Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg

[cp-nilsen]

Dessuten. Subsidiene som bøndende mottar går rett i gårdsdriften og skal i teorien kompansiere for de dårlige råvareprisene bøndene får. Men dette er en dråpe i havet når man ser hva det koster å drive en gård og hva man får tilbake for produktet.

Hvis det bare er en dråpe i havet, trenger bøndene bare øke prisen en liten smule hvis subsidiene fjernes

 

Hvis subsidier fjernes, skal selvfølgelig bøndene selv stå fritt til å selge varene sine til prisen han selv ønsker. Slik fungerer det for alle andre næringer, og slik burde det være for bøndene også.

[knutinh]

Dessuten. Subsidiene som bøndende mottar går rett i gårdsdriften og skal i teorien kompansiere for de dårlige råvareprisene bøndene får. Men dette er en dråpe i havet når man ser hva det koster å drive en gård og hva man får tilbake for produktet.

Hvis det bare er en dråpe i havet, trenger bøndene bare øke prisen en liten smule hvis subsidiene fjernes

 

Hvis subsidier fjernes, skal selvfølgelig bøndene selv stå fritt til å selge varene sine til prisen han selv ønsker. Slik fungerer det for alle andre næringer, og slik burde det være for bøndene også.

Jeg registrer at bønder, forkjempere for norsk landbrukspolitikk og bondeavisen Nationen prøver seg med "alternativ-økonomiske" forklaringer på hvorfor det at bøndene har sugerør inn i statskassa egentlig ikke er et sugerør. Det er fristende å støtte seg til ekspertisen ved NHH framfor en tilfeldig gårdbruker i slike spørsmål.

Hvorfor følger ikke politikerne økonomenes råd i jordbrukspolitikken?

 

Av professor Rolf Jens Brunstad, Norges Handelshøyskole

Innlegg på Samfunnsøkonomenes forenings høstkonferanse 16. oktober 2002.

...

 

Men det er selvsagt ikke lov for professorer i økonomi å uttale seg om norsk landbrukspolitikk for de er jo ikke bønder selv, og bare bønder får mene noe om landbrukspolitikk...

... Men folk som knapt har sett en bonde har jo ingen fjerneste anelse om hvordan realiteten er i norsk landbruk... det virker jo så utrolig at man ikke tror det. ...

Når man tar med i regninga at de fleste som argumenterer mot norsk landbruk ikke har SETT en bonde en gang, kan man virkelig begynne å spekulrer på hva som egentlig er det faglige grunnlaget for debatten.

 

Utgangspunktet for denne diskusjonen er ikke basert på annet enn frp politikk og et eller annet undertrykt personlig blodhat for norske bønder, og er av den grunn egentlig ganske uinteressang.

 

 

-k

Endret 25. september 2008 av knutinh

[helge_tore_hoyland]

Så du mener at i Sverige må man "betale langt mer for varene"??

Tøv! Maten i Sverige er billigere enn i Norge. Rett eller galt? Dersom Norge hadde et system som Sverige så ville prisen utjevnes, rett eller galt?

Eg snakka om prisen på Norsk vara her. Og dette skuldast kva? Sannsynlegvis ein urimeleg prisvekst/lønnsvekst pga olja og ikkje noko anna! Og btw, Sverige har akkurat same sosialistiske system som du kritiserer.(Eg likar i utgangspunktet å kritisera sosialismen eg og ). Og jaudå, svensk jodbruk går så det griner?! Har du vore i Sverige nord for Strømstad? Trur du det er Svensk kjøtt du får kjøpt over grensa? Og ja, områda eg snakkar om er ypperlege til å produsere biffen din på.

 

Ein annan ting. Jorbruket har ikkje hatt del i denn pris(og dermed lønnsvekst) som resten av samfunnet har nytt godt av. Eks: I 1962 kosta ein kilo eple 8kr pr kg. I dag er du heldig om du får same prisen som produsent. Kunne du tenkt deg å leva med ein slik lønnsauke?

 

Folk vil betale nøyaktig det maten er verdt. Maten er nemlig verdt det folk vil betale.

Jaudå. Me får sjå kva du meiner om den saken om ulukka skulle vera ute ... slik at situasjonen forandrar seg slik at du ikkje får tak i mat.

 

Jeg er sterkt imot rasisme, forskjellsbehandling, ufrihet og tvang.

Og derfor insinerer du inndirekte at bønder er snyltere?

 

Jeg er dessuten ikke bare en konsument, men også en skattebetaler. Summen av sløsingen til landbruket koster meg og deg 5000,- per stykk (dersom vi er som gjennomsnittet).

Dersom dei 5000,- generer 20000,- i skatt til staten? Kva slags logikk er du kjem med? Differansen på 15000,- måtte du og eg ha dekka opp gjennom skatt, sjølv om me ikkje hadde hatt landbruket.(pluss ein haug meir når ein tar i betrakning alle som er sysselsette i eller i nær tilknytning til landbruket skulle ut på leit etter arbeid).

 

Jeg er sterkt imot rasisme, forskjellsbehandling, ufrihet og tvang. Jeg ser landbrukspolitikken vår som et direkte utslag av at man ser Nordmenn som "bedre" enn utlendinger, og det får meg ærlig talt til å se litt rødt.

Heilt einig i "bedre"-utsegna di. Men eg trur ærleg talt at dei du inndirekte viser til her treng maten dei produserer meir enn du, som kan betala maten vekk frå dei.

 

Det setter deg i et dårlig lys å insinuere ting om min person, spesielt når du ikke har bidratt med en eneste underbygd påstand i diskusjonen.

Beklagar dersom eg drar i tvil kunnskapsnivået ditt, var ikkje meininga. Vell, hatet ditt til landbruket her i landet har du underbygget meir enn godt nok sjølv. Det var vel det eg viste til når eg meinte att du var eit eksempel på. Når det gjeld det faktum at mangel på kunskap om korleis landbruket her i landet fungerer, og kva implikasjoner det har å fjerne landbruket frå eit samfunn, fører til at mange drar feil slutning om dette emnet trøng ein ikkje vera i tvil om.

 

Se quoten under og forklar meg hvorfor du har mer å bidra til det økonomiske spørsmålet enn professorer ved NHH eller OECD.

Vell, egentlig gjer berre quoten din mitt argument endå betre. Fordi eg overstipulerte(tydlegvis) kva ein bonde får i gjennomsnitt i tilskudd. Mitt tal var 250000,-. Professoren sitt tal var 249000,-. 1000,- i pluss for mitt syn! I quoten din drar professoren ingen slutning så langt eg kan sjå. Han summerer berre opp kva staten betaler ut i tilskudd utan å sjå på kva dette genererer av verdiar.

