Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg

[knutinh]

http://e24.no/makro-og-politikk/article2567184.ece

Etter gårsdagens brudd i forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon må Ola og Kari Nordmann pent nøye seg med å fortsette å punge ut for en rekke utenlandske matvarer.

 

E24 har hentet inn priser på en rekke utenlandske kvalitetsvarer som blir belastet med tollsatser ved innførsel til Norge.

 

En handlekurv med 16 varer som rommer alt fra fransk brie til parmaskinke fra Italia koster med dagens priser over 1.200 kroner (se hele listen under). Uten tollutgiftene ville handlekurven kostet under tusenlappen og dermed vært nær 18 prosent billigere.

 

Hindrer import av billigkjøtt

 

Mesteparten av rene kjøttvarer som importeres til Norge er av den eksklusive varianten fordi høye tollsatser setter en effektiv stopper for import av billig kjøtt.

 

Blant annet hindrer i praksis en tollavgift på 48,40 per kilo for kylling og 84,31 per kilo for pølser at importvarer kan konkurrere på pris

...

Etter syv år med forhandlinger i den såkalte Doha-runden har altså de vestlige bøndene fått en forløpig «seier»

...

Jonas Gahr Støre kaller bruddet i forhandlingene for et nederlag i onsdagens utgave av Aftenposten . Han mener at norske bønder ville gått en sikrere tid i møte om vi hadde vi fått en frihandelsavtale fordi den ville gitt tid til å satse på en omstilling.

 

http://www.nationen.no/meninger/Kronikk/article3296221.ece

Fiskeoppdrett er løsningen

"I et utviklingsperspektiv ville fattige land tjene på at tollmurene forsvant og at subsidiene ble brukt til bistand."

 

Henrik Stenwig, direktør for Helse og kvalitet i Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening

...

Fiskeri- og havbruksnæringen ved undertegnede har to ganger blitt utfordret i Nationen av styremedlem Ole-Jacob Christensen i Bonde- og Småbrukarlaget. Vi beskyldes for å drive «rovdrift på livsviktige naturressurser» når vi bruker «menneskemat til fiskefôr». Han mener dette ikke «tåler dagens lys». Norge er til opplysning verdens nest største eksportør av sjømat. I 2006 utgjorde oppdrettsfisk mer enn 50 prosent av verdien.

...

Laks har en fôrfaktor på 1,04. Vi trenger en drøy kilo fôr til en kilo laks. Kjøttproduksjon krever mer. Svin trenger 2,5 kilo kraftfôr, og det går med mye mer enn 15 kilo fôr til en kilo storfebiff, selv om mye av dette vil være grovfôr. Vil man begrense bruk av korn, soya, mais, og andre vegetabilier til dyrefôr og i stedet frigjøre råstoffer til menneskemat? Ja, da ville vel det mest nærliggende være å redusere kjøttproduksjonen, som relativt sett er en ineffektiv måte å lage proteiner på?

 

 

Ekspertene er samstemte om kostholdets betydning for helsen. Spis mer frukt og grønt og spis mer fisk.

...

Havbruksnæringen er, som Christensen påpeker, en «økonomisk suksessnæring». Det samme gjelder ikke landbruket som subsidieres i store deler av den vestlige verden. I Norge støttes bøndene med rundt 20 milliarder kroner årlig. Finnes det bedre måter å bruke denne svimlende summen på? I et utviklingsperspektiv ville fattige land tjene på at tollmurene forsvant og at subsidiene ble brukt til bistand. For eksempel ønsker FAO at Norge skal bidra med kompetanse slik at utviklingslandene kan satse - ja, nettopp - på fiskeoppdrett.

 

http://fiskeribladetfiskaren.no/default.as...amp;lesmer=8525

Navlebeskuende bønder

...

Bondelaget fryder seg over at det ikke ble noen ny WTO-avtale. Norsk landbruk kan drives videre som i dag, uten hardere konkurranse fra utlandet. Gleden er forståelig.

 

En ny internasjonal handelsavtale etter det mønsteret som avtegnet seg de siste dagene, ville stilt norske bønder overfor nye utfordringer. Det ville ikke blitt så katastrofalt som Bondelagets talspersoner fremstilte det. Store deler av norsk landbruksproduksjon kunne etter alt å dømme fortsette som før, bak høye murer av nasjonal beskyttelse.

