Gå til innhold

Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Jo ok, 200 * 3,5 for maten + 1050 transport + 150 suvonir = 1900 x 55000 jordbruksbedrifter = 104 500 000 kr totalt for næringen, ikke værst begynnelse det.

Delt på 100.000 bønder = 1000 kr/år. Ikke langt unna mitt anslag. Og, jo jeg kaller det ganske dårlig.

 

Men hvor korrekt er den avstanden og hvor relevant er statens avgifter for bilgodtgjørelser oppi dette? ;)

 

Jeg så forresten debatten på TV2 nå nettopp. Jeg må si at både han fra bondelaget og ho fra Senterpartiet hadde skylapper så det holdt. Kanskje på tide å snu begrepet "bondevett" til en negativ ladning. Etter debatten er det i hvertfall et skjellsord her hos meg. Han som så ut som et lik hadde mye fornuftig å si, sponheim også etter hvert som liket strammet han litt opp. Petersen var også oppegående i debatten.

 

Forresten: Er det ikke litt merkelig at senterpartiet skal få lov til å være et yrkesparti med ett mål for øye: å male sin egen kake? Partier skal jo liksom styre til det beste for hele landet, ikke kun til 2% av befolkningen (på bekostning av de resterende 98%). Tenk om det hadde eksistert "snekkerpartiet" som kun talte saker som var i deres favør? Jeg synes ikke det henger på greip i et demokrati.

 

Konklusjon: Mindre bønder, billigere mat og konkurranse utsatt

Jepp :yes:

Lenke til kommentar

Simen1, slik har det alltid vært, det er ikke noe rart eller galt med det. Bondepartiet var for bønder (no shit sherlock), Høyre var for det konservative borgerskapet, Venstre var liberalister og en del fritenkere etc. (selv om de mistet litt av kontakten med sistnevnte etter at de gikk løs på forfattere som tenkte fór fritt), Arbeiderpartiet var for arbeidere og radikale. KRF for spesielt kristne. And so on.

Lenke til kommentar

Nå forbauser du meg Simen , du e ellers god til å holde rede på tall, det er 55700 ikke 100000 jorbruksbedrifter (SSB). 100000 var det for 20 år siden. Og med en reduskjon på over 50% i årsverk, har det vært en økning i produksjon på 50% over 25 år (SSB)

 

men det bli alikevel ikke mye mer. pr bonde. Og gjør alle bøndene det samme så blir det jo helt tåpelig.

 

Tja, burde vel heller benyttet taxipris, sist jeg tok taxi over så lang strekning var prisen 1200 kr, men det er minst 15 år siden.

 

Virker at diskusjon enten stopper på at vi som er for landbruk og distiktsnæringer, vel jeg da, mener alt skal være status que (noe jeg da tydelig har sagt at jeg ikke er) , mens andre siden er total nedlegging.

 

Har ikke bestemt meg om jeg gidder å argumenter mot deg KTVL eller noe slikt. Der er jo stort sett bare hets.

Endret av Osse
Lenke til kommentar

Hva er hets?

 

Du påstår vel ikke at det norske kjøttet er så mye bedre enn det utenlandske? Når søsteren min gikk på landbruksskolen, fikk jeg fortalt av henne at kjøtt som ble solgt med høy kvalitet (les biff etc) kunne godt være av dårligere kvalitet. Men pga. særregler så kunne de selge det som kvalitetskjøtt.

 

Har spist mye ute både i Norge og utlandet. Er bare i Norge at jeg har blitt dårlig av maten jeg har spist.

 

Det med at Fyresdalsbøndene var største nei bygda, samtidig som det var de som mottok mest støtte i Telemark fra Eu, kom fram på lokalradio.

 

Og hvis du synes at det å konkurranse utsette, samt øke effektiviteten i landbruket er hets, så er det flere enn meg som hetser.

 

Men hvorfor skal bønder ha bedre vilkår enn arbeidere f.eks? Er ikke en bedrift lønnsom vil den garantert bli lagt ned eller går konkurs. Bøndene får støtte til det meste, til og med sau som dør pga. de ikke gjeter sauene får de også støtte for.