 

Nå viser det seg veldig ofte at beslutninger om å sponse drift som ikke har livets rett basert på frykt for arbeidsløshet er tatt på et dårlig grunnlag.

Mitt argument er ikkje fyrst å fremst frykt for arbeidsplasser, men frykt for mitt eige liv(likar ikkje å svelta i hel) om me ikkje kan få tak i mat frå andre land.

 

Kan du henvise til en eneste bit med peer-reviewet forskning som underbygger det du sier at all forskning sier?

Nei. Fordi det er litt for lenge sidan eg studerte ved Universitetet i Bergen om kva inverknad på forskjellige land desse tinga har hatt opp gjennom tidene, til att eg greier å hoste opp referansar ol.

 

Hvorfor følger ikke politikerne økonomenes råd i jordbrukspolitikken?

Kanskje fordi økonomenes råd har vist seg å føre til tilstander som jorbruket i USA hadde på 1920-tallet med påfølgende resultat, craket i 1929, som forøvrig hadde direkte sammenheng med produksjonsmetodene der borte. Disse var på den tida, som i dag for øvrig, basert akkuratt på det prinsippet du iverer for. Naboen min var for 2 år sida i USA for å sjå på landbruket der borte. Han kom heim og fortalde om bønder som var på randen av konkurs, på tross av at dei dyrka 90000 acers jord!(tilsvarer omlag 360000 mål). Way to go! I tillegg må USA ødlegga markedet i europa og hjå oss ved å statsdumpa overproduksjonen hjå oss. Dersom dei ikkje hadde gjort det ville systemet der borte ha dotte saman. Dei har sågar brent opp store mengder utmerka matkorn for å halde systemet oppe.(Dette for ei tid tilbake, 15-20 år sidan og etter krisa i 1929).

 

Dersom du hevder at verden trenger ineffektive jordbruk med massiv bruk av manuell arbeidskraft så mener jeg at det er et sterkt argument for å kutte ut alle subsidier i Norge, låne ut kapital til land med billig arbeidskraft og gode vekstforhold, og produsere all maten utenlands.

Eg hevdar att i dag trøng verda all den mat som dyrkast kan. Verdas kornlager er så godt som tømde, verda har ikkje hatt mogleik å fylle på dei dei siste 10 åra, og dersom dei vert heilt tømde vil du og merka matmangelen millionar av menneske i afrika i dag lever med på kroppen. Årsaken til at du ikkje merkar det enno er fordi me har eit landbruk og fordi me er rike nok til å kjøpa oss ut av knipa. Korprisane har mangedobla seg det siste året. Og jaudå, dei delane av verda som har godt jordsmonn og som ikkje er i bruk i dag er vel berre regnskog, og den vil du sikkert fjerna til formålet. Til opplysing. Det norske jordsmonnet er av verdas beste, pga høgt innhald av mineraler.

 

Min familie brukte betydelig MER sprøytemidler på bær enn normen ellers. Årsaken er at våte Norske somre øker problemet med råte og mugg. Det har jeg vist flere steder i denne tråden, men propagandaen tar ingen ende...

'

Javel. Eg kjem frå bær og fruktgård i hardanger. Sprøyta dei ein eller to gonger meir mot råteskade enn den sedvanlege eine sprøytinga? Veit du at normalen i Holland(som er eit land som ligg relativt langt nord) er 8 gonger? Det er og vanleg å dyppe eple ol. i anti rotemiddel og så i voks for forsegling før utskiping av vare til oss og andre. Druer rotnar i løpet av ein dag! utan beskyttelse i romtemperatur. Det er divfor utanlandsk frukt er utan roteflekkar i butikken sjølv om der ser ut som om dei har vore gjennom fleire timar med krasjbilkøyring. For ikkje å snakka om giftbruken på frukt? I noreg har me vanlegvis 4 veker sperrefrist ved bruk av gift. Sperrefristar eksisterer ikkje i mange av dei landa du ynskjer at produksjonen skal foregå i.

 

Dokumentasjon? En bonde koster samfunnet 270.000. Dersom vi fyllte landsbygda med sosialklienter så ville det sannsynligvis være billigere.

Jaudå! For ein sosialklient genererer på eiga hand meir enn dei 270000 i kapitalflyt?

Bonden eg var hjå genererte 2,2 mill med mindre bidrag frå staten!

Endret 25. september 2008 av helge_tore_hoyland

[Giallorossi]

Må si meg helt enig med knutinh.

 

Edit: Missa noe på talla der

Endret 25. september 2008 av Giallorossi

[oldboy]

kilde? kilde? KILDEEE???!!!

 

Er det rett og slett ikke mulig å ytre en mening eller en ERFARING i denne tråden uten at noen maser om kilde? Må jeg seriøst be alle bøndene jeg kjenner registrere seg med bruker her og fortelle hvor mange årsverk de jobber?

 

Otth: Jeg bor på landet, jeg er oppvokst på gård, jeg VET hva det er snakk om. Men folk som knapt har sett en bonde har jo ingen fjerneste anelse om hvordan realiteten er i norsk landbruk... det virker jo så utrolig at man ikke tror det. Derav kildemaset?

 

...og jeg kjenner bønder som er tømrere ved side av å drive et bruk. Det finnes noen av ene typen og noen av andre typen.

[knutinh]

Så du mener at i Sverige må man "betale langt mer for varene"??

Tøv! Maten i Sverige er billigere enn i Norge. Rett eller galt? Dersom Norge hadde et system som Sverige så ville prisen utjevnes, rett eller galt?

Eg snakka om prisen på Norsk vara her.

Og jeg skiller ikke mellom mennesker pga hudfarge, religion eller nasjonalitet. Har du gode matvarer så er du en reell konkurent til Norske gode matvarer.

 

Jeg prøver å få lov til å kjøpe utenlandske varer som er av bedre kvalitet enn Norske, men du og andre vil ikke la meg det, og pålegger meg en ekstra avgift for å straffe meg for å være usolidarisk. I tillegg så pålegger de meg å betale skatt (som er en helt ok ting) for å sponse norske bønder siden varene deres ikke er konkuransedyktige (som ikke er en ok ting).

Og dette skuldast kva? Sannsynlegvis ein urimeleg prisvekst/lønnsvekst pga olja og ikkje noko anna! Og btw, Sverige har akkurat same sosialistiske system som du kritiserer.(Eg likar i utgangspunktet å kritisera sosialismen eg og ). Og jaudå, svensk jodbruk går så det griner?! Har du vore i Sverige nord for Strømstad? Trur du det er Svensk kjøtt du får kjøpt over grensa? Og ja, områda eg snakkar om er ypperlege til å produsere biffen din på.

