Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg

[Awesome X]

For min del ser det mest ut som om du konstaterer at Norskt kjøtt ikke holder særlig høy kvalitet. Selv om andre har hevdet det motsatte før gir det deg ingen rett til å ødelegge debatten ytterligere.

 

Dette er skitten debatteknikk, Duc ducis. Dokumenteringstyngden ligger den som først fremmer en påstand, i dette tilfellet tilfaller den morgan_kane. Frem til en slik dokumentasjon blir presentert kan den orginale påstanden avskrives uten dokumentasjon.

 

Å tillegge kun den ene siden krav om dokumentasjon er skittent. Skulle argumentet ditt hatt noe som helst verdi, skulle du også kritisert morgan_kane.

 

Når såpass mange bønder har en bijobb så betyr det ikke nødvendigvis at denne lille ekstrajobben kan forsørge dem og familien hvis gårdsdriften legges ned. Det er en grunn til at det heter bijobb, med biinntekt. Har du tenkt over hvordan det er å skaffe seg jobb ute i distriktene, og eventuelt noe annet enn i kassa på Kiwi?

 

Nå må du også huske at for svært mange av disse var det jordbruket som var bijobben, eller biinntekten slik du skal ha det. Det er også slik at majoriteten av de som bor i distriktene ikke jobber på gård. Å påstå at jordbrukerne ikke vil kunne finne seg noe annet bryter med all rasjonell tenkning. Argumentet ditt holder bare mål dersom det allerede finnes et stort overskudd av arbeidskraft, sist jeg sjekket var vist tilfellet det motsatte.

 

Hvorfor skal ikke jobber i kassa på Kiwi telle? Er ikke det en skikkelig jobb? Jeg ser det heller ikke som en selvfølge at man skal få jobb akkurat der man bor, det er heller ikke noe man har rett på.

 

Som vi har vært inne på før er bønder bare ofre, ikke snylterne. Bli kvitt fordyrende mellomledd, fjern subsidier gradvis.

 

Så hvorfor gjør ikke bøndene dette da? De skal da være selvstendig næringsdrivende, de skal da kunne forretninger. Dette må da være et utmerket forretningsområde. Du har heller ikke dokumentert at mellomleddene faktisk er fordyrende, og med fordyrende mener jeg unødvendig fordyrende, alt det finnes en alternativ måte som er billigere.

[Simen1]

Dux: Norsk kjøtt er generelt ikke svært bra. Kilde. Men det kan selvsagt finnes unntak.

 

Det høres ut som du forventer at staten skal servere jobber på sølvfat, på gården til bonden. Det skjer ikke. Bonden må ta ansvar for sin egen situasjon og kan ikke forvente å bli "matet med tåteflaske" livet gjennom.

 

Bijobber betyr at mange bønder ikke går ut i ledighet. Altså økonomisk bedre enn skrekkscenarioer presentert her. Når man har en fot innenfor en bedrift så er ofte det lett å øke stillingsprosenten sin. Med andre ord: skaffe seg en skikkelig jobb som er til inntekt for både landet og en selv. Bønder er også attraktive på arbeidsmarkedet pga sin nevenyttighet. Det kommer godt med i f.eks byggenæringa. Et fåtall bønder vil likevel slite med å få seg jobb på hjemstedet. Det løses ved å flytte. Arbeidsledigheten i Norge er så lav og det er så lett å få jobb nå, at det ikke burde være noe problem å sysselsette 100% av bønder som velger å bytte yrke, bare de kan flytte litt på seg.

 

Bønder er ikke ofre for andre enn seg selv. Det så vidt jeg vet bare multihandicappede som får mer offentlig støtte per person enn bøndene. Bøndene bør være dypt takknemligere for den enorme økonomiske hjelpen de har fått av det norske folk i alle år. Ikke komme med kritikk og mase om ennå mer. Slik argumentasjon er like forkastelig som tenåringer som får 1000 kr i ukelønn uten å gjøre noe, også klager de og maser om mer.

