Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg

[Osse]

Dette har vært en morsom debatt.

 

Men ok, total frihandel hadde vært det beste, ingen tollmurer , ingen grenser - ingen ufred - ingen harde naturkrefter. Ja da hadde vi kunne sedd bort fra alt som heter beskyttelse av :

 

Primærnæringer dvs de som produserer produkter for direkte overlevelse. Jordbruk, fiske, jakt, vannmedisinmenn (er jo nødvendig noen plasser)

Endret 13. oktober 2005 av Osse

[Blåbær]

Idag:

 

Det blir 2000-3000 færre bønder hvert år, samtidig som støtten opprettholdes og bøndene klager over det, siden den totale støtten ikke blir økt.

 

Bønder selger sine varer for 10 milliarder hvert år. Antall penger brukt til subsidier er 11 milliarder. Noe rart her..?

 

Dette betyr at det er riv ruskende er galt med norsk landbruk idag, slik den drives idag. Det burde stilles krav til bøndene og slik at de blir tvunget til drive mer lønnsomt enn det som blir gjort idag.

 

Vi kan ikke ha gårder med 10 kyr og tro at alt er greit med det. Det burde stilles krav til effektivitet som stilles ellers i samfunnet idag.

 

Overalt har man omstillinger, hvorfor skal bøndene slippe unna det?

[Simen1]

Bønder selger sine varer for 10 milliarder hvert år. Antall penger brukt til subsidier er 11 milliarder. Noe rart her..?

Jeg har estimert 6-7 milliarder de siste sidene av mangel på et bedre dokumentert tall. Har du noe dokumentasjon på tallet 11 milliarder slik at jeg kan bruke det videre i diskusjonen?

 

Dette betyr at det er riv ruskende er galt med norsk landbruk idag, slik den drives idag. Det burde stilles krav til bøndene og slik at de blir tvunget til drive mer lønnsomt enn det som blir gjort idag.

 

Vi kan ikke ha gårder med 10 kyr og tro at alt er greit med det. Det burde stilles krav til effektivitet som stilles ellers i samfunnet idag.

 

Overalt har man omstillinger, hvorfor skal bøndene slippe unna det?

5000960[/snapback]

Jeg vet ikke hva du mener med "krav til effektivitet", men jeg er av den oppfatning av at bøndene må få stå fritt til å ha den effektivitetsgraden de vil ha selv, men at samfunnet ikke skal stappe penger i baklomma på de slik at delv de som driver ineffektivt klarer seg fint. Ved fjerning av sponsinga vil markedskreftene gjøre at de mest ineffektive jordbruksbedriftene må fornye seg eller dukke under, helt uten innblanding fra det offentlige.

[Gjest Slettet+891234]

Jeg har estimert 6-7 milliarder de siste sidene av mangel på et bedre dokumentert tall. Har du noe dokumentasjon på tallet 11 milliarder slik at jeg kan bruke det videre i diskusjonen?

Mens fiskerinæringa nå er så godt som fri for overføringer fra staten, mottok norske bønder i 2001 etter OECDs beregninger 11,8 milliarder i støtte fra staten. Dette er imidlertid bare en del av den statlige støtten til norsk landbruk. I tillegg kommer verdien av importvernet, som av OECD er beregnet til 7,7 milliarder kroner for 2001. Dette tallet er forskjellen på det norske forbrukere betaler og prisene på mat på verdensmarkedet. Til sammen betyr dette at av to tredjedeler av de totale inntektene for landbruket er direkte eller indirekte statsstøtte.

http://www.skjell.com/artikler02/internett...ktsneringer.htm

En fersk OECD-rapport estimerer statsstøtten til norsk landbruk til å utgjøre utrolige 73 prosent av produksjonsverdien i primærproduksjonen. Den samlede næringsstøtten til landbruket i Norge (direkte subsidier og skjermingsstøtte) er av OECD estimert til 2 845 milliarder euro i 2002,  eller cirka 23 milliarder kroner. Dette plasserer Norge helt på toppen – sammen med Sveits – innenfor OECD. Gjennomsnittet for OECD er 31 prosent, i USA 19 prosent og i EU 35 prosent.

http://www.netfisk.no/default.asp?page=1&article=187

[Osse]

Stygge tall for jorbruket det der, viser at omstillingen må fortsette, færre og større enheter må til. Her bør vi (mor-Norge) sette klare rettningslinjer.

