Gå til innhold

"Den store TT BigWater threaden"


Har din TT BigWater alltid fungert perfekt?  

363 stemmer

  1. 1. Har din TT BigWater alltid fungert perfekt?

    • Ja, det fungerer glimrende og er i bruk!
      190
    • Ja, men jeg har sluttet å bruke det (f.eks i frykt for at det skal bli ødelagt)
      37
    • Nei, har hatt problemer med pumpa
      58
    • Nei, har hatt problemer med lekkasjer
      59
    • Nei, har hatt andre problemer med det
      19


Anbefalte innlegg

Ganske noob spm, ja, men er det noen forskjell på de to utgangene i radiatoren.. altså er det én av disse som er beregnet for inngående vannstrøm og den andre er beregnet for utgående vannstrøm? :hmm:

 

Grunnen til at jeg spør om dette er at jeg ikke får sirkulasjon i systemet mitt og fordi bilder i bigwater-heftet ikke samsvarer med bilder i arket til TT GPU-kjøleren.  :hrm:

Det har faktisk noe å si!!!

 

Jeg fikk samme problem som deg da jeg innstallerte den nye pumpa (ja, den forrige røyk) bytt om slangene og se hva som skjer...

 

Den øverste skal til CPU kjøler.

 

 

Tipper dette har noe med at pumpa ikke jobber godt med mottrykk. Det er nok lettere for den å pumpe slik at vannet slippes NED fra radiatoren, enn å pumpe det OPP gjennom den!

...og vannet kommer seg opp til radiatoren helt av seg selv da kanskje?

 

Ånei, du. I en lukket sløyfe er det nok pumpa som bringer vannet opp til radiatoren, uansett hvilken side den står på.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Tipper dette har noe med at pumpa ikke jobber godt med mottrykk. Det er nok lettere for den å pumpe slik at vannet slippes NED fra radiatoren, enn å pumpe det OPP gjennom den!

Hei,

 

Hmmm...! Dette var en teori du greb rett ut av luften?

Anbefaler du gemmer den langt bort og leser spørsmålet fra 'ekrane' en gang til!

 

PS. At 'ut' på pumpen skal til CPU-blokken er der ingen tvivl om - det er ganske tydeligt beskrevet/illustrert i manualen til BW.

 

Mvh

Kimmer

Lenke til kommentar

PS. At 'ut' på pumpen skal til CPU-blokken er der ingen tvivl om - det er ganske tydeligt beskrevet/illustrert i manualen til BW.

Ja det er godt beskrever.

 

Men omvendt av hva som er vanlig i vannkjøling.

 

Og de som har testet begge varianter har stort sett fått bedre temp ved å kjøre til raddis først, så til cpu.

Lenke til kommentar
Peltier på vannblokken, mener du vel? Vil neppe tro det er spesielt lurt, siden man da må ha en radiator som er mye kraftigere enn den som følger med. Muligens noe for de med to eller flere BW-sett?

hvor får man kjøpt peltier? har hørt endel snakk om det, men vet lite om åsen det fungerer og hvor man får kjøpt slikt, men var det vel ikke slik, at det er en slags plate som er veldig kald på den ene siden og temelig varm på den andre siden? :hmm:

Lenke til kommentar
Peltier på vannblokken, mener du vel? Vil neppe tro det er spesielt lurt, siden man da må ha en radiator som er mye kraftigere enn den som følger med. Muligens noe for de med to eller flere BW-sett?

hvor får man kjøpt peltier? har hørt endel snakk om det, men vet lite om åsen det fungerer og hvor man får kjøpt slikt, men var det vel ikke slik, at det er en slags plate som er veldig kald på den ene siden og temelig varm på den andre siden? :hmm:

Microplex :thumbup:

Lenke til kommentar
Hvor får man kjøpt peltier? har hørt endel snakk om det, men vet lite om åsen det fungerer og hvor man får kjøpt slikt, men var det vel ikke slik, at det er en slags plate som er veldig kald på den ene siden og temelig varm på den andre siden? :hmm:

Søk på peltier i forumet så finner du ut mye. Kort forklart:

 

Tmax er maksimal temeraturforsjkell mellom kald og varm side, normalt rundt 70°C.

Peltieren bruker f.eks 100W effekt fra strømforsyningen. Hvis man da skal kjøle en CPU på 50W (=50% av det peltieren er) så vil Tmax reduseres med 50%.. altså til 35°C. Hvis man da holder den varme siden av peltieren like kald som før (f.eks med kraftig vannkjøling) så vil temperaturen synke med 35°C. F.eks fra 30°C med bare vann til -5°C med vann + peltier. Ulempen er bare at vannkjølingen nå må ta seg av all varmen som CPU'en produserer (50W) pluss all varmen som peltieren produserer selv (100W). Altså 150W totalt. Vannkjølingen vil få mer å ta seg av og vil dermed ikke kjøle så bra. La oss si at temperaturen på vannblokka stiger med 15°C til 45°C. Da vil CPU'en fortsatt være 35°C kaldere, altså 10°C. Totalt sett vil man i dette eksemplet redusere CPU-temperaturen fra 30 til 10°C. Men det koster å være kar: Peltier er litt dyrt, en kraftigere PSU (for å klare peltieren) er også dyrt og vannkjølingen må være ganske så kraftig for å takle det. Med bare 20°C forskjell er det nok mange som mener at det ikke er verd pengene.