 

Norge lever ikke av landbruk. Landbruket står bare for én prosent av samlet verdiskapning. Derimot er store deler av det vi ellers lever av, avhengig av fri adgang til markeder over hele verden. Det gjelder ikke minst fiskeriene, landets største eksportnæring etter olje og gass. 95 prosent av all fisk som fanges eller oppdrettes i Norge, eksporteres, og mye av den til markeder utenfor Europa. Det var WTOs regler som førte til at Norge vant laksestriden mot EU, skriver Bergensavisen.

 

En verdenshandel med stadig færre hindringer er en av de viktigste årsakene til den norske velstanden, slik at vi kan holde oss med et sterkt subsidiert og beskyttet landbruk. Dersom WTO-systemet skulle bryte sammen og erstattes av bilaterale avtaler mellom verdens store handelsblokker, vil små land som Norge stå svakt. Det er forståelig at norske bønder er urolige for virkningen av friere handel med landbruksprodukter, og enhver står seg selv nærmest. Mange ganger sperrer navlebeskuing for det totale bildet.

...

Endret 19. september 2008 av knutinh

[unik42]

Ingenting slår en argentinsk biff! Få se norske bønder lage noe så bra!

[Dux ducis]

Jeg regner med at du ikke stekte den selv når du var i Argentina..

 

 

En litt morsom ting er at bøndene har et pristak på salg av f. eks lammekjøtt. Markedet er kjempesultent på lammekjøtt, og i en skikkelig markedssituasjon så ville bøndene oppnådd langt høyere pris enn i dag.

[Jassogitt]

Ingenting slår en argentinsk biff! Få se norske bønder lage noe så bra!

Ingenting slår norsk biff. Ikkje faen om argentinske bønder klarar å lage noko så bra!

[JKJK]

Å kalle bønder både for modere og parasitter blir bare for dumt! Fy faen så dumt! Og hadde jeg vært muslim hadde jeg tatt livet av noen fordi noen setter mine foreldres ære på spill ved å kalle de både for mordere og parasitter.

 

...men nå er jeg heldigvis ikke muslim.

 

Når man tar med i regninga at de fleste som argumenterer mot norsk landbruk ikke har SETT en bonde en gang, kan man virkelig begynne å spekulrer på hva som egentlig er det faglige grunnlaget for debatten.

 

Dele på traktor? Klart noe av utstyret kan samdriftes, og det skjer. Men det er vel ingen av dere som tenker så langt som at de fleste bønder gjør vårånn og innhøsting SAMTIDIG?! Og det er ikke snakk om èn traktor. De fleste bønder har en relativt stor maskinpark de er avhengige av. Dele på traktor for å hente rundball? Det gjør man jo hver bidige dag... Fatter ikke hvorfor diskusjonen ligger på slikt detaljnivå når de som argumenterer mot tror at rundballer er store marsmellows.

 

Det å ta vare på gårdsbrukene og samtidig ta vekk subsidiene er en ønskedrøm i norge. Det du da ender opp med da er 0 gårsbruk, men samdriftsfjøs på størrelse med fabrikker. Men det regner jeg med at simen1 driter en lang en i i alle fall.

 

 

Jeg sier som Hans Rotmo: Nei dæven hain ta! (hør)!

Endret 21. september 2008 av JKJK

[JKJK]

Jeg regner med at du ikke stekte den selv når du var i Argentina..

 

 

En litt morsom ting er at bøndene har et pristak på salg av f. eks lammekjøtt. Markedet er kjempesultent på lammekjøtt, og i en skikkelig markedssituasjon så ville bøndene oppnådd langt høyere pris enn i dag.

 

Nei... for da hadde norsk lammekjøtt vært for dyrt, og du hadde kjøpt det fra new zealand i stedet.

[Dux ducis]

Jaha? Så hva priser angår så er det kun to valg? Latterlig-lav-landbruksoppgjør-pris eller så dyrt at ingen vil kjøpe?

[JKJK]

Vil jeg ha min egen luksusyacht? Jepp

Er jeg villig til å betale prisen for det? Nope

 

 

Vil Norges folk ha norsk landbruk? Ja, rundt 80-90% sist jeg sjekket.

Vil Norges folk betale doble matvarepriser for det? Det tror jeg er svært få.