 

Hvor stor grag av selforsyning skal vi ha og eventuelt andre målsettninger landbruket skal ha - Kun gi støtte som bidrar til at vi når den målsettningen.

 

Og som simen har nevt en tidsramme for dette.

 

Og PS.

 

Er det vi (mor - Norges) mening at vi ikke har 0% for selvforsying og ikke legger andre statlige reguleringer på næringen, da kan vi også si 0-Subsidier. Importvern / toll bør uansett være på lik linje med de ellers internasjonale Importvern / toll, slik at rammebetingelsene er lik konkurerende land. I denne sammenhengen blir det etter min mening å sette tidsperspektiv at disse blir på samme nivå som EU.

Endret 13. oktober 2005 av Osse

[Blåbær]

De tallene jeg har, har jeg lest ut i fra finansavisen. Regner med at de ikek har bløffet med tallene sine. Forøvrig har jeg ikke lest de andre innleggene, ville bare legge inn mine synspunkter.

 

til Simen1: Det med effektivitet så tenkte jeg på større enheter. Og når du sier at man kan drive slik man vil, så er jeg ikke helt enig i det. Som enhver bedrift så må burde man se alle faktorer som kan hjelpe bedriften å være mest mulig lønnsom. Bonden må ha i tankene på at gården skal faktisk gi noe tilbake av profitt.

[Osse]

Rakib, i dag så bestemmer ikke bonden nesten ikke en tøddel om han vil disponere sin eiendom til annet en jordbruk. Mens vanlige bedrifter bestemmer relativt fritt hva de vil gjøre i sine lokaler. Bare som et sammendrag av hva jeg mener, subsidier må ned, bonden må få mer bestemmelsrett over sin egen eiendom. Og disse to henger nøye sammen.

[Simen1]

Oi oi, dette var værre tall enn jeg fryktet sindres. Men takk for dukumentasjonen

 

2001-estimatet er 19,5 milliarder, og 2002-estimatet er totalt 23 milliarder. Det er enorme summer. Tenk på hva vi kunne gjort med alt det? Vi kunne til og med infridd alle løftene som den nye regjeringen la fram i dag

 

Vi snakker om summer verdier på rundt 5.000 kr per nordmann. Det er MYE penger. Vi kunne kjøpt 3 lillehammer-OL hvert eneste år for den prisen. Eller omlag 1000 barne og undomskoler hvert år. Eller 1000 sykehjem. Eller ... fantasien løper løpsk. Det er jo helt villt hva bøndene koster det norske folket.

 

Gratis barnehage til alle barn samt bærbar PC til f.eks alle 6.klasser hvert år koster bare en tiendel av det bøndene stikker av med.

 

Dette er jo villt.

 

Og bøndene får rundt 19,5-23 milliarder i støtte. Hvis dette utgjør 73% av vareverdien de produserer så betyr det at vareverdien er 7,2-8,5 millarder. Bøndene får altså betalt 26,7-31,5 milliarder for en vare som er verd bare 7,2-8,5 milliarder. Det er jo uhørt. Vi forbrukere sitter altså og betaler mye mer enn den varen de produserer er verd.

 

For hver hundrelapp vi betaler for norske landbruksprodukter i butikken så betaler vi altså 52 kroner i overpris for en vare som er verd 48 kroner. Og i tillegg må vi betale 79 kroner i skatter og avgifter for denne varen. Totalt betaler vi 179 kroner for en vare som er verd 48 kroner. Bøndene stikker av med 131 kr i ren statlig sponsing for hver gang de produserer en vare som er verd 48 kroner.

 

Skremmende!

