Gå til innhold

Hva synes dere om arv da?


Anbefalte innlegg

 

 

 

Hvorfor skal det være en rett å arve mer enn det man trenger?

 

 

Hvorfor skal andre enn de som har opparbeidet midlene bestemme dette?

Midlene jeg har opparbeidet er allerede beskattet.  Hva jeg gjør med de er MIN sak, ikke samfunnet.

 

 

Fordi vi lever i et samfunn med flere mennesker og har felles interesser.

 

Hvis folk vil ha mer enn det de trenger får de jobbe for det, "maksarvinger" også. Ellers blir de sannsynligvis kun en uproduktiv del av samfunnet og tærer på resten av samfunnet. Er det en rettighet folk skal ha?

 

Det er jo nesten en slags ekstremsosialisme for rike.

Endret av zeebra
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Heldigvis ligger partiene som mener det samme som dere godt under 4 %...

 

Om jeg har en formue på 1 milliard kroner vil jeg selv være fornuftig nok til å ikke la alt gå i arv til bortskjemte familiemedlemmer slik at de kan leve luksuslivet. Jeg er faktisk så god at jeg vil la mesteparten gå i arv til veldedige organisasjoner, samfunnet forøvrig og ideele organisasjoner.

 

Men hei, mange rike i Norge idag er jo total hjernedøde idioter og superegoister som gjerne kan se andre brenne for at de skal tjene seg noen ekstra kroner på toppen at de millionene de allerede har.

 

Slik folk fortjener ikke gehør, de fortjener fordømmelse.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Heldigvis ligger partiene som mener det samme som dere godt under 4 %...

 

Om jeg har en formue på 1 milliard kroner vil jeg selv være fornuftig nok til å ikke la alt gå i arv til bortskjemte familiemedlemmer slik at de kan leve luksuslivet. Jeg er faktisk så god at jeg vil la mesteparten gå i arv til veldedige organisasjoner, samfunnet forøvrig og ideele organisasjoner.

 

Men hei, mange rike i Norge idag er jo total hjernedøde idioter og superegoister som gjerne kan se andre brenne for at de skal tjene seg noen ekstra kroner på toppen at de millionene de allerede har.

 

Slik folk fortjener ikke gehør, de fortjener fordømmelse.

 

Dersom du har en formue på 1 milliard kroner, er sjansen for at STORE deler av dette er bundet opp i et selskap i eiendom/produksjonsmidler.

 

Skal du da sparke alle ansatte og dele opp selskapet slik at man kan fordele dette ut i samfunnet?

Det er jo som å pisse i buksa når man fryser, hjelper i en kort periode, men så fryser man bare enda mer.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

Heldigvis ligger partiene som mener det samme som dere godt under 4 %...

 

Om jeg har en formue på 1 milliard kroner vil jeg selv være fornuftig nok til å ikke la alt gå i arv til bortskjemte familiemedlemmer slik at de kan leve luksuslivet. Jeg er faktisk så god at jeg vil la mesteparten gå i arv til veldedige organisasjoner, samfunnet forøvrig og ideele organisasjoner.

 

Men hei, mange rike i Norge idag er jo total hjernedøde idioter og superegoister som gjerne kan se andre brenne for at de skal tjene seg noen ekstra kroner på toppen at de millionene de allerede har.

 

Slik folk fortjener ikke gehør, de fortjener fordømmelse.

 

Dersom du har en formue på 1 milliard kroner, er sjansen for at STORE deler av dette er bundet opp i et selskap i eiendom/produksjonsmidler.

 

Skal du da sparke alle ansatte og dele opp selskapet slik at man kan fordele dette ut i samfunnet?

Det er jo som å pisse i buksa når man fryser, hjelper i en kort periode, men så fryser man bare enda mer.

 

 

Nei. Er selskapet privat kan det børsnoteres f.eks og aksjer uten stemmerett kan bli gitt til de forskjellige nevnte organisasjoner.

 

Hvorfor skal jeg eventuelt gi mine barn mer enn det de trenger? Det synes jeg ikke er spesielt rimelig. Men en av tingene som er viktige i slike tilfeller er jo da eventuelt å beholde kontroll over selskapet selv om man er minoritetseiere. Setter man selskapet på børs kan man også selge en del og la arvingene arve kontantverdier og andre type investeringer også.

 

Jeg hadde skammet meg grunding om jeg hadde fostret en Paris Hilton type. Det hadde vært ydmykende og hadde reflektert elendig på meg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Eksempler på rettferdighet:

1. Like mye til alle.

2. Den som trenger mest får mest

3. Den som yter mest får mest

4. Den som yter mest i forhold til kapasitet får mest

 

Hva er mest rettferdig?