 

Bøndene må selv sørge for å kvitte seg med fordyrende mellomledd. Eller så er vi enige om at subsidiene bør fjernes gradvis. Mitt konkrete forslag på det er 10% av dagens nivå per år og at planen bør følges til punkt og prikke de neste 10 årene. En klar plan gir forutsigbare vilkår på lengre sikt og en skånsom avvikling av hjelpeprogrammet.

[morgan_kane]

hvis bønderne prøver å kvitte seg med mellomleddet så blir de å protestere, også er det masse lover å regler de må følge for å eventuelt få seg eget slakteri. dyrt kan det også bli. slik situasjonen er idag så har ingen bønder råd til det.

 

når det er snakk om norskt kjøtt så er det for det meste av kjøttet som er pakket ned i plast som ikke har den høye kvaliteten. det mister litt av kvaliteten da på en måte. kjøper man kjøtt fra et slakteri eller en butikk som får kjøtt direkte fra slakteri så er det som regel kjempegodt. det er min erfaring med kjøtt.

[Awesome X]

hvis bønderne prøver å kvitte seg med mellomleddet så blir de å protestere, også er det masse lover å regler de må følge for å eventuelt få seg eget slakteri. dyrt kan det også bli. slik situasjonen er idag så har ingen bønder råd til det.

 

Bøndene får lov å selge dyrene sine til hvem de vil, akkurat på samme måte som at de har lov til å selge melk til Synnøve.

 

At de som evt. kunne tenke seg å starte med slakt må følge samme lover og regler som alle andre ser jeg på som en selvfølge.

 

Kapitalmangel ser jeg ikke på som noe argument, om et prosjekt/konsept er å anse som lønnsomt er det ingen problemer med å hente disse pengene fra markedet (altså børsen). Synnøve er nok en gang et godt eksempel på dette.

 

Problemet er at det ikke er lønnsomt. Gilde har store stordriftsfordeler som gjør de vanskelig å utkonkurrere. En skal heller ikke ta det for gitt at det norske markedet er stort nok til en aktør til. Den politiske usikkerheten, siden norsk kjøtt ikke lengre er helt PK, øker også risikoen betraktelig.

 

Argumentet om at mellomleddene er unødvendig fordyrene holder dermed ikke mål.

[Andy Dufresne]

Den skjulte kostnad.

 

Når vi ser på hva det koster oss og ha landbruke slik det er i dag, ja da tenker vi først og fremst på subsidier og matvare priser. Men jeg vil påstå at det nå er en økende kostnad som vil forbigå alle andre kostnader.

 

Jon Ola Syrstad er en person som i lag med sine medsammensvorne skal koste Norge milliarder,

i oppdrag av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen skal han vurdere tiltak for å styrke jordvernet.

 

Jordverngruppa ble nedsatt i april 2007, og har hatt følgende mandat:

 

* Gi status på arbeidet med å nå målsettingen om at årlig omdisponering av de mest verdifulle jordressursene skal halveres innen 2010

* Vurdere eksisterende virkemidler for et sterkt jordvern

* Foreslå nye virkemidler for å styrke jordvernet

 

Jordverngruppas forslag:

 

1. Det utarbeides et informasjonsprogram med sikte på å ”vinne hjertene” for jordvern.

 

2. Det gis støtte til Planlovutvalgets forslag om styrking av virkemidler i plan- og bygningsloven som gir anledning til å regulere arealbruken, herunder ivareta jordvern

 

3. Det tas initiativ fra sentrale myndigheter til igangsetting av regionale planprosesser

 

4. Det utarbeides nye Rikspolitiske retningslinjer for jordvern

 

5. Jordlova styrkes som virkemiddel for jordvern:

- landbrukets bygninger underlegges kravet om omdisponeringstillatelse

- beslutningen om overføring av avgjørelsesmyndigheten til kommunene vurderes på nytt

- lovhjemmel for Fylkesmannen til å føre tilsyn med kommunene

 

