Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg

[Janster]

'Dårlig byplanlegging' jeg tipper de har gjordt hva de kan for å fikse det, veiene dems er mye større og bredere med mer filer enn vi har, men bil er bil og plassen er for liten.

Hva har det med bønder, vel med nada arbeidsplasser på landet, blir tyngen av industrien sentralisert til de grader at resten av det fine landet blir et spøkelse.

 

Det er teit spør du meg.

Igjen, bøndene i Norge er ikke foret av 'sosialister som er naive' de er foret av et SAMLET storting som sliter med spørsmålet om selvforsyning versus fullstending avhengighet av andre land.

 

Dette er et sikkerhetspolitisk potet, og 10 milliarder til bønder er nok MYE mer effektivt en 10 milliarder i våpen som står og ruster helt til de må brukes, hvor vi vil finne kjapt ut at odds og moderne våpen er uhyggelige greier som jeg tviler vi kan gjøre mye med akkurat nå.

[knutinh]

Det er teit spør du meg.

Igjen, bøndene i Norge er ikke foret av 'sosialister som er naive' de er foret av et SAMLET storting som sliter med spørsmålet om selvforsyning versus fullstending avhengighet av andre land.

Mener du virkelig at stortinget er samlet om landbrukspolitikken??

 

http://www.hoyre.no/artikler/2008/5/1210671831.82

- Problemet med dagens system med de årlige jordbruksforhandlingene er at dette gir bondeorganisasjonene en unik mulighet til å presse frem økte subsidier, relativt fristilt som man er fra de øvrige budsjettprosesser, og å hindre omstilling. Stortinget burde ha ansvaret for jordbrukspolitikken, sier Hansen.

...

Regjeringen sender store deler av regningen for årets oppgjør til norske forbrukere. Nesten 3000 kroner mer vil dette koste en vanlig familie, som allerede merker renteøkninger og prisoppgangen på andre varer

...

Høyres ønsker reformer som gjør det lønnsomt å satse på et fremtidsrettet jordbruk med større enheter. Dermed vil bonden kunne øke sine inntekter mens statens og forbrukernes utgifter går ned. Bønder er selvstendig næringsdrivende, og overkjøringen av enkeltpersoner gjennom bindinger som jordvern, delingsforbud, boplikt, konsesjonsregelverk og prisregulering må ta slutt

 

http://www.venstre.no/sentralt/organisasjon/artikkel/2925/

Skal vi lykkes med dette, krever det at moderniseringen av det norske landbruket fortsetter. Venstre ser på bonden som en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar. Derfor er det viktig at gründermentaliteten får en viktig plass innenfor landbruket.

 

http://www.frp.no/filestore/Program_FrP.pdf

Fremskrittspartiet ønsker en landbrukspolitikk

der man går fra politisk styring over til å anse

bonden som en selvstendig næringsdrivende.

En landbrukspolitikk hvor dette skal kunne

realiseres, krever en radikal endring på flere

områder.

Fremskrittspartiet ønsker et fritt landbruk som

gir den enkelte produsent et reelt valg til

produksjon innenfor de rammer som markedet,

egeninteresser og økonomi setter.

 

Sammenlign gjerne med Senterpartiets program 2005-2009:

http://produksjon.senterpartiet.no/article...articleID=34258

Sikre et fortsatt sterkt importvern

Senterpartiet mener at Norge, som andre land, må ha rett til å verne om sin nasjonale matproduksjon, blant annet ved hjelp av et effektivt importvern.

...

Bedre lønnsomheten

Mulighet for gode inntekter for dyktige bønder er avgjørende for rekrutteringen til og framtida for landbruksnæringen. Senterpartiet vil arbeide aktivt for å sikre landbruksnæringen gode rammevilkår gjennom en aktiv bruk av forskjellige politiske virkemidler som importvern, overføringer, forenkling og generelt bedre rammevilkår for næringsdrivende.

...

Senterpartiet vil arbeide for en ny investeringsordning som kan bidra til rekruttering i jordbruket.

...

Det må også gis økt støtte til investeringer for å oppfylle lover og forskrifter knyttet til jordbruksdrift, og til utvikling av alternative drifts- og inntektsmuligheter.

...

gi jordbruket et utvidet inntektsfradrag.

 

Dette er et sikkerhetspolitisk potet, og 10 milliarder til bønder er nok MYE mer effektivt en 10 milliarder i våpen som står og ruster helt til de må brukes, hvor vi vil finne kjapt ut at odds og moderne våpen er uhyggelige greier som jeg tviler vi kan gjøre mye med akkurat nå.

Dersom hensikten med den massive overføringen av penger fra alle reelle skattebetalere til bøndene i form av subsidier, tollmurer etc er å opprettholde kapasiteten i tilfelle krise så har vi et utgangspunkt for en objektiv diskusjon.

 

1. Landbruket koster oss i sin nåværende form 23 milliarder pr år (2002, OECD). Er alle disse milliardene rasjonelle når det gjelder maksimal kapasitet i tilfelle krise? Hva med melkebønder med 10 kyr som nektes å produsere mer?

 

2. 23 Milliarder kan brukes på mye fint som også kan øke sikkerheten. 23 milliarder mer til forsvaret tilsvarer en økning på rundt 60% (http://www.mil.no/start/article.jhtml?articleID=166803). Kan det være mer effektivt å unngå krig/okkupasjon til å begynne med, i stedetfor å bygge opp kapasitet som skal holde oss mett i tilfelle okkupasjon?

