Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg

[Douglas Quaid]

Ingen kan få meg til å tru at turistane drit i attgroing. Då har dei tydelegvis ikkje fått med seg kva for konsekvensar det fører med seg. Dei får jo ikkje sjå "bratte fjell som stuper i havet og små fiskevær i bukter og viker." dersom det er tre overalt. Er det utsikt dei vil ha, lyt dei nesten klatre til toppen av trea. I so fall vil dei få seg eit stort skuff...

[Arne]

Nei, jeg tror heller turistene vil ha store, fine, brede veier!

 

Sindres: Grunnen til at jeg spurte om kilder, var at jeg syntest det var litt dumt å komme med mange ulike påstander uten at han/hun kunne begrunne de.

Endret 18. mai 2008 av Arne

[Gjest Slettet+891234]

Ingen kan få meg til å tru at turistane drit i attgroing. Då har dei tydelegvis ikkje fått med seg kva for konsekvensar det fører med seg. Dei får jo ikkje sjå "bratte fjell som stuper i havet og små fiskevær i bukter og viker." dersom det er tre overalt. Er det utsikt dei vil ha, lyt dei nesten klatre til toppen av trea. I so fall vil dei få seg eit stort skuff...

Nei, det er lettere å forholde seg til fantasi enn fakta - men det var sistnevnte jeg etterspurte.

 

hvis vi skal ha konkuranse mellom bønder må de Norske bønderne få en sjanse. idag så har de ikke det, de er dømt til å tape. mesteparten av pengene går til dem som videreforedler mate og selger den, det er dem dokker kan gi skylden for den statlige støtten. de er rett og slett grådige og så lenge vi lar dem holde på blir det værre.

Hvorfor er norsk mat så dyr?

 

Dette betaler du til de ulike aktørene for en skinke:

Bonden: 25,20 kr.

Slakting og skjæring: 6,50 kr.

Foredling: 26,80 kr.

Grossist: 0,80 kr.

Butikken: 17,10 kr.

Uforklart: 4,90 kr.

Moms: 18,70 kr.

Sum: ca 100 kr.

 

Vi har tatt utgangspunkt i en skinke som koster 100 kroner i Norge. Samme skinke vil koste 79 kr. i Sverige.

Artikkel fra 2000, eneste jeg fant om den konkrete fordelingen. I forhold til andre råvareprodusenter, virker ikke dette som en ublu fordeling. (I forhold til bensin, får jo bonden langt mer av utprisen enn oljeprodusenten. ) Uansett blir dette på siden av debatten, Simen1 har tidligere påvist hvilken enorm utgiftspost landbruket er for norske forbrukere og skattebetalere.

[Douglas Quaid]

Mor mi var eitt år i USA på 80-talet, og var med nokre slektningar av meg som budde der til ein eller annan nasjonalpark med desse høge trea. Ein som var inngift i slekta var rysta over at mor mi ikkje var overvelda når ho såg dette (han hadde ikkje vore i Noreg før). Mange år seinare kom han til bygda mi, og det fyrste han gjor då bilen kom over høgda der utsikta starta, var å sperre opp augene og seie: "No forstår eg kvifor du ikkje vart overvelda av trea våre". Dette hadde han nok ikkje sagt dersom han ikkje såg noko anna enn...grantre. Har mange liknande erfaringar med tyske bubilturistar, som seier at vi ikkje er klare over kor heldige vi er som bur midt opp denne utsikta.

 

Gjett kven som sto for skogplantinga her på 50 og 60-talet.

- Byråkratar frå Oslo som trudde vi ikkje kom til å få nok skog her til lands.

Endret 18. mai 2008 av Kalvegodt

[Gjest Slettet+891234]

Mor mi var eitt år i USA på 80-talet, og var med nokre slektningar av meg som budde der til ein eller annan nasjonalpark med desse høge trea. Ein som var inngift i slekta var rysta over at mor mi ikkje var overvelda når ho såg dette (han hadde ikkje vore i Noreg før). Mange år seinare kom han til bygda mi, og det fyrste han gjor då bilen kom over høgda der utsikta starta, var å sperre opp augene og seie: "No forstår eg kvifor du ikkje vart overvelda av trea våre". Dette hadde han nok ikkje sagt dersom han ikkje såg noko anna enn...grantre. Har mange liknande erfaringar med tyske bubilturistar, som seier at vi ikkje er klare over kor heldige vi er som bur midt opp denne utsikta.