6. Det utarbeides en hjemmel for vern av jordressurser

 

7. Sentrale myndigheter må i Nasjonal Transportplan sørge for å prioritere utbygging av transportsystemet som er nødvendig for å dreie utbyggingsmønsteret mot områder med mindre arealkonflikter

 

8. Dokumentasjonen av arealverdiene, og kunnskapen om utviklingen i arealbruken, må forbedres

 

9. Prioriteringen av jordvernet i styringsdialogen mellom LMD/SLF og Fylkesmannen må gjøres enda klarere enn i dag. Styringsdialogen med FLS styrkes

 

10. Uavhengig av forvaltningsreformen må det beholdes et sterkt kompetansemiljø for landbruks-, areal- og ressursforvaltning på statlig regionalt nivå, for å sikre ivaretakelsen av den nasjonale jordvernpolitikken.

 

11. Det utarbeides et nytt og ambisiøst politisk mål for ytterligere reduksjon i omdisponeringen av dyrka mark.

 

I korte trekk vil de bevare den sentrumsnære dyrka marka, dette har en hel rekke ekstra kostnader for restene av samfunnet.

Jeg kan nevne.

# Høyre bolig priser.

# Mangel på næringareal.

# Høyere pris på veg/tog utbygging.

# Ekstra transport kostnader, som også rammer miljøet.

 

 

Jon Ola Syrstad sa i en uttalelse at byer med sterkt areal press bør konkurrere om og vokse minst og ikke mest. Dette for og unngå omdisponering av lanbruks jord.

 

http://www.jordvernforeningen.no/

 

Hva er best?

Og flytte 1 bonde 3mil ut av sentrum, eller flytte 50 familier 3mil ut av sentrum.

Endret 20. mai 2008 av Andy Dufresne

[klilleng]

Når vi ser på hva det koster oss og ha landbruke slik det er i dag, ja da tenker vi først og fremst på subsidier og matvare priser. Men jeg vil påstå at det nå er en økende kostnad som vil forbigå alle andre kostnader.

Jon Ola Syrstad er en person som i lag med sine medsammensvorne skal koste Norge milliarder,

i oppdrag av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen skal han vurdere tiltak for å styrke jordvernet.

Jordverngruppa ble nedsatt i april 2007, og har hatt følgende mandat:

....

Takk for et annet perspektiv på saken. Man må lure på når det norske folk skal slutte å la seg lure av disse maktsyke skrullingene.

[Simen1]

hvis bønderne prøver å kvitte seg med mellomleddet så blir de å protestere, også er det masse lover å regler de må følge for å eventuelt få seg eget slakteri. dyrt kan det også bli. slik situasjonen er idag så har ingen bønder råd til det.

Det var bare et behjelpelig forslag fra min side. Bøndene må selvsagt få styre slike driftstrategier selv.

 

når det er snakk om norskt kjøtt så er det for det meste av kjøttet som er pakket ned i plast som ikke har den høye kvaliteten. det mister litt av kvaliteten da på en måte. kjøper man kjøtt fra et slakteri eller en butikk som får kjøtt direkte fra slakteri så er det som regel kjempegodt. det er min erfaring med kjøtt.

Vil det si at du har sammenlignet smaken med kjøtt fra andre land?

 

Smaken har vel mer å gjøre med hva dyret ble foret med de siste dagene, samt vannmengde, saltmengde, blodmengde, hvor god fysisk form dyret var i, alder og hvor raskt det har bygget musklene i det siste.

 

Argumentet om at mellomleddene er unødvendig fordyrene holder dermed ikke mål.

Mange bønder har hatt suksess med bondens marked. Andre har hatt suksess med direktesalg av poteter og egg til venner, bekjente, nabolag og ukjente enten via salg på døra eller via selvbetjenings-bokser plassert ved veiene. Noen fiskere fra Molde-området har hatt suksess med fiskebilen på indre

østlandet. De kjører rundt omtrent som isbilen og selger fisk som er betydelig ferskere enn det butikkene på indre østlandet har.