 

3. Fiskeoppdrett er en betydelig mer effektiv måte å produsere kjøtt på enn ku. Et kg laks krever mye mindre enn et kg oksekjøtt. I tilfelle "ww2 på nytt igjen", så er det sannsynlig at vi må overleve på oppdrettsfisk på samme måte som det var sild som holdt oss i live under ww2. I den sammenhengen er det interessant at fiskenæringen har motsatt standpunkt av landbruket når det gjelder tollbarrierer. De vil ha mer handel med resten av verden, ikke mindre.

 

4. Tettere handel med naboland reduserer sannsynligheten for konfliksituasjoner. Når mange Nordmenn avhenger av å selge varene sine i Sverige, og mange Svensker avhenger av å selge varene sine i Norge, så reduseres motivasjonen for konflikt. Kriger har en tendens til å oppstå på tvers av kulturelle/religiøse barrierer, ikke innad. Se f.eks Samuel Huntington "Clash of civilizations"

Endret 17. oktober 2008 av knutinh

[oldboy]

Kan føre til doble matvarepriser

 

La oss håpe at denne kvinnen får rett. Så skal vi nok se at "mannen i gata" får øynene opp for systemet vi har her i Norge.

 

[Simen1]

Vi betaler allerede dobbel pris for mange matvarer, på grunn av norsk landbrukspolitikk.

[JKJK]

...nei. Vi betaler trippel (hvis du på død og liv skal legge skylda på bonden). Kutt grosistleddet.

[Simen1]

De har grossister i andre land også, men vi har likevel ~ dobbelt så høye priser på mange varer som sammenlignbare land. Årsaken er landbrukspolitikken. I tillegg trekkes det månedlig ganske mye penger rett fra lønna for å gi bøndene landbrukstrygd.

[knutinh]

...nei. Vi betaler trippel (hvis du på død og liv skal legge skylda på bonden). Kutt grosistleddet.

Det er forsåvidt interessant hva man "skal gjøre" med rema og rimi & Co.

 

Men det er liten tvil om at:

1) Mat billigere ut i butikk i de fleste andre land enn Norge

2) Når man kjemper for tollmurer og subsidier, så kjemper man samtidig mot en mekanisme som kan bidra til større konkuranse og lavere priser.

 

Når Senterpartiet og Co legger skylda på kremmerne i dagligvarebransjen så er det interessant å merke seg at det er Senterpartiet & Co som kjemper med nebb og klør for å ha det som det er i dag. Kanskje er bonderomantikk-isolasjonistene "nyttige idioter" for Reitan & Co. Kanskje mener de at de er bedre tjent med dagens system enn ett hvor de må levere som alle andre næringsdrivende.

 

Det har uansett liten betydning for mitt syn på saken. Jeg snakker ikke om "skyld" eller "straff". Jeg snakker om hva som er galt, og hvordan vi kan fikse det. Bønder må, i likhet med de fleste andre næringsdrivende, bli i stand til å levere varer som folk vil kjøpe frivillig for den prisen bonden må ha for å drive med dette. Dersom dette ikke er mulig så må bonden finne noe annet å gjøre, i likhet med mange bygg og anleggs-folk dersom nedgangen i boligmarkedet fortsetter. Staten kan ikke opptre som en garantist som via subsidier, tollmurer og skatter tvinger forbrukerne over på varer som de i et normalt marked ikke ville ha kjøpt. Det er en sløsing med fellesskapets verdier som gjør oss mindre konkuransedyktige, som gjør det vanskeligere å selge Norske varer på det internasjonale markedet, dessuten bidrar det til å nøre opp under gamle konflikter mellom "by" og "land" som burde være helt unødvendig.

 

-k

Endret 19. oktober 2008 av knutinh

[Dux ducis]

Det virker som du er litt vel kategorisk. Landbruksnæringen må bare fortsette for min del. Jeg har ikke noe i mot deres tilstedeværelse, bare subsidiene. De som kan og vil fortsette med den næringen uten subsidier er velkommen til å fortsette med det.

 

Landbruket forurenser vannet og atmosfæren, tilogmed bidrar svært sterkt til drivhuseffekten (kuer), stinker, lager køer, oppmuntrert til forbrukersamfunn med unødvendig høye matkostnader, fører til spredt befolkning slik at bønder også koster ekstra penger per kapita til infrastruktur, skysspenger osv og i min mening ødelegger norsk natur og ødelegger for jakt, fiske og bær-og sopp-pelling og turisme.

 

Å fjerne subsidiene er ikke nok, man må skattene eller la de betale store erstatningssummer til naboer og grunneiere i nærheten for å få slutt på sløsinga.

 

Nå tuller du vel?

 

Du er klar over at landbruk er det som gir oss mat?! Uten dette kan ikke et verdenssamfunn i vår dimensjon fungere. Dessuten er det vel neppe slik at norsk landbruk er miljøverstingene.

[Simen1]

Nå tuller du vel?

 

Du er klar over at importmat står for 70% av kosten vår? Av de 30% som er produsert i Norge er bortimot halvparten sjømat. Norsk landbruk står altså for rundt 15% av kosten vår. Uten subsidier vil dette reduseres, men det blir jo ikke akkurat fare for hungersnød når det skulle skje.

 

Dessuten er det sånn at norsk landbruk har et relativt ugunstig klima sammenlignet med mange andre land. For å motvirke de klimatiske ulempene vi har brukes det ganske store mengder kjemikalier i Norsk landbruk.