Ja, det er mye flott å se i Norge. Denne utsikten foretrakk turistene i TØI-undersøkelsen:

 

Argumentet om at opphør av landbrukssubsidier fører til samfunnsøkonomisk tap pga. gjengroing og mindre turisme, er ekstremt avledet.

 

Det forutsettes:

1) Landbruket er den billigste måten å hindre gjengroing av veiene på

2) Opphør av subsidier = opphør av landbruket

3) Uten norsk landbruk gror veiene igjen

4) Turister vil ikke komme til Norge pga gjengrodd landskap

5) Turismeinntektene som forsvinner pga gjengroing er større enn kostandene med å hindre gjengroing

6) Etc, etc.

 

Hvis bare en av de overnevnte forutsetningene svikter, holder ikke argumentet mål. Ad 1) har vi ingen data (hva med Vegvesenet?); ad 2) tyder bl.a. erfaringer fra NZ at dette ikke stemmer; ad 3) er dette i beste fall tvilsomt; ad 4) tyder undersøkelsen fra Nationen på at turistene ikke bryr seg; ad 5) er det etter pkt. 4 meget lite sannsynlig (landbrukstilknyttet bygdeturisme omfatter i dag ca. 2.500 aktive utøvere).

 

Jeg kan vanskelig se at en så svakt fundert påstand kan være utslagsgivende for hvorvidt vi skal opprettholde landbrukssubsidiene eller ikke.

Endret 19. mai 2008 av Slettet+891234

[Simen1]

Hvis det er langt i mellom gårdene så er det nok ikke så praktisk å dele som du sier, men det betyr jo ikke at deling kan fungere fint mange andre steder.

noen plasser passer det kanskje ja, , men det er fjorder og fjell som gjør at det ikke passer i store deler av norge.

Som sagt, noen plasser passer det å dele på traktor, andre plasser ikke. Men å påstå at det er fjell og fjorder mellom store deler av nabogårene i Norge er vel å ta litt hardt i. Jeg tror nok de aller fleste gårder grenser direkte til nabogårder. Altså at det bare er å åpne en grind og kjøre mellom jordene. Evt krysse hovedveien i området.

 

Se gjerne på deling av traktor på en litt annen måte: Sammenslåing av gårder. Dersom en gård selger eller leier ut sine jorder til naboen så kan naboen ta seg av hele det samlede arealet med én traktor.

 

kanskje du ikke vil ha gårdsbruk i Norge, men det er faktisk mange som vil.

Da har du misforstått eller misforstått med vilje. Jeg har presisert svært mange ganger i tråden her at jeg ikke har noe i mot gårdsbruk i Norge. Kun subsidiene.

 

bønder snylter ikke på staten. det er kanskje noen bønder som gjør det men det er flere som gjør det også, sånn kommer det nokk til å være så lenge noen velger den enkle løysningen.

Alle bønder i Norge får subsidier fra staten. Det er snylting. Bøndene suger penger ut av statskassa slik flåtten suger blod ut av hesten.

 

Syt over kostnader igjen. Dere har selv valgt å leve og drive bondegård i et høykostland og dette er noe av pakken dere får med på kjøpet. Flytt gjerne til Ungarn. Der er dyrlegene langt billigere.

 

trur du det er noen bønder som kan prate Ungarsk? kosn skal dem kommunisere med dyrlegene da? hjelper lite å flytte når man ikke kan prate språket.

Det er bøndenes dillemma og en del av totalpakken ved å velge land å bo og jobbe i. Det bør være åpenbart at man ikke kan kreve å få kombinert tysk klima og jordsmonn med norsk språk, kinesiske priser på dyrleger, afrikanske priser på avløsere, og førkrigs-priser på traktorer. Velger man Norge må man ta totalpakken det innebærer. Velger man Ungarn så må man ta totalpakken det innebærer.