[Awesome X]

Argumentet om at mellomleddene er unødvendig fordyrene holder dermed ikke mål.

Mange bønder har hatt suksess med bondens marked. Andre har hatt suksess med direktesalg av poteter og egg til venner, bekjente, nabolag og ukjente enten via salg på døra eller via selvbetjenings-bokser plassert ved veiene. Noen fiskere fra Molde-området har hatt suksess med fiskebilen på indre

østlandet. De kjører rundt omtrent som isbilen og selger fisk som er betydelig ferskere enn det butikkene på indre østlandet har.

 

Du har helt rett, men det er ikke snakk om noen store kvanta her.

 

En må også huske at disse ikke i like stor grad betaler de samme skattene og avgiftene som de større aktørene gjør.

[Dux ducis]

For min del ser det mest ut som om du konstaterer at Norskt kjøtt ikke holder særlig høy kvalitet. Selv om andre har hevdet det motsatte før gir det deg ingen rett til å ødelegge debatten ytterligere.

 

1) Dette er skitten debatteknikk, Duc ducis. Dokumenteringstyngden ligger den som først fremmer en påstand, i dette tilfellet tilfaller den morgan_kane. Frem til en slik dokumentasjon blir presentert kan den orginale påstanden avskrives uten dokumentasjon.

 

Å tillegge kun den ene siden krav om dokumentasjon er skittent. Skulle argumentet ditt hatt noe som helst verdi, skulle du også kritisert morgan_kane.

 

Når såpass mange bønder har en bijobb så betyr det ikke nødvendigvis at denne lille ekstrajobben kan forsørge dem og familien hvis gårdsdriften legges ned. Det er en grunn til at det heter bijobb, med biinntekt. Har du tenkt over hvordan det er å skaffe seg jobb ute i distriktene, og eventuelt noe annet enn i kassa på Kiwi?

 

Nå må du også huske at for svært mange av disse var det jordbruket som var bijobben, eller biinntekten slik du skal ha det. Det er også slik at majoriteten av de som bor i distriktene ikke jobber på gård. Å påstå at jordbrukerne ikke vil kunne finne seg noe annet bryter med all rasjonell tenkning. Argumentet ditt holder bare mål dersom det allerede finnes et stort overskudd av arbeidskraft, sist jeg sjekket var vist tilfellet det motsatte.

 

2) Hvorfor skal ikke jobber i kassa på Kiwi telle? Er ikke det en skikkelig jobb? Jeg ser det heller ikke som en selvfølge at man skal få jobb akkurat der man bor, det er heller ikke noe man har rett på.

 

Som vi har vært inne på før er bønder bare ofre, ikke snylterne. Bli kvitt fordyrende mellomledd, fjern subsidier gradvis.

 

3) Så hvorfor gjør ikke bøndene dette da? De skal da være selvstendig næringsdrivende, de skal da kunne forretninger. Dette må da være et utmerket forretningsområde. Du har heller ikke dokumentert at mellomleddene faktisk er fordyrende, og med fordyrende mener jeg unødvendig fordyrende, alt det finnes en alternativ måte som er billigere.

 

 

1) Nei, det er ikke noe skittent over det. Jeg kan gjerne si akkurat det sammen til Morgan_Kane, men det var deg jeg oppdaget først. Og i tilfelle du overså det: bare fordi at han spyr ut vås så har du ingen grunn til å gjøre det samme tilbake.

 

2) Nei, kassa på Kiwi er ikke en skikkelig jobb for en familiefar og/eller mor. Og sist jeg sjekket er det hovedsakelig slike drittjobber vi trenger folk til. Så for deres del passer det kanskje best om alle bøndene gir opp gårdsdriften og fyller opp de jobbene. Som jeg har vært inne på før har bønder ikke nødvendigvis den beste formelle utdannelse, og hva slags jobb får man da? En jobb som holder til å forsørge familien?