Faktisk.... før landbruksoppgjøret leste jeg (husker ikke sikkert hvor, men tror det var i nationen) at Ola Dunk måtte ofre ca. 2-3 kroner dagen for at Ola Bonde skulle få en fornuftig årsinntekt i snitt, og at dette var noe folk syntes var både var overkommelig og på sin plass.

 

Og hvis du med hånden på hjertet kan si at du ikke er villig til å ofre 3 kroner dagen i snitt i ekstra matutgifter (i form av skatt eventuelt) for å redde norsk landbruk, er jeg virkelig glad for at ola dunk i snitt er mer forståelsesfull enn som så.

 

 

 

Å endre tollreglene for å få utenlandsk mat rimeligere inn til landet, den er grei nok. Men å senke subsidiene til bonden er jeg i mot.

 

... tror jeg skal starte en ny støtteorganisasjon. Redd bonden fra Simen1. Gi 100 kr.

[oldboy]

@JKJK

 

Å finne undersøkelser som er for opprettholdelse av dagens system, i Nationen, som er bøndenes egen propaganda-avis, er intet nytt.

 

Noe bedre?

[The Norwegian Pikie]

I store besettninger får dyr det verre. Det er enkelt logikk...

Enkel logikk kanskje, men feil logikk. Jeg ser ingen grunn til at dyr må ha det dårligere i store besetninger enn små. Jeg ser mange grunner til at de kan ha det dårligere. Det er lett å finne bevis på det motsatte, at det kan være forferdelig lidelse i små besetninger. Jeg leser jevnlig om norske bønder som har unnlatt å fore sauene eller kyrne over lang tid slik at myndighetene må bryte seg inn og avlive hele besetningen etter store lidelser.

 

Grunnen er fordi bonden, evt. de ansatte ikke har tid til å følge opp dyra like godt. Har man 50 kyr, rekker man og følge opp alle dyrene ganske godt. Med tanke på helse, brunst osv.

Har man derimot 500 har man ikke sjans til å følge opp dyrene like godt. Da kan godt ei f.eks. ei ku gå med brekt fot lenge før noen ser det.

Har selv vært på en går i Danmark med 300 melkekuer. Når man fikk kalver der, la man en slange ned i halsen på dyret, helte i det 4 liter melk og lot det klare seg selv det første døgnet. Dyret overlever, og det er fult forståelig for bonden han hadde ikke tid. Men og jeg liker det!? Man kan da se for seg besettninger på flere tusen dyr som f.eks. i Argentina, USA, østeuropa.

 

Og dyretragediene du nevner har også ALLTID mennesklige tragedier i bakhånd, men det interiserer ikke VG og Dagbladet.

Felles for alle disse argumentene om at Norsk landbruk er så mye bedre enn utenlandsk landbruk, og at vi derfor må låse oss inne i en boble er at de er strå-argumenter. Dersom du virkelig er opptatt av dyrenes velferd eller rovdrift av jorda, så ville du selvsagt kjempe for nettopp det, og ikke noe som indirekte kanskje kan lede til det? Ved regulering og merking så kan man faktisk stille krav til bøndene. Men å hevde at bare Norske bønder kan få det til er i mine øyne nasjonalistisk selvgodhet på sitt verste.

Grunnen til at norske og bønder fra andre land gjør det riktig, er at det er mindre bruk. Ergo mindre areal og maskier som redder jorda, og mindre besettninger som gir bedre oppfølging per. dyr.

Grunnen til at jeg bare klager og ikke "gjor noe med det", er fordi jeg ikke har troen på mennesker som forvalter av jorda.

 

Dersom disse strå-argumentene ble brukt til å lage en objektiv liste av krav som Norske forbrukere stiller til maten(uavhengig av opphavsland eller hudfargen til bonden) så kunne jeg i det minste tatt det på alvor. Da kunne også Brasilianske og Danske bønder konkurere med Norske bønder på like, objektive vilkår. Jeg stiller meg langt framme i utformingen av en slik liste, og det viktigste for meg er en utvidet merking av hva vi faktisk spiser. Det er teknologisk og økonomisk mulig å ha en unik ID som følger Dagros fram til kjøttdisken. (...)

 

-k

 

Stort sett enig, men mener også at landbruket i Norge står for så mye mer enn mat. Det opprettholder mye av transportnæringa, turismen tener på det. osv..