[Simen1]

Oi oi, dette var værre tall enn jeg fryktet sindres. Men takk for dukumentasjonen

 

2001-estimatet er 19,5 milliarder, og 2002-estimatet er totalt 23 milliarder. Det er enorme summer. Tenk på hva vi kunne gjort med alt det? Vi kunne til og med infridd alle løftene som den nye regjeringen la fram i dag

 

Vi snakker om summer verdier på rundt 5.000 kr per nordmann. Det er MYE penger. Vi kunne kjøpt 3 lillehammer-OL hvert eneste år for den prisen. Eller omlag 1000 barne og undomskoler hvert år. Eller 1000 sykehjem. Eller ... fantasien løper løpsk. Det er jo helt villt hva bøndene koster det norske folket.

 

Gratis barnehage til alle barn samt bærbar PC til f.eks alle 6.klasser hvert år koster bare en tiendel av det bøndene stikker av med.

 

Dette er jo villt.

 

Og bøndene får rundt 19,5-23 milliarder i støtte. Hvis dette utgjør 73% av vareverdien de produserer så betyr det at vareverdien er 7,2-8,5 millarder. Bøndene får altså betalt 26,7-31,5 milliarder for en vare som er verd bare 7,2-8,5 milliarder. Det er jo uhørt. Vi forbrukere sitter altså og betaler mye mer enn den varen de produserer er verd.

 

For hver hundrelapp vi betaler for norske landbruksprodukter i butikken så betaler vi altså 52 kroner i overpris for en vare som er verd 48 kroner. Og i tillegg må vi betale 79 kroner i skatter og avgifter for denne varen. Totalt betaler vi 179 kroner for en vare som er verd 48 kroner. Bøndene stikker av med 131 kr i ren statlig sponsing for hver gang de produserer en vare som er verd 48 kroner.

 

Skremmende!

 

Eller sagt på en annen måte: 23 milliarder delt på 55700 jordbruksbedrifter = ca 413.000 kr per jordbruksbedrift.

 

Tenk dere hvor mye vi kunne gjort i samfunnet for de pengene!! Tenk! Det jo villt.

Endret 13. oktober 2005 av Simen1

[Osse]

Bonden får vel ikke 23 milliarder, det er tull, men at det være slik at landbruket koster oss 23 milliarder, det er mer en jeg hadde trodd.

 

for 23 milliarder dele på 55000 det er kr 418 181.- (er trøtt nå, men er ikke regnestykket slik 23.000.000.000 / 55000) hver bonde får i ren støtte.

 

Edit: du regnet fortere en meg denne gangen Siemen.

 

 

Edit:

 

Må egentlig finne litt ut av hva dette innebærer, for det er meget vanskelig selv for meg å argumentere mot en enda hurtigere omstrukturering en nå med 3000 bruk pr år.

 

Men vi (staten) må jo som sagt også da endre sitt krav om at vi skal være 50% selvforsynt med landbruksprodukter. For bare for å ha sagt det det er ikke bonden som velger den regjering vi får , det er de 98% andre. Så å skyte på bonden er vel ikke helt korrekt, men på den poletikken som regjeringer fører.

 

Forresten fin artikkel det den fisk på middagsbordet.

 

Ny Edit:

 

Nå har jeg da googla litt rundt, og innser at dagnes nivå på subsider og skjermingstøtte (skjermingstøtte er ikke noe bonden mottar) men bør alikevel relevant for å danne seg et grunnlag for å argumentere for eller imot i denne tråden.

 

Dagens nivå på subsider må halveres over en relativt kort tid, dersom jeg skal med handa på hjerte argumentere for at det finnes endel gode grunner, og ja det finnes mange gode grunner for å gi subsidier til landbruket , men ikke i den størrelsesorden det er idag.

 

 

Edit pga ingenting å lese på, mens jeg enter på en ny debatt )

 

Men vil 50% reduksjon i pris til bonden føre til 50% for forbrukerne. For jeg vet ) iallefall for en god del år siden) har rema en fast % kalkyle på hva Deres bruttoforjeneste skal være , ligger vel på rundt 16%, men er vel ca 9 kr for literen nå, det betyr at ledd mellom Bonden og Rema tar kr 3,87 øre pr liter.