[JKJK]

Tja... kanskje ugunstig klima med tanke på masseproduksjon av dårlig genmaipulert mais, men godt jordsmonn for å produsere korn og gress av god kvalitet (les: sunn mat) som Helge Tore Høyland var inne på tidligere her. Akurat som det ikke brukes kjemikalier i andre land?!?! Nå får du jaggu gi deg! Nå har jeg ikke noen tall for hånden på hvor mye kunstgjødsel norske bønder bruker i forhold til land som masseproduserer, men jeg har en stor mistanke om at norge kommer godt ut på den skalaen, og også bruker mer naturgjødsel enn en del andre land.

 

Utenladsk frukt på kjemikaliebehandles og vokses for å tåle langtransport.

 

Folk gidder ikke å kjøpe sunn mat så lenge blårusstyrt matvareindustri lever fett på å selge tomme karbohydrater, fett og ferdig"behandlet" spedd mat til vestens befolkning. Vi ender opp som tykke syke hjernevaskede mennesker som spiser dritt og samtidig klager over at dritten vi spiser er dyrt.

 

Ikke start med den parmaskinka igjen. Topp knutih, du vil ha kvalitetsmat og heder og ære til deg for det. Og sånn sett så burde det vært gjort noe med importmulighetene til landet her. Men endskapen vil være at vi får inn mer masseprodusert "maiskjøtt", marinert i penicilin, og det gagner strengt tatt ingen _på lang sikt_.

 

Og det å tro på at bedre kontrollorgan skal forhindre dette er som å tro på fred på jord.

 

Mine meninger er ikke rasistisk betinget (knutih). Men realiteten er at norge er en av få rike land igjen som ikke har gått helt over på genmaipulert drittmat. Derav mener jeg at norskprodusert mat er bedre enn mye annen mat produsert i andre land.

 

Å subsidiere norsk landbruk er med på å gjøre raigrasforet norsk storfekjøtt prismessig konkurransedyktig mot maisku fra new zealand, brasil, spania og usa. Dette er med å på bevare den norske folkehelsa så lenge som mulig før vi vandrer inn i de amerikanske vektklassene for godt (for ikke å snakke om andre livsstilssykdommer som mye trolig vil komme i fremtiden).

 

For mer info om dette, les nationen og bondebladet i ny og ne. Det er faktisk mye fornuftig som står om mat og landbruk i disse fagtidsskriftene som dere blankt avviser som propagandablader (noe som blir det samme som å blankt avvise dagens næringsliv som ren propaganda også).

Endret 22. oktober 2008 av JKJK

[The Norwegian Pikie]

Nå tuller du vel?

 

Du er klar over at importmat står for 70% av kosten vår? Av de 30% som er produsert i Norge er bortimot halvparten sjømat. Norsk landbruk står altså for rundt 15% av kosten vår. Uten subsidier vil dette reduseres, men det blir jo ikke akkurat fare for hungersnød når det skulle skje.

 

Dessuten er det sånn at norsk landbruk har et relativt ugunstig klima sammenlignet med mange andre land. For å motvirke de klimatiske ulempene vi har brukes det ganske store mengder kjemikalier i Norsk landbruk.

 

Hvor har du tallene fra? Aldrig sett dem før, hadde vert artig og lest artikkelen vist det er det du har det fra.

 

Relativt ugunstig? Har kansje noen av de gunstikste forholdene i verden til gressproduksjon, verre med meis og bomull men det er vel alle klar over. Og vi bruker ganske store mengde kjemikalier, men ivertfall ikke mer en utlandet. Det er kjempestreng både når du kjøper og bruker kjemikalier alt registeres og kontroleres av uavhegige organ her i Norge.

Vi har mye mindre problemer med sykdom på planter, erosjon og andre ting som er kjempeproblermer i mange land.

[Simen1]

Tja... kanskje ugunstig klima med tanke på masseproduksjon av dårlig genmaipulert mais, men godt jordsmonn for å produsere korn og gress av god kvalitet (les: sunn mat) som Helge Tore Høyland var inne på tidligere her. Akurat som det ikke brukes kjemikalier i andre land?!?! Nå får du jaggu gi deg!

Nå får du jaggu gi deg med å legge ord i munnen på meg. Selvsagt brukes det en rekke kjemikalier i andre land også, men norsk klima gjør at det er større behov her enn i mange andre land. Siden norske bønder er blant verdens rikeste bønder så har de også råd til å kjøpe inn hauger med kjemikalier. Som om ikke det var nok så har vi en av verdens største kunstgjødselprodusenter her i landet, Yara.

 

Utenladsk frukt på kjemikaliebehandles og vokses for å tåle langtransport.

Norsk frukt må også kjemikaliebehandles og vokses for å tåle transport i landet vårt som er like langt som fra Lindesnes til Roma. Norsk frukt må også kjemikaliebehandles og vokses for å tåle klimaet. Se f.eks på epleproduksjonen i Hardanger.

 

* Plantevernmiddel brukes til behandling av Norske epletrær i gjennomsnitt 9,2 ganger per sesong. Tilsvarende tall for jordbær er 8,3 ganger. Potet: 7,5 ganger, kepaløk og gulrot: 5,9 ganger. For korn og raps ligger tallet på 1-3 behandlinger med plantevernmidler per sesong.

* Statistikk over plantevernmidler i 2001, 03 og 05.

