Forskjell på impedans og motstand

[eborvik]

Hva er egentlig forskjellen på impedans og motstand?

 

Og et annet spørsmål: Hvorfor kan jeg ikke bruke en analog phono kabel på "Coaxial digital out"? Den har jo like mange ledere (1) som en analog kabel...

[Ongabonga]

Er ikke det det samme?

[eborvik]

Er ikke det det samme?

Har alltid fått høre at det er to forskjellige ting...

[DidzisK]

Hva er egentlig forskjellen på impedans og motstand?

 

Og et annet spørsmål: Hvorfor kan jeg ikke bruke en analog phono kabel på "Coaxial digital out"? Den har jo like mange ledere (1) som en analog kabel...

Jo, du kan bruke den. Jeg bruker den mellom PC og receiver, går helt fint. Ikke noe highend, men jeg hører ikke forskjellen på avspilling av MP3 eller DivX. Men skal du koble dyr CD-spiller til dyr forsterker, kan det lønne seg å investere 1000 kroner i digitalkabelen og.

 

Forskjellen er bl. a. det at en veldig god kabel kan ha motstand på nesten 0,00 Ohm når du måler med vanlig multimeter, men hvis du måler med vekselstrøm, får du X antall Ohm. Impedansen kan variere (og gjør det) avhengig av frekvensen. Annen forskjell er at impedansen påvirker strøm, men ikke alltid produserer varme, mens motstand alltid resulterer i varmeutvikling.

 

Uff, jeg har glemt så mye av fysikken, så unnskyld meg hvis det jeg skriver ikke er helt korrekt.

[eborvik]

Hmm... Kan du prøve å forklare litt bedre, kan evt. noen andre gjøre det? Ble litt forvirret

[eborvik]

Og når jeg først er her inne, kan noen anbefale meg et hjemmekinoanlegg til ca 5000? Kan også evt. strekke meg til 6k.

[MailMan13]

Motstand og impedans er vel brukt mye om hverandre og kan vel sies å bety det samme, men flere elementer bestemmer motstanden, et forsøk på forklaring:

 

- Resistans (Resistiv reaktans); Varmetap i en elektrisk leder, ikke frekvensavhengig

- Induktiv reaktans; Opprettholdelse av magnetfeltet rundt lederen, øker med økende frekvens. (gir positiv faseforskyvning)

- Kapasitiv reaktans; Energi som blir akkumulert opp og ladet ut i løpet av en fase av akkumulatorer i kretsen, minker med økende frekvens. (gir negativ faseforskyvning)

 

Induktive og kapasitive laster står alltid henholdsvis 90 og -90 grader på den resistive, så den totale Impedansen vil være Z = sqrt(R^2 + X^2 + C^2) hvis jeg ikke husker helt feil.

[eborvik]

Motstand og impedans er vel brukt mye om hverandre og kan vel sies å bety det samme, men flere elementer bestemmer motstanden, et forsøk på forklaring:

 

- Resistans (Resistiv reaktans); Varmetap i en elektrisk leder, ikke frekvensavhengig

- Induktiv reaktans; Opprettholdelse av magnetfeltet rundt lederen, øker med økende frekvens. (gir positiv faseforskyvning)

- Kapasitiv reaktans; Energi som blir akkumulert opp og ladet ut i løpet av en fase av akkumulatorer i kretsen, minker med økende frekvens. (gir negativ faseforskyvning)

 

Induktive og kapasitive laster står alltid henholdsvis 90 og -90 grader på den resistive, så den totale Impedansen vil være Z = sqrt(R^2 + X^2 + C^2) hvis jeg ikke husker helt feil.

OK. Ble litt klokere nå.

[Dj Laffen]

Mens motstand brukes om den motstanden en likestrøm møter i en krets så brukes impendans om den motstanden en vekselstrøm møter. Som andre allerede har sagt er impendansen frekvensavhengig.

 

Kretser består i prinsippet av 3 elementer. Rene motstander, spoler (indusert reaktans) og kondensatorer (kapasitans).