Lenke til kommentar
Nå forbauser du meg Simen , du e ellers god til å holde rede på tall, det er 55700 ikke 100000 jorbruksbedrifter (SSB).  100000 var det for 20 år siden. Og med en reduskjon på over 50% i årsverk, har det vært en økning i produksjon på 50% over 25 år (SSB)

Jeg har hørt tallet 100.000 bønder i forbindelse med skrekk-tallene fra SP om at fjerning av subsidier og tollmuder vil gi 100.000 arbeidsledige bønder. Tallet 55.700 kan godt være antall jordbruksbedrifter, det visste jeg ikke fra før (takk), men det er ingen motsetning mot tallet på 100.000. Tallene gjelder to forskjellige ting: antall bønder, og antall jordbruksbedrifter. Ut fra tallene er det tydeligvis i gjennomsnitt ca 1,8 bonde per jordbruksbedrift. Eller skal jeg si 1,8 ansatte per jordbruksbedrift, hvis ordet bonde er øremerket lederen i slike bedrifter.

 

Virker at diskusjon enten stopper på at vi som er for landbruk og distiktsnæringer, vel jeg da, mener alt skal være status que (noe jeg da tydelig har sagt at jeg ikke er), mens andre siden er total nedlegging.

Jeg faller ikke inn under noen av de to kateogoriene. Jeg vil ikke at det skal være status quo, og jeg vil ikke nedlegge hele landbruket. Jeg vil bare ha en kontrollert nedtrapping av subsidier og tollmurer ned mot null. Det er ikke ensbetydende med total nedleggelse. Store deler av det norske landbruket vil fortsatt klare seg. Dvs. modernisering, effektivisering og mer stordrift må nok til, men dette er tiltak som næringen selv må sette i gang for å være i forkant, og ikke vente til de sliter økomomisk i etterkant før de gjør krisetiltak og begynner å klage og syte.

 

Dagens situasjon er uholdbar for landet. Vi har mye fornuftig å bruke skattepengene våre, men det å sy puter under armene på en hel privat næring er i ikke tjent med. Det er skoler, helsevesen, samferdsel, psykiatrien osv som trenger pengene som bøndene i dag tapper samfunnet for. Bøndene burde som alle andre yrkesgrupper bidra til samfunnet, ikke tappe det for penger.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar
1. Bønder og kultur.

 

Bøndene i Norge hadde store gårder med husmenn og leilendinger. Da skal det nevnes at husmenn og leilendinger i Norge ikke var blant de dårligste stilte i norden.

 

Bøndene er kjent for å være feige i historien. det var vel bøndene som gjorde masse desertering i fredriksten under en av svenskekrigene. Husker ikke årstall akkurat nå, men det var en av norges historiens største deserteringer.

 

Likeledes under andre verdenskrig, bestemoren min fortalte ofte om hvordan bøndene ikke hadde varer å selge til nordmenn. Men når Tyskerene kom da hadde de varer i flust siden de kunne betale flest.

 

Det er gammelt ja, men det er en del av "kulturen" som ofte glemmes.

 

Når det gjelde sauen så er den noe stort dritt. Den driter ned hver eneste rasteplass på fjellet, har man også hytte på fjellet så kan man være sikker på at den også blir driti ned av sau. Når sauen dør, så kommer klage hyla i form av skyt ulven, skyt bjørnen. Skyt nå sauen sier jeg, de har vi nok å ta av  :D

 

2. Bonde og samfunn.

 

Norge gikk fra bondesamfunn til et industrisamfunn. Noen glemmer det, at vi ikke lever i et bondesamfunn tror jeg.Bøndene må blir mye mer effektive, vi trenger ikke 100. 000 småbruk rundt om i Norge.

 

Ille er vel også bygda, ja det er ikke bra for unger å vokse opp slike steder. De blir rett og slett merklige og rare.De er rett og slett mistenksomme for fremmede. Fremskritt sier de nei takk til.

 

Når Høyskolen i Telemark skulle etableres i Bø, da var de i mot det.

 

Dessverre har bonden i Norge blitt synonymt med vernet bedrift.

 

3. Bønder og subsidier.

 

Bøndene har altfor mange subsidier i dag. Man kan godt argumentere med at de betaler skatt, men det gjør også alle oss andre også. Forskjellen mellom bonde og arbeider er vel at arbeideren ikke får statsstøtter.

 

I Telemark var Fyresdal den største nei til EU bygda i 1994 (akkurat som det kom som bobe, bondeland). Men hvilket sted får mest EU subsidiering i Telemark? Jo dere gjettet riktig, Fyresdal.