Er mat billigere eller dyrere i Sverige kontra Norge? Er det rimelig å anta at maten ville blir dyrere eller billigere i Norske butikker dersom vi hermet etter Sverige?

Ein annan ting. Jorbruket har ikkje hatt del i denn pris(og dermed lønnsvekst) som resten av samfunnet har nytt godt av. Eks: I 1962 kosta ein kilo eple 8kr pr kg. I dag er du heldig om du får same prisen som produsent. Kunne du tenkt deg å leva med ein slik lønnsauke?

Jeg må ha sagt det hundre ganger i denne tråden: Det bryr meg ikke. Synes du at lønnen som frimerke-slikker er for dårlig i Norge? Men herregud da, ta et grep og få deg en fornuftig jobb. Ikke klag over at du får for lite av mine skattepenger.

 

Så lenge jordbruk er et tapsprosjekt for samfunnet så er det kynisk sett bedre jo dårligere betingelser bøndene har (innenfor det kunstig skapte regimet av subsidier og tollmurer), slik at færrest mulig velger yrket. Når vi rister av oss det kalde gufset av sosialisme så håper jeg at bøndene har det så godt som mulig.

 

Folk vil betale nøyaktig det maten er verdt. Maten er nemlig verdt det folk vil betale.

Jaudå. Me får sjå kva du meiner om den saken om ulukka skulle vera ute ... slik at situasjonen forandrar seg slik at du ikkje får tak i mat.

Jeg er mindre bekymret over det enn mange andre. Bl.a. er jeg mer opptatt av å opprettholde en levedyktig norsk fiske-industri i tilfelle krise, og fiske-eksporten er på mange måter avhengig av stikk motsatt politikk som det du argumenterer for.

 

Jeg er sterkt imot rasisme, forskjellsbehandling, ufrihet og tvang.

Og derfor insinerer du inndirekte at bønder er snyltere?

Bønder er antagelig opportunister, akkurat som meg og de fleste andre. Tilbyr du meg en million så tar jeg gjerne imot. Er det umoralsk eller snylting? Jeg syns ikke det. Men jeg ser ingen grunn til at staten skal kaste penger etter meg, selv om jeg som individ gjerne tar imot.

 

Jeg er dessuten ikke bare en konsument, men også en skattebetaler. Summen av sløsingen til landbruket koster meg og deg 5000,- per stykk (dersom vi er som gjennomsnittet).

Dersom dei 5000,- generer 20000,- i skatt til staten? Kva slags logikk er du kjem med? Differansen på 15000,- måtte du og eg ha dekka opp gjennom skatt, sjølv om me ikkje hadde hatt landbruket.(pluss ein haug meir når ein tar i betrakning alle som er sysselsette i eller i nær tilknytning til landbruket skulle ut på leit etter arbeid).

Det må du nesten ta opp med professoren ved NHH. Linken ligger i første post.

 

Jeg er sterkt imot rasisme, forskjellsbehandling, ufrihet og tvang. Jeg ser landbrukspolitikken vår som et direkte utslag av at man ser Nordmenn som "bedre" enn utlendinger, og det får meg ærlig talt til å se litt rødt.

Heilt einig i "bedre"-utsegna di. Men eg trur ærleg talt at dei du inndirekte viser til her treng maten dei produserer meir enn du, som kan betala maten vekk frå dei.

Jeg tror at en gjennomsnittlig Afrikansk bonde kan produsere betydelig mer mat pr åkerlapp, per arbeidstime dersom hun får tilgang på litt utenlandsk kapital. Dessuten tror jeg at hun kan få et bedre liv. Og du vil nekte henne det?

 

Det setter deg i et dårlig lys å insinuere ting om min person, spesielt når du ikke har bidratt med en eneste underbygd påstand i diskusjonen.

Beklagar dersom eg drar i tvil kunnskapsnivået ditt, var ikkje meininga. Vell, hatet ditt til landbruket her i landet har du underbygget meir enn godt nok sjølv.

Igjen er du usaklig. Jeg har sagt det stikk motsatte, likevel finner du det opportunt å lyve for å framstille meg i et dårlig lys. Hva sier det om deg?

 

Det var vel det eg viste til når eg meinte att du var eit eksempel på. Når det gjeld det faktum at mangel på kunskap om korleis landbruket her i landet fungerer, og kva implikasjoner det har å fjerne landbruket frå eit samfunn, fører til at mange drar feil slutning om dette emnet trøng ein ikkje vera i tvil om.

Men mangelen på kunnskap om landbruk vs samfunn kan vær like stor i Senterpartiet og i Nationen som den er i Dagens Næringsliv. Hvem får bestemme hvem som vet best?

 

Se quoten under og forklar meg hvorfor du har mer å bidra til det økonomiske spørsmålet enn professorer ved NHH eller OECD.

Vell, egentlig gjer berre quoten din mitt argument endå betre. Fordi eg overstipulerte(tydlegvis) kva ein bonde får i gjennomsnitt i tilskudd. Mitt tal var 250000,-. Professoren sitt tal var 249000,-. 1000,- i pluss for mitt syn! I quoten din drar professoren ingen slutning så langt eg kan sjå. Han summerer berre opp kva staten betaler ut i tilskudd utan å sjå på kva dette genererer av verdiar.

"Flere norske samfunnsøkonomer har gjort seg til talsmenn for en betydelig reduksjon i

jordbruksstøtten og en radikal omlegging av jordbrukspolitikken. De er her helt på linje med

fagfeller i andre land som massivt har støttet opp om forsøkene på å redusere den globale

jordbruksstøtten gjennom WTO."

...

"Det er for det første helt

åpenbare klimatiske grunner til at Norge ikke har noe komparativt fortrinn for jordbruk

generelt, med mulig unntak for helt marginale nisjeprodukter. Da er det selvsagt klart i strid med økonomenes råd når Norge gjennom mange år har eksportert en betydelig andel av

melkeproduksjonen (17 % i 19984) og denne dumpingeksporten hadde antakelig vært større

dersom det ikke hadde vært i strid med WTO avtalen."

...

"Grunnen til at jordbruksstøtten er alt for høy i dag er at den er lite målrettet i forhold til

fellesgodene og at ambisjonsnivået ikke avspeiler en rimelig avveining i forhold til andre

fellesgoder."

...