 

Folk gidder ikke å kjøpe sunn mat så lenge blårusstyrt matvareindustri lever fett på å selge tomme karbohydrater, fett og ferdig"behandlet" spedd mat til vestens befolkning. Vi ender opp som tykke syke hjernevaskede mennesker som spiser dritt og samtidig klager over at dritten vi spiser er dyrt.

Problemet ligger en annen plass. Importhinderet hindrer godt utvalg av varer. Utvalget i norske butikker er som regel elendig. Ingen tvil om det. Når tidligere regjeringer har bestemt at vi skal ha importhinder så burde de samtidig sørget for at bøndene får lov til å produsere ulike varer. Dessverre har landbruksbyråkratiet lagt hindringer for det. Bøndene "får ikke lov" til å produsere varer av høyere eller lavere kvalitet enn standarden landbruksbyråkratiet setter. Løsningen er enkel: Frigjør bonden fra tylene til landbruksbyråkratiet og åpne opp for utenlandsk utvalg.

 

Men endskapen vil være at vi får inn mer masseprodusert "maiskjøtt", marinert i penicilin, og det gagner strengt tatt ingen _på lang sikt_.

Hvorfor det? Ser du for deg at matvaretilsynet forsvinner i takt med subsidiene? Det gjør ikke jeg. Tvert i mot.

 

Men realiteten er at norge er en av få rike land igjen som ikke har gått helt over på genmaipulert drittmat.

Norsk landbruksmat har gjennomgått århundrer med genmanipulering. Det er ingen ny vitenskap. Fordelen er mer og bedre mat, mens ulempen er redusert genetisk mangfold og dermed høyere sykdomsrisiko. Norsk landbruk har skapt en illusjon av at genmanipulasjon er noe nytt og like skummelt som radioaktivitet. Mange nordmenn har bitt på propagandaen.

 

For mer info om dette, les nationen og bondebladet i ny og ne.

Disse bladene lever av å selge til bønder. De skriver selvsagt mye om saker som er populære blant deres lesere og lite om upopulære saker. En nøytral strategi ville senket salget. Derfor er og blir disse bladene propagandablader som står på bøndenes side. Dagens næringsliv har sikkert en tilsvarende strategi, men deres felt er ikke landbruk. Deres felt er økonomi, samfunn og næringsliv. De er altså ikke partisk involvert i landbruket slik som Nationen og Bondebladet. Det er bare en av grunnene til at jeg mener Dagens Næringsliv er en mye mer troverdig kilde i subsidie-debatten. Leserne tar debatten hovedsaklig som underholdning og generell samfunnsanalyse. Ikke som et følelsesladet personlig angrep.

[knutinh]

Tja... kanskje ugunstig klima med tanke på masseproduksjon av dårlig genmaipulert mais, men godt jordsmonn for å produsere korn og gress av god kvalitet (les: sunn mat) som Helge Tore Høyland var inne på tidligere her. Akurat som det ikke brukes kjemikalier i andre land?!?! Nå får du jaggu gi deg! Nå har jeg ikke noen tall for hånden på hvor mye kunstgjødsel norske bønder bruker i forhold til land som masseproduserer, men jeg har en stor mistanke om at norge kommer godt ut på den skalaen, og også bruker mer naturgjødsel enn en del andre land.

 

Utenladsk frukt på kjemikaliebehandles og vokses for å tåle langtransport.

Det er rimelig å anta at land med stor industrialisering og lite regulering av landbruket bruker "mer kjemikalier". Hvorvidt det er fryktelig galt for forbrukeren er et åpent spørsmål. Jeg har latt meg fortelle at folk ble syke av sopp/mugg-infisert mat også i gamledager, f.eks på grunn av manglende sprøyting. På tross av alle feilene med Usa (og jeg ser mange av dem), så har de et system hvor muligheten for å saksøke selger er mildt sagt liberal (sammenlignet med Norge hvor du knapt kan saksøke noen for noe som helst). For et innblikk i amerikansk landbruk og slakteri på godt (og mest vondt) så anbefaler jeg boka "the fast food nation":

http://en.wikipedia.org/wiki/Fast_Food_Nation

 

 

Det er også verdt å merke seg at i internasjonal målestokk så er Norge slett ikke det landet med minst industrialisert landbruk. Vi har alt for høye lønninger (og levestandard) til det. Dersom man virkelig skal ha en økologisk og "tilbake til naturen" produksjon så må man se til typisk u-land. De samme delene av verden som setter sammen fjernsyn og produserer paracet, kan også by på arbeidskraft (og levekostnader) som gjør det realistisk å pløye åkeren med en okse og å melke for hånd. Norsk landbruksmafia gjør sitt beste for å hindre at disse får tilgang til Norske forbrukere på rettferdige vilkår.

 

Hvorfor ser jeg aldri "sånne som deg" argumentere for at vi burde boikotte Norsk landbruk og heller kjøpe mat fra land som ikke har en eneste traktor og gjødsler åkeren utelukkende med møkk? Betyr ikke det at argumentene dine om "renhet", "u-industrialisert" etc er stråargumenter?

 

Folk gidder ikke å kjøpe sunn mat så lenge blårusstyrt matvareindustri lever fett på å selge tomme karbohydrater, fett og ferdig"behandlet" spedd mat til vestens befolkning. Vi ender opp som tykke syke hjernevaskede mennesker som spiser dritt og samtidig klager over at dritten vi spiser er dyrt.