 

3) Det må du ikke spørre meg om, men det har kanskje noe med offentlige regelverk. Å antyde at de ikke vil dette blir latterlig. Den prisen bønder får for f. eks melk og kjøtt fra slakterier og meierier er etter det jeg forstår latterlig lav i forhold til hylleprisen. Akkurat den profitten i foredlningsleddet kunne de nok gjerne tenkt seg forvaltet på en annen måte..

[Simen1]

# Høyre bolig priser.

# Mangel på næringareal.

# Høyere pris på veg/tog utbygging.

# Ekstra transport kostnader, som også rammer miljøet.

Huff for et vanvittig regelverk.

 

Andre tilleggsuftifter som vi ikke har diskutert på de siste sidene er:

- Tollmuren (verdi ca 10 milliarder kroner i følge NILF 2005) Denne kostnaden ser bøndene i form av høye råvarepriser og forbrukerne merker den i form av høye matvarepriser.

- Handelslekkasjen på ca 10,5 milliarder kroner til Sverige. Der står riktignok landbruksvarer for bare en brøkdel av beløpet men så kan man legge til handelslekkasjen til Danmark, Finland og andre land.

 

OECD estimerte i 2002 at bøndene koster Norge 23 milliarder kroner i året, omtrent 3 ganger beløpet de fikk i direkte støtte i 2002. Nå har prisstigningen og landbruksoppgjørene gjort sitt for å øke tallet. Det forundrer meg ikke om tallet har passert 30 milliarder nå.

 

OECD har neppe regnet inn ringvirkningene på reisekostnader, tomtekostnader, veikostnader og boligpriser i det regnestykket. Jo mer man regner på det jo styggere og styggere blir tallene.

 

Vi kunne hatt 3-4 lillehammer-OL hvert år for 30 milliarder. Eller bygget 3000 km 2-felts vei hvert år for den prisen. Altså litt lengre enn fra Lindesnes til Nordkapp. (det er 2500 km)

[morgan_kane]

spyr eg ut mye vås så er det nokk mange andre som gjør det og. eg hente ihvertfall mine opplysninger fra kilder jeg syns er gode. syns det blir for tåpelig å komme ut med milde personangrep. vis noen blir plaget på en eller annen måte så må de gjerne rapportere dette enn å spamme tråden. vi er jo inntreserte i å diskutere en sak:)

 

har faktisk smakt en del kjøtt fra forskjellige land og valget faller bestandig fra norskt kjøtt. det har mye å si hvordan kjøttet er pakket. nedfryset kjøtt er ikke så godt som ferskt kjøtt. liker best norskt kjøtt.

 

har hørt meg litt rundt omkring i lokalmiljøet og har fått vite at Nortura ikke gir noe til bønderne, det ser kanskje fint ut på papiret at det står at det eies av bønder. hvis det er andre frynsegoder det veit ikke eg.

Endret 20. mai 2008 av morgan_kane

[Awesome X]

1) Nei, det er ikke noe skittent over det. Jeg kan gjerne si akkurat det sammen til Morgan_Kane, men det var deg jeg oppdaget først. Og i tilfelle du overså det: bare fordi at han spyr ut vås så har du ingen grunn til å gjøre det samme tilbake.

 

2) Nei, kassa på Kiwi er ikke en skikkelig jobb for en familiefar og/eller mor. Og sist jeg sjekket er det hovedsakelig slike drittjobber vi trenger folk til. Så for deres del passer det kanskje best om alle bøndene gir opp gårdsdriften og fyller opp de jobbene. Som jeg har vært inne på før har bønder ikke nødvendigvis den beste formelle utdannelse, og hva slags jobb får man da? En jobb som holder til å forsørge familien?

 

3) Det må du ikke spørre meg om, men det har kanskje noe med offentlige regelverk. Å antyde at de ikke vil dette blir latterlig. Den prisen bønder får for f. eks melk og kjøtt fra slakterier og meierier er etter det jeg forstår latterlig lav i forhold til hylleprisen. Akkurat den profitten i foredlningsleddet kunne de nok gjerne tenkt seg forvaltet på en annen måte..