"Når jodbruksstøtten tilsvarer halvparten av driftskostnadene i sykehussektoren og utgjør mer

enn de totale utgiftene til forskning og utvikling, synes det også nærliggende at grensenytten

av økt offentlig satsning på helse og forskning må være betydelig større enn i jordbruket.

Overføring av ressurser fra jordbruk til helse og forskning burde derfor lede til høyere

totalnytte."

...

"Tollmurene på jordbruksprodukter står også i veien for å få forhandlet frem fri

markedsadgang til viktige eksportmarkeder for andre distriktsnæringer som fiske og

fiskeoppdrett. I motsetning til jordbruk er dette næringer hvor Norge har klare komparative

fortrinn."

...

"De fleste økonomer jeg har sett uttale seg om jordbrukspolitikk både i Norge og internasjonalt

har synspunkter noenlunde i tråd med disse argumentene. Det kan være en viss uenighet om

hvor mye jordbruksstøtten bør reduseres og kanskje også hva som skal regnes som fellesgoder

knyttet til jordbruket, men rådene munner ut i at jordbruksstøtten bør til dels kraftig ned og at

den bør gjøres mindre kvantumsavhengig. Det siste vil bety en kraftig reduksjon av

tollbeskyttelsen. Sett i forhold til dagens situasjon må vi derfor konkludere med at

økonomenes råd er rimelig samstemte."

...

 

""

 

Nå viser det seg veldig ofte at beslutninger om å sponse drift som ikke har livets rett basert på frykt for arbeidsløshet er tatt på et dårlig grunnlag.

Mitt argument er ikkje fyrst å fremst frykt for arbeidsplasser, men frykt for mitt eige liv(likar ikkje å svelta i hel) om me ikkje kan få tak i mat frå andre land.

Det er helt greit, men kan vi være enige om at dagens landbruk ikke er optimalisert mhp størst mulig (krise-)kapasitet for minst mulig penger?

 

Kan du henvise til en eneste bit med peer-reviewet forskning som underbygger det du sier at all forskning sier?

Nei. Fordi det er litt for lenge sidan eg studerte ved Universitetet i Bergen om kva inverknad på forskjellige land desse tinga har hatt opp gjennom tidene, til att eg greier å hoste opp referansar ol.

Greit, siden "all forskning" nå ble til "hunden spiste opp papirene" så tar jeg det med knusende ro.

Hvorfor følger ikke politikerne økonomenes råd i jordbrukspolitikken?

Kanskje fordi økonomenes råd har vist seg å føre til tilstander som jorbruket i USA hadde på 1920-tallet med påfølgende resultat, craket i 1929, som forøvrig hadde direkte sammenheng med produksjonsmetodene der borte. Disse var på den tida, som i dag for øvrig, basert akkuratt på det prinsippet du iverer for. Naboen min var for 2 år sida i USA for å sjå på landbruket der borte. Han kom heim og fortalde om bønder som var på randen av konkurs, på tross av at dei dyrka 90000 acers jord!(tilsvarer omlag 360000 mål). Way to go!

Jeg har ikke hevdet at Usa er et eksempel til etterfølgelse på alle mulige måter. Jeg ser gjerne dokumentasjon på at det var økonomenes råd til bønder som førte til børskrakket.

I tillegg må USA ødlegga markedet i europa og hjå oss ved å statsdumpa overproduksjonen hjå oss. Dersom dei ikkje hadde gjort det ville systemet der borte ha dotte saman. Dei har sågar brent opp store mengder utmerka matkorn for å halde systemet oppe.(Dette for ei tid tilbake, 15-20 år sidan og etter krisa i 1929).

Og både Usa og EU er gode eksempler på det jeg ikke vil ha: en stat som "beskytter" egen industri og bønder. Det er bare det at Norge er verst i klassen.

Dersom du hevder at verden trenger ineffektive jordbruk med massiv bruk av manuell arbeidskraft så mener jeg at det er et sterkt argument for å kutte ut alle subsidier i Norge, låne ut kapital til land med billig arbeidskraft og gode vekstforhold, og produsere all maten utenlands.

Eg hevdar att i dag trøng verda all den mat som dyrkast kan. Verdas kornlager er så godt som tømde, verda har ikkje hatt mogleik å fylle på dei dei siste 10 åra, og dersom dei vert heilt tømde vil du og merka matmangelen millionar av menneske i afrika i dag lever med på kroppen. Årsaken til at du ikkje merkar det enno er fordi me har eit landbruk og fordi me er rike nok til å kjøpa oss ut av knipa. Korprisane har mangedobla seg det siste året. Og jaudå, dei delane av verda som har godt jordsmonn og som ikkje er i bruk i dag er vel berre regnskog, og den vil du sikkert fjerna til formålet. Til opplysing. Det norske jordsmonnet er av verdas beste, pga høgt innhald av mineraler.

Og dersom det faktisk er tilfelle så vil produksjonen naturlig ta seg opp. Dersom det er gode penger i å lage mat så vil selvsagt de som har muligheten gjøre det. "Problemet" er bare at det er ikke så god økonomi i å lage mat, og derfor må lobbyister prøve seg med hårreisende udokumenterte påstander om nært forestående sult i Europa mens EU brenner mat så det holder...

Min familie brukte betydelig MER sprøytemidler på bær enn normen ellers. Årsaken er at våte Norske somre øker problemet med råte og mugg. Det har jeg vist flere steder i denne tråden, men propagandaen tar ingen ende...

'

Javel. Eg kjem frå bær og fruktgård i hardanger. Sprøyta dei ein eller to gonger meir mot råteskade enn den sedvanlege eine sprøytinga?

Det finnes dokumentert lengre bak i tråden. Poenget var at Norske bær som ligger mot plast i Norske normal-somre er mye mer utsatt for fuktighet enn bær i andre deler av verden. Dette er en sannhet som norske jordbærbønder ikke snakker så høyt om.

 

Forøvrig så synes jeg at Norske jordbær er prima vare - når de kommer rett fra produsent, sprøytet som de er. Jeg smaker ikke jordbær før de første Norske kommer, og da betaler jeg gladelig en høy pris.

 

-k

Endret 25. september 2008 av knutinh

[knutinh]

knutinh sitt prosjekt for å avsløre dobbeltmoral og det å tale med to tunger:

http://arkiv.na24.no/Nyhet/252525/Tilbakek...barneleker.html

For under to uker siden måtte Barbie-eier og verdens største leketøysprodusent Mattel Inc. tilbakekalle 1,5 millioner kinesiskproduserte leker, fordi de inneholdt maling med bly,. Nå har de fått et nytt slag i trynet, ifølge Thomson Financial og trekker tilbake utrolige 9 millioner leker, ifølge CNNMoney

 

http://www.harpers.org/archive/2007/10/0081742

In the late 1990s, citizens of several European countries learned from newspaper reports that their infants were constantly being exposed to a host of toxic chemicals. Babies were sleeping in pajamas treated with cancer-causing flame retardants; they were sucking on bottles laced with plastic additives believed to alter hormones; their diapers were glued together with nerve-damaging toxins normally used to kill algae on the hulls of ships.