 

4. Bonde, fritid og jobb.

 

Bonden har mye fritid, det er ikke noe man ka ngjemme vekk så lett. De har utrolig mye fleksitid. Værste for de er vel at de må stå opp om morgenen, men det må også andre. Sauehold var visst noe av det enkleste å drive med har jeg hørt av min søster, som tilfeldigvis er innen "bonde" bransjen

 

:whistle:

 

5. Maten i butikkene\ kvalliteten på kjøttet.

 

Dette er vel det viktigste punktet. Norsk kjøtt er dårlig. Kjøper man biff så kan man risikere å få en eldgammel nesten selvdød ku. Har opplevd å få ekkel seig biff når jeg har handlet Gildes såkalte kvalitets prodkter. Største ironien er vel at utenlandsk kjøtt har bedre kvalitet enn norsk kjøtt. Bedre og ferskere kjøtt på grensa enn på Ultra.

 

Konklusjon: Mindre bønder, billigere mat og konkurranse utsatt

4998176[/snapback]

 

 

1. Så du mener sønner må dø for fedrenes synder..? Å bruke dette som argument sier vel mer om deg enn om bøndene...

 

2. Herregud for noen fordommer du har mot de som ikke kommer fra Oslo... Unger fra bygda blir rare? Tror du har sett for mange Redneck filmer fra USA! *sukk*

 

3. Ganske mange bedrifter får støtteordninger. Ikke så mange som før, men overføringene til landbruket er også redusert.

 

4. Tror nok den gjennomsnittlige bonde arbeider mer enn du tror. Når du arbeider med levende ting er du på vakt 24/7 365dager i året. Du har egentlig aldri fri i en slik situasjon. Ansvaret for driften er ganske tung og man kan ikke bare slå av lysbryteren og ta fri når det passer seg. Og de fleste gårdsbruk har mer enn 1 årsverk, selv om det bare er en fast annsatt der (bonden). På min hjemplass var det ikke uvanlig med 2-2,5 årsverk pr gårdsbruk.

 

5. Så du mener kjøttkvaliteten i butikken er bøndenes skyld? Nå er det slik at bøndene blir detaljestyrt fra både stat og matvareindustrien på hvordan produktene skal se ut/smake. Det minste avvik fra dette vil bli straffet med nedsatt betaling for produktene. kvalitetsmerkingen for produktene er ganske tøff. Matvareindustrien tar i mot alt kjøtt, men betaler veldig dårlig for produkter som ikke er innenfor standard, men når dette går videre i neste ledd til forbruker ser det ut til at kvalitetsmerkingen forsvinner.. Så hvis du kjøper gammel kukjøtt merket som delikat biff så er dette en sak du må ta opp med foredlingsindustrien, ikke bonden.

 

Forøvrig må jeg nevne at bønder som vil være ekstra effektive ofte blir straffet av staten. Siden det er kvoter på produktene de leverer, så kan de bare produsere så og så mye hvert år. Produksjon over dette blir direkte tap, da de får eksempel kun får noen få ører (0,5-0,7kr)for melk produsert over kvoten. i stede for rundt 3,14øre til vanlig (Tine selger selvsagt dette videre til oss for full pris..)

Hvor mye koster 1 liter melk i butikken? Mer enn 3,14kr i allefall... :whistle:

 

Det er flere som skriver at kjøtt er billigere og bedre utenlands. Ja, det billigste og dårligste kjøtte i bla. Eu land er billigere enn det sosialdemokratiske kjøttet vi har i Norge... Men kjøtt med god kvalitet koster like mye og mer enn her på berget. Så på den siden har de ett bedre system som gjør at folk selv kan velge om de vil bare ha billig mat, eller mat med god/super kvalitet som koster mer. Dette burde vært gjort i Norge også, slik at folk kunne velge selv. Og dette ville styrke Norsk landbruk siden de beste produktene kunne bli profilert bedre og at bøndene fikk mer kreditt for de gode varene de leverer. Bedre merking va varene, kanskje merking ned til gårdsnivå ville også satt mer kvalitetskrav til den enkelte bonde, og da kunne man også få luket ut de gårdsbruk som ikke klarer å produsere varer med god nok kvalitet. For hvis Ola Nordman hele tiden klaget til kjøpmannen for kjøtt fra gård Nr. 123456 så ville kjøpmannen bli nødt til å ikke kjøpe kjøtt med den merkingen, og matvareindustrien ville ikke kunne kjøpe mer kjøtt fra den gården pga at dette ville gi negative virkninger for deres økonomi. Og gård Nr.......... ville være nødt til å legge ned hvis den ikke kunne holde kvalitetskravene.

