familien. Han kunne ikke vært mer ulik sin mor. Leken, veldig kosete og nesten dumdristig overmodig. Han har også utviklet et nesten mistenkelig nært forhold til Tommy. Noen ganger lurer jeg faktisk på om de er et par. De er stort sett alltid sammen, og enten ligger de nærmest oppå hverandre og koser ellers så er det full ståhei med krangel så det nesten snør pels. I tillegg rengjør de hverandre på steder man kanskje skulle tro de heller ville ha rensket selv. Men men, de tre kattene våre er helt særegne og det er noen av det jeg liker så godt med å ha dyr. Personligheten..

 

Her er et bilde jeg tok av Lurven som liten pus:

 

117944.jpg

Lenke til kommentar

Har hatt 11 katter opp gjennom tidene. Ikke samtidig, men vi har hatt 7 katter på det meste, samtidig. Har vært litt av hvert forskjellige personligheter blandt de kattene, men syntes sånn bare er kult jeg :D En av kattene hadde en tendens til å hoppe oppi senga mi på morningen og bare sitte der å stirre på meg til jeg våknet. Da ville den ut, og den ville ikke fjerne seg før jeg slapp den ut hehe.

De fleste av kattene pleide å jage fugler på fuglebrettet til naboen, og de hadde flere metoder for å fjerne de på. Hun dama i huset der pleide og kaste steiner og spyle vann etter dem. Ene nyttårsaften gikk jeg bort og slapp en diger rakett i postkassa hennes. Den gikk til helvete og etterlot et svært sort merke på den hvite murveggen :cool:

 

... nei katter er tøffe dyr. Har ingen nå men vil ha flere etterhvert :love:

Lenke til kommentar

hadde en katt, den var SYK

hvis man tok den på fanget, klødde den på magen, den koser seg veldig de 20 første minuttene, så begynner den å bite og klore, hvis man gikk uten sokker, så sleiket den først tærne, så begynte han å gnage på dem...

 

han loggret ALLTID med halen, uavhengig av om han var blid sller sur

han var diger og feit, orket aldri å flytte på seg, har sett han løpe 1 gang, men han var veldig god til å fange mus og fugl

han kjente igjen bilene vi kjørte, han løp etter bilen hjem en gang(var bare 100m da)

han kom når vi ropte på han ute, selv om vi ikke viste hvor han var :yes:

 

han dreit på seg en gang en annen katte var etter han, han var ung da, var gatas skrekk noen år senere

han var kastrert og gikk på p-piller :whistle:

han har også klatret opp i jule-treet og kastet ned kuler, merkelig nok kom de fleste kulene etterhvert bort til hunden :ermm:

katten var forresten gal og schisofren, har blit testet av dyrlegen, før han fikk medisiner kunne han finne på å løpe inn i veggen o.l., når vi hørte ett smell bak sofaen var det bare å åpne døra ut, og så føyk han ut, ble avlivet når han var 9 år gammel, ble litt for ille etterhvert, det var noe som kom og gikk, han var oftest normal

 

edit: den gjemte seg forresten i buskene rett ved fugle-brettet til naboen når de matet dem, tror nok de så den ta mange fugler...

 

at den tok med fugler og mus hjem og inn er vel ikke så uvanlig...

 

hadde også en katt før, var hjemme i noen år, plutselig var den borte, vi trodde den var påkjørt eller no, 4 mnd senere kom katta hjem, vi hadde da en hund og en annen katt, den gamle katten ble forresten en vil-katt, ikke kjælen i det hele tatt, den var vist også agressiv mot alle (utenom meg) katta ble borte igjen etter at den hadde vært hjemme en uke

 

edit 3 eller 4: jeg bare legger til ting etterhvert som jeg kommer på dem...

Endret av aklla
Lenke til kommentar

Det er helt vanlig at katter i ene øyeblikket er kjempekosete og i neste øyeblikk klorer og biter. Dette er deres måte å gi beskjed om at nå er det nok kos. Katter er veldig sjefete og kyniske også. Derfor KREVER de mat, KREVER kos og vil helst bestemme alt som foregår i huset. Det kalles visst personlighet :p

Lenke til kommentar

Katter er bare psykopatiske dyr, enkelt og greitt. Det som er sjarmen med dem, vettu :)

 

Vi har hatt katt så lenge jeg kan huske, og blir fremdeles overrasket over hva de kan klare å finne på :p

 

Kusinen min flyttet ut, fant seg en leilighet (var ikke lov med kjæledyr) , og siden hun var litt ensom der, fikk hun en kattunge av oss som hu skulle holde hemmelig.

Dag to stod husverten i døren med katten i hånda. Det katten hadde gjort var å klatre opp til andre etasje, hoppet inn et vindu der, begynt å lekt med husverten's datter, og sjarmert begge to i senk. Ikke bare tillot husverten katten å være der, hun tilbudte seg å passe på katten når kusina mi var vekke ;) Smart katt, ikke sant? :p

 

Vi har hatt en katt som likte å ligge under dyner og elsket å sitte inni juletreet, en som hopper oppå vinduskarmen min og sitter der og mjauer når han skal inn, en katt som liker å bade, en som er redd sin egen skygge, en som ikke er redd for noe som helst, en som likte å ligge så nær ovnen at det begynte å lukte svidd pels..

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...