 

http://www.digi.no/php/art.php?id=787832

Elendige forhold i mobil-produsentenes fabrikker

 

EU-finansierte «makeITfair» avslører Nokia og de andre gigantenes anlegg i Kina og Filippinene.

...

De fleste som arbeider ved disse anleggene er unge kvinner, som ofte er familiens hovedforsørger. Rapporten avdekker at de er fratatt mange grunnleggende rettigheter. De viktigste problemene er:

 

*Elendig lønnsnivå

 

*Utilbørlig overtid

 

*Tvilsom praksis med straffebøter og andre former for trakassering

 

*Fravær av faglige rettigheter

 

*Helsefarlige arbeidsforhold og ulovlig fravær av helse- og pensjonsforsikring

Spørsmål:

Tror noen at Nationen og resten av landbrukssosialistene nå kommer med et ramaskrik hvor de snarest krever at Norge stenger ute utenlandske mobilprodusenter, leketøysprodusenter etc og bygger opp en egen industri med gode forhold for 23 milliarder skattepenger?

 

Eller forholder de seg helt i ro i trygg forvisning om at "deres egne" kan snylte fritt på statskassen samtidig som de får kjøpe billige forbruksvarer produsert under forhold som ville ha sendt dem i spinn dersom det var landbruk...

 

 

For ordens skyld:

Jeg tror ikke at det finnes grenser for menneskelig dumskap og grådighet. Jeg synes at det er fælt med produkter som skader kundene eller arbeiderne som har lagd dem. Men jeg tror ikke at løsningen er å trekke nisselua ned over ørene og erklære at vi er perfekte mens disse skumle utlendingene er farlige. Jeg tror at vi må ha en aktiv myndighet som legger til rette for at konsumentene kan ta veloverveide valg, dersom dette medfører at man må ha stikkprøver eller kreve at en tredjepart gjennomfører stikkprøver så er det helt greit. Poenger er at man skal ha tydelige objektive krav, og at alle skal få lov til å prøve å innfri de kravene uansett hvilken hudfarge de har.

 

At noen blindt kan mene at "Nordmenn er best" og at det er noe spesielt med våre gener, kultur og samfunn som gjør oss spesielt godt egnet til det meste gjør meg flau og ikke spesielt imponert over hvor langt menneskeheten har kommet...

 

-k

Endret 25. september 2008 av knutinh

[Dux ducis]

Vi ønsker ikke å drive Veldedighet heller.

Men det er nettopp det vi gjør. Det verste av alt er at mange av bøndene kunne ha:

1) Lagt om driften til å produsere varer som folk faktisk vil ha

2) Fått seg en annen jobb hvor de slapp å motta almisser

 

Vi driver altså å før på praktiske, nevenyttige og arbeidsføre mennesker som kunne ha kommet til god nytte i det Norske samfunnet, med 270.000,- i gjennomsnitt pr bonde.

 

Jeg vil påstå at det er utrivelig av samfunnet å la folk jobbe for almisser i stedet for å få seg en skikkelig jobb.

 

-k

 

Hvilke varer er det folk faktisk vil ha? Opplys meg, store orakel!

[Awesome X]

Hvilke varer er det folk faktisk vil ha? Opplys meg, store orakel!

 

Varer som folk faktisk vil ha er varer som folk etterspør. Tollbarrierene og subsidiene er et bevis på akkurat dette. Hadde det vært slik at folk faktisk ønsket disse varene ville de ikke vært nødvendig.

 

Det samme kan sies om t.eks. fair trade produkter. I likehet med norske matvarer sier de fleste at de er villig til å betale mer for rettferdige produkter, i realiteten er det de færreste som faktisk gjør det. Husker jeg statestikken rett er det vel 60-70 % som sier at de kjøper fair trade, men bare rundt 10 % som faktisk gjør det.

[Dux ducis]

.. og norske varer etterspørres ikke?

[Awesome X]

.. og norske varer etterspørres ikke?

 

Ikke til den prisen norske produsenter trenger for å gå med overskudd.

[cp-nilsen]

.. og norske varer etterspørres ikke?

Det vil vise seg.

Er det marked for det, vil næringen opprettholdes, også uten subsidier.

Er det ikke marked for det er det ikke noen vits å opprettholde det.

[The Norwegian Pikie]

Grunnen er fordi bonden, evt. de ansatte ikke har tid til å følge opp dyra like godt. (..)

1. Er Norge det eneste landet i verden med små gårder? Har du bevis for at Norske kyr har det bedre enn alle andre kyr? Hvis ikke, burde vi ikke heller kreve at kyra har hatt det bra, i stedet for å kreve at de er Norske?

2. Må en gård med 500 kyr ha 1 ansatt, eller kan man ha 10 ansatte som hver har like stor relativ tid til hvert dyr som en liten gård med 1 ansatt og 50 kyr?

3. Med stordrift og mekanisering kan du vise at ikke bonden/ansatte får _mer_ tid til å passe på dyras helse etterhvert som monotont og tidkrevende kroppsarbeid kan erstattes med maskiner?

1. Nei, har jeg skrevet det? De fleste land i hverden har fortsjatt små bruk. De Nordiske kurasene bla. NRF og SRB er verdenskjent for god helse og ytelse. I de "store landene" har man avlet kunn produksjon (profitt) og dette har gitt dyr som produserer bra, men sliter med å kunne gå. Belgian Blue som er forbudt i Norge, er avlet for mer kjøtt, men kan ikke bevege seg naturlig eller gjennomføre en fødsel. Så vil påstå at bla. Norge ligger langt over en del land i dyrevelferd. Men de er så konkuranseutsatt at selvsagt må dyrene lide litt..

2.Vist det lønner seg uten at de jobber for luselønn så kan det kansje fungere. Så store grupper betyr jo større smittepress og vanskeligheter med sykdom. Men friske dyr er kansje ikke det viktigste.

3.Spørs hva du ser på som stort da. 20 dyr som var vanlig i Norge, 50 som det er nå, 500 eller 5000 som i noen land. Ved 50 stemmer det, 500 veit ikke og 5000 aldri i livet.

 

Har selv vært på en går i Danmark med 300 melkekuer(..)USA, østeuropa.