Mange bønder etterlyser dette for å styrke bønders posisjon og konkuransedyktighet som råvareleverandører.

Lenke til kommentar

Det er burde vel på sin plass da for noen og innse at det skjer en rivende utvikling i landbruket. For det er da virkelig en kontrolert nedtrapping som pågår. Og jo det er da possitivt.

 

År Antall gårdsbruk

1969 154 977

1979 125 302

1989 99 382

1992 70 740

2000 68 539

2001 65 607

2002 61 890

2003 58 231

2004 55 697

 

Kilde SSB

 

Jeg respektere at du mener vi ikke trenger bonden og at Norge som land ikke trenger Jordbruksproduksjon ei heller av beredskapshensyn.

 

Dette skulle vel også tilsi at vi ikke trenger forsvaret.

 

Når det gjelder at bøndene er en utgiftspost, så er vi pr. definisjon uenig. Det er ikke en stor inntektskilde nei.

 

Viser nok engang til synergieffektene som skjer.

 

Her er jeg også forbauset over at du ikke kan se at 190 000 turister kan skape attskillig mer en 1000 kr i inntekt.

Endret av Osse
Lenke til kommentar
1. Så du mener sønner må dø for fedrenes synder..? Å bruke dette som argument sier vel mer om deg enn om bøndene...

Nå tror jeg du har misstolket KVTL. Det er i hvertfall ikke sånn jeg leser det. KVTL hinter ikke om at noen må dø. Det er en ren overdrivelse fra din side. Å tolke det på den måten sier vel mer om deg enn om KVTL.

 

2. Herregud for noen fordommer du har mot de som ikke kommer fra Oslo... Unger fra bygda blir rare? Tror du har sett for mange Redneck filmer fra USA! *sukk*

Fordommene går også andre veien tydeligvis. Visste du at vi har ca 4,7 millioner innbygere her i landet? ca 0,1 mill bønder og ca 0,5 mill Oslofolk. Dvs. ca 4,1 mill som ikke er noen av delene, også generaliserer du alle som sier noe negativt om bønder til å være fra Oslo... :no: Hva som sunnt oppvekstmiljø for unger kan sikkert diskuteres. Det er egentlig en helt annen diskusjon, men jeg skal lufte toppen av isfjellet på min mening om det: Akkurat som det er sunnere for unger å ha venner vs. å ikke venner, og sunnere å gå i barnehage enn å bare gå hjemme så mener jeg det er sunnere for barn å vokse opp med mange personlige relasjoner til jevnaldrende enn det er å vokse opp med få relasjoner. Med sunnt mener jeg sunnt for utviklingen av sosiale ferdigheter. Det å vokse opp i by eller tettsted mener jeg er definitivt mer sunnt for barna enn å vokse opp på gård, nettopp fordi ungene får generellt sett mange flere sosiale relasjoner i byer/tettsteder enn på landet. Det finnes sikkert unntak, men jeg tror hovedregelen består, og at gir mange et inntrykk av at folk fra landet er "skeptiske", "sære" og ikke har like godt utviklede sosiale antenner som folk i byene. Jepp, det finnes nok unntak der også, men det er ikke de vi prater om nå.

 

3. Ganske mange bedrifter får støtteordninger. Ikke så mange som før, men overføringene til landbruket er også redusert.

Det er riktig: Ikke så mange som før. Støtteordninger er bare unntaksvis positivt, og da som oftest i forbindelse med tiltak for å bevare arbeidsplassene i forbindelse med store omstillinger. Bøndene er et evig pengesluk og en evig brensekloss på det norske samfunnet. Dette er ikke sunnt for norge på sikt. Hvis staten og befolkningen hadde sluppet denne sponsingen så kunne vi fått råd til nye skoler i steder for å beholde de gamle forfallne, bedre veier, bedre syhehustilbud, lavere egenandeler, og mange andre samfunnsoppgaver. Men neida, her sitter bøndene og forsyner seg fra fellesskapets kasse slik at vi ikke får råd til det.