[knutinh]

Når man tar med i regninga at de fleste som argumenterer mot norsk landbruk ikke har SETT en bonde en gang, kan man virkelig begynne å spekulrer på hva som egentlig er det faglige grunnlaget for debatten.

Jeg er vokst opp på landet på en nedlagt gård, jeg har hesjet, spadd sauemøkk og plukket bær om sommeren, jeg har familiemedlemmer og nære venner som er bønder. Er det godt nok for deg? Eller er det kanskje slik at bare bønder skal ha lov til å mene noe om den skamløse overføringen som skjer fra resten av samfunnet til en liten gruppe bønder? Bukken og havresekken?

 

Jeg har også meninger om narkotikapolitikken. Må man være rusmisbruker for å få lov til å mene noe om narkotikapolitikken?

 

Jeg har meninger om kraftkrevende industri: de bør ikke få sponset kraft. Jeg mener at det viser en konsekvent holdning fra min side.

 

Det virker som om du ikke har fått med deg at det er _skattebetalere_ som er uenige i at bønder skal ha en forrang i å bli tildelt _deres_ skattepenger. Hvor mye landbruksteknisk mener du at jeg må vite for å slutte at:

1. En bonde er en direkte utgift for samfunnet på 270.000,- (i gjennomsnitt)

2. Sosialisme er en kronisk dårlig mekanisme for å produsere de varene som kundene vil ha effektivt

Det å ta vare på gårdsbrukene og samtidig ta vekk subsidiene er en ønskedrøm i norge. Det du da ender opp med da er 0 gårsbruk, men samdriftsfjøs på størrelse med fabrikker. Men det regner jeg med at simen1 driter en lang en i i alle fall.

Jeg har ingen religiøse forestillinger rundt landbruk. Jeg ser dem som arbeidsplasser som produserer varer, på samme måte som snekkere, industriarbeidere og frisører. Dersom de ikke er i stand til å lage noe som folk vil ha så er refleksen min at de må finne noe annet å gjøre, ikke at resten av landet må tvinges til å sponse dem slik at underlegne varer blir påtvunget folk.

 

-k

Endret 22. september 2008 av knutinh

[knutinh]

Grunnen er fordi bonden, evt. de ansatte ikke har tid til å følge opp dyra like godt. Har man 50 kyr, rekker man og følge opp alle dyrene ganske godt. Med tanke på helse, brunst osv.

Har man derimot 500 har man ikke sjans til å følge opp dyrene like godt. Da kan godt ei f.eks. ei ku gå med brekt fot lenge før noen ser det.

1. Er Norge det eneste landet i verden med små gårder? Har du bevis for at Norske kyr har det bedre enn alle andre kyr? Hvis ikke, burde vi ikke heller kreve at kyra har hatt det bra, i stedet for å kreve at de er Norske?

2. Må en gård med 500 kyr ha 1 ansatt, eller kan man ha 10 ansatte som hver har like stor relativ tid til hvert dyr som en liten gård med 1 ansatt og 50 kyr?

3. Med stordrift og mekanisering kan du vise at ikke bonden/ansatte får _mer_ tid til å passe på dyras helse etterhvert som monotont og tidkrevende kroppsarbeid kan erstattes med maskiner?

Har selv vært på en går i Danmark med 300 melkekuer. Når man fikk kalver der, la man en slange ned i halsen på dyret, helte i det 4 liter melk og lot det klare seg selv det første døgnet. Dyret overlever, og det er fult forståelig for bonden han hadde ikke tid. Men og jeg liker det!? Man kan da se for seg besettninger på flere tusen dyr som f.eks. i Argentina, USA, østeuropa.

Det høres ikke bra ut. Men mener du at bare ekte Nordmenn greier å være snille med dyrene? Og mener du at alle disse skumle utlendingene er hensynsløse profitt-jegere?

Og dyretragediene du nevner har også ALLTID mennesklige tragedier i bakhånd, men det interiserer ikke VG og Dagbladet.

Ærlig talt så vedkommer det heller ikke denne diskusjonen. Poenget er at dyretragedier forekommer i Norge. Jevnlig. Små gårder er ingen garanti mot at dyr lider, tvert imot så kan det at bare en jobber i gården åpne for at psykisk lidelse etc kan gå ut over dyrene i lengre tid enn om man hadde kolleger man jobbet tett sammen med.