Det høres ikke bra ut. Men mener du at bare ekte Nordmenn greier å være snille med dyrene? Og mener du at alle disse skumle utlendingene er hensynsløse profitt-jegere?

Nei, mener ikke det, men Norge hører til de landa der det er små bruk, som gir bedre utnyttelse av jord og gir bedre dyrehelse. Selv om det økonomisk kansje ligger litt etter, og penger er alt så..

 

(...) mennesklige tragedier i bakhånd, men det interiserer ikke VG og Dagbladet.

Ærlig talt så vedkommer det heller ikke denne diskusjonen. Poenget er at dyretragedier forekommer i Norge. Jevnlig. Små gårder er ingen garanti mot at dyr lider, tvert imot så kan det at bare en jobber i gården åpne for at psykisk lidelse etc kan gå ut over dyrene i lengre tid enn om man hadde kolleger man jobbet tett sammen med.

Enig, reger med det er som i alle andre land.

 

Grunnen til at norske og bønder fra andre land gjør det riktig, er at det er mindre bruk(...)

Grunnen til at jeg bare klager og ikke "gjor noe med det", er fordi jeg ikke har troen på mennesker som forvalter av jorda.

Dette burde bety at du åpner for full import av matvarer fra uland som har enda mindre mekanisering og effektivitet enn Norge. Dersom idealet er "back to basics", "økologisk" etc så krever det enorm arbeidsinnsats per enhet vare. Det er selvsagt bedre å gjøre det i et land hvor man kan leve fint for noen ti-kroner pr dag, på samme måte som arbeidsintensiv klesproduksjon er flyttet til Kina?

Er imot økologisk, det er matmangel her i verden, så skal man lage mindre per. enhet. Nei, motstander av økologisk.

Trenger ikke være enten eller det gjelder å finne en balanse. Det har bla. Norge.

Og Norsk landbruk er ikke lite effektift. Er maneg mye mer effektive, per enhet?

 

Stort sett enig, men mener også at landbruket i Norge står for så mye mer enn mat. Det opprettholder mye av transportnæringa, turismen tener på det. osv..

Dette er sekundære "gode formål". Dersom du hadde argumentert for at hver Nordmann skulle betale 1000,- pr år for å sponse transportnæringa, 1000,- pr år for å sponse "gode turist-mål" etc så kunne pengene brukes der hvor de gav mest for pengene (f.eks til landbruk dersom det er rasjonelt).

 

Når du argumenterer for at hver av oss skal "gi bort" 5000,- landbruket med at det gir slike sekundære effekter (uten å underbygge påstandene) så synes det som om du egentlig vil beholde landbruket, men henter fram strå-argumenter for å dekke over den virkelige grunnen, som i mange av de tilfellene jeg har diskutert landbrukspolitikk med noen synes å være nasjonal-romantikk og/eller nasjonal-sjåvinisme.

 

-k

 

ok, så man skulle hatt folk som er statsannsatt og skulle drive jorda i norge, forvalte skogen, ha dyr på beite, holde hus ved like og alle andre ting som skaper kulturlandskapet her i Norge. hehe, så vill det neppe blitt mye billigere, men man hadde sluppet "bieffekten", matproduksjon.

[knutinh]

Stort sett enig, men mener også at landbruket i Norge står for så mye mer enn mat. Det opprettholder mye av transportnæringa, turismen tener på det. osv..

Dette er sekundære "gode formål". Dersom du hadde argumentert for at hver Nordmann skulle betale 1000,- pr år for å sponse transportnæringa, 1000,- pr år for å sponse "gode turist-mål" etc så kunne pengene brukes der hvor de gav mest for pengene (f.eks til landbruk dersom det er rasjonelt).

 

Når du argumenterer for at hver av oss skal "gi bort" 5000,- landbruket med at det gir slike sekundære effekter (uten å underbygge påstandene) så synes det som om du egentlig vil beholde landbruket, men henter fram strå-argumenter for å dekke over den virkelige grunnen, som i mange av de tilfellene jeg har diskutert landbrukspolitikk med noen synes å være nasjonal-romantikk og/eller nasjonal-sjåvinisme.

 

-k

 

ok, så man skulle hatt folk som er statsannsatt og skulle drive jorda i norge, forvalte skogen, ha dyr på beite, holde hus ved like og alle andre ting som skaper kulturlandskapet her i Norge. hehe, så vill det neppe blitt mye billigere, men man hadde sluppet "bieffekten", matproduksjon.

Nå trekker du forhastede slutninger. Det du sa var "Det opprettholder mye av transportnæringa, turismen tener på det".

 

Da antar jeg at du regner det som positivt at man "opprettholder transportnæringa" og at "turismen tjener penger".

 

Dersom dette er målene så kan man spørre seg:

*bidrar kulturlandskapet til mer eller mindre inntekter fra turisme?

*bidrar kulturlandskapet til opprettholdelse av transportnæringa?

 

Dersom dette var gode formål som du faktisk var interessert i (og ikke bare beleilige stråargumenter for det du egentlig vil), så kunne man kanskje regne med at du ville støtte tiltak som gav mer turisme og mer transportkroner pr investerte krone enn landbruk?

 

-k

[The Norwegian Pikie]

Nå trekker du forhastede slutninger. Det du sa var "Det opprettholder mye av transportnæringa, turismen tener på det".

 

Da antar jeg at du regner det som positivt at man "opprettholder transportnæringa" og at "turismen tjener penger".

 

Dersom dette er målene så kan man spørre seg:

*bidrar kulturlandskapet til mer eller mindre inntekter fra turisme?

*bidrar kulturlandskapet til opprettholdelse av transportnæringa?

 

Dersom dette var gode formål som du faktisk var interessert i (og ikke bare beleilige stråargumenter for det du egentlig vil), så kunne man kanskje regne med at du ville støtte tiltak som gav mer turisme og mer transportkroner pr investerte krone enn landbruk?

 

-k

 

Hehe, det er gode formål som jeg er innterisert i og som samfunnet tener på. Ettersom turisme er noen av de få tingene Norge kan gjøre det bra på når oljepengene er vekk.

 

Ok, la oss si at vi gir opp all pleing av kulturlandskapet. Noen gang reist gjennom Nord-Sverige? Skog, kjøre 10mil. Liten trist by, mer skog. Slik fortsjetter det.

Ta f.eks. Fjordene våre blir noen vann som går innover landet med vakre fjell dekt med skog, bare skog, ingen åpne beiter eller noe. Ubebodd og dødt.