 

4. Tror nok den gjennomsnittlige bonde arbeider mer enn du tror. Når du arbeider med levende ting er du på vakt 24/7 365dager i året. Du har egentlig aldri fri i en slik situasjon. Ansvaret for driften er ganske tung og man kan ikke bare slå av lysbryteren og ta fri når det passer seg. Og de fleste gårdsbruk har mer enn 1 årsverk, selv om det bare er en fast annsatt der (bonden). På min hjemplass var det ikke uvanlig med 2-2,5 årsverk pr gårdsbruk.

Det har kommet frem tidligere i tråden at gjennomsnittlig er det ca 1,8 arbeidstagere per jordbruksbedrift. Dette vil jeg tror inkluderer avløsere osv. slik at bonden kan ta seg fri når det måtte passe. F.eks om han ville inn til bygde og gå på kino en kveld, en busdag som skal feires eller ferie i syden.

 

5. Så du mener kjøttkvaliteten i butikken er bøndenes skyld? Nå er det slik at bøndene blir detaljestyrt fra både stat og matvareindustrien på hvordan produktene skal se ut/smake. Det minste avvik fra dette vil bli straffet med nedsatt betaling for produktene. kvalitetsmerkingen for produktene er ganske tøff. Matvareindustrien tar i mot alt kjøtt, men betaler veldig dårlig for produkter som ikke er innenfor standard, men når dette går videre i neste ledd til forbruker ser det ut til at kvalitetsmerkingen forsvinner.. Så hvis du kjøper gammel kukjøtt merket som delikat biff så er dette en sak du må ta opp med foredlingsindustrien, ikke bonden.

Evt. bare kjøpe den gode indrefileten som ligger like ved siden av, koster halvparten og er stemplet "brasil". Det bør jo være et sterkt nok signal til foredlingsindustrien.

 

Forøvrig må jeg nevne at bønder som vil være ekstra effektive ofte blir straffet av staten. Siden det er kvoter på produktene de leverer, så kan de bare produsere så og så mye hvert år. Produksjon over dette blir direkte tap, da de får eksempel kun får noen få ører (0,5-0,7kr)for melk produsert over kvoten. i stede for rundt 3,14øre til vanlig

Jepp, her må staten endre reglene slik at det kan drives mer effektivt. Helt enig på det punktet. Da hjelper det lite å sy puter under armene slik at bøndene klarer seg fint, selv om de bare har 5 kyr. Altså en svært inneffektiv gård. Mye arbeid - lite produkter - mye subsidier. Fjerning av subsisier vil automatisk fjerne slike inneffektive bedrifter. Kanskje de 5 kyrne kunne klart seg med 0,1 årsverk om bonden heller hadde kjøpt en andel i en felles driftsbygning slik at de kunne stått der i stedet for. Så kunne bonden jobbet med noe helt annet, produktivt og inntektsgivende til norge.

 

Det er flere som skriver at kjøtt er billigere og bedre utenlands. Ja, det billigste og dårligste kjøtte i bla. Eu land er billigere enn det sosialdemokratiske kjøttet vi har i Norge...

Må bare få si det: Kjøtt er kjøtt, og innehar ingen politiske holdninger.

Når vi snakker om kvalitet, så kan vi gjerne dra inn pris/kvalitet-faktoren siden den er mer interresant. Jeg er enig i at det bør bli flere kvaliteter fra norsk landbruk, deriblandt også kvaliteter som kan konkurrere på pris/kvalitet med f.eks brasiliansk kjøtt. En større del kvalitetskontroll og kvalitetsmerking bør det nok bli slik at det blir lettere for forbruker å sammenligne pris/kvalitet på forskjellige varer. Systemet bør selvfølgelig være objektivt ut i fra hvor kjøttet er produsert. Samme kvalitetskontroll og kvalitetsmerking for kjøtt fra f.eks kenya, som fra norge eller belgia.

Lenke til kommentar
Når det gjelder at bøndene er en utgiftspost, så er vi pr. definisjon uenig. Det er ikke en stor inntektskilde nei.

 

Viser nok engang til synergieffektene som skjer.

Vi er stort sett enige. Det med kontrollert nedtrapping av antall jordbruksbedrifter er greit, men jeg vil skille på det å trappe ned landbruket generellt, og det å trappe ned sponsingen og vernetiltakene. Jeg bryr meg altså lite om negangen i antall jordbruksbedrifter. Jeg bryr meg om nedgangen i byrden disse har på statsbudsjettet og prisnivået til forbrukerene, og dette har jeg ikke sett noe statistikk på ennå.