 

det er ingen som forventer kostnader på lik linje som kinesiske bønder, man forventer kostnader som man kan leve av.

Kanskje bøndene har urealistiske forventninger til kostnader vs inntekter? Hvordan løser hver bedrift dette? Ved å senke utgiftene? Øke inntektene? Effektivisere? Nei, det forventes tilskudd utenfra for å holde en døende bedrift kunstig i live. Hvor ellers i det private næringslivet finner man like syke forventninger?

 

det virker som du synes bønder ikke er lik verd som andre, hvorfor skal ikke bønder tjene like mye som alle andre?

Da har du misforstått. Jeg mener ikke at noen er mer eller mindre verd enn andre. Derfor maner jeg til likebehandlig og rettferdighet.

 

produktene til bønder er hovedsaklig mat og sauebøder har også ull. hva skjer med Norge hvis det ikke finnes bønder som produserer mat? jo vi må stole på andre land at vi får matvarer, blir det matmangel i det landet så selger de mindre til utlandet. og da får vi for lite mat. hvor har vi de norke bøndene som skulle produsere mat til oss? jo de har lagt ned pga dårlig økonomi. Norge blir å slite fordi vi ikke får kjøpt in dyr igjen. dette kommer til å skje når verdensbefolkningen stadig øker og mat etterspørselen stadig øker. hvis du vil sikre dine etterkommere mat så støtt bøndene.

Dette er bare fremmedfrykt og propaganda. Vi lever i en verden med global internasjonal handel. Vi har 244 land å handle med. Boikotter ett land oss så har vi 243 igjen. Dersom etterspørselen på verdensbasis øker så vil også prisene øke og det bli mer attraktivt å øke produksjonen over hele verden. Jeg ser ikke på høyere internasjonale priser som noe sykdomstegn, tvert i mot så tror jeg det vil fordele verdensøkonomien på en mer sosial måte, mer til de fattige, mindre til de rike. Norsk (og andre vestlige lands) proteksjonisme er roten til mye fattigdom og elendighet her på planeten. Norske og franske bønder er de største forkjemperne for å fortsatt tråkke fattige lands bønder ned i søla. Det er en skam.

 

hvis du hadde levd ute på landet så hadde du forstått hvor viktig det er med gårdsbruk.

Jeg tror folk på landet er mer virkelighetsfjerne og ofte ikke evner å se verdenssituasjonen utenfor sin dal eller fjord. Matvareproduksjon er selvsagt livsviktig men det er ikke det som er spørsmålet her. Her står det mellom Norske bønder vs utenlandske bønder. Hvem av de mener du er viktigst for verdens matvareproduksjon?

 

EDIT 2: trur du bare kan slappe av Simen1, for tilskuddet blir nokk skattet inn igjen på en eller annen måte kjenne eg politikerne rett.

Bøndene er en netto stor utgiftspost for staten. Skattene bøndene betaler dekker ikke i nærheten av sine egne tilskudd. Bøndene er altså ikke med på å betale for velferdssamfunnet de nyter så godt av (veier, skoler, helsetjenester, sykelønn, trygdeordninger, pensjoner osv)

[Simen1]

Norge driver jo ikke veldedighetsorganisasjon ovenfor jordbrukerene!

Jo, dessverre. Det er slik dagens situasjon er. Veldedighet ovenfor en del halvdøde bedrifter og noen som ville klart seg uten tilskudd.

 

Det jeg setter spørsmålstegn ved er om ikke staten til dels kan kreve at jordbrukene må drive effektivt så lenge det er vi som betaler for det?

Når staten bidrar så sterkt til egenkapitalen i selskapene så hadde det bare vært rett og rimelig at staten også sitter med betydelig makt på eiersiden. Men sånn er det ikke. Staten pøser ut penger på ren veldedighet. Staten har og holder på med privatisering en del offentlige bedrifter som ikke er anses som en del av offentlige tjenester: Telenor, Statoil, Vegvesnet etc. Siden ikke bøndene driver offentlige tjenester som f.eks kan sidestilles med helsevesnet eller skolevesnet så mener jeg det eneste logiske er å stoppe innskytingen av penger i de private selskapene bøndene driver. Staten er ikke medeiere og bør ikke være medeiere i slike private selskaper. Dagens ordning er ren veldedighet til verdens rikeste av sin yrkesgruppe.

