De aller rikeste = næringslivet (om demagogi)

[iacob]

Fiffig, men hva om man tar imot da, og er klar over forutsetningene?

Jeg har inntrykk av at han krever betaling uansett om man tar imot eller ei.

Om ikke du har gjort det så har du kanskje hatt glede av andres utdanning til tider? Som de kanskje ikke hadde hatt råd til i et annet system?

 

Veiarbeidere, leger, lærere osv. osv.

[PelsJakob]

Dersom de ikke har råd til utdanning, betyr det bare at det ikke er behov for flere mennesker i det aktuelle yrket. «Gratis» utdanning medfører ikke noe annet enn at man får et stort overskudd på akademikere. Ved å sette markedsmekanismene ut av spill, sørger man for å grave sin egen grav ved at man skaper arbeidsledighet på sikt. Venstresiden tror kanskje at det er slik, men velstand kommer faktisk ikke som en følge av at noen akademikere sitter og skriver rapporter om helt unyttige tema på skattebetalernes regning.

[iacob]

Dersom de ikke har råd til utdanning, betyr det bare at det ikke er behov for flere mennesker i det aktuelle yrket. «Gratis» utdanning medfører ikke noe annet enn at man får et stort overskudd på akademikere. Ved å sette markedsmekanismene ut av spill, sørger man for å grave sin egen grav ved at man skaper arbeidsledighet på sikt. Venstresiden tror kanskje at det er slik, men velstand kommer faktisk ikke som en følge av at noen akademikere sitter og skriver rapporter om helt unyttige tema på skattebetalernes regning.

Du er ikke tilhenger av lik rett til utdanning skjønner jeg. Den som har råd skal få..

 

[PelsJakob]

Korrekt. Man kan ikke ha rett til produserte goder.

[iacob]

Korrekt. Man kan ikke ha rett til produserte goder.

Du er ikke snau...

 

Skal man ha rett til mat om man sulter da? Eller hjelp på havet om man er i havsnød? Husrom om man fryser?

[PelsJakob]

Du er ikke snau...

Å nei.

 

Skal man ha rett til mat om man sulter da?

Nei.

 

Eller hjelp på havet om man er i havsnød?

Nei.

 

Husrom om man fryser?

Nei.

[kag]

Dersom de ikke har råd til utdanning, betyr det bare at det ikke er behov for flere mennesker i det aktuelle yrket. «Gratis» utdanning medfører ikke noe annet enn at man får et stort overskudd på akademikere. Ved å sette markedsmekanismene ut av spill, sørger man for å grave sin egen grav ved at man skaper arbeidsledighet på sikt.

 

Fortell meg pels, hvordan det å ikke ha råd til høyere utdanning, henger sammen med manglende behov for kompetanse innen et fagfelt. Det burde være innlysende at økt kompetanse i samfunnet resulterer i redusert arbeidsledighet. Vi får i hvert fall ikke bukt på arbeidsledigheten ved å redusere tilbudet om høyere utdanning. (ja, man reduserer faktisk et tilbud ved å gjøre det mindre tilgjengelig for folk flest).

[Hayek]

Det burde være innlysende at økt kompetanse i samfunnet resulterer i redusert arbeidsledighet.

 

Det er ikke så langt fra åpenbart, men det som er poenget er altså sammensettingen av kompetansen. På samme måte som alle andre områder hvor prismekanismen ikke er gjeldende blir det overproduksjon av noe og underproduksjon av andre ting.

[iacob]

Du er ikke snau...

Å nei.

 

Skal man ha rett til mat om man sulter da?

Nei.

 

Eller hjelp på havet om man er i havsnød?

Nei.

 

Husrom om man fryser?

Nei.

Jeg skjønner at jeg får advarsler og sånn om jeg kommer med ukvemsord, så det lar jeg være. For det kunne være lett å slutte at du var en inhuman dustemikkel. Men sånt noe tar seg ikke ut i slike fora som dette, så da lar jeg det ovenstående tale for seg selv nok en gang.