 

9,00 Pris ut hos Rema (gidder ikke å springe opp å sjekke den eksakte)

8,11 Pris eks 11 % mva

6,99 Innpris fra meieriene til Rema under forutsettning at de fortsatt har 16 % brtf

3,87 Dette er verdistigningen etter melka fra bonden

3,12 Dette er den prisen bonden får.

 

Gjør oppmerksom at jeg ikke er oppdatert på bruttofortjensten for dagligevarehandelen siden begynnelsen av den tiden rema og rimi konkurerte ut lokalkjøpmenn, foremlen til rema var imelig enkel, Den tiden var snitt bruttofortjense hos en kjøpmann 21%, Rema/Rimi skulle ha 16 %, og kunne derfor med rette si " Vi gjør Norge Billigere"

 

Staten får 99 øre tilbake av subsidien.

Handelen tjener idag 1,12 øre literen

Meieriene kr 3,87

Bonden kr 3,12

Endret 14. oktober 2005 av Osse

[Heatsink]

Noe av dere har grodd fast i blokka deres midt i Oslo her. En bonde vil såklart gjøre seg mest mulig effektiv for å tjene mere penger. Det en bonde får av staten er bare en liten sum penger.

Hvordan i alle dager skal en bonde gjøre fjøsdriften sin mere effektiv?

Dyrene krever mat, strøm, vetrinær, vedlikehold av fjøs o.l og evt avløser lønn.

Bønder, avløsere, slakteriansatte, mølleansatte osv betaler også skatt some tjener inn igjen pengene for de som ikke visste det så argumentet "penger som kunna vært brukt på sykehus" kan dere ogå bare glemme.

[Osse]

Akkurat det gjelder vel for bonden som alle andre, men alle andre er ikke så regulert, tar vi melk, som vi kjenner prisen på, mener jeg at jeg leste at på produskjon over kvota så får bonden ca 70 øre literen. Samdrift er maksimalbegrenset mener til at det var mellom 3 og 5 bruk maks som kunne samkjøre produksjonen, dele driftsbygning, driftsutstyr og slikt. OSV OSV, På mange måter er bonden å se på som statsansatte, de har ikke frihet. Og akkurat der har FRP et mega poeng.

Endret 14. oktober 2005 av Osse

[Simen1]

Bonden får vel ikke 23 milliarder, det er tull, men at det være slik at landbruket koster oss 23 milliarder, det er mer en jeg hadde trodd.

 

Nå har jeg da googla litt rundt, og innser at dagnes nivå på subsider og skjermingstøtte (skjermingstøtte er ikke noe bonden mottar) men bør alikevel relevant for å danne seg et grunnlag for å argumentere for eller imot i denne tråden.

Jeg tror du missforstår litt. Skjermingsstøtte ER noe bonden får. Det er det bonden får indirkete ved at de får alt for mye for varene sine, fordi staten holder kunstig oppe prisnivået. Som i eksemplet mitt over her betaler vi 52 kr overpris for varer som er verd 48 kroner. Bonden får hele dette beløpet. Bonden får de 48 kronene som varen egentlig er verd på verdensmarkedet, pluss de 52 kronene som vi betaler i overpris på grunn av tollmurene. Det er disse 52 kronene som er skjermingsstøtten. (På toppen av disse 100kr så får også bonden 79 kroner i direkte støtte.)

 

Som det står dokumentert over her så betyr det at bøndene får totalt 23 milliarder i statlige tilskudd. (skjermingsstøtte pluss direkte støtte) Så det er neppe tull. Tallet kan være noe usikkert siden det er et estimat, men det er neppe helt på jordet.

 

Noe av dere har grodd fast i blokka deres midt i Oslo her. En bonde vil såklart gjøre seg mest mulig effektiv for å tjene mere penger. Det en bonde får av staten er bare en liten sum penger.

* Jeg aner ikke hvem du mener bor i blokk i Oslo her..