[Simen1]

Påpek heller konkrete feil i stedet for å slenge udokumentert dritt om tråden. Jo flere feil vi får avdekket og fjernet jo høyere blir kvaliteten på den resulterende tråden bli.

Forsøk på å velte dette det jeg skrev over på meg igjen slår feil. Jeg skal ikke behøve å lete gjennom nesten 80 sider for å finne konkrete eksempler. Dere vet like godt som meg at her inne er det store mengder med vås. Fordi ingen her ser ut til å skjønne noe så simpelt som traktoreksempelet velger jeg å ta en lang pause fra denne tråden. Kanskje en permanent pause. Jeg vet at dette er et offentlig forum, men jeg krever en litt innsikt av de jeg diskuterer med. De skal ikke bare slenge ut bastante påstander som jeg må bruke timesvis på å dobbeltsjekke, sjekke kilder osv.

Jeg tolker det som at du ikke er interessert i å øke kvaliteten på tråden ved å bidra med dokumenterbare fakta. Det føyer seg forsåvidt inn i rekken av bøndenes subjektive meninger som "Dette har vi råd til", "Bøndene fortjener mer for det tunge arbeidet" osv.

 

Jeg velger å konkludere med at bønder ikke snyltere, de er ofre for et dårlig system. Det er meget mulig de kunne drevet godt om de hadde hatt muligheten til det. Men da må vi LANGT vekk fra dagens system, ikke bare ved å kutte subsidiene.

Mye sant her. Landbruksbyråkratiet er helt hinside her til lands. Det trengs store endringer ikke bare på subsidie-delen, men også på målprissystemet, drift- og bopliktssystemet osv.

Jepp, bort med subsidiene og åpne opp for friere valg av driftsform og rettigheter til å gjøre det man vil med eiendommen. Landbruksmyndighetene er en hemsko.

[Simen1]

maten i Norge er dyr pga mellomleddet fra bonden og butikken.

Det eneste logiske her er er at bøndene må bli flinkere til å forhandle gode priser (og at myndighetene ikke skal hindre bøndene å forhandle priser selv). Samt at bøndene må øke mengden direktesalg til sluttkundene.

 

EDIT: vi må få lønna til bønderne opp, men statlig støtte er kanskje ikke rette veien å gå? kanskje sette opp kjøttprisene og få bort mellomleddet fra bonden til butikken? noe må vi gjøre for å få bønderne til å kunne leve av yrket sitt. kanskje vi skal lage en liste over ting som kan gjøres og sende den til stortinget?

Hvorfor ikke ta i et tak selv i stedet for å syte til moderstaten? Bøndene er jo kjent for å være initiativrike. Ta initiativ selv i stedet for å satse på at andre skal ordne opp for dere.

 

til dere som bor i by, tenk litt over hvordan det er på landsbygda uten gårdsbruk. det blir ingenting å se på utenom noen hus, gjengrodde veier, fraflyttede landsbygder. forfalne fjøser hus. arbeidsplasser forsvinner til byer. til slutt blir det ingenting på landsbygda annet en spøkelser

97% av de som bor på bygdene (definert av SSB til å være steder med mindre enn 2000 innbyggere) er ikke bønder. I de verste skrekkscenarioene som bøndene presenterer vil altså usle 3% av innbyggerne på landet måtte finne seg noe annet å gjøre. Å kalle det for å skape spøkelse-steder er ikke noe annet enn en diger overdrivelse. Sannsynligvis vil mange av disse 3 prosentene enten fortsette som bonde uten subsidier eller finne annet arbeid i nærområdet eller skape sin egen arbeidsplass i nærområdet. De få som velger å ta jobb en annen plass i landet enten flytter eller pendler. Begge gruppene velger sannsynligvis å beholde gården/huset og bruke det som sommersted/hytte. Spøkelses-steder er bare fordommer og skrekkscenario.