5. Den som yter beholder det han produserer.

 

 

I mine øyne er rettferdighet enkelt og greit at alle har like muligheter til å ta utdanning og skaffe seg en god jobb. At noen arver penger og er millionærer uten å ha løftet en finger ser jeg ikke på som urettferdig.

Lenke til kommentar

Hvorfor skal jeg eventuelt gi mine barn mer enn det de trenger? Det synes jeg ikke er spesielt rimelig.

 

 

Men du står da fritt til å gi bort alt du eier før du dør?

For du forventer vel ikke at du skal PÅTVINGE din mening på andre?  Eller mener du virkelig at meningene dine er så mye viktigere, og at samfunnet skal tilpasses dine meninger på bekostning av andre?  Snakk om frekkhetens nådegave.

 

Til opplysning kommer jeg ikke til å arve mer enn kostnaden til begravelsen til mine foreldre, og jeg betaler min skatt med glede, da denne gir meg et samfunn hvor alle har muligheten til å feks. få seg en utdannelse og kan bli syk uten å gå personlig konkurs.  Men at en komité skal avgjøre hvor verdiene jeg har etter at jeg dør skal fordeles, er direkte ran.

Lenke til kommentar

 

 

Eksempler på rettferdighet:

1. Like mye til alle.

2. Den som trenger mest får mest

3. Den som yter mest får mest

4. Den som yter mest i forhold til kapasitet får mest

 

Hva er mest rettferdig?

5. Den som yter beholder det han produserer.

 

 

I mine øyne er rettferdighet enkelt og greit at alle har like muligheter til å ta utdanning og skaffe seg en god jobb. At noen arver penger og er millionærer uten å ha løftet en finger ser jeg ikke på som urettferdig.

 

 

Nei. Det er ikke urettferdig i seg selv. Ofte er det meget rettferdig, fordi foreldre har jobbet et helt liv for å bygge det som arves. Men arv er i prinipp snylting på samfunnets fremtidige verdiskapning. Om man har fortjent det er det ikke noe galt i det, men det må være visse grenser, ellers går det utover resten av samfunnet,

Lenke til kommentar

 

Hvorfor skal jeg eventuelt gi mine barn mer enn det de trenger? Det synes jeg ikke er spesielt rimelig.

 

 

Men du står da fritt til å gi bort alt du eier før du dør?

For du forventer vel ikke at du skal PÅTVINGE din mening på andre?  Eller mener du virkelig at meningene dine er så mye viktigere, og at samfunnet skal tilpasses dine meninger på bekostning av andre?  Snakk om frekkhetens nådegave.

 

Til opplysning kommer jeg ikke til å arve mer enn kostnaden til begravelsen til mine foreldre, og jeg betaler min skatt med glede, da denne gir meg et samfunn hvor alle har muligheten til å feks. få seg en utdannelse og kan bli syk uten å gå personlig konkurs.  Men at en komité skal avgjøre hvor verdiene jeg har etter at jeg dør skal fordeles, er direkte ran.

 

 

Jeg sier ikke at noen grupper skal avgjøre det. Jeg sier at arveloven bør endres og at det skal bestemmes utifra det. Jeg har aldri påstått at dette er noe annet enn min personlige mening, og nei, jeg skal ikke diktere dette på andre.

 

Men hva er poenget med at man skal arve mer enn det man behøver for en livstid? Det er urimelig, og samfunnet som helhet er skadelidende av dette. Arv er tross alt løfte om å få fremtidig verdiskapning uten å gjøre en innsats for det selv.

 

Jeg tror jeg nevnte et eksempel i en annen tråd her på forumet, og anser at 10 millioner pluss et hus burde være øvre grense for arv i Norge. Da lider ikke samfunnet unødvendige tap og konsekvenser som følge av arv, og de fleste vil være innenfor de 10 million+hus uansett.

 

Om de vil ha mer får de bli en produktiv del av samfunnet, heller enn å være en snylter.

Endret av zeebra
Lenke til kommentar

Hva er poenget med å skape et stort stort selskap og betale skatt når man vet at alt man har tjent blir konfiskert når man dør?

 

Jeg hadde aldri giddet å opparbeide noe som helst hvis jeg visste at ingenting gikk til menneskene som jeg bryr meg om, men heller ufortjent ble fordelt til massene av noen slimete politikere som vil tjene på å gi vekk andres penger.