 

Alle yrkesgrupper har synergieffekter. Det er ikke noe særegent for bonden. Siden dette likevel er likt fro bønder og andre yrkesgrupper, så ser jeg ikke noen grunn til å ta med synergieffektene i argumentasjonen for bøndene. Det er mye bedre å se på de rene forskjellene mellom de og andre private bedrifter.

 

Altså: Sponsing fra felleskassa + enorme vernetiltak som gir de høyere priser på produktene. 98% av norges befolkning betaler altså for gildet på to måter:

1. Gjennom skatter, avgifter og redusert konkurranseevne i andre næringer (pga skattebyrden bøndene utgjør) og

2. Gjennom økte priser på mat

 

Den statlige sponsingen på rundt regnet 6-7 milliarder kr/år er bare punkt 1. Jeg kan bare spekulere i hvor mye det norske folk betaler i form av kunstig høye priser, men ser ikke bort i fra at det også er et betydelig milliardbeløp. Hvor mye konkurranseevnen svekkes, og hvor mye ekstra norge ville tjent med en lavere skattebyrde for bedrifter generellt aner jeg ikke, men det er neppe ubetydelig.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

m-kane, det synet til sp er jeg overhode ikke ening i, men det er vel heller ikke sp vi diskuterer i denne tråden. Hehe, vel på mange måter er det vel SP's syn vs FRPs syn på landbrukspoletikken vi diskuteres.

 

Her må jeg bare si at partipoletikk er meg stort sett irrelevant, derimot så er saker ting som opptar meg. Jeg har iallefall ikke sedd et eneste politisk parti som jeg er enig med i alle litt større saker. Men jeg mener partipoletikk ikke er en del av denne tråden.

 

Hadde tråden overskirft vært, "SP landbrukspoletikk er helt gal"

 

Da ville mitt eneste innlegg vært

 

"Ja"

 

Og motsatt "FRPs landbrukspoletikk er helt gal"

 

"Ja"

 

Begge har imidlertid elementer i sin poletikk som er korrekt, etter mitt syn. For å være ærlig så vet jeg ikke vilket parti som mener det samme som meg, bortsett fra Osse - Demokratene.

Endret av Osse
Lenke til kommentar

Det kom vel frem på Holmgang i går at det var EU landene og USA sine store Exportstøtte som gjør landbruksprodukter så billig, at selv ikke bønder i de fattigste land kan konkurere med produkter derifra.

 

Og når engang ikke bønder i U-land kan konkurer mot slik exportstøtte,kan vi forvente at bonden i Norge skal kunne det. Ps Norge har også gitt exportstøtte til Jarlsbergost, denne støtten skal heldigvis fjernes.

Endret av Osse
Lenke til kommentar
Nå tror jeg du har misstolket KVTL. Det er i hvertfall ikke sånn jeg leser det. KVTL hinter ikke om at noen må dø. Det er en ren overdrivelse fra din side. Å tolke det på den måten sier vel mer om deg enn om KVTL.

 

Her satte jeg det litt på spissen fordi jeg syntes det var galt å bruke de momentene som et argument. Han satte det opp som punkt 1., og da må jeg gå ut fra at siden han skrev dette var det for å bruke det som et motargument mot landbruk og bønder.

 

 

 

Fordommene går også andre veien tydeligvis. Visste du at vi har ca 4,7 millioner innbygere her i landet? ca 0,1 mill bønder og ca 0,5 mill Oslofolk. Dvs. ca 4,1 mill som ikke er noen av delene, også generaliserer du alle som sier noe negativt om bønder til å være fra Oslo... :no: Hva som sunnt oppvekstmiljø for unger kan sikkert diskuteres. Det er egentlig en helt annen diskusjon, men jeg skal lufte toppen av isfjellet på min mening om det: Akkurat som det er sunnere for unger å ha venner vs. å ikke venner, og sunnere å gå i barnehage enn å bare gå hjemme så mener jeg det er sunnere for barn å vokse opp med mange personlige relasjoner til jevnaldrende enn det er å vokse opp med få relasjoner. Med sunnt mener jeg sunnt for utviklingen av sosiale ferdigheter. Det å vokse opp i by eller tettsted mener jeg er definitivt mer sunnt for barna enn å vokse opp på gård, nettopp fordi ungene får generellt sett mange flere sosiale relasjoner i byer/tettsteder enn på landet. Det finnes sikkert unntak, men jeg tror hovedregelen består, og at gir mange et inntrykk av at folk fra landet er "skeptiske", "sære" og ikke har like godt utviklede sosiale antenner som folk i byene. Jepp, det finnes nok unntak der også, men det er ikke de vi prater om nå.