Lenke til kommentar
Hvor får man kjøpt peltier? har hørt endel snakk om det, men vet lite om åsen det fungerer og hvor man får kjøpt slikt, men var det vel ikke slik, at det er en slags plate som er veldig kald på den ene siden og temelig varm på den andre siden? :hmm:

Søk på peltier i forumet så finner du ut mye. Kort forklart:

 

Tmax er maksimal temeraturforsjkell mellom kald og varm side, normalt rundt 70°C.

Peltieren bruker f.eks 100W effekt fra strømforsyningen. Hvis man da skal kjøle en CPU på 50W (=50% av det peltieren er) så vil Tmax reduseres med 50%.. altså til 35°C. Hvis man da holder den varme siden av peltieren like kald som før (f.eks med kraftig vannkjøling) så vil temperaturen synke med 35°C. F.eks fra 30°C med bare vann til -5°C med vann + peltier. Ulempen er bare at vannkjølingen nå må ta seg av all varmen som CPU'en produserer (50W) pluss all varmen som peltieren produserer selv (100W). Altså 150W totalt. Vannkjølingen vil få mer å ta seg av og vil dermed ikke kjøle så bra. La oss si at temperaturen på vannblokka stiger med 15°C til 45°C. Da vil CPU'en fortsatt være 35°C kaldere, altså 10°C. Totalt sett vil man i dette eksemplet redusere CPU-temperaturen fra 30 til 10°C. Men det koster å være kar: Peltier er litt dyrt, en kraftigere PSU (for å klare peltieren) er også dyrt og vannkjølingen må være ganske så kraftig for å takle det. Med bare 20°C forskjell er det nok mange som mener at det ikke er verd pengene.

Kanskje like greit med fasekjøling?

Lenke til kommentar

Skaffer man seg fasekjøling, er det plutselig blitt en helt annen båt. Da mister man den lille støymessige fordelen man har med vannkjøling, siden en vappo bråker noe sinnsykt.

 

 

...men skal man ha kjøling kun for å klokke er det greit med fasekjøling. ;)

Lenke til kommentar
Også kan man vel nesten ikke ha vapochill på soverommet heller ?

-50 kan fort gjøre det kaldt i hele rommet også..

Tvert i mot! Jo kaldere prosessor man skal ha jo mer varme produserer utstyret som skal holde det kalt.

 

F.eks hvis du teoretisk sett hadde superisolerte vegger i leiligheta og glemte å lukke døra til kjøleskapet før du dro på ferie.. Tror du det ville blitt kaldere i rommet når du kom tilbake enn om du hadde lukket kjøleskapdøra?

 

.. fasiten er i hvertfall at åpen kjøleskapdør ville gjort det varmere fordi kjøleskapet kommer til å jobbe 100% med å prøve å kjøle innsiden til ingen nytte, siden kjøleskapet trekker strøm så produserer det også varme. Jo mer strøm det trekker jo mer varme produserer det. Det at det "produseres" kulde inni det motvirkes av at den mengden varme man fjerner fra innsien bare flyttes til radiatoren på baksiden. Totalt sett vil altså et kjøleskap varme opp rommet mer om det står åpent enn om det var lukket.

Lenke til kommentar
Også kan man vel nesten ikke ha vapochill på soverommet heller ?

-50 kan fort gjøre det kaldt i hele rommet også..

Tvert i mot! Jo kaldere prosessor man skal ha jo mer varme produserer utstyret som skal holde det kalt.

 

F.eks hvis du teoretisk sett hadde superisolerte vegger i leiligheta og glemte å lukke døra til kjøleskapet før du dro på ferie.. Tror du det ville blitt kaldere i rommet når du kom tilbake enn om du hadde lukket kjøleskapdøra?

 

.. fasiten er i hvertfall at åpen kjøleskapdør ville gjort det varmere fordi kjøleskapet kommer til å jobbe 100% med å prøve å kjøle innsiden til ingen nytte, siden kjøleskapet trekker strøm så produserer det også varme. Jo mer strøm det trekker jo mer varme produserer det. Det at det "produseres" kulde inni det motvirkes av at den mengden varme man fjerner fra innsien bare flyttes til radiatoren på baksiden. Totalt sett vil altså et kjøleskap varme opp rommet mer om det står åpent enn om det var lukket.

Jepp! Vi har et lite isolert grovkjøkken i huset med et kjøleskap/fryser.

Til tross for at det burde være et kaldt rom så er det faktisk et av de varmeste i huset!

 

Kjøleskap genererer masse varme :thumbdown:

Lenke til kommentar
Også kan man vel nesten ikke ha vapochill på soverommet heller ?

-50 kan fort gjøre det kaldt i hele rommet også..

Tvert i mot! Jo kaldere prosessor man skal ha jo mer varme produserer utstyret som skal holde det kalt.

 

F.eks hvis du teoretisk sett hadde superisolerte vegger i leiligheta og glemte å lukke døra til kjøleskapet før du dro på ferie.. Tror du det ville blitt kaldere i rommet når du kom tilbake enn om du hadde lukket kjøleskapdøra?

 

.. fasiten er i hvertfall at åpen kjøleskapdør ville gjort det varmere fordi kjøleskapet kommer til å jobbe 100% med å prøve å kjøle innsiden til ingen nytte, siden kjøleskapet trekker strøm så produserer det også varme. Jo mer strøm det trekker jo mer varme produserer det. Det at det "produseres" kulde inni det motvirkes av at den mengden varme man fjerner fra innsien bare flyttes til radiatoren på baksiden. Totalt sett vil altså et kjøleskap varme opp rommet mer om det står åpent enn om det var lukket.

Tengte ikke så langt der :blush:

Jobber selv i butikk, og i rommet der "Kjøletingene" til fryserne osv er dødsvarmt!

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...