Grunnen til at norske og bønder fra andre land gjør det riktig, er at det er mindre bruk. Ergo mindre areal og maskier som redder jorda, og mindre besettninger som gir bedre oppfølging per. dyr.

Grunnen til at jeg bare klager og ikke "gjor noe med det", er fordi jeg ikke har troen på mennesker som forvalter av jorda.

Dette burde bety at du åpner for full import av matvarer fra uland som har enda mindre mekanisering og effektivitet enn Norge. Dersom idealet er "back to basics", "økologisk" etc så krever det enorm arbeidsinnsats per enhet vare. Det er selvsagt bedre å gjøre det i et land hvor man kan leve fint for noen ti-kroner pr dag, på samme måte som arbeidsintensiv klesproduksjon er flyttet til Kina?

Stort sett enig, men mener også at landbruket i Norge står for så mye mer enn mat. Det opprettholder mye av transportnæringa, turismen tener på det. osv..

Dette er sekundære "gode formål". Dersom du hadde argumentert for at hver Nordmann skulle betale 1000,- pr år for å sponse transportnæringa, 1000,- pr år for å sponse "gode turist-mål" etc så kunne pengene brukes der hvor de gav mest for pengene (f.eks til landbruk dersom det er rasjonelt).

 

Når du argumenterer for at hver av oss skal "gi bort" 5000,- landbruket med at det gir slike sekundære effekter (uten å underbygge påstandene) så synes det som om du egentlig vil beholde landbruket, men henter fram strå-argumenter for å dekke over den virkelige grunnen, som i mange av de tilfellene jeg har diskutert landbrukspolitikk med noen synes å være nasjonal-romantikk og/eller nasjonal-sjåvinisme.

 

-k

Endret 22. september 2008 av knutinh

[jaxawier]

Skall ikke bli særlig "avancert" eller langtekkelig,kun fortelle noe fra mine erfaringer.

Jeg vokste upp i västergötaland, en av sveriges matbodar,de andre er skåne og mälardalen.

Visst nok er det en og annen "små-bonde" igen der,men da er det gjerne på si de driver gård.

Ellers er det noe monstre til landbruk,enorme areal og närmest industrialisert for at få butikk på det.

Og det er butikk på det,noe gamle subsidier lever vel igen men det meste driftes med få stötteordninger kontra norges.

 

Nå i norge,nord-norge vel og merke, opererer "stor-bönder" i en skala som oversatt til västergötalands standard tilsier at disse kjörer drosje på si,arealet det brukes for dyrking(ikke skog og fjell) er med respekt å melde mest til at le av når man kommer fra helt andre geografiske områder.Volymet det produseres er og moderat i samme ligning.

 

Dette sagt uten at jeg legger noe som helst föringer ellers angående jordbrukstötte eller ikke,men det er helt klart at det er andre faktorer som er vesentlig her, holde distriktene levende,beholde produktion i norge i tilfelle krig eller katastrofer (at norge er selvforsörgende i sin matproduksjon).

[JKJK]

1. Er Norge det eneste landet i verden med små gårder? Har du bevis for at Norske kyr har det bedre enn alle andre kyr? Hvis ikke, burde vi ikke heller kreve at kyra har hatt det bra, i stedet for å kreve at de er Norske?

 

 

 

Alle andre... nei. En god del: ja. 

 

 

Yet again: se king korn.

[knutinh]

1. Er Norge det eneste landet i verden med små gårder? Har du bevis for at Norske kyr har det bedre enn alle andre kyr? Hvis ikke, burde vi ikke heller kreve at kyra har hatt det bra, i stedet for å kreve at de er Norske?

Alle andre... nei. En god del: ja. 

...

Nå nærmer vi oss noe her. Da er vi altså enige om at :

a)Det eksisterer tilfeller av hårreisende dyremishandling i Norge

b)Det eksisterer utenlandske gårder hvor dyra ikke har det så værst.

 

Det virker som om dyrenes velferd er hovedfokus for deg. Kan vi da være enige om at et regime som gjennomførte stikkprøver hos produsent for å avsløre dyremishandling, dersom det virker, tilsier at vi burde åpne markedet for produktene uavhengig av bondens hudfarge?

 

-k

[knutinh]

...En litt morsom ting er at bøndene har et pristak på salg av f. eks lammekjøtt. Markedet er kjempesultent på lammekjøtt, og i en skikkelig markedssituasjon så ville bøndene oppnådd langt høyere pris enn i dag.