[iacob]

Det burde være innlysende at økt kompetanse i samfunnet resulterer i redusert arbeidsledighet.

 

Det er ikke så langt fra åpenbart, men det som er poenget er altså sammensettingen av kompetansen. På samme måte som alle andre områder hvor prismekanismen ikke er gjeldende blir det overproduksjon av noe og underproduksjon av andre ting.

Men dette både kan og burde myndighetene regulere ved inntak og utdanningstøtte. Det synes fra mitt ståsted mye greiere å la utdanningspoen og karakterer og hva det nå heter i dag (dette er pels ekspert på av en eller annen grunn så her kan han gjerne korrigere meg) regulere dette.

 

Hvorvidt politikere alltid er like flinke til å styre utdanningstilbudet kan dog diskuteres.

[Hayek]

Politikere er i liten grad flink til å styre noe som helst. De områdene som fungerer best er de områdene hvor de holder seg unna. Politiske prioriteringer som gratis utdanning og helsevesen KAN IKKE fungere optimalt. Det må altså veies fordeler og ulemper. Det norske folk ser flere fordeler enn ulemper ved å ha så sentrale områder gratis for alle, og da må man være villig til å betale for suboptimalitet, men paradoksalt nok er det flere som tar høyere utdanning i USA enn i europeiske land. Jeg husker ikke tallene eksakt, men jeg mener å huske at det var ganske store forskjeller.

[iacob]

Politikere er i liten grad flink til å styre noe som helst. De områdene som fungerer best er de områdene hvor de holder seg unna. Politiske prioriteringer som gratis utdanning og helsevesen KAN IKKE fungere optimalt. Det må altså veies fordeler og ulemper. Det norske folk ser flere fordeler enn ulemper ved å ha så sentrale områder gratis for alle, og da må man være villig til å betale for suboptimalitet, men paradoksalt nok er det flere som tar høyere utdanning i USA enn i europeiske land. Jeg husker ikke tallene eksakt, men jeg mener å huske at det var ganske store forskjeller.

Dersom sammenligning er mellom europa og usa må du huske på at europa er mye rart. Da blir land som albania, tyrkia, slovakia og hele den tidligere østblokken med i regnestykket. Dette er land som står på en helt annen økonomisk plattform enn USA (som også støtter utdanningsinstitusjonene økonomisk). Dersom du finner en relevant sammenligning mellom vest-europa eller skandinavia og USA er jeg lutter øre.

[Hayek]

http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/2002...2-02-28-01.html

 

25 prosent av alle nordmenn i aldersgruppen 25-64 år har fullført en høyere utdanning med en varighet på mer enn tre år. I USA er det tilsvarende tallet 27 prosent. For Danmark, Finland og Sverige er andelene på henholdsvis 7, 14 og 13 prosent.

Endret 13. januar 2005 av Hayek

[iacob]

http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/2002...2-02-28-01.html

Fulltreffer, jeg er midlertidig nede for telling.

 

[Hayek]

Om jeg ikke er nede for telling, så skal jeg iallfall ta kvelden.

[PelsJakob]

Fortell meg pels, hvordan det å ikke ha råd til høyere utdanning, henger sammen med manglende behov for kompetanse innen et fagfelt.

Et kriterium ved valg av utdanning, er forholdet mellom grenseinntekten etter fullført utdanning og studieavgiften. Når man fjerner studieavgiften, innebærer det at dette kritieriet blir mindre viktig, og at andre kritierier, som for eksempel hvor stor interesse man har for fag, blir mer utslagsgivende. I et fritt marked vil arbeidsgiverne øke lønningene dersom det er etterspørselsoverskudd på arbeidskraft i markedet, men når utdanningen er gratis, vil ikke utsikter om bedre lønn ha like mye å si, noe som medfører at arbeidsgiverne må tilby mer i lønnsøkning for å få den samme virkningen.

