Forumets uoffisielle bass-tråd

[Tuttebobo]

Nå følte jeg for å skratte litt.

[fbassbassbass]

Nei helt seriøst CastorFiber, det der blir aldri det samme mener nå jeg. Man får hva man betaler for.

[Tuttebobo]

Nei helt seriøst CastorFiber, det der blir aldri det samme mener nå jeg. Man får hva man betaler for.

 

Jepps enig der.

[Tobo-Potato]

Nei helt seriøst CastorFiber, det der blir aldri det samme mener nå jeg. Man får hva man betaler for.

 

Jepps enig der.

Får en stemme til fra meg!

[CastorFiber]

Så fint dere fikk noe å le av

 

Det er jeg sikker på at aksjeeierene i for eksempel Fender, Martin og Gibson gjør også. Hele veien til banken.

[Tuttebobo]

Så du mener at en Behringer j-bass er akkurat like bra som en Fender American J-bass?

[CastorFiber]

Nei, det mener jeg selvsagt ikke. Og tror du at jeg mener det, har du lest det jeg har skrevet ganske dårlig. En Behringer- bass er i og for seg et greit instrument, det, men den har vel ikke helt samme halsprofilen som en jazzbass? Treverket er da såpass dårlig at det er nødvendig å lage en vesentlig tykkere hals.

 

Men uten å måtte skrive en bok her, mener jeg slike ting som at at en Fender -62 reissue jazzbass til 20 000 ikke er så veldig mye bedre enn en del kopigitarer til tre tusen, hvis man skifter pickups, og kanskje hiver på en badass- stol. Og så må den settes opp skikkelig.

 

Fender lager på lik linje med mange andre, gitarer for å tjene penger. De priser gitarene sine etter det folk er villige til å betale for dem, ikke etter det det koster å produsere dem. Jo flinkere de er til få kundene til å tro at USA- modelle er bedre enn de andre, jo mer kan de ta betalt. Det er da ikke noe feil i det, det er helt vanlig taktikk.

 

Deler at MIA- produksjonen lages faktisk ikke i USA, men i Kina. Det vil si- gitarene blir ikke helt ferdigprodusert. Man skrur ikke på halsen. Man sender gitarene og bassene i to deler til USA, der man setter i fire skruer, strenger opp, og intonerer sånn passe. Plutselig har man en J- bass som er verdt ti tusen kroner og oppover, i stedet for under det halve.

 

Kjøper man en gitar fra denne Kinafabrikken, og som ikke er merket Fender, får man i utgangspunktet ofte en gitar med litt billigere hardware, men resten av gitaren er like god. Den er laget på samme måte, i de samme maskinene. Det er denne gitaren til en tusenlapp jeg snakker om.

 

En god del av de som har kjøpt seg en 15 år gammel Strat i dag, ville bli skrekkelig skuffet hvis de fjernet lakken og tok en kikk på treverket. Fender lagde nemlig mange av gitarene av finer på den tiden. Ikke noe feil i det, i og for seg, men å bite på mytene om "skikkelig tørket treverk som lager god vintagelyd" er å bite på en bløff. Blir ikke helt det samme å snakke om "skikkelig tørket sponplate"

 

Poenget mitt er altså IKKE at en gitar er like god uansett hva den koster. Poenget er at man betaler masse for navnet på enkelte Fender- Gibson og andre merker. Jo mer "Reissue, Special edition, Limited, signature" eller noe annet en gitar er, så øker prisen, uten at gitaren nødvendigvis ikke er et bedre instrument.

Men for all del, vil folk bruke penger på det, så er det helt greit for meg.

 

Uansett- jeg tror ikke vi blir enige om dette, og det er da heller ikke noe mål.

Endret 16. desember 2007 av CastorFiber

[KimNK]

Er faktisk til ein viss grad enig med Castor her.

Japan lawsuits er faktisk ofte opp mot like bra som originalen, og i nokre tilfeller betre.

 

Både Gibson og Fender har hatt kvart sitt relativt flaue tiår der dei vart forbikøyrd av sine eigne kopiar.

Endret 16. desember 2007 av KimNK

[Tuttebobo]

Nei, det mener jeg selvsagt ikke. Og tror du at jeg mener det, har du lest det jeg har skrevet ganske dårlig. En Behringer- bass er i og for seg et greit instrument, det, men den har vel ikke helt samme halsprofilen som en jazzbass? Treverket er da såpass dårlig at det er nødvendig å lage en vesentlig tykkere hals.

 

Men uten å måtte skrive en bok her, mener jeg slike ting som at at en Fender -62 reissue jazzbass til 20 000 ikke er så veldig mye bedre enn en del kopigitarer til tre tusen, hvis man skifter pickups, og kanskje hiver på en badass- stol. Og så må den settes opp skikkelig.

 

Fender lager på lik linje med mange andre, gitarer for å tjene penger. De priser gitarene sine etter det folk er villige til å betale for dem, ikke etter det det koster å produsere dem. Jo flinkere de er til få kundene til å tro at USA- modelle er bedre enn de andre, jo mer kan de ta betalt. Det er da ikke noe feil i det, det er helt vanlig taktikk.