 

Jeg har vokst opp på landet men bor i en by nå, har unge selv. Og jeg må si at jeg føler at det var langt mer sosialt å bo på en småplass vs. en by. personlig er jeg veldig sosial og kommer lett i kontakt med andre mennesker. Men jeg føer at det er mye vanskeligere å skaffe seg et kontaktnett i en by vs. landsbygda. På en liten plass kjenner alle hverandre, og man velger selv hvor mye av det sosiale man vil ta del i. Mens i en by føler jeg at mange sliter med å i hele tatt opprette menneskelig kontakt med andre. Jeg kjenner ganske mange som lever et asosialt liv i byer rundt omkring i Norge, som knapt har hilst på naboen selv om de har bodd i samme blokk/oppgang i mer enn 15år. Så i mange tilfeller tror jeg at mistenksomhet mot andre mennesker ikke er noe typisk bygdefenomen. Koser meg godt når jeg sier "go morn" til naboen, og ser han mumle noe mens han haster i vei :D

 

 

 

Det er riktig: Ikke så mange som før. Støtteordninger er bare unntaksvis positivt, og da som oftest i forbindelse med tiltak for å bevare arbeidsplassene i forbindelse med store omstillinger. Bøndene er et evig pengesluk og en evig brensekloss på det norske samfunnet. Dette er ikke sunnt for norge på sikt. Hvis staten og befolkningen hadde sluppet denne sponsingen så kunne vi fått råd til nye skoler i steder for å beholde de gamle forfallne, bedre veier, bedre syhehustilbud, lavere egenandeler, og mange andre samfunnsoppgaver. Men neida, her sitter bøndene og forsyner seg fra fellesskapets kasse slik at vi ikke får råd til det.

 

Så du mener at alle økonomiske problemer i Norge skyldes landbruksstøtten..? ;) Nei, jeg tror ikke du mener det, har lest mange av dine innlegg og vet at du er en fornuftig fyr. Men jeg er enig om at det må omstruktureringer til, bla. med å gi tilbake bøndene mer råderett over eiendom og produksjon. Først da kan landbruket tilpasse seg samfunnsendingene i egen takt. Slik det er nå er det ikke mer enn rett og rimelig at bøndene får landbruksstøtte, for det er jo staten, som satt på spissen, eier og driver gårdene rundt i Norge. Slik systemet er i dag legger det ikke opp til kreativ bruk av de naturressusjene som man har til rådighet.

 

Evt. bare kjøpe den gode indrefileten som ligger like ved siden av, koster halvparten og er stemplet "brasil". Det bør jo være et sterkt nok signal til foredlingsindustrien.

 

Der er jeg helt enig! Må også si at i vår lille familie så kjøper vi mye kjøtt og ellers uferdige produkter siden vi liker å lage god mat fra scratch stort sett hver eneste dag. Og og hvis man er litt prisbevisst så ser man jo at prisene svinger voldsomt fra uke til uke på samme vare. For eksempel så selger Coop svinekoteletter fra 29,90 til godt over 60,-kr. Samme koteletter fra samme matvareprodusent. Hvis man ikke er prisbevisst, så blir jo maten dyr. Men hvis man tenker seg om før man kjøper, og kjøper der det er billigst, så presser man samtidig ned prisene. Tenk på det neste gang du handler. Da er man med å å jevne ut prisene vs prisene i "utlandet".

 

 

Må bare få si det: Kjøtt er kjøtt, og innehar ingen politiske holdninger.

 

Tror du misforsto meg litt når det gjaldt "sosialdemokratisk kjøtt" ;) Det jeg mente med det var å trekke paraleller til vår samfunnsstruktur om at "alle er like" , og det faktum at etter at kjøttet har havnet hos slakteriet er "alt kjøtt likt", samme hva bonden fikk i betaling. Som jeg nevnte tidligere er det stor prisdifferanse på dårlig kjøtt og supreme kjøtt når bonden får oppgjør fra slakteriet. Men han du noen gang sett merking "dårlig kjøtt" i butikken..? Denne prisdifferansen er det matvareprodusentene som stikker av med, ikke bøndene...