 

Skreiv ikke at Transportnæringa oppretholder Transportnæringa. hvordan skulle det skje.? Nei jordbruket gjøre det, av de 250 000 årsverkene som er relatert til jordebruket er en stooor andel transportnæring.

 

Og nei, Norsk jordbruk vil jeg gladelig betale skattepenger for. Da er det heller mye annet de kan kutte ut å subsidiere. Vi klager over matprisen, men hadde vi ikke hatt subsidiert landbruk hadde det ivertfall vært syting. Ikke lett å være bortsjemt nordmann som meg.

Og for de som ikke skjønner at subisidiert landbruk sikkrer oss mot de store prisene i utlandet, prøv å google: Målpris

 

 

.. og norske varer etterspørres ikke?

Det vil vise seg.

Er det marked for det, vil næringen opprettholdes, også uten subsidier.

Er det ikke marked for det er det ikke noen vits å opprettholde det.

Blåruss?

 

Priser på utstyr og råstoff osv. gjør det lite sannsynlig.

[cp-nilsen]

.. og norske varer etterspørres ikke?

Det vil vise seg.

Er det marked for det, vil næringen opprettholdes, også uten subsidier.

Er det ikke marked for det er det ikke noen vits å opprettholde det.

Blåruss?

 

Priser på utstyr og råstoff osv. gjør det lite sannsynlig.

Kall meg hva du vil.

Det jeg skriver er faktum, det er ganske så logisk. Hvis folk vil ha norske matvarer til den prisen det koster, betyr det at det er et marked for det, og næringen vil opprettholdes uten subsidier.

Hvis folk ikke vil betale hva det koster, så er det ikke vits å opprettholde det.

"Blåruss" var et særdeles godt argument. "Priser på utstyr og råstoff osv. gjør det lite sannsynlig"? Hva er lite sannsynlig? Ifølge en annen subsidietilhenger her utgjorde subsidiene en liten del av bondens omsetning. Hvis dette er sant, impliserer det at det kun er en liten prisøkning som må til for å erstatte subsidiene, og det vil jeg absolutt tro den gjennomsnittlige forbruker er villig til å betale? Tror ikke du?

Hvis ikke, hvorfor forsvare en næring du har så liten tro på selv

Hvis norske matvarer er så overlegne som du påstår, vil folk kjøpe norske matvarer også uten subsidier.

[Simen1]

Jeg har dessverre ikke fått fulgt med så mye i tråden de siste 4 sidene, men observerer bare at debatten fortsetter. Det er bra for det trengs mye mer debatt om temaet. Også må jeg bare nikke til innlegget over her.

[knutinh]

Hehe, det er gode formål som jeg er innterisert i og som samfunnet tener på. Ettersom turisme er noen av de få tingene Norge kan gjøre det bra på når oljepengene er vekk.

Få?? Hva med fisk? Kunnskapsintensive næringer?

 

Hva mener du at Danmark og Sverige lever av?

 

http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article26781.ece

Statistisk sentralbyrå (SSB) kom nylig med en statistikk (www.ssb.no/iktuh) som viser at IKT i 2003 eksporterte for hele 29,9 milliarden kroner, og da var software (programmer) og tjenester ikke tatt med. Statistikker viser også at dette er litt mer enn alle andre tradisjonelle eksportvarer til sammen! Tradisjonelle varer omfatter alle varer utenom skip, oljeplattformer, råolje, naturgass og kondensater.

...

Burde ikke politikerne vite hvilke næringer som bidrar mest til fellesskapet og sørge for at iallfall de fikk gode vilkår? Over 250 bedrifter innen IKT gikk konkurs i 2003, hvor mange bedrifter innen fiske gikk konkurs? Hver eneste gang det er en konkurs innen fisk, blir det stor ståhei (for ingenting(?)

 

Da Rena kartong ble truet av nedleggelse, var det svært mange som engasjerte seg. Få vet er at i nabokommunen ble omtrent like mange sagt opp i en IKT-bedrift, men dette ble så vidt nevnt i enkelte finans- og IKT -aviser. nn Jeg sier ikke at vi skal subsidiere IKT-næringen.

http://www.ssb.no/emner/09/05/uhaar/tab-07.html

											  2002  2003  2004   2005 2006  2007				
I ALT TOTAL								   473,0 482,9 554,9 668,8 782,9 795,4 

Investeringsvarer Capital goods			   33,4  34,9  29,0  32,0  37,7  39,8 
Transportmidler (ekskl. personbiler). Transport equipment (excl. passenger motor cars) 
										  13,8  12,5  8,4   8,0   8,6   11,3 
Andre investeringsvarer Other capital goods   19,7  22,4  20,6  24,0  29,0  28,5 

Vareinnsats Intermediate goods				98,2  100,1 114,0 120,5 143,9 166,8 
Matvarer Food and beverages for industry	  0,6   0,7   0,7   0,7   0,9   1,0 
Deler til maskiner og transportmidler. Parts for machinery and transport equipment  
										  24,3  22,5  21,7  25,4  30,8  36,9 
Annen vareinnsats Other intermediate goods	73,3  76,8  91,6  94,4  112,2 128,9 

Byggevarer Construction materials			 14,9  15,2  17,7  18,5  20,8  24,8 

Energivarer Fuels and lubricants			  287,3 296,1 354,2 453,5 531,9 513,2 
Motorbensin, dieselolje og lette fyringsoljer. Motor gasoline, diesel and gas oil  
										  7,9   10,1  11,8  16,8  22,9  22,8 
Råolje og øvrige brenselsstoffer. Crude oil, other fuels and lubricants  
										  276,8 284,4 341,4 433,0 505,5 487,4 
Elektrisk strøm Electric energy			   2,6   1,6   0,9   3,7   3,5   3,1 

Konsumvarer Consumption goods				 38,8  36,5  39,8  44,1  48,5  50,4 
Varige konsumvarer Durable consumption goods  3,7   3,6   3,9   4,0   4,4   4,5 
Herav transportmidler (ekskl. personbiler). Whereof transport equipment (excl. passenger motor cars)  
										  0,5   0,5   0,6   0,6   0,6   0,6 
Mindre varige konsumvarer Semi-durable consumption goods  
										  2,8   2,5   2,6   2,7   2,6   2,7 
Ikke varige konsumvarer Non-durable consumption goods  
										  32,3  30,4  33,2  37,4  41,5  43,1 
Herav matvarer Whereof food and beverages	 29,1  26,9  29,3  33,4  37,0  38,0 

Personbiler Passenger motor cars			  0,2   0,2   0,2   0,2   0,2   0,3 

Uklassifiserte varer Unclassified goods	   0,1   0,0   -	 -	 -	 -

Ok, la oss si at vi gir opp all pleing av kulturlandskapet. Noen gang reist gjennom Nord-Sverige? Skog, kjøre 10mil. Liten trist by, mer skog. Slik fortsjetter det.