 

Deler at MIA- produksjonen lages faktisk ikke i USA, men i Kina. Det vil si- gitarene blir ikke helt ferdigprodusert. Man skrur ikke på halsen. Man sender gitarene og bassene i to deler til USA, der man setter i fire skruer, strenger opp, og intonerer sånn passe. Plutselig har man en J- bass som er verdt ti tusen kroner og oppover, i stedet for under det halve.

 

Kjøper man en gitar fra denne Kinafabrikken, og som ikke er merket Fender, får man i utgangspunktet ofte en gitar med litt billigere hardware, men resten av gitaren er like god. Den er laget på samme måte, i de samme maskinene. Det er denne gitaren til en tusenlapp jeg snakker om.

 

En god del av de som har kjøpt seg en 15 år gammel Strat i dag, ville bli skrekkelig skuffet hvis de fjernet lakken og tok en kikk på treverket. Fender lagde nemlig mange av gitarene av finer på den tiden. Ikke noe feil i det, i og for seg, men å bite på mytene om "skikkelig tørket treverk som lager god vintagelyd" er å bite på en bløff. Blir ikke helt det samme å snakke om "skikkelig tørket sponplate"

 

Poenget mitt er altså IKKE at en gitar er like god uansett hva den koster. Poenget er at man betaler masse for navnet på enkelte Fender- Gibson og andre merker. Jo mer "Reissue, Special edition, Limited, signature" eller noe annet en gitar er, så øker prisen, uten at gitaren nødvendigvis ikke er et bedre instrument.

Men for all del, vil folk bruke penger på det, så er det helt greit for meg.

 

Uansett- jeg tror ikke vi blir enige om dette, og det er da heller ikke noe mål.

 

Nå når du utdypet det litt mer ga det mer mening.

 

Hvilke "billigmerker" er det verdt å ta en titt på da?

[CastorFiber]

Hvilke "billigmerker" som er "bra" svinger jo litt over tid. Noe av problemet med billiggitarer, er at den del av de har for dårlig tre, slik at halser vrir seg, sprekker, og så videre. Slik sett kan man vel forvente en mer stabil kvalitet av de mer kjente merkene.

Jeg lever jo ikke av dette, og har ikke full oversikt, og kan ikke komme med en dyptpløyende analyse av hva som er lurt eller ikke, sånn totalt sett for markedet. Jeg er ikke noen flink gitarist, eller noen gitarguru, og for tiden tjener jeg ikke penger på å spille et instrument.

 

Men basert på erfaring- Ibanez til et par lapper er veldig mye for pengene. Det samme er for eksempel Squire, hvis man bytter pickups, og støyisolerer de med kobbertape når man først bytter pickups på samme tid.

Fernandes lager glimrende gitarer, men kvaliteten varierer noe, det samme gjelder Stagg.

OLP er mye for pengene. Er litt skuffet over Epiphone, har en LP standard jeg ga 2500 kroner for. Tung, død og sjeleløs sak med masse blank lakk.

 

Sånn i forhold til pris, er det greit hvis man kan tuske seg inn i "prototypemarkedet". Der får man gjerne gitarer til gibortpris, og de kan være bra, men man må være forberedt på bomkjøp, også.

 

Siden det er mest hyggelig å snakke om vellykkede kjøp, kan jeg jo nevne at jeg har en "Fender Strat" jeg ga 600 kroner for. Det er en nonamegitar, av helt utmerket kvalitet. Det vil si, pickupene var helt elendige, så de byttet jeg ut med et sett MIA- pickups fra en ekte strat. Selgeren solgte de for 400 kroner, fordi han mente at Seymore Duncan- pickups ville få han til å låte som en eller annen gitarhelt. Jeg dyttet inn kobberfolie med det samme jeg holdt på, og vips- en "strat" til tusen kroner. Den tror jeg noen og en hver ville ha blitt imponert over. Jeg garanterer deg at du ikke hører forskjell.

 

Reklamefolka til Gibson, Fender og en rekke andre vil gjerne selge oss myter. Og det gjør de for alt det er verdt. På linje med reklamefolka til for eksempel AXE, som vil ha deg til å tro at du drar damer hele dagen hvis du bruker den kjipe dagligvaredeodoranten deres, og rynkekremfolka som vil ha kvinner til å tro at proretinol glatter ut rynkene, og at hud slurper i seg vitaminer som en tørst alkis hyler innpå dagens første vodkaflaske, så vi disse gutta (og jentene) ha oss til å tro at med DEN gitaren, og det utstyret, vil vi låten som Helten. Man må ikke gå på alle gimmicker og reklamepåfunn. De aller fleste påstandene fra fabrikantene er aldri bevist.