 

Ikke start med den parmaskinka igjen. Topp knutih, du vil ha kvalitetsmat og heder og ære til deg for det. Og sånn sett så burde det vært gjort noe med importmulighetene til landet her. Men endskapen vil være at vi får inn mer masseprodusert "maiskjøtt", marinert i penicilin, og det gagner strengt tatt ingen _på lang sikt_.

Her må du nesten snakke for deg selv. Hvis du selv har for dårlig viljestyrke til å kjøpe mat som er sunn for deg bare fordi den er litt dyrere så er det vel du som har et problem, og ikke oss andre som kan styre oss? Jeg liker god mat, jeg vil ha sunn mat, og jeg er villig til å betale for det. Ikke bare i teorien, men i praksis. Noen ganger vil jeg kanskje ha pottis og Cola som er både usunt og prosessert. Hva så? Burde ikke det være mitt frie valg?

 

Jeg nekter imidlertid plent å finansiere et landbruk via skatteseddelen min og via dyrere importvarer så lenge kvalitet bare er et stråargument. Noe norsk mat er bra, noe er dårlig, det meste er midt på treet. Gi meg en Norsk bonde som på ærlig vis lager gode varer som står på egne bein, og jeg skal støtte opp om produktene hennes med visa-kortet mitt helt frivillig og uten at Senterpartiet & Co trenger å tvinge meg inn i et tvangssystem. I disse tider så står rakfisk, lutefisk, fenalår på menyen hos meg. Hvorfor gjør det at jeg har råd (eller tar meg råd) til slike varer meg noe mer "edel" eller at mine meninger er noe mer verdt enn de som foretrekker billig bacon? Hvorfor er det "harry" å være eneforsørger for en skokk unger og oppfatte matbudsjettet som problematisk? Hvorfor skal man alltid i slike debatter rakke ned på de som frivillig eller ufrivillig kjøper billige "lavstatus" produkter? Jeg har kjørt billige møkkabiler i alle år. Betyr det at min mening om Norske veier og bilavgifter ikke teller?

 

Problemet med bruk av pencilin er at resistente bakteriestammer oppstår og utveksles på et internasjonalt marked. Med mindre du har tenkt å bygge en 5 meter høy mur rundt Norge så vil vi over tid få mange av de samme sykdommene som resten av verden, uavhengig av hva du lar norske borgere spise.

 

Dette taler for at det å spise mat som er overforet med antibiotika er et kollektivt anliggende og følgelig noe som individet ikke kan få avgjøre helt på egen hånd. Vi trenger internasjonale regler og håndheving som reduserer bruken av antibiotika generelt. Å spise norsk hvete hjelper ikke i den sammenhengen.

Og det å tro på at bedre kontrollorgan skal forhindre dette er som å tro på fred på jord.

Kanskje. Men jeg foretrekker å tro på fred på jord framfor julenissen. Dvs, uansett hvor vanskelig det er å få gjennomført restriksjoner på bruk av antibiotika globalt, så synes jeg at det er mer matnyttig å bruke tid på det, enn på å håpe at resistente stammer som oppstår der ute, ikke skal krype inn over grensene våre med reisende.

Mine meninger er ikke rasistisk betinget (knutih). Men realiteten er at norge er en av få rike land igjen som ikke har gått helt over på genmaipulert drittmat. Derav mener jeg at norskprodusert mat er bedre enn mye annen mat produsert i andre land.

Hvorfor snakker vi bare om rike land? Jeg skal vokte meg vel for å kalle deg rasist (til det kjenner jeg deg alt for dårlig). Men det er vel liten tvil om at forhandlingene i WTO strandet bl.a. fordi rike land nektet fattige land adgang til sine markeder, og at Norge er et av verdens rikeste land som beskytter sitt landbruk aller mest, og at svært mange Norske bønder var mildt sagt lykkelige over at forhandlingene strandet? Når disse gruppene så argumenterer for et slikt utfall med at maten bortimot pr def er bedre og sunnere i Norge enn alle andre land, så minner det i alle fall meg sterkt om fremmedfrykt, nasjonalisme og kultursjåvinisme. Rasisme kan man knapt si at det er så lenge man utsetter Svenskene for den samme dårlig begrunnede frykten, og Nordmenn og Svensker kan vel neppe skilles fra hverandre genetisk.

 

Akkurat hvor mye verre mener du at Sverige er enn Norge? Mener du at vi skal sette opp væpnede vakter ved grensen for de av oss som bor slik til at de kan slippe unna det Norske regimet i helgene?

 

http://www.hsh-org.no/eway/library/forms/s...sign/hsh-org.no

Mens nordmenns grensehandel i 2007 totalt beløpte seg til 9,2 milliarder kroner, utgjør handelslekkasjen fra grensekommunene opp mot 3 milliarder kroner.

...

Per innbygger omsatte detaljhandelsbedriftene i de norske grensekommunene for 55 808 kroner ekskl. mva i fjor, om lag 20 prosent mindre enn hva detaljhandelsbedriftene i resten av landet omsetter for.

 

Hvorfor må jeg tvinges til å følge dine preferanser, mens Svensker slipper? Mener du ærlig talt at jeg er for dum, for ureflektert for å avgjøre om jeg selv skal spise matvare A eller matvare B? I såfall, hvordan i huleste kan jeg få lov til å bestemme om jeg skal kjøpe hus A eller hus B (de kan jo ramle i hodet på meg), eller medisin A eller medisin B? Hver dag tar jeg valg som står mellom liv og død. Skal jeg kjøre på rødt eller skal jeg ikke (133 drept i trafikken første halvår i år). Skal jeg stå eller sitte i badekaret? (341 døde i USA i 2000 av drukning/fall i badekar)

 

Å subsidiere norsk landbruk er med på å gjøre raigrasforet norsk storfekjøtt prismessig konkurransedyktig mot maisku fra new zealand, brasil, spania og usa. Dette er med å på bevare den norske folkehelsa så lenge som mulig før vi vandrer inn i de amerikanske vektklassene for godt (for ikke å snakke om andre livsstilssykdommer som mye trolig vil komme i fremtiden).