 

* Bønder vil som alle andre ikke gjøre seg mer effektiv enn nødvendig. Klarer de seg med 10 kyr, og har en ok personlig økonomi så driter de i å utvide. Hvis støtten fjernes så MÅ de enten effektivisere seg eller finne seg annet arbeid.

 

* Liten sum penger?

Er 23 milliarder lite?

Er 413.000 kr per jordbruksbedrift lite?

Er 73% av bøndenes totale inntekter i direkte og indirkete støtte fra lite

 

Hvordan i alle dager skal en bonde gjøre fjøsdriften sin mere effektiv?

Det finnes en haug med måter. Hvis de ikke klarer å bli så effektiv at de kan leve av inntekten så vil det lønne seg for dem å finne seg et annet arbeid, slik at vi kan importere billigere mat.

 

Bønder, avløsere, slakteriansatte, mølleansatte osv betaler også skatt some tjener inn igjen pengene for de som ikke visste det så argumentet "penger som kunna vært brukt på sykehus" kan dere ogå bare glemme.

Bønder, avløsere, osv er en netto utgiftspost for norges befolkning. Det hjelper lite at de betaler noen kroner tilbake i skatt, når de får 413.000 kroner i støtte. Regnestykket går i et kjempeminus. Så jeg kan ikke skjønne hvordan du kan si at "bøndene betaler sin andel av de offentlige tjenestene" når de er en netto utgiftspost på 23 milliarder kroner per år. Tenk hvor utrolig mye vi kunne gjort i samfunnet med 23 milliarder!! 23 milliarder som bøndene stikker av med i dag. Dvs. staten kaster de etter bøndene, det er ikke bøndene selv som henter disse pengene i statskassa. Pengene går i dag rett ut vinduet etter min mening. Norge betaler 31,5 milliarder for en vare som er verd 8,5 milliarder. Bøndene er rett og slett ikke verd prisen.

[Osse]

Skjermingstøtte

Skjermingsstøtten utgjør forskjellen mellom målprisen og verdensmarkedsprisen. Skjermingsstøtten er altså ikke støtte som utbetales direkte til produsentene, men angir verdien av det produsentene tjener ved å kan ta en høyere pris enn den som gjelder på verdensmarkedet. Verdien av skjermingsstøtten beregnes som målpris minus verdensmarkedspris multiplisert med volumet av norsk landbruksproduksjon gjennom året. I 2002 utgjorde verdien av skjermingsstøtten 10,5 mrd kroner.

 

Det er viktig å være klar over at skjermingstøtten er en beregnet støtte. Denne vil falle bort hvis målprisene fjernes, med de konsekvenser som det vil medføre. Dette vil ikke påvirke importvernet direkte, da dette bestemmes av verdensmarkedsprisen tillagt toll.

 

Klippet å limt fra ordfoklaringer i henhold til Denne linken.

 

Altså Skjermingstøtte er ikke penger den enkelte bonde ser i sin lommebok i tillegg til subsider. Bonden får altså ikke fysiske penger av skjermingstøtte. Altså han kan ikke gå å kjøpe sukker for å lage Kark av skjermingstøtten.

Endret 14. oktober 2005 av Osse

[Osse]

Ok du mener verdien av bondens produker er 73 % lavere, korrekt forstått ?

 

Altså verdien av 1 liter melk er 3,12 * 0,27 = 0,84 kr

 

Ok er verdensmarkedsprisen for melk 84 øre literen, ja så har du rett simen.

[Simen1]

Ok du mener verdien av bondens produker er 73 % lavere, korrekt forstått ?

 

Altså verdien av 1 liter melk er 3,12 * 0,27 = 0,84 kr

 

Ok er verdensmarkedsprisen for melk 84 øre literen, ja så har du rett simen.