Nei... for da hadde norsk lammekjøtt vært for dyrt, og du hadde kjøpt det fra new zealand i stedet.

En litt morsom ting: forkjempere for norsk landbrukspolitikk har gjennomgående utrolig liten tillit til Norsk landbruk. Så liten at de regner med at alle borgere ville velge utenlandsk dersom de fikk valget utenfor et sosialistisk tvangs-system.

 

Jeg er ikke så pessimistisk. På samme måte som jeg gjerne betaler mer for Gildes kjøttpølse enn Nordefjord kjøtt sin fordi smaken er bedre, så vil jeg ha fenalår og pinnekjøtt og en rekke Norske "spesialiteter" som utlandet neppe noensinne vil produsere fordi vi er et lite marked. Selvsagt er jeg villig til å betale for det min smak koster. Dersom det koster produsenten 300,- pr kg å produsere sau (inklusive avanser i kjeden fra bonde til meg) så vil jeg selvsagt betale det dersom jeg ønsker sau. Jeg finner det umoralsk at jeg skulle pålegge landets øvrige skattebetalere å finansiere mine matvaner, eller hva? Er det ikke høl i huet at vegetarianere skal måtte bidra til at kjøttet mitt blir billigere ved at de må betale mer skatt (igjen: dagens landbruk koster oss i gjennomsnitt 5000,- per person. Jeg kan tenke meg mange "gode formål" som hadde hatt bedre nytte av de pengene. )

 

Dersom bøndene virkelig fikk frihet til å prøve seg (og dersom samvirkene forsvant) så ville vi se mye mer endring i landbruket, ikke nødvendigvis bare nedbygging. Selvstendig næringsdrivende opplever at de må legge ned. Vanlige arbeidstakere opplever at de får fyken eller at bedriften går konk. Man må kanskje omskolere seg eller flytte på seg, i verste fall må man leve på trygd i en overgangsperiose. Dette kan være veldig vanskelig for den enkelte, men det er prisen vi betaler for å være konkuransedyktige: "flinke" og "heldige" virksomheter går godt, mens "mindre flinke" og/eller "uheldige" virksomheter går dårligere. Jeg ser helt klart romantikken i at 4 generasjoner har gjort akkurat det samme, men når det de gjør ikke lengre har relevans for samfunnet rundt dem, så er det kanskje på tide å gjøre noe annet, eller i det minste å endre måten man gjør det på?

 

Noen er villige til å betale 350,- pr kg for Norsk sau dersom den selges med en god historie og kvaliteten er enestående. Når man skal ha gjester så vil man ikke by på seigt kjøtt.

 

Den store vridningen (tror jeg) vil være at uoriginale produsenter som selger en vare uten spesielle kvaliteter men til betydelig høyere pris enn internasjonal markedspris vil måtte endre seg. De som kan levere veldig høy kvalitet (gjerne på norske spesialiteter), eller økologisk, dyrevennlig, miljøvennlig etc kan leve med høyere norske kostnader så lenge de finner sin nisje i markedet.

 

For noen varer (f.eks melk og jordbær) så er nærhet til markedet viktigere enn "kvaliteten" målt ut fra bonde. En Norsk jordbærbonde som har noen mil biltur til kundene må lage seriøst dårlige eller dyre produkter før kundene vil foretrekke Belgiske jordbær som er plukket mens de var halv-grønne.

 

-k

Endret 23. september 2008 av knutinh

[knutinh]

Ingenting slår en argentinsk biff! Få se norske bønder lage noe så bra!

Ingenting slår norsk biff. Ikkje faen om argentinske bønder klarar å lage noko så bra!

Beklager, men jeg greier ikke å ta denne seriøst. Fleiper du?

 

Den dårligste biffen jeg noensinne har fått servert i USA var betydelig mørere enn den beste biffen jeg noensinne har fått servert i Norge. Det som gjør det enda verre er at det er "bingo" å kjøpe biff i Norge. Noen gang er den helt grei, andre ganger er det skosåle tilsynelatende lagd på gammel selv-død NRF melke-ku.

 

-k

Endret 23. september 2008 av knutinh

[Bear^]

Tror mye av problematikken er at man føler seg mer sikker når man spiser en biff man vet er norsk fremfor en biff man ikke vet hvor kommer fra.