Kan du dokumentere at jeg blir feitere av å spise utenlandsk kjøtt?

 

Det har blitt hevdet (nei, jeg kan ikke dokumentere det og jeg har ingen kilde) at rådene fra folkehelsa om å drikke melk og melkebaserte produkter har vært vel så mye basert på behovet for omsetning av norske varer, som genuin forskning som viser at vi har godt av så mye melk. Hvis vi ser på virkelig sunne kulturer så mener jeg at gjengangere er: moderat mat, rikelig med bevegelse, fisk, plantekost (bl.a. soya). Dersom du virkelig var genuint opptatt av helsa mi så ville du vel oppfordre meg om å spise mer fisk, mindre kjøtt/ost/egg?

For mer info om dette, les nationen og bondebladet i ny og ne. Det er faktisk mye fornuftig som står om mat og landbruk i disse fagtidsskriftene som dere blankt avviser som propagandablader (noe som blir det samme som å blankt avvise dagens næringsliv som ren propaganda også).

Problemet er at de oppfører seg som ensidige representanter for en minoritet, og ikke en gang prøver seg på å en objektiv formidling. Dette er samme fella som senterpartiet faller i, og jeg tror at partiet kommer til å forsvinne med mindre de endrer seg.

 

-k

Endret 28. oktober 2008 av knutinh

[helge_tore_hoyland]

Norsk frukt må også kjemikaliebehandles og vokses for å tåle transport i landet vårt som er like langt som fra Lindesnes til Roma. Norsk frukt må også kjemikaliebehandles og vokses for å tåle klimaet. Se f.eks på epleproduksjonen i Hardanger.

 

No snakkar du om ting du ikkje har peiling på!

Mine foreldre produserer 60 - 80 tonn eple, pære, plomme og morelle pr år, og er ein av dei større produsentane i landet. Du er hjerteleg velkomen til Hardanger for å sjå korleis produskjon av frukt foregår her i landet. Eg har personleg vore med på å pakka ned ein plass mellom 200 og 300 tonn frukt. Aldri har me voksa frukta vår! Aldri behandlar me frukta med kjemikalier før utsending. Sjølvsakt bruker me sprøytemiddel og. Poenget er at bruker langt mindre enn utlandet, pga gunstig klima. Me har pga kalde vintrar mykje mindre skadedyr og sopp-problem enn alle andre land!

 

I tillegg har me eit svært strengt regelverk for kva tid me får lov til å bruke sprøytemiddel i det heile. Det er svært lange sperre-fristar(sperrefrist er tida frå sprøyting til ein kan hauste frukta) på kjemikalier her i landet i motsetning til i utlandet. Og ein lang rekke av dei tunge kjemikaliane som vert nytta på kontinentet har me ikkje lov til å røre her i landet. I tillegg er 3 til 4 av dei sprøytingane som foregår her i landet med kjemikalier som er heilt ufarlege for plante, dyre og insektsliv, men ikkje for sopp. Eksempel er kalk som er mykje nytta som sprøytemiddel mot sopp.

 

Ta deg ein tur i butikken og sjå på norsk vare. Pga svært dårleg behandling av salgs-leddet ser norsk frukt svært stygg ut(gjelder ikkje alle butikker, men svært mange). Utanlands frukt gjer ikkje det. Kvifor? Fordi utanlands frukt er dyppa i anti-soppmiddel og forsegla med voks før utskiping. Har sjølv prøvd å gje eit Granny Smith eple eit lite kakk slik at du fekk "bulk" i skallet. Dette eplet såg akkurat likeins ut etter eit heilt år oppå kjøleskapet. (ja eg tullar ikkje). Gjer du noko liknande med norkse eple går det i forrotning etter få dagar i romtemperatur.

 

Ein ting. Norsk frukt har ein stor mengde naturleg voks på seg. Denne er produsert av frukta sjølv og ikkje tilført frukta. Dette pga langt fleire soltimar på norsk frukt enn hjå noko anna land. Men, denne voksen toler ikkje slik behandling som voksen ein forseglar epla med i utlandet.

[JKJK]

Knutih: kort respons (har ikke tid til annet just nu)...

 

Hvorfor ser jeg aldri "sånne som deg" argumentere for at vi burde boikotte Norsk landbruk og heller kjøpe mat fra land som ikke har en eneste traktor og gjødsler åkeren utelukkende med møkk? Betyr ikke det at argumentene dine om "renhet", "u-industrialisert" etc er stråargumenter?

 

Fordi jeg vil ha kortreist mat, ikke nødvendigvis økologisk mat eller mest mulig politisk korrekt mat. U-landsmat er langt fra kortreist mat.

[blackcurrant]

- Ein bransje full av frykt

 

"Ifølge forfattar Espen Bogen er dagligvarehandelen prega av både frykt og lojalitet."

 

 

Forfattar Espen Bogen meiner dagligvarehandelen er ein bransje full av frykt, men der lojaliteten er stor mellom dei fire detaljistkjedene som styrer 99 prosent av salet.