 

Når man setter markedsmekanismene ut av spill på denne måten, fører det til ubalanse i arbeidsmarkedet. Akkurat som priskontroll og liknende reguleringer fører til ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, gjør «gratis» utdanning det samme i arbeidsmarkedet.

 

Det burde være innlysende at økt kompetanse i samfunnet resulterer i redusert arbeidsledighet.

Jaså. Det blir ikke høyere sysselsetting av at alle studerer sosiologi, arkeologi og filosofi.

 

Vi får i hvert fall ikke bukt på arbeidsledigheten ved å redusere tilbudet om høyere utdanning.

Jo, det gjør vi. I et fritt marked vil lønningene reguleres av markedskreftene, noe som vil føre til at man før harmoni mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft.

[PelsJakob]

Jeg skjønner at jeg får advarsler og sånn om jeg kommer med ukvemsord, så det lar jeg være. For det kunne være lett å slutte at du var en inhuman dustemikkel. Men sånt noe tar seg ikke ut i slike fora som dette, så da lar jeg det ovenstående tale for seg selv nok en gang.

Det ser ut til at du glemte å ta med ditt argument for eksistensen av positive rettigheter i ditt innlegg.

[Feynman]

Et kriterium ved valg av utdanning, er forholdet mellom grenseinntekten etter fullført utdanning og studieavgiften. Når man fjerner studieavgiften, innebærer det at dette kritieriet blir mindre viktig, og at andre kritierier, som for eksempel hvor stor interesse man har for fag, blir mer utslagsgivende. I et fritt marked vil arbeidsgiverne øke lønningene dersom det er etterspørselsoverskudd på arbeidskraft i markedet, men når utdanningen er gratis, vil ikke utsikter om bedre lønn ha like mye å si, noe som medfører at arbeidsgiverne må tilby mer i lønnsøkning for å få den samme virkningen.

Hva om en ønsker å starte en ny virksomhet der det er stort behov for folk med høy utdanning? F.eks. en teknologibedrift. Med dagens ordning er det flere fordeler med dette; Man slipper å vente 5 år på at arbeiderne skal utdanne seg til Master-nivå, eller evt. hente arbeiderne fra andre bedrifter. Man får i tillegg ansatte som har motivasjon som grunnlag i mer enn bare lønnen.

[Feynman]

Politikere er i liten grad flink til å styre noe som helst. De områdene som fungerer best er de områdene hvor de holder seg unna. Politiske prioriteringer som gratis utdanning og helsevesen KAN IKKE fungere optimalt. Det må altså veies fordeler og ulemper. Det norske folk ser flere fordeler enn ulemper ved å ha så sentrale områder gratis for alle, og da må man være villig til å betale for suboptimalitet, men paradoksalt nok er det flere som tar høyere utdanning i USA enn i europeiske land. Jeg husker ikke tallene eksakt, men jeg mener å huske at det var ganske store forskjeller.

Det overrasker meg ikke. Nivået på videregående utdanning i USA (som er obligatorisk) er jevnt over ikke spesielt bra. 1-2 år på college gir for de fleste et nivå tilsvarende europeiske. Da er det ikke mye som skal til for å ta en bachelor-grad.

[kag]

Det burde være innlysende at økt kompetanse i samfunnet resulterer i redusert arbeidsledighet.

Jaså. Det blir ikke høyere sysselsetting av at alle studerer sosiologi, arkeologi og filosofi.

 

Kontra ingen kompetanse; jo.

 

Universitetsutdannelse > ingen universitetsutdannelse.

 

Vi får i hvert fall ikke bukt på arbeidsledigheten ved å redusere tilbudet om høyere utdanning.

Jo, det gjør vi. I et fritt marked vil lønningene reguleres av markedskreftene, noe som vil føre til at man før harmoni mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft.

 

Igjen...

 

Generell kompetanset > ingen kompetanse.