 

Når gardbrukarane får 3 kroner literen for sjølve råstoffet kan ein ikkje seie at det er dei som snyltar nei...

Misforstår du med vilje hva en snylter er? Jeg som trodde dette naturnære ordet var kjent for bøndene. En snylter, eller parasitt om du vil, er en skapning som lever av andre skapninger uten å bidra med noe tilbake. I dette tilfellet snylte penger fra statskassa. Mellomleddene snylter ikke på statskassa. De bidrar derimot ganske mye til statskassa i form av moms og avgifter uten å få tilskudd.

 

hvis vi skal ha konkuranse mellom bønder må de Norske bønderne få en sjanse. idag så har de ikke det, de er dømt til å tape.

Bøndene har en sjanse. I følge det nærmest sammenlignbare eksemplet vi har, New Zealand, fortsatte ca 50% av bøndene med sitt etter at subsidiene ble fjernet. Selv om bøndene selv konstruerte skrekkscenarier om at 90% av bøndene ville forsvinne.

 

 

Neida, hvorfor skal akkurat Tine og Nortura være skjermet for konkurranse?

Rett og slett fordi det er bøndene som skal ha overskotet.

Du må nok finne på andre argumenter enn det der. La meg formulere spørsmålet til oldboy på min måte: Hvorfor skal ikke andre selskaper få konkurrere med Tine og Nortura på en rettferdig måte?

 

Driftsinntektene på eit vanleg sauebruk har stått omtrent stille sidan 1995, og er i dag på litt over 100.000 kroner.

LINK trykk

Og så? Det betyr bare at bøndene må gjøre noen grep selv. Noen forslag:

- Øke verdien på produktene ved å øke kvalitet og markedsføring

- Kutte mellomledd for å ta mer av kaka selv

- Øke produksjonskapasiteten

- Minke driftsutgiftene

- Finne seg noe annet å gjøre

Dette er bare noen forslag. Bøndene er selvstendige næringsdrivende og må få bestemme selv hvilke tiltak de vil gjøre for å bedre økonomien i bedriften. Økt snylting er et særdeles dårlig alternativ.

[morgan_kane]

kvaliteten på norsk mat er veldig høy og prisene øker nokk ikke forde om maten får bedre kvalitet. hvordan skal en bonde markedsføre produktene sine? han selger det jo ikke direkte til kundene. kutte mellomleddet blir svært vanskeligpga lover og regler. det spørs hvordan det blir hvis mange bønder slår seg i lag med et felles slakteri eller operere i samme bygg som lakselakteri. eg kan love deg at bondene som alle andre bedrifter minker utgiftene så godt det lar seg gjøre. det er ikke så mye annet for bondene å gjøre, mister de gården sin så blir de og gå arbeidsledig, da har du enda mer å klage på.

 

hvordan kan du si at bønderne har en sjanse? du har ingen aning. har du noen gang vært på en bondegård? å skryte av New Zealand blir bare tull. 50% av bønderne har mistet yrket som de liker så godt.

 

tror dokker at billig kjøtt på grensen er av lik kvalitet som det Sverige selge innelands? neppe.

 

siden du ikke vil gi statlig støtte til bønderne så hjelp til med å få ordnet bedre økonomi til bønderne ikke bare sitt foran PC skjermen.

 

grunn til at mat e billig i Utlandet er fordi bønderne der er nødt til å selge til ekstreme lavpriser for å overleve. de lever i ekstrem dårlige forhold.

 

her er et skrekkscenario: å bli kvitt gårdsbruk kan på en måte sammenlignes med å bli kvitt forsvaret. hvis ikke Norge produserer egen mat lenger ser utenlandske gårdsbruk muligheten til å øke prisene på mat importert til Norge, da blir maten garantert dyrere. og hvis vi blir kvitt militæret så ser andre land muligheten til å ta over landet.

 

 

turistene vil se landskap ikke skog så tett at man ikke ser annet en veien. har du kjørt gjennom furuskogene i Nord- Sverige så skjønner du hva jeg mener.