 

1) Jeg finner det rart at du oppdaget mitt innlegg først, når dette står skrevet etter morgan_kanes. Jeg finner det også rart at du ikke sjekket morgan_kanes innlegg etter å ha lest mitt siden jeg faktisk starter det aktuelle innlegget med referer til hans innlegg.

 

2) Jeg finner din holdning inget annet enn forkastelig. Hvorfor skal bøndene stilles i en særstilling over alle andre? Hvor er det ok at andre sitter i kassa på Kiwi, men ikke bøndene? Hva gjør t.eks. en jobb i hjelpepleien akseptabelt, men ikke på Kiwi? Sist jeg sjekket var lønnen ca. det samme.

 

3) Bøndene får 3 kr per liter melk, mens i butikken koster denne literen 12 kr. Dvs. at 25 % av utsalgsprisen går til bøndene. For en råvare produsent er det å få 25 % av prisen til det ferdig foredlede produktet svært mye.

 

Jeg ser heller ikke mye til dokumentasjonen du vil at alle andre skal komme med.

 

Edit: inget ondt ment morgan_kane, du var bare uheldig nok til å havne litt lengre opp i kjeden.

Endret 20. mai 2008 av Otth

[Dux ducis]

1) Jeg finner det rart at du oppdaget mitt innlegg først, når dette står skrevet etter morgan_kanes. Jeg finner det også rart at du ikke sjekket morgan_kanes innlegg etter å ha lest mitt siden jeg faktisk starter det aktuelle innlegget med referer til hans innlegg.

 

2) Jeg finner din holdning inget annet enn forkastelig. Hvorfor skal bøndene stilles i en særstilling over alle andre? Hvor er det ok at andre sitter i kassa på Kiwi, men ikke bøndene? Hva gjør t.eks. en jobb i hjelpepleien akseptabelt, men ikke på Kiwi? Sist jeg sjekket var lønnen ca. det samme.

 

3) Bøndene får 3 kr per liter melk, mens i butikken koster denne literen 12 kr. Dvs. at 25 % av utsalgsprisen går til bøndene. For en råvare produsent er det å få 25 % av prisen til det ferdig foredlede produktet svært mye.

 

Jeg ser heller ikke mye til dokumentasjonen du vil at alle andre skal komme med.

 

Edit: inget ondt ment morgan_kane, du var bare uheldig nok til å havne litt lengre opp i kjeden.

 

1) Det er ikke mitt problem. Den samme regelen gjelder fortsatt. Dette er noe vi lærte i barnehagen. Bare fordi han gjorde det så behøver ikke du å gjøre det.

 

2) Det er ikke noe galt å jobbe i kassa på Kiwi (hvis du er en gammel dame, eller en ungdom), men jeg mistenker at det neppe gir en bra nok lønn til en familie som har gitt opp bondegården. Gud vet hvorfor du drar inn hjelpepleien. Det er lite sannsynlig at en bonde har kvalifikasjoner til å begynne i en slik jobb (eller er det ikke noe krav om utdannelse der?)

 

3) Ja, for du har jo så fantastisk god oversikt over hva råvareprodusenter får igjen. Dessuten handler det ikke om hva de får igjen som råvareprodusenter i dag, der handler om hvor mye av de 12 kronene de kunne fått under ett annet system.

 

 

Nå er vi tilbake på det samme gamle sporet igjen. Det aller største problemet er det at folk som knapt vet hva en traktor er skal debattere jordbruk så detaljert og konkret. Det blir som å be barnehagen diskutere politikk i midtøsten. (For ikke å forurense denne debatten ytterligere må dere gjerne ta reaksjoner på PM. Det er helt garantert noen av dere som blir fornærmet, for øvrig uten grunn. Det er ikke deres feil at vi lever i et samfunn hvor ALLE skal mene noe om ALT, uten å egentlig kunne noe om det)

 

Adjø.