5003766[/snapback]

Det blir feil å si at 73% gjelder et hvert produkt. 73% er gjennomsnittsverdien i følge OECD. Å trekke frem melk blir nok galt for det har tydeligvis en høyere verdensmarkedspris, og er også problemer med å frakte verden rundt på grunn av holdbarhet slik at vi uansett må sammenligne med relativt lokale priser (norden, europa)

 

Storfekjøtt og fårekjøtt er blandt verstingene på skjermingsstøtte. (tollmur på 4-500% i følge holmgang) Dette er med på å trekke opp prosentverdien av skjermingsstøtten.

 

Altså Skjermingstøtte er ikke penger den enkelte bonde ser i sin lommebok i tillegg til subsider. Bonden får altså ikke fysiske penger av skjermingstøtte. Altså han kan ikke gå å kjøpe sukker for å lage Kark av skjermingstøtten.

Jo, skjermingsstøtte er absolutt noe bonden får inn i sin egen lommebok. Det er kanskje vanskeligere å se det siden det er en indirekte støtte og man dermed ikke får den utbetalt direkte fra staten, men den er der likevel.

 

For å ta et eksempel: Hvis verdensmarkedsprisen på en gjennomsnittsvare fra jordbruksbedrifter er 48 kroner. Se for deg et stykke kjøtt. Så vil bonden få betalt 100 kroner for det kjøttstykket. 48 kroner for verdensmarkedsprisen, og 52 kroner på grunn av skjermingsstøtten. Bonden får HELE 100-lappen inn i lommeboka si, og kan gjerne kjøpe sukker for hele beløpet, eller hva han vil bruke pengene på. Hvem er det som egentlig betaler skjermingsstøtten? Det er ikke staten, men vi forbrukere. Vi betaler direkte de 100 kronene for en vare (+ moms, avanse til mellomledd etc) til bonden. Vi betaler altså 100 kroner direkte for en vare som er verd 48 kroner. De resterende 52 kronene betaler vi ekstra for "det høye norske prisnivået" siden staten har lagt opp tollreglene slik at utlandet ikke skal kunne konkurrere med sine virkelige priser. Utenlandske bønder vil kanskje selge oss tilsvarende vare for 48 kroner, men blir møtt med så høye tollmurer at de ikke får solgt varene sine til 48 kroner, men kanskje 200 kroner. En pris norske bønder lett kan konkurrere med. Selv om verdensmarkedsprisen er 48 kroner så sitter altså vi nordmenn (98% av oss i hvertfall) med sjegget i postkassa fordi vi betaler en enorm overpris. 98% av befolkningen blir straffet økonomisk på grunn av landbrukspolitikken.

 

Bonden stikker av med 179kr for hver gang det selges en vare som har en verdensmarkedspris på 48 kroner.

[Osse]

Bonden forårsaker at prisen blir så høy, Bondens pris fastsettes og utfra det gis det subsidier.

 

Slik oppstår det en Utsalgpris. Altså den prisen forbrukerne betaler.

 

Skjermstøtten er verdien på den delen forbrukern betaler mer en det bonden får fastsatt som pris for sin kvote produkter.

 

Om det kjøpes 0 kilo kjøtt får bonden eksakt det samme beløp.

 

Altså skjermingstøtten er en merkostnad i forhold til verdensprise, og riktig det er en kostnad for samfunnet, men den går ikke i bondens lommer.

 

For bonden mottar x antal kroner i subsidier. Skjermingstøtten mottar han ikke, men han koster sammfunnet dette indirekte.

[Polarbastard]

Bonden stikker av med 179kr for hver gang det selges en vare som har en verdensmarkedspris på 48 kroner.

 

 

Jeg tror du kunne bli en god regnsskapsfører..

[Simen1]

For bonden mottar x antal kroner i subsidier. Skjermingstøtten mottar han ikke, men han koster sammfunnet dette indirekte.

Jeg synes du motsier deg selv. "Bonden koster samfunnet dette indirekte" "Bonden får ikke disse pengene". Hvem er det da som får pengene?

 

Hvis verdenssprisen på bacon er f.eks 48 kroner og bonden får 100 kroner for det. Hvem er det da som får de 52 kronene i mellom? Jepp, bonden.

Hvem betaler disse 52 kronene i overpris? Forbrukerene!