 

staten har skjønt hvor viktig det er å opprettholde gårdsbrukene, håper du også skjønner det en dag.

[Awesome X]

Morgan Kane, hvis du leser igjennom innlegget ditt håper jeg inderlig at du skjønner hvorfor man bruke store bokstaver på begynnelsen av setninger (tilopplysning, de blir store ved å holde inn shift-knappen samtidig som man trykker på den aktuelle bokstaven).

 

Eller gjør du svært mange feil i ditt resonoment. For det første er det ingen forskjell på kjøttet som selges på grensen og det som selges "innenlands". For det andre holder ikke Norske spesielt høy kvalitet, hverken med tanke på smak eller matsikkerhet.

 

Alternativet til å drifte gård er ikke arbeidsløshet. De vil mest sannsynlig gjøre noe annet, som trolig vil være bedre betalt.

 

Hvis du leser litt tilbake vil du se at turister ikke bryr seg om gjengroing.

 

Din analyse av det internasjonale matvaremarkedet viser absolutt null økonomisk innsikt. Den forutsetter bl.a. kartellvirksomhet. Du glemmer også at norge gjennom fisken sin er mer enn selvforsynte med matvarer.

 

Din analyse av utenlandske bønders forettningsmodell viser også liten økonomisk innsikt.

Endret 19. mai 2008 av Otth

[Dux ducis]

Se her, Simen1. Nå har jeg funnet et godt eksempel på at denne debatten er bygget på vås. Se innlegget til Otth.

 

Hva vet han om kjøttkvalitet?

Hva vet han om jobbmuligheter for en som gir opp bondegården?

[cp-nilsen]

Se her, Simen1. Nå har jeg funnet et godt eksempel på at denne debatten er bygget på vås. Se innlegget til Otth.

 

Hva vet han om kjøttkvalitet?

Hva vet han om jobbmuligheter for en som gir opp bondegården?

Det var da veldig

 

Hva vet du om kjøttkvalitet da?

[Awesome X]

Se her, Simen1. Nå har jeg funnet et godt eksempel på at denne debatten er bygget på vås. Se innlegget til Otth.

 

Hva vet han om kjøttkvalitet?

Hva vet han om jobbmuligheter for en som gir opp bondegården?

 

Når jeg svarer på en udokumentert påstand, med en udokumentert påstand, om norsk kjøttkvalitet. Hvorfor faller ansvaret på meg for å dokumentere denne påstanden og ikke den bragte temaet opp. Er det slik at du utelukkende ansvaret for å dokumentere på motstanderne av status quo?

 

Å påstå at en person som gir opp en jobb mest sannsynlig vil få en nye en, trengs strengt tatt ikke dokumenteres. Det er de som ikke får det som er unntaket. Samme argumentet du kommer med her ble brukt ved nedleggelsen av Union, der hadde 90 % av arbeiderne skaffet seg ny jobb inne to mnd.

 

Her har du et par kilder som omhandler deltidsarbeid og bijobber innen jordbruket:

Hel- og deltid i økologisk melkeproduksjon

Omfanget av deltidsarbeid

 

Når er forholdsvis stor andel av bøndene kan ha bijobber, eller ha jordbruket som bijobb, gjør det sannsynligheten til at jordbrukere som gir opp jordbruket vil gå til vedvarende arbeidsledighet svært lav.

Endret 19. mai 2008 av Otth

[Gjest Slettet+891234]

Se her, Simen1. Nå har jeg funnet et godt eksempel på at denne debatten er bygget på vås. Se innlegget til Otth.

Sten i glasshus, etc.

 

Hva vet han om kjøttkvalitet?

Hva vet han om jobbmuligheter for en som gir opp bondegården?

Du er hjertelig velkommen til å vise hvor han tar feil, dine ubegrunnede utskrik får ingen til å endre syn. Ønsker du ikke å forholde deg til grunnleggende kutyme for saklig debatt, foreslår jeg at du tar denne "lange pausen" du tidligere har "truet" med.

[Prusk]

Gammel sak, men jeg fant iallefall noe.. Norsk kjøtt er dårlig!