 

Oss forbrukere må vel og ta en del av støyten for vi er litt vel sær i matveien og vel skeptisk på hva man putter i munnen, noe som i og for seg er helt greit.

 

Med tanke på at man ikke vet hva de gjør med f.eks kjøtt i andre land så synes jeg det bare er greit at man får norsk kjøtt, der man vet at det ikke er noe fuskerier ute å går.

[knutinh]

Tror mye av problematikken er at man føler seg mer sikker når man spiser en biff man vet er norsk fremfor en biff man ikke vet hvor kommer fra.

 

Oss forbrukere må vel og ta en del av støyten for vi er litt vel sær i matveien og vel skeptisk på hva man putter i munnen, noe som i og for seg er helt greit.

Som forbruker så mener jeg at du skal ha veldig stor frihet til hvordan du disponerer din lønningspose. Dersom det er viktig for deg at kjøttet er Norsk så mener jeg at myndighetene bør legge til rette for at kjøttets nasjonalitet er tydelig merket slik at forbrukeren kan ta valget selv.

 

Diskusjonen her går imidlertid rundt om noen skal få "nekte" meg å prioritere forskjellig. Noen har bestemt seg for at mine skattepenger skal gå til å sponse Norsk kjøtt. De har også bestemt at dersom jeg foretrekker Svensk kjøtt, så skal jeg straffes for det med en straffetoll. Resultatet blir uansett hvordan man vrir og vender på det, at Norsk kjøtt får et fortrinn i kjøledisken foran utenlandsk kjøtt, men dette fortrinnet er jeg og du med på å betale selv.

 

Jeg synes det er ganske forkastelig å avfeie min makt over eget liv med at "norsk kjøtt er best, og hvis du ikke innser det selv så skal du jammen tvinges til det".

Med tanke på at man ikke vet hva de gjør med f.eks kjøtt i andre land så synes jeg det bare er greit at man får norsk kjøtt, der man vet at det ikke er noe fuskerier ute å går.

Hvordan vet du det?

 

http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/03/24/461685.html

(Dagbladet.no): Norsk landbruk sliter med infeksjoner, avmagring, betennelser og dårlig dyretransport. Dette skaper fysiske og psykiske lidelser hos dyrene, som gjør at de ikke egner seg som menneskemat, skriver Dagavisen.

 

Av den grunn kasseres hvert år 700.000 dyr, og ender som søppel eller dyrefôr.

 

Ifølge en rapport fra Mattilsynet ble for eksempel 25.000 kyllinger kassert på grunn av avmagring og 70.000 dyr døde under transport.

 

 

-k

Endret 23. september 2008 av knutinh

[JKJK]

Nå nærmer vi oss noe her. Da er vi altså enige om at :

a)Det eksisterer tilfeller av hårreisende dyremishandling i Norge

som i alle andre land, selvfølgelig.

 

 

b)Det eksisterer utenlandske gårder hvor dyra ikke har det så værst.

 

 

c) Men disse er knapt store nok til å føde andre enn seg selv. Det dere snakker om er "matfabrikker".... ikke gårdsbruk (ref . the norwegian pikie) Yet again. se king corn. Måten krøtter på store bruk  fores opp på i usa er feil på alle måter. Det gagner hverken dyrene eller forbrukeren. 

 

 

 

Det virker som om dyrenes velferd er hovedfokus for deg.

edit: Det blir det samme som å si at du gir faen i dyreholdet bare du får billig parmaskine?

 

Nei. Bondens velferd er hovedfokus for meg. At dyreholdet er noen lunde på stell i samme slengen er også viktig, men man trenger ikke overdrive. Som et eksempel har krøtter i alle år ligget på bås med kun sagtafs og betong/spaltegulv som underlag, og dette har fungert bra. Nå skal dyra ha gummimatter, hvilket er lovregulert. Dette er et fordyrende for bonden, og øker etter min mening smittefaren.

 

 

Kan vi da være enige om at et regime som gjennomførte stikkprøver hos produsent for å avsløre dyremishandling, dersom det virker, tilsier at vi burde åpne markedet for produktene uavhengig av bondens hudfarge?

 

 

Åpent marked: greit. Bort med norske landbrukssubsidier: ikke greit.

 

Kompromiss?

 

The norwegian pikie: du har skjønt det

 

 

http://www.kingcorn.net

...about the film. Les.