 

Jeg er heller ikke noen fan av korporativisme av typen vi ser i USA, men det finnes en mellomting mellom ren kommunisme og oligarkvirksomhet, og det er progressiv skatt + eiendomskatt. Akkurat slik som personen betalte skatt når han levde, vil arvingen også gjøre det samme.

 

Arv er tross alt løfte om å få fremtidig verdiskapning uten å gjøre en innsats for det selv.

Konfiskering av arv er et løfte om å bruke andres ressurser uten å gjøre en innsats for det selv.

 

Hva så om det er "urettferdig" at noen arver en stor sum? Det er da ikke du som har rett til å bestemme hva som skjer med disse midlene? 

 

Hva menes det med 'rettferdighet' i denne sammenhengen, egentlig? Jeg kan ikke se hvordan det ville vært mer rettferdig at noen andre stikker av med en del av arven. Totalt fremmede har i enda mindre grad gjort seg fortjent til dette.

Endret av Torpedo_Peter
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+2534

Dere liberalistiske AynRand-fansa her på forumet. Hvordan stiller dere dere til arv. Er arv grunnleggende urettferdig siden det gjør at noen av oss får et solid forsprang i kampen for tilværelsen og survival of the fittest, eller er det helt legitimt at noen av oss (og svært få av 'de andre') blir født med begge beina godt plantet i familieformuen?

Er du kommunist? Man trenger vel ikke en Ayn Rand fan for å mene at det får være opp til hvert enklet menneske å selv bestemme hva som skal skje med ens formue når en går bort. Om man ønsker at det skal gå til veldelige formål eller om man ønsker at barna skal få alt, det har da for pokker ingen andre noen som helst med.

 

EDIT: så først nå at TS sitt innlegg var fra 2005. :)

Endret av Slettet+2534
Lenke til kommentar

Hva er poenget med å skape et stort stort selskap og betale skatt når man vet at alt man har tjent blir konfiskert når man dør?

Det avhenger helt av hva poenget med selskapet er. Det finnes titusenvis av børsnoterte selskaper som lever videre uten at arvinger styrer disse. I mange tilfeller er selskapet i seg selv poenget, og ofte er motivasjonen å skape en bedre verden.

 

Jeg hadde aldri giddet å opparbeide noe som helst hvis jeg visste at ingenting gikk til menneskene som jeg bryr meg om, men heller ufortjent ble fordelt til massene av noen slimete politikere som vil tjene på å gi vekk andres penger.

Så du driter rett og slett i alle mennesker utenom din familie? Jeg har aldri sagt at INGENTING skal gå til familie. Jeg bare synes det bør være en øvre grense og at resten tilfaller samfunnet som helhet.

 

 

Angående den nevnte rettferdigheten og urettferdigheten har jeg forklart den i flere innlegg her på tråden. Hva synes du er rettferdig med at noen skal kunne snylte på resten av samfunnet slik at de kan leve i overdådig luksus, mens de hamstrer penger, som gjør at disse ikke blir frigitt i samfunnet og ikke kommer alle til gode, samtidig som de stadig får større eierskap over hele økonomien og at dette eierskapet etterhvert går utover alle andre fordi de ikke har andre valg enn å slave for arve/hamster eliten?

Endret av zeebra
Lenke til kommentar

Dere liberalistiske AynRand-fansa her på forumet.

Tja, nå var vel Ayn Rand en av Stats-tilbederne, ...

 

Hvordan stiller dere dere til arv. Er arv grunnleggende urettferdig siden det gjør at noen av oss får et solid forsprang i kampen for tilværelsen og survival of the fittest, eller er det helt legitimt at noen av oss (og svært få av 'de andre') blir født med begge beina godt plantet i familieformuen?

Eller skal vi si "født med begge beina godt plantet i" olje-formuen?

 

PS. Zombie-thread!

Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar

 

Heldigvis ligger partiene som mener det samme som dere godt under 4 %...

 

Om jeg har en formue på 1 milliard kroner vil jeg selv være fornuftig nok til å ikke la alt gå i arv til bortskjemte familiemedlemmer slik at de kan leve luksuslivet. Jeg er faktisk så god at jeg vil la mesteparten gå i arv til veldedige organisasjoner, samfunnet forøvrig og ideele organisasjoner.

 

Men hei, mange rike i Norge idag er jo total hjernedøde idioter og superegoister som gjerne kan se andre brenne for at de skal tjene seg noen ekstra kroner på toppen at de millionene de allerede har.

 

Slik folk fortjener ikke gehør, de fortjener fordømmelse.

 

 

Først og fremst kommer du aldri til å opparbeide deg 1 milliard kroner med den innstillingen. 