[morgan_kane]

ja, mye billig mat er dårlig mat. en av mange grunner er at kjøttet blir pumpet fult av vann. det beste kjøttet blir solgt til ekstreme priser og det dårlige kjøttet blir solgt billig.

[Simen1]

ja, mye billig mat er dårlig mat. en av mange grunner er at kjøttet blir pumpet fult av vann. det beste kjøttet blir solgt til ekstreme priser og det dårlige kjøttet blir solgt billig.

Rettere sagt: Det gode kjøttet selges til ekstremt dyrt fordi tollgebyrene er ekstremt høye. Det middelmålige kjøttet selges "bare" dyrt. Det finnes ikke billig kjøtt i Norge utenom smuglerkjøtt.

[Simen1]

hvordan skal en bonde markedsføre produktene sine?

Det er hverken min eller statens oppgave å finne ut. Likevel har jeg gitt en rekke velmenende råd i tråden.

 

det er ikke så mye annet for bondene å gjøre, mister de gården sin så blir de og gå arbeidsledig, da har du enda mer å klage på.

Det er langt billigere å ha folk gående på arbeidsledighetstrygd enn på landbrukssubsidier. I følge bøndenes egne uttalelser om hva de sitter igjen med etter å ha betalt driftsutgifter, investeringsutgifter og finanskostnader så vil også bøndene komme bedre ut av det økonomisk om de går på arbeidsledighetstrygd. Så selv i verst tenkelige utfall blir det en vinn-vinn situasjon. De fleste vil nok ikke komme i verst tenkelige utfall men vil finne måter å drive gården på økonomisk eller ha andre typer jobber å gå til.

 

hvordan kan du si at bønderne har en sjanse? du har ingen aning. har du noen gang vært på en bondegård? å skryte av New Zealand blir bare tull. 50% av bønderne har mistet yrket som de liker så godt.

Landet og bygdene i New Zealand har aldri gått så bra som etter subsidiene falt. Veibudsjettene skjøt opp gjennom taket, skoler ble bygget i fleng i distriktene, folk var god sysselsatt og fant seg andre jobber enn bondeyrket. Landet formelig blomstret. Folk var fornøyde. Skrekkscenariene ble gjort til skamme. Det kommer de til å bli her i Norge også.

 

Klart bøndene har en sjanse. Alle har sine sjanser.

 

Selvfølgelig har jeg vært på bondegårder en rekke ganger. Nå sist i påsken. Sånn er det når man har bekjente i det yrket.

 

Har du noen gang vært undervist i samfunnsøkonomi?

 

tror dokker at billig kjøtt på grensen er av lik kvalitet som det Sverige selge innelands? neppe.

Man får den kvaliteten man etterspør. På Svinesund er etterspørselen etter de laveste kvalitetene høy men du kan også finne de bedre kvalitetene der til en høyere pris, men ikke nødvendigvis like høy som middelmålig kvalitet på norsk side.

 

siden du ikke vil gi statlig støtte til bønderne så hjelp til med å få ordnet bedre økonomi til bønderne ikke bare sitt foran PC skjermen.

"Pennen er mektigere enn sverdet". Jeg gjør mitt både foran skjermen og utenfor skjermen for at de fattigste bøndene skal få bedre økonomi. Blant annet ved å kjempe for at de fattigste bøndene får mer rettferdige konkurranseforhold mot norske bønder.

 

grunn til at mat e billig i Utlandet er fordi bønderne der er nødt til å selge til ekstreme lavpriser for å overleve. de lever i ekstrem dårlige forhold.

.. og da unner du de ikke litt av vårt marked så de får hevet prisene noe og kommet seg ut av fattigdommen?

 

her er et skrekkscenario: å bli kvitt gårdsbruk kan på en måte sammenlignes med å bli kvitt forsvaret. hvis ikke Norge produserer egen mat lenger ser utenlandske gårdsbruk muligheten til å øke prisene på mat importert til Norge, da blir maten garantert dyrere. og hvis vi blir kvitt militæret så ser andre land muligheten til å ta over landet.