 

For likestrøm vil en spole ha null motstand mens kondensatoren vil ha uendelig motstand. Når vi går til vekselstrøm vil motstanden i spolen øke med frekvensen, mens motstanden i kondensatoren vil minke med økende frekvens. Disse endringene skyldes faseforskyvning. Dvs at når vekselstrømmen går gjennom en krets med indusert reaktans og/eller kapasitans vil både amplituden og fasen påvirkes. Det kan utrykkes matematisk:

 

Z = R + j(Xl - Xc)

 

Z: Impedans

R: Motstand

j: Imaginære tallet

Xl: Indusert reaktans

Xc: Kapasitans

 

Som vi ser av formelen er det faseleddet som påvirkers av indusert reaktans (positivt faseskift) og kapasitans (negativt faseskift).

 

Ofte slås indusert reaktans og kapasitans sammen til reaktans: X = Xl - Xc

 

Z = R + jX

 

Som mailMan13 skriver så vil absoluttverdien av impedansen være lik sqrt(R^2+X^2)

 

Det er denne absoluttverdien som f.eks bli oppgitt på høytalerne og man kaller denne impedans mens utrykket over som tar med imaginærdelen ofte kalles imaginær impedans. Men selv om man bære er interessert i den rene impedansen må man likevel regne ut den imaginære impedansen først.

 

For likestrøm får vi et reelt tall for impedansen og denne skyldes rene motstander i kretsen og kalles ofte bare for motstand.

Endret 4. januar 2005 av Dj Laffen

[eborvik]

Mens motstand brukes om den motstanden en likestrøm møter i en krets så brukes impendans om den motstanden en vekselstrøm møter. Som andre allerede har sagt er impendansen frekvensavhengig.

 

Kretser består i prinsippet av 3 elementer. Rene motstander, spoler (indusert reaktans) og kondensatorer (kapasitans).

 

For likestrøm vil en spole ha null motstand mens kondensatoren vil ha uendelig motstand. Når vi går til vekselstrøm vil motstanden i spolen øke med frekvensen, mens motstanden i kondensatoren vil minke med økende frekvens. Disse endringene skyldes faseforskyvning. Dvs at når vekselstrømmen går gjennom en krets med indusert reaktans og/eller kapasitans vil både amplituden og fasen påvirkes. Det kan utrykkes matematisk:

 

Z = R + j(Xl - Xc)

 

Z: Impedans

R: Motstand

j: Imaginære tallet

Xl: Indusert reaktans

Xc: Kapasitans

 

Som vi ser av formelen er det faseleddet som påvirkers av indusert reaktans (positivt faseskift) og kapasitans (negativt faseskift).

 

Ofte slås indusert reaktans og kapasitans sammen til reaktans: X = Xl - Xc

 

Z = R + jX

 

Som mailMan13 skriver så vil absoluttverdien av impedansen være lik sqrt(R^2+X^2)

 

Det er denne absoluttverdien som f.eks bli oppgitt på høytalerne og man kaller denne impedans mens utrykket over som tar med imaginærdelen ofte kalles imaginær impedans. Men selv om man bære er interessert i den rene impedansen må man likevel regne ut den imaginære impedansen først.

 

For likestrøm får vi et reelt tall for impedansen og denne skyldes rene motstander i kretsen og kalles ofte bare for motstand.

Takk for alle svar. De har nå gjort slik at jeg skjønner mye mer

[JeffK]

Noe som ikke ble spurt etter, men som er ganske interessant, er at reaktansene til kondensatorer og spoler har forskjellig fortegn. Dette kan du se av formelen Z = R + j(Xl - Xc). Om reaktansene er like store, blir de null til sammen. Dette blir brukt i bl.a. tunere. Den frekvensen som gir

 

Xl = Xc

2*Pi*f*L=1/(2*Pi*f*C)

4*Pi^2*f^2*L*C=1

f=sqrt(1/(4*Pi^2*L*C))

 

gir lavest impedans Z=R (impedansen er rent resistiv),

og derfor også størst strøm.

 

Dette betyr ikke at det ikke er spenning over kondensatoren eller spolen, men at spenningen over den ene er motsatt av den andre, så de kansellerer hverandre.

Motspenningen som induseres av spolen blir motvirket av "trykket" som er i kondensatoren pga. ladningsforskjellen på platene.

Endret 15. januar 2005 av JeffK