Ta f.eks. Fjordene våre blir noen vann som går innover landet med vakre fjell dekt med skog, bare skog, ingen åpne beiter eller noe. Ubebodd og dødt.

Dersom det viser seg at turistene kommer til Norge nettopp for å se uberørt skog og fjell, vil det endre ditt syn eller er du uberørt av fakta?

 

Mitt personlige syn er at skog er bedre enn åker. Dersom alle norske jorder ble beplantet med skog så er det ikke noen estetisk krise. Det er mer naturlig, det er sannsynligvis bedre for miljøet, og en rekke dyrearter som naturlig hører til i Norge (dvs før menneskene kom) ville få det bedre.

 

 

Skreiv ikke at Transportnæringa oppretholder Transportnæringa. hvordan skulle det skje.? Nei jordbruket gjøre det, av de 250 000 årsverkene som er relatert til jordebruket er en stooor andel transportnæring.

Folk som går på sosialen støtter også opp om matvarebutikker, klesbutikker etc. Er det noen grunn til at vi ikke skal prøve å få de som går på sosialen over i fornuftig arbeid slik at pengene de bruker er tjente penger i stedetfor almisser?

 

Og nei, Norsk jordbruk vil jeg gladelig betale skattepenger for.

Så bra! Da krever du kanskje ikke at jeg skal gjøre det?

 

Da er det heller mye annet de kan kutte ut å subsidiere. Vi klager over matprisen, men hadde vi ikke hatt subsidiert landbruk hadde det ivertfall vært syting. Ikke lett å være bortsjemt nordmann som meg.

Og for de som ikke skjønner at subisidiert landbruk sikkrer oss mot de store prisene i utlandet, prøv å google: Målpris

Jeg har vært i Sverige. Er maten billigere eller dyrere der? Du må "synse" så mye du vil i den rosa boblen som Senterpartiet bygger opp men Norge er på alle kåringer en av verdens dyreste land å kjøpe mat i. Turister rister på hodet over matvareprisene våre. Dersom politikken har som hensikt å "beskytte oss mot store priser i utlandet" så må man konkludere at det er den dummeste, mest ignorante politikken man kunne tenke seg?

 

Dersom utfallet av en politikk er det stikk motsatte av det man prøver å oppnå så vil vel en normalt oppegående person vurdere om det var noe galt med politikken?

 

.. og norske varer etterspørres ikke?

Det vil vise seg.

Er det marked for det, vil næringen opprettholdes, også uten subsidier.

Er det ikke marked for det er det ikke noen vits å opprettholde det.

Blåruss?

 

Priser på utstyr og råstoff osv. gjør det lite sannsynlig.

Mener du at du og landbruksforkjemperne stilles i et bedre lys av at du stempler alle andre som blåruss? Er jeg "blåruss" fordi jeg i motsetning til den gjennomsnittlige bonde bidrar positivt til fellesskapet, og har meninger om hvordan skattepengene mine bør disponeres? Er det "blåruss" å mene at pasienter på sykehus har en større rett til å leve enn det bønder har til å motta støtte til fortsatt drift? I så fall er jeg beredt til å levere inn den røde russelua mi på dagen og motta en blå en, for da fortoner det seg som et hederstegn!

 

Mener du helt ærlig at en vare som markedet skriker etter og som kan produseres med god fortjeneste i et fritt marked, ikke vil bli produsert?

 

Jeg blir litt rystet over hvor langt feilinformasjonen fra SP og sosialistene har nådd fram innimellom. Har man overhodet ikke troen på at mennesket (dvs jeg, du, bønder og alle andre) har noen som helst evne til å klare seg, sørge for seg selv, og finne ut hva som er i sin egen interesse uten at en stor sterk stat står der og truer deg til å gjøre det som staten mener er beste for deg??

 

-k

Endret 29. september 2008 av knutinh

[JKJK]

 

Er jeg "blåruss" fordi jeg i motsetning til den gjennomsnittlige bonde bidrar positivt til fellesskapet, og har meninger om hvordan skattepengene mine bør disponeres?

 

Du er blåruss fordi du ikke ser annet enn tall, og ikke tenker på konsekvensene av nedlegging av norsk landbruk. Folks liv og helse? Esh... samme det, vi har billigere mat. Du mener at du bidrar mer enn en gjennomsnittlig bonde her i landet.

 

Jeg mener: piss. Bidrar DU med en gjennomsnitlig kapitalflyt på ~2mil årlig?

Endret 30. september 2008 av JKJK

[knutinh]

Er jeg "blåruss" fordi jeg i motsetning til den gjennomsnittlige bonde bidrar positivt til fellesskapet, og har meninger om hvordan skattepengene mine bør disponeres?

Du er blåruss fordi du ikke ser annet enn tall

...

Så vi er nede på det nivået nå? Hva med "du er blåruss fordi du bryr deg om alle verdens sjeler, når det egentlig er bare Norske bønder som teller, alle andre er mindreverdige" Ideologien er ganske usmakelig og minner meg sterkt om andre usmakelige ideologier.

, og ikke tenker på konsekvensene av nedlegging av norsk landbruk.

ikke sant? Du tenker kanskje på det at jeg har sagt at nedtrappingen av støtten/skjermingen bør skje over tid for å ivareta bøndene, at jeg har oppfordret til å konkretisere "gode formål" (som produksjonskapasitet i tilfelle krisetid) slik at vi kan optimalisere politikken ut fra de vedtatte målene?

Folks liv og helse? Esh... samme det, vi har billigere mat.

Folks liv og helse? Jeg har sagt at 270.000,- heller bør brukes til å redde liv på sykehus og på veiene enn til å støtte en næring som ikke har livets rett. Dette har du nektet å svare på. Jeg kommer til å repetere det så mange ganger som det trenges før noen tør å kommentere kjernen i spørsmålet: hvorfor skal folk dø for å redde norsk landbrukspolitikk?

 

La oss snu på beskyldningene dine. Hvordan kan du leve med at din politikk tar menneskeliv? Hvor mange liv mener du at det er verdt at en bonde skjermes fra det virkelige liv?

Du mener at du bidrar mer enn en gjennomsnittlig bonde her i landet.

Jeg betaler skatt. Jeg mottar ikke sosialstøtte og jobber ikke i en stats-støttet næring. Les gjerne gjennomgangen av økonomi-professoren.

 

-k

Endret 30. september 2008 av knutinh