Her tar du utgangspunkt i at hele verden rotter seg sammen mot oss med et konspirativt prissamarbeid. Slike konspirasjonsteorier er på nivå med miljøene som er overbevist om at ufoer og grønne marsmenn har besøkt oss. Med teskje: Fullstendig på viddene usannsynlig.

 

turistene vil se landskap ikke skog så tett at man ikke ser annet en veien. har du kjørt gjennom furuskogene i Nord- Sverige så skjønner du hva jeg mener.

Les noen innlegg lengre opp her for å få den fulle analysen over hva turister ønsker å se. Kort reprise: Fjell, fjorder og Holmenkollen.

 

staten har skjønt hvor viktig det er å opprettholde gårdsbrukene, håper du også skjønner det en dag.

Staten har blitt lurt trill rundt av bøndenes egne gjøker i stortings-redet: Bondepartiet, nå med dekknavn. Det er selvsagt ikke statens ansvar å holde en privat næring kunstig i live. Det er denne næringens eget ansvar. Hvor var telefondamepartiet når telefondamene ble erstattet av elektroniske telefonsentraler? De kunne kanskje "reddet" yrket ved å forby deres elektroniske konkurrenter? Vi kunne hatt 50 000 telefondamer i landet som sitter og kobler hver telefonsamtale manuelt, holdt yrket kunstig i live og telefondamene hadde ikke blitt "arbeidsledige". Hvor mange damer sitter det vel ikke rundt i Norge i dag, arbeidsledige fordi de manuelle sentralene ble lagt ned?

 

(Håper du tar humoren, trekker på smilebåndet og ser likhetene )

[Dux ducis]

Se her, Simen1. Nå har jeg funnet et godt eksempel på at denne debatten er bygget på vås. Se innlegget til Otth.

 

Hva vet han om kjøttkvalitet?

Hva vet han om jobbmuligheter for en som gir opp bondegården?

 

Når jeg svarer på en udokumentert påstand, med en udokumentert påstand, om norsk kjøttkvalitet. Hvorfor faller ansvaret på meg for å dokumentere denne påstanden og ikke den bragte temaet opp. Er det slik at du utelukkende ansvaret for å dokumentere på motstanderne av status quo?

 

Å påstå at en person som gir opp en jobb mest sannsynlig vil få en nye en, trengs strengt tatt ikke dokumenteres. Det er de som ikke får det som er unntaket. Samme argumentet du kommer med her ble brukt ved nedleggelsen av Union, der hadde 90 % av arbeiderne skaffet seg ny jobb inne to mnd.

 

Her har du et par kilder som omhandler deltidsarbeid og bijobber innen jordbruket:

Hel- og deltid i økologisk melkeproduksjon

Omfanget av deltidsarbeid

 

Når er forholdsvis stor andel av bøndene kan ha bijobber, eller ha jordbruket som bijobb, gjør det sannsynligheten til at jordbrukere som gir opp jordbruket vil gå til vedvarende arbeidsledighet svært lav.

 

For min del ser det mest ut som om du konstaterer at Norskt kjøtt ikke holder særlig høy kvalitet. Selv om andre har hevdet det motsatte før gir det deg ingen rett til å ødelegge debatten ytterligere.

 

 

Når såpass mange bønder har en bijobb så betyr det ikke nødvendigvis at denne lille ekstrajobben kan forsørge dem og familien hvis gårdsdriften legges ned. Det er en grunn til at det heter bijobb, med biinntekt. Har du tenkt over hvordan det er å skaffe seg jobb ute i distriktene, og eventuelt noe annet enn i kassa på Kiwi?

 

 

 

Som vi har vært inne på før er bønder bare ofre, ikke snylterne. Bli kvitt fordyrende mellomledd, fjern subsidier gradvis.

 

 

 

Sindres: Hvis du ikke ser problematikken med en debatt bygget på et så tynt grunnlag så er det kanskje best du ikke deltar. Det har gått opp for meg at de fleste her inne er altfor distanserte fra temaet. Når ting skal diskuteres så nøye som det har blitt gjort her så kreves det kunnskap. Hva er en traktor? En debatt kan heller ikke bygges på påstander, som f. eks den siste om kjøttkvalitet.