[klilleng]

Nå er vi tilbake på det samme gamle sporet igjen. Det aller største problemet er det at folk som knapt vet hva en traktor er skal debattere jordbruk så detaljert og konkret. Det blir som å be barnehagen diskutere politikk i midtøsten. (For ikke å forurense denne debatten ytterligere må dere gjerne ta reaksjoner på PM. Det er helt garantert noen av dere som blir fornærmet, for øvrig uten grunn. Det er ikke deres feil at vi lever i et samfunn hvor ALLE skal mene noe om ALT, uten å egentlig kunne noe om det)

Nei, det er egentlig ikke noen grunn til å diskutere detaljer i jordbrukets edle utøvelse.

Man kan enkelt å greit behandle dem som alle andre selvstendige næringsdrivende.

De fleste av disse bidrar med penger TIL staten og fellesskapet.

[Simen1]

2) Det er ikke noe galt å jobbe i kassa på Kiwi (hvis du er en gammel dame, eller en ungdom), men jeg mistenker at det neppe gir en bra nok lønn til en familie som har gitt opp bondegården. Gud vet hvorfor du drar inn hjelpepleien. Det er lite sannsynlig at en bonde har kvalifikasjoner til å begynne i en slik jobb (eller er det ikke noe krav om utdannelse der?)

Hva er galt med at menn jobber på Kiwi?

Og kvinner som er mellom ungdomsalderen og "gammel"?

 

Skal man dømme etter bøndenes syting og klaging over lønn og arbeidsforhold så vil nok bønder tjene langt bedre på Kiwi enn på gården. Kortere arbeidsdager, flere fridager, og fysisk lettere arbeid og mye mer tid til familien er andre goder som følger med på kjøpet. For ikke å snakke om all den gode samvittigheten man får når man går fra å være snylter på samfunnet til å være en bidragsyter til samfunnet. Jeg ser ingen grunn til at bønder skal rakke ned på kassajobber på Kiwi. Tvert i mot, de burde sett opp til folk med sånne jobber.

 

Det med hjelpepleieren var sikkert bare for å høre hvilke yrkesgrupper du ser ned på og hvorfor.

 

3) Ja, for du har jo så fantastisk god oversikt over hva råvareprodusenter får igjen. Dessuten handler det ikke om hva de får igjen som råvareprodusenter i dag, der handler om hvor mye av de 12 kronene de kunne fått under ett annet system.

Har du noen annen informasjon om hva råvareprodusentene får betalt siden du er så kritisk?

 

Hva bøndene kunne fått under et annet system er interessant for dem. Håper bøndene finner en smartere forretningsmetode med en mer effektiv vei fra bonden til forbrukeren.

[Awesome X]

2) Det er ikke noe galt å jobbe i kassa på Kiwi (hvis du er en gammel dame, eller en ungdom), men jeg mistenker at det neppe gir en bra nok lønn til en familie som har gitt opp bondegården. Gud vet hvorfor du drar inn hjelpepleien. Det er lite sannsynlig at en bonde har kvalifikasjoner til å begynne i en slik jobb (eller er det ikke noe krav om utdannelse der?)

 

Grunnen til at jeg drar inn hjelpepleien er at det nesten ikke er krav til utdannelse, samt at lønnen er på samme nivå som de i kassa på Kiwi. Kan vel også nevne at barnehageassistenter også ligger på samme nivå, og for menn er det heller ikke her krav om noen formell utdannelse. Dette er også en lønn det absolutt går an å leve på, er det noe svært mange av landets alenemødre har bevist, så er det akkurat det.

 

3) Ja, for du har jo så fantastisk god oversikt over hva råvareprodusenter får igjen. Dessuten handler det ikke om hva de får igjen som råvareprodusenter i dag, der handler om hvor mye av de 12 kronene de kunne fått under ett annet system.

 

Jeg har faktisk fulgt litt med commodities markedet, så jeg har en liten oversikt. Råvareproduksjon er den laveste og enkleste form for produksjon, det burde dermed ikke bli og blir dermed ikke verdsatt så alt for mye.