 

 

Edit: OMG hvor mye feil jeg gjør med quotingen :blush:

Endret av Polarbastard
Lenke til kommentar
1. Så du mener sønner må dø for fedrenes synder..? Å bruke dette som argument sier vel mer om deg enn om bøndene...

 

Det sier vel heller mer om hvor mye du har satt deg inn i tråden før du skrev det innlegget. Det var tilsvar til troyel som mente at bønder var noe mer enn produksjon, det hadde også en tradisjon som gikk langt tilbake. Har aldri ment at sønner skal straffes for fedres synder og ulovligheter etc.

 

 

2. Herregud for noen fordommer du har mot de som ikke kommer fra Oslo... Unger fra bygda blir rare? Tror du har sett for mange Redneck filmer fra USA! *sukk*

 

Vel, vet om personer som bor på landet som aldri har vært på noe annet enn den lokale butikken. Handlesenter er skummelt og man går seg bort der. Et lite miljø er ikke bra i lengden fordi det blir for lite variert.

 

3. Ganske mange bedrifter får støtteordninger. Ikke så mange som før, men overføringene til landbruket er også redusert.

 

Redusert ja, men ikke nok. Dessuten må gårdene bli større og effektive.

 

Så du mener kjøttkvaliteten i butikken er bøndenes skyld?

 

Det er sikkert mange elementer i det, så nei det er ikke bare deres skyld. Det er sikkert forskrifter, etc. Nå er det jo en kjennsgjerning at bønder er medeiere i Gilde og Tine, så indirekte kanskje (siste var ironi) :!:

 

Men det blir tåplig når representanter for bøndene legger ut på Tv over hvor bra kvaliteten på norsk mat er. Og man vil få betydlig dårligere mat hvis vi enker tollgrensene. Dette er garantert ikke sant.

Lenke til kommentar

At representanter / ansatte for bondenæringen skryter av sine produkter, det er jo Deres jobb, på lik linje med at reprentater for Telenor, Intel, AMD, FRP osv, skryter av sine produkter og tjenester. Jobber du for en bedrift og går offentlig ut og rakker ned på den bedriftens produkter, hvor lenge har du jobb da.

 

KVTL, fordommer har vel mange, jeg inrømmer ærlig at jeg har fordommer mot, søringer, intel, og sikkert mange andre fordommer som jeg ennå ikke vet om.

 

Det er faktisk mange ulike personligheter både i by og på land.

 

Polarbastarden, fint å ha en meningsfelle i ny og ned ;)

Lenke til kommentar
Så du mener at alle økonomiske problemer i Norge skyldes landbruksstøtten..?  ;)  Nei, jeg tror ikke du mener det, har lest mange av dine innlegg og vet at du er en fornuftig fyr.

Det her du helt rett i ;) Jeg mener selvfølgelig ikke at landbruksstøtten er skyld i alle de økonomiske problemende i landet. Men som det så pent heter: Alle monner drar, og landbruksstøtten drar i feil retning.

 

Der er jeg helt enig! Må også si at i vår lille familie så kjøper vi mye kjøtt og ellers uferdige produkter siden vi liker å lage god mat fra scratch stort sett hver eneste dag. Og og hvis man er litt prisbevisst så ser man jo at prisene svinger voldsomt fra uke til uke på samme vare. For eksempel så selger Coop svinekoteletter fra 29,90 til godt over 60,-kr. Samme koteletter fra samme matvareprodusent. Hvis man ikke er prisbevisst, så blir jo maten dyr. Men hvis man tenker seg om før man kjøper, og kjøper der det er billigst, så presser man samtidig ned prisene. Tenk på det neste gang du handler. Da er man med å å jevne ut prisene vs prisene i "utlandet".

Jepp. Kanskje man burde lagt opp til at kundene får bedre oversikt. F.eks ved at staten sponser flere tiltak ala telepriser.no . Jeg skulle gjerne sett en live prisguide på mobilen eller PDA'en når jeg går gjennom butikken. F.eks med strekkodeleser slik at man automatisk får opp alternative billigere produkter og priser på samme og konkurrerende produter i andre nærliggende butikker. (Dette er kanskje litt Sci.Fi. akkurat nå, men kanskje det blir vanlig om noen få år)

 

Ellers: Jepp, det er mange andre ledd enn bare bøndene som bør få merke konkurransen hardere. Staten bør legge opp til bedret konkurranse på mange plan. (mer penger til økokrim, konkurransetilsynet, forbrukermyndighetene og slikt)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...