For det andre vil du ikke la mesteparten gå i arv til *sett inn godt formål her* men heller sponse gjenvalget til politikere. Klassisk crony-capitalism. For det tredje er ikke økonomien ett nullsumspill. At noen blir rike fører i kapitalismen alltid til at noen andre også blir rikere. Dermed er det ingen som vil brenne. 

 

 

Når alle fakta er på bordet kan vi begynne å analysere det du har skrevet. Vi sitter da igjen med:

 

"De rike fortjener ikke gehør, de fortjener fordømmelse".

 

Dette er ikke ett argument, så jeg kan like så godt si at du fortjener ikke gehør, du skal fordømmes og forbannes fordi du ønsker at folk skal bli fattigere.

Lenke til kommentar

Jeg svarte uten argumentasjon på et meningsløst personangrep og innlegg uten argumentasjon. Det kalles av noen folk karma. Andre sier, man skal behandle andre som man selv ønsker å bli behandlet.

 

Jeg har alikevel spart deg for personangrepene osv, siden jeg ikke har tro på å behandle andre dårlig.

 

Men takk for bildet, det understreker godt hva jeg følte når jeg leste ditt innlegg.

 

 

Ps. Jeg mistet totalt interessen for innlegget ditt når jeg oppdaget du hadde feilsitert meg og tillagt meg meninger jeg ikke har... Du har fortsatt 24 minutt på deg å redigere...

Lenke til kommentar

Jeg svarte uten argumentasjon på et meningsløst personangrep og innlegg uten argumentasjon. Det kalles av noen folk karma. Andre sier, man skal behandle andre som man selv ønsker å bli behandlet.

 

Jeg har alikevel spart deg for personangrepene osv, siden jeg ikke har tro på å behandle andre dårlig.

 

Men takk for bildet, det understreker godt hva jeg følte når jeg leste ditt innlegg.

 

 

Ps. Jeg mistet totalt interessen for innlegget ditt når jeg oppdaget du hadde feilsitert meg og tillagt meg meninger jeg ikke har... Du har fortsatt 24 minutt på deg å redigere...

 

Hva er det som er personangrep og hva er det du har misforstått?

 

Jeg tror jeg satte skapet på plass for deg, og dette er noe du ikke likte. Derfor den manglende argumentasjonen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Hva er poenget med å skape et stort stort selskap og betale skatt når man vet at alt man har tjent blir konfiskert når man dør?

Det avhenger helt av hva poenget med selskapet er. Det finnes titusenvis av børsnoterte selskaper som lever videre uten at arvinger styrer disse. I mange tilfeller er selskapet i seg selv poenget, og ofte er motivasjonen å skape en bedre verden.

 

Jeg hadde aldri giddet å opparbeide noe som helst hvis jeg visste at ingenting gikk til menneskene som jeg bryr meg om, men heller ufortjent ble fordelt til massene av noen slimete politikere som vil tjene på å gi vekk andres penger.

Så du driter rett og slett i alle mennesker utenom din familie? Jeg har aldri sagt at INGENTING skal gå til familie. Jeg bare synes det bør være en øvre grense og at resten tilfaller samfunnet som helhet.

Neida, jeg driter ikke i alle utenom min familie. Det er derfor jeg betaler skatt, og det er derfor avkommet mitt kommer til å betale skatt. Samfunnet er en organisasjon som består av individer, og den naturlige tilstanden er å betale for å være med på spleiselaget.

 

Ellers står man fritt til å forvalte verdiene selv, og videreføre det til familien. Den naturlige tilstanden er ikke at noen andre (hvem?) på vegne av noen andre (hvem?) skal kunne bruke autoriteten innvilget av samfunnet til å konfiskere midlene til andre individer.

 

Hvis ekvilibrium for verdifordelingen heller mot at de rike blir enda rikere (som ja, det gjør i dag) må man løse dette på en måte som ikke tramper på individuelle rettigheter. Reform, lovgivning, økte skatter, alt må komme fra bunnen og opp, og man får den regjeringen man fortjener. Et forsøk på å gjøre det andre veien ender bare i feilslått utopi, som diverse kommuniststater har erfart.

 

Er det noe som byr meg mot så er det autoritær kollektivisme. Hvis jeg tjener 20 mill som jeg har skattet av, og jeg vet at en eller annen klam byråkrat kommer til å dele ut halve formuen uten min velsignelse når jeg kreperer tar jeg heller ut alt i kontakter og brenner det i peisen.

Endret av Torpedo_Peter
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...