 

I tillegg skyter du deg nok en gang i foten. Jeg har fremdeles ikke sett deg dokumentere til noen kostnads- og fordelingsanalyser av alternative systemer. Så jeg må nok engang spørre hva som gir deg rett til å komme med ubegrunnede påstander, men ikke de ikke deler ditt syn.

 

Du har ikke en gang giddet å referere til en verdikjedeanalyse for å underbygge påstandene dine. I en slik analyse vil det komme klart frem om foredlings- og distribusjonsleddet "melker" kundene og underleverandørene.

 

Nå er vi tilbake på det samme gamle sporet igjen

 

Men denne gangen er det vel du som sitter med dokumentasjontyngden.

[flammekaster]

Jeg har faktisk fulgt litt med commodities markedet, så jeg har en liten oversikt. Råvareproduksjon er den laveste og enkleste form for produksjon, det burde dermed ikke bli og blir dermed ikke verdsatt så alt for mye.

 

Uten å vite stort om det; kan det tenkes at melk er lettere å foredle enn en del andre råvarer å sammenlignes med? Den skal pasteuriseres og homogeniseres, og deretter kartongeres. Kanskje dette ikke er en spesielt dyr prosess, og at det kan være noe av grunnen til at bøndene får så stor del av salgsprisen?

[Awesome X]

Jeg har faktisk fulgt litt med commodities markedet, så jeg har en liten oversikt. Råvareproduksjon er den laveste og enkleste form for produksjon, det burde dermed ikke bli og blir dermed ikke verdsatt så alt for mye.

 

Uten å vite stort om det; kan det tenkes at melk er lettere å foredle enn en del andre råvarer å sammenlignes med? Den skal pasteuriseres og homogeniseres, og deretter kartongeres. Kanskje dette ikke er en spesielt dyr prosess, og at det kan være noe av grunnen til at bøndene får så stor del av salgsprisen?

 

Det skal også transporteres. Både fra bonde til meieri, fra meieri til butikk og butikk til sluttkunde. Melken skal først sentraliseres før den igjen desentraliseres, hvor av sentraliseringen og desentraliseringen ikke kan gjøres med samme medium.

[Simen1]

Apropos kjøttkvaliteten som enkelte her i tråden skrøt så fælt av kom jeg tilfeldigvis over denne artikkelen:

 

Mye salt i norske kjøttprodukter

Saltinnholdet i en rekke norske kjøttprodukterer for høyt i forhold til internasjonale kostholdsråd. Det viser en undersøkelse fra Animalia (fagsenteret for kjøtt).

Saltet er der for å binde vann slik at vekta økes.

 

Det meste av det tilsatte vannet koker nok bort under matlagingen. Noe som gjør at beiken og kjøttdeig blir kokt i stedet for stekt. Dette skjønner jeg godt at kvalitetsbevisste matlagere styrer unna. Jeg synes slett ikke at det tilsatte saltet og vannet er verd pengene. Tvert i mot. Hadde vi ikke hatt importhinderet ville vi fått mye større utvalg og muligheten til å velge bort lavkvalitetsvarer. Det er nesten utrolig at vi ikke har mer enn ca 6-7 sorter kjøttdeig å velge mellom i hele landet.

[Simen1]

NA24: Distriktsopprør mot jordbruksavtale

Det kan bli nei til jordbruksavtalen i flere fylker. Mange distriktsbønder er villige til å ofre forhandlingsresultatet for å markere sin misnøye.

 

I rettsvesnet er det sånn at dømte som anker saker som neste rettsnivå finner ut var fornuftig dømt, får tilleggstraff. Dette for å motvirke en strøm av for tynt begrunnede anker bare for å prøve seg. Jeg håper myndighetene bruker samme taktikk og reduserer tilbudet til sine opprinnelige 1,6 millarder eller ennå mindre. (selvsagt aller helst en reduksjon i støtten men det er nok usannsynlig med dagens regjering.)