 

Etter at tidlegare seljar Espen Bogen i haust kom med boka «Rik på lavpris» har han no vore i møte med Konkurransetilsynet.

 

Det store spørsmålet er korleis dagligvarekjedene arbeider for å sleppe å underbyde kvarandre på pris og for å avgrense armslaget til alle dei som leverer frukt og grønt og honning og kva det måtte vere.

 

– Eg berre registrerte at det mellom leiarane i dei store kjedene kunne herske ein veldig kollegial og grei tone, fortel Bogen.

 

Klippefast oligopol

 

Konkurransetilsynet har i fleire år følgd forholda i dagligvarebransjen.

 

Avdelingsdirektør Magnus Gabrielsen vil ikkje gå i detaljar om kva som kom ut av møtet med Bogen, men han er uroleg på forbrukarane sine vegner.

 

– Mest alvorleg ser me på korleis kjedene kan inngå avtalar med store og dominerande leverandørar som pressar ut dei mindre, som i Tine-saka, fortel Gabrielsen.

 

Elles har han det siste året sett ei negativ utvikling, først ved at Rema 1000 kjøpte opp Lidl og så då Coop Norge overtok Smart Club.

 

– Dette viser at det er vanskeleg for nye daglegvareaktørar å etablere seg, noko som svekkar konkurransen, seier Gabrielsen.

 

 

 

 

 

Meir i artikkelen.

[Yavel]

må si meg imponert av første innlegget til simen1

[knutinh]

Knutih: kort respons (har ikke tid til annet just nu)...

 

Hvorfor ser jeg aldri "sånne som deg" argumentere for at vi burde boikotte Norsk landbruk og heller kjøpe mat fra land som ikke har en eneste traktor og gjødsler åkeren utelukkende med møkk? Betyr ikke det at argumentene dine om "renhet", "u-industrialisert" etc er stråargumenter?

 

Fordi jeg vil ha kortreist mat, ikke nødvendigvis økologisk mat eller mest mulig politisk korrekt mat. U-landsmat er langt fra kortreist mat.

Hvilken positiv egenverdi har det at maten er kortreist?

 

Mener du at du vil spise mat som er mer giftig, mer miljøuvennlig, dyrere, dårligere, etc bare den er kortreist? Hvorfor?

 

Jeg minner deg på hva du opprinnelig sa:

Tja... kanskje ugunstig klima med tanke på masseproduksjon av dårlig genmaipulert mais, men godt jordsmonn for å produsere korn og gress av god kvalitet (les: sunn mat) som Helge Tore Høyland var inne på tidligere her. Akurat som det ikke brukes kjemikalier i andre land?!?! Nå får du jaggu gi deg! Nå har jeg ikke noen tall for hånden på hvor mye kunstgjødsel norske bønder bruker i forhold til land som masseproduserer, men jeg har en stor mistanke om at norge kommer godt ut på den skalaen, og også bruker mer naturgjødsel enn en del andre land.

 

Utenladsk frukt på kjemikaliebehandles og vokses for å tåle langtransport.

 

La oss ta et sammendrag av diskusjonen vår:

Du ønsker å avvise utenlandsk mat fordi den er "genmanipulert", "usunn", det er brukt "mye kunstgjødsel", og "kjemikalier".

 

Når jeg innvender at det kan finnes land der ute som er bedre enn Norge på alle punktene dine, så endrer du plutselig ståsted og vil ha "kortreist" mat. Argumentet med kortreist mat er forøvrig besvart mange ganger i tråden, men hver gang du henter det fram igjen så later du tilsynelatende som om det ikke har blitt diskutert før.

 

Kan man si noe annet om argumentasjonen din enn at du vil ha Norsk mat, uansett hva alle andre måtte si, og uansett hva fakta måtte være? Ikke nok med det, du vil tvinge oss andre til å betale for føleriet ditt. Hva med å betale selv for prosjektet ditt, i stedetfor å kreve av alle andre at de skal finansiere det?

 

Hva mer kan jeg gjøre enn å legge fram rasjonelle argumenter og be folk om å stemme på en slik måte at landbruksmafiaen ikke får makt til å bestemme hva andre mennesker skal gjøre, hva de skal spise, og å leke med skattepengene deres?

 

-k

Endret 3. november 2008 av knutinh

[knutinh]

Sjølvsakt bruker me sprøytemiddel og. Poenget er at bruker langt mindre enn utlandet, pga gunstig klima. Me har pga kalde vintrar mykje mindre skadedyr og sopp-problem enn alle andre land!

Jeg har ikke peiling på epler, men jeg har peiling på jordbær. Faktum er at Norge sprøyter jordbær mer enn de fleste. Grunnen er er jordbær ikke tåler fukt veldig godt, og store deler av Norge har rikelig med fukt...

 

http://dm.hagis.no/dt_full_ur.asp?gid=58&a...;g57=x&g1=x

BLADNEMATODAR OG JORDBÆRMIDD

Mesurol 500 SC og Vertimec er godkjende mot jordbærmidd

...

ROTSNUTEBILLER

Det er ein viss effekt av Karate 2,5 WG brukt mot vaksne biller, men ein er avhengig av direkte treff for å oppnå godt resultat. Det er difor ved nattsprøyting på beitande biller ved temperatur på minst 10 °C ein kan oppnå ein viss effekt, og ein må nytte stor væskemengde ved denne sprøytinga. Fleire nematodepreparat er godkjent på friland og har vore med i forsøk og praktisk prøving utan å overbevise. Av dei prøvde midla har Nemasys H best verknad, men krev over 12 °C i jorda for å ha effekt

...