Hva heter disse 52 kronene? Skjermingsstøtte!

Men det er jo ikke "støtte" fra statskassa? Riktig, det er støtte som staten har pålagt oss forbrukere å betale direkte til bonden, og ikke via statskassa.

Hva er den riktige prisen for en vare? Verdensprisen! Akkurat som for olje, gass, strøm, eller andre råstoffer så finnes det en verdensprisindeks som fastsetter verdien på en vare ut i fra tilbud og etterspørsel.

 

Bacon som bonden får betalt 100kr for, må jo selvfølgelig gjennom noen ledd med vidreforedling, frakt og salg, så utsalgsprisen som vi finner i butikken er kanskje 200kr for det Bacon-stykket. Men slike ledd finner vi i alle land. Det er ikke noe urettferdig ved. Det som er urettferdig er at distributøren må betale 100kr for en vare som er verd 48 kroner på verdensmarkedet. En vare han i teorien kunne kjøpt fra verdensmarkedet for 48 kroner, men som på grunn av tollmurene kanskje koster 150-200kr i innkjøp. Altså en helt uhørt pris. Uansett hva distributøren velger så gjør systemet sånn at han må betale en kunstig høy pris, noe som selvfølgelig også betyr kunstig høy pris ut til forbrukerene.

 

Bonden stikker av med 179kr for hver gang det selges en vare som har en verdensmarkedspris på 48 kroner.

Jeg tror du kunne bli en god regnsskapsfører..

Takk Jeg satser på å ta over etter Kristin Halvorsen. Da er ikke fallhøyden særlig stor akkurat. Ikke akkurat som å hoppe etter Virkola.. Holder vel med å kunne gangetabellen for å gi et positivt inntrykk

Endret 14. oktober 2005 av Simen1

[Osse]

Skjermingstøtten er penger som ikke ses, og ikke veksler hender. Men som er en kostnad for forbrukern i og med at forbrukern ikke har muligheten til å handle de billigere varene.

 

Husker jeg ikke feil ifra samme tabell så mottar bonden 250' direkte i form av subsider, utfra dette fastsettes prisen som forhandlerne MÅ betale.

 

Det at forbrukerne er tvunget til å handle de tilbudde produkter, så fratas de muligheten til å handle den billigere maten.

 

Det er nesten som MEG, jeg er nesten tvunget til å gå på Best Bensintasjon å kjøpe 1,5 l cola for kr 32.-, (er jo bare 30 meter), mens hadde jeg hadd muligheten til å gå på Rema så hadde jeg fådd 1,5 liter til kr 17,50. (regna så jævlig og er 150 meter)

 

Dårlig sammenligning, men alikevel, skjermingstøtten er tollen, tollen mottar ikke bonden, bonden har fådd sine 250' og ved at han har det så sikrer staten, som er kjøper av produktene hans at vi må betale en gitt pris. Derved taper forbrukerne en mulig gevinst på det billigere produktet, men bonden som persjon tjener ikke mer.

 

Men som du forhåpentligvis har forstått så mener jeg faktisk at støtten hurtig må reduseres med 50% for jeg overhode innlater med på en diskusjon om å forsvare et nivå av subsidier og toll (skjermingstøtte)

 

Men nå tar jeg Helg om en 10-15 mins tid, da skal jeg reise ifra byen og ut på landet , til en et lite gjenngrodd småbruk, og jeg gleder meg.

 

Når jeg kommer tilbake må vi finne noe fra det nye statsbuddsjettet å diskutere. Der er det mye rart, og så noen morsomme eksempler på hvordan det å flytte penger fra en post til en synonym post får det til å se ut som om en holder valgløfter "flirer"

 

God helg.

 

Polarbastard  Postet i dag, 10:40

Bonden stikker av med 179kr for hver gang det selges en vare som har en verdensmarkedspris på 48 kroner.

 

 

 

Jeg tror du kunne bli en god regnsskapsfører.. inv_biggrin.gif

 

Forsøker jo og gi han revisoranmerkninger her "Flirer"

Endret 14. oktober 2005 av Osse