 

Hvorfor er det aldri bevist at en Fender- gitar, laget i USA faktisk er et bedre instrument enn en laget i Mexico? Det er fullt mulig å sette opp noen kriterier, og foreta en undersøkelse, men det er aldri gjort. Paradokset blir ikke mindre av at mange som jobber på Fenders største gitarfabrikk er innvandrere fra Mexico, men det er en annen sak.

Noe annet er at en god del av MIA- gitarene faktisk er laget i Kina, og kun fire skruer og strenger mangler før gitaren er ferdigstilt. Hvis kinesiske gitarer var så røtne, hvordan kan det ha seg at kjøperne av Fender MIA ikke plukker ut disse møkkagitarene som falsknerier, og nekter å betale for dem?

 

Hvorfor har ingen undersøkt Gibsons påstand om at Dove- tail og set-neck faktisk gir bedre sustain enn en gitar med påskrudd hals og "rett hode"? De få undersøkelsene som faktisk er gjort, antyder faktisk det motsatte. Likevel vet "alle" at Gibson har bedre sustain enn Fender. Og vi vet det, fordi at reklamefolka til Gibson har tutet ørene våre fulle med det i alle år.

 

Sånn er det ikke. For det første får trolig Helten penger for å bruke den og den gitaren, rett og slett fordi du skal kjøpe en kopi.

For det andre- gitaren til Helten er trolig ikke mer lik den gitaren du kjøper enn bilen til Petter Solberg er en vanlig Subaru. Det er ikke uvanlig med egne håndbygg til kjente stjerner.

Siden jeg har spilt i noen år, så kjenner jeg en rekke profesjonelle musikere. Felles for de aller fleste, er at de får hvilken som helst gitar til å låte helt konge. Noe annet som er felles, er at de er veldig lite opptatt av gitaren sin. Det er et verktøy, og er den bra nok, så er den bra nok.

 

Dette ble langt, men det er noe som engasjerer meg litt.

Endret 16. desember 2007 av CastorFiber

[Tuttebobo]

Nå er jo både Squier, Epiphone og Olp merker, og ikke billigkopier.

[fbassbassbass]

Gah, tell me about it når det gjelder "omoggjortåhalydsomMINgitarheltdingitarylydsugeruansett". Har en i klassen som nekter plent på at det finnes noen bedre forsterkere enn Marshall, fordi "alle de store bruker det".

Endret 16. desember 2007 av fBlikeng

[Kakebakelate]

En kamerat av meg snakket om noen "baller" som man kunne trene fingrene med, noen her som vet hva han snakket om?

[kjeklulf]

Skal du øve så øv på bass. Slike "verktøy" har ingenting for seg.

 

Learn for the joy that learning brings. Play for the pleasure of playing. Put perfection where it belongs - in a box in the attic with your metronome, your blindfold, your handgrip, and your perfect-pitch exercises.

 

- Jeff Berlin

[Tuttebobo]

Du trenger ingenting for å trene fingrene om du ikke har bassen din i nærheten, eneste du trenger å gjøre er å sitte å "slå" fingrene i bordet/etc og lage sånn "galopplyder" hardt.

[kjeklulf]

Eller du kan la være. Det har akkurat samme effekt.

 

Oasis bothers me more than the Rolling Stones, and as for the Spice Girls, I like talent so I don't like them.

 

- Bill Wyman

Endret 18. desember 2007 av kjeklulf

[Tuttebobo]

Eller du kan la være. Det har akkurat samme effekt.

 

Oasis bothers me more than the Rolling Stones, and as for the Spice Girls, I like talent so I don't like them.

 

- Bill Wyman

 

Nei? Du blir sterkere i fingra.

[kjeklulf]

Nei? Du blir sterkere i fingra.

 

En hver profesjonell strengespiller (enten det er bass, gitar eller fele) vil fortelle deg at fysisk styrke (ut over det som er nødvendig for å presse en streng ned) er helt bortkastet. Den styrken som kreves er minimal og slik at selv en 5-åring kan lære seg å spille fele på noen uker. Å sitte å slå fingrene i bordet vil aldri gjøre deg til en bedre bassist. Du kan like gjerne stange hodet i veggen.

[Tuttebobo]

Nei? Du blir sterkere i fingra.

 

En hver profesjonell strengespiller (enten det er bass, gitar eller fele) vil fortelle deg at fysisk styrke (ut over det som er nødvendig for å presse en streng ned) er helt bortkastet. Den styrken som kreves er minimal og slik at selv en 5-åring kan lære seg å spille fele på noen uker. Å sitte å slå fingrene i bordet vil aldri gjøre deg til en bedre bassist. Du kan like gjerne stange hodet i veggen.

 

Så det hjelper ikke med styrke i fingra da du skal fourfingertappe en bass?

[kjeklulf]

Som sagt tidligere: Det krever minimalt med styrke å spille et strengeinstrument (et lite unntak for kontrabass, særlig de som spilte uten forsterking i jazz-sammenheng til tidligere tider). Å trene på å slå fingrene i bordet hjelper overhodet ingenting på dine bassferdigheter.