JORDBÆRSNUTEBILLE

Sumi-Alpha eller Karate (tillatt natt under bløming) har omtrent same effekt mot jordbærsnutebilla så middelval er avhengig av kva andre skadegjerarar som skal bekjempast. Calypso (tillatt natt under bløming) er eit alternativ.

...

TEGER

Kjemisk bekjemping med Sumi-Alpha like før byrjande bløming (eller Karate, tillatt natt under bløming) har vist seg å ha god effekt i praksis. Brukar ein Calypso mot bladlus (natt under bløming) har dette også god effekt mot teger og trips.

...

GRÅSKIMMEL OG MJØLDOGG

Både gråskimmel og mjøldogg krev grundig sprøyting og god dekking med væske. Vertilhøva i blomstringa er viktig for tidsintervalla mellom sprøytingane. Godt sprøyteutstyr som plasserer sprøytevæska inne i plantemassen, er avgjerande for resultatet. Spreiarvatning må gjerast om natta, og det må vere dekking med sprøytevæske

...

JORDBÆRØYEFLEKK

Merk at Signum og Topas 100 EC har god effekt mot jordbærøyeflekk.

http://www.bioforsk.no/PublicationAttachme...ttachmentid=164

Gråskimmel (Botrytis cinerea Pers. ex Fr.) er den skadegjøreren det blirsprøyta mest mot i norsk jordbærdyrking. Det er vanlig med 3 til 5sprøytinger under blomstringa.

...

Den viktigstemåten soppen infiserer bærene på er at konidiene går inn gjennom åpneblomster i fuktig vær. Soppen ligger latent i blomstene og karten, og råtenbryter ut på bærene ved fuktig vær under bærutviklinga

Ta deg ein tur i butikken og sjå på norsk vare. Pga svært dårleg behandling av salgs-leddet ser norsk frukt svært stygg ut(gjelder ikkje alle butikker, men svært mange). Utanlands frukt gjer ikkje det. Kvifor? Fordi utanlands frukt er dyppa i anti-soppmiddel og forsegla med voks før utskiping. Har sjølv prøvd å gje eit Granny Smith eple eit lite kakk slik at du fekk "bulk" i skallet. Dette eplet såg akkurat likeins ut etter eit heilt år oppå kjøleskapet. (ja eg tullar ikkje). Gjer du noko liknande med norkse eple går det i forrotning etter få dagar i romtemperatur.

Hvorfor er dette et problem? God holdbarhet er i mine øyne utelukkende positivt.

 

Du prøver å bruke holdbarhet til å implisere at maten er usunn, fordi den er behandlet. Ville det ikke da være mye bedre om du kunne vise til dokumentasjon på at folk får dårligere helse av å spise Granny Smith? Dersom helsa mi overhodet ikke påvirkes av sprøytemidlene i Granny Smith, hvorfor skal jeg gråte over god holdbarhet? Visste du at amerikansk melk ofte er vesentlig mindre behandlet (pasteurisert) enn Norsk melk, og at mange amerikanere rynker på nesen over det de opplever som unaturlig smak på Norsk melk?

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Pasteurization

 

Som jeg har nevnt tidligere så foretrekker jeg faktisk Granny Smith over Norske epler. Jeg slutter å spise epler når din families epler blir de eneste tilgjengelige i butikken. Dette har ingenting å gjøre med mitt syn på norsk landbrukspolitikk, men sannsynligvis måten tunga og nesen min er skrudd sammen. Dette latterliggjør selvsagt landbruksmafiaen, siden de ser det som helt usaklig at noen skal foretrekke noe annet enn Norske produkter.

 

-k

Endret 3. november 2008 av knutinh

[Simen1]

helge_tore_hoyland: Jeg ser du åpner ditt innlegg med å slå fast at jeg ikke har peiling. Dette er hersketeknikk. Videre så har du klipt bort dokumentasjonen jeg ga på at plantevernmidler (Kjemikalier ja) brukes i utstrakt grad i Norge. Deretter legger du vekt på ett enkelttilfelle, deg, og inviterer meg til deg for å se hvordan produksjon av frukt foregår i hele landet. Jeg tror deg når du sier at dere ikke sprøyter frukten før utsending, men du får meg ikke til å tro at det er representativt for hele Norges fruktproduksjon, når jeg som sagt har dokumentert at det brukes plantevernmidler på norske epletrær i gjennomsnitt 9,2 ganger per sesong. Tall for noen andre vekster er også oppgitt.

 

Ordbruken (plantevernmidler) endrer seg drastisk når du snakker om resten av Europa. Da heter det plutselig tunge kjemikalier. Legger du merke til selv hvordan du bruker positivt ladde ord og negativt ladde ord for å bygge opp under fordommene mot frukt fra kontinentet?

 

Lang holdbarhet på Granny Smith er slett ingen dårlig egenskap, slik du hevder. Å rakke ned på bedre (positivt ladd ord) holdbarhet tror jeg kan ha noe med misunnelse å gjøre. Granny Smith tillates importert til Norge fordi det er kontrollert og godkjent av mattilsynet. Hadde det vært noen som helst helsefare med de ville de selvsagt blitt stoppet på grensa. Granny Smith er altså sunt for kroppen selv om du forsøker å fremstille det som om det er farlig kjemisk avfall fra ondskapsfulle bønder utenfor Norges grenser.