Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg

[Dux ducis]

Korleis skal turistane sjå fjell og fjordar når alt er attgrodd med skog? Det er takka vere at dyra beiter dei får sjå nettopp dette. Nokon som har køyrt bil i dei djupe skogane i Sverige eller Finnland? Når eg er på bilreise likar eg flott natur med utsikt - ikkje tre, tre og atter tre. Å køyre gjennom åkerlandskapet ned på det europeiske kontinentet er òg ufatteleg keisamt.

Da får staten kutte landbruksubsidiene og bruke en liten del av de pengene til å lage bedre utsikt langs veiene. F.eks ved å sette det arbeidet ut på anbud. Om det er maskiner eller sauer som sørger for utsikten spiller ingen rolle. Bare de gjør jobben som staten betaler for.

 

For det andre så kan dødtid på en traktor forklares med at bonden ikke driver en gård fra førersetet av en traktor. De kan ikke kjøre traktoren i fjøset når de forer dyrene, melker kuene osv.

Hvilket betyr at traktoren står ledig til f.eks nabobonden.

 

Men som sagt: Om bønder vil slå sammen eller ikke får være opp til dem å vurdere. Noen ganger er det praktisk, andre ganger ikke.

 

Til alle sammen: Denne tråden er forøvrig fylt til randen av slike feil som jeg nettopp gjennomgikk. Dermed blir det umulig å diskutere. Det skrives merkelige påstander og lite gjennomtenkte ideer som er lider av mangel på kunnskap. Statistikker tolkes i hytt og pine, og det refereres til artikler som ikke kan kvalitetsjekkes. (Det er selvsagt ikke tilfellet hele tiden.)

Påpek heller konkrete feil i stedet for å slenge udokumentert dritt om tråden. Jo flere feil vi får avdekket og fjernet jo høyere blir kvaliteten på den resulterende tråden bli.

 

Du forstår fortsatt ikke.Traktoren står ledig for nabobonden, men ikke når det trengs.

 

Forsøk på å velte dette det jeg skrev over på meg igjen slår feil. Jeg skal ikke behøve å lete gjennom nesten 80 sider for å finne konkrete eksempler. Dere vet like godt som meg at her inne er det store mengder med vås. Fordi ingen her ser ut til å skjønne noe så simpelt som traktoreksempelet velger jeg å ta en lang pause fra denne tråden. Kanskje en permanent pause. Jeg vet at dette er et offentlig forum, men jeg krever en litt innsikt av de jeg diskuterer med. De skal ikke bare slenge ut bastante påstander som jeg må bruke timesvis på å dobbeltsjekke, sjekke kilder osv.

 

 

Jeg velger å konkludere med at bønder ikke snyltere, de er ofre for et dårlig system. Det er meget mulig de kunne drevet godt om de hadde hatt muligheten til det. Men da må vi LANGT vekk fra dagens system, ikke bare ved å kutte subsidiene.

[oldboy]

Jeg velger å konkludere med at bønder ikke snyltere, de er ofre for et dårlig system. Det er meget mulig de kunne drevet godt om de hadde hatt muligheten til det. Men da må vi LANGT vekk fra dagens system, ikke bare ved å kutte subsidiene.

 

Mye sant her.

Landbruksbyråkratiet er helt hinside her til lands. Det trengs store endringer ikke bare på subsidie-delen, men også på målprissystemet, drift- og bopliktssystemet osv.

[morgan_kane]

Jeg velger å konkludere med at bønder ikke snyltere, de er ofre for et dårlig system. Det er meget mulig de kunne drevet godt om de hadde hatt muligheten til det. Men da må vi LANGT vekk fra dagens system, ikke bare ved å kutte subsidiene.

 

det der var et godt poeng.

 

maten i Norge er dyr pga mellomleddet fra bonden og butikken.

 

her er en link som sier litt også om sakenklikk

 

EDIT: vi må få lønna til bønderne opp, men statlig støtte er kanskje ikke rette veien å gå? kanskje sette opp kjøttprisene og få bort mellomleddet fra bonden til butikken? noe må vi gjøre for å få bønderne til å kunne leve av yrket sitt. kanskje vi skal lage en liste over ting som kan gjøres og sende den til stortinget?

 

til dere som bor i by, tenk litt over hvordan det er på landsbygda uten gårdsbruk. det blir ingenting å se på utenom noen hus, gjengrodde veier, fraflyttede landsbygder. forfalne fjøser hus. arbeidsplasser forsvinner til byer. til slutt blir det ingenting på landsbygda annet en spøkelser

Endret 18. mai 2008 av morgan_kane

[Douglas Quaid]

Når gardbrukarane får 3 kroner literen for sjølve råstoffet kan ein ikkje seie at det er dei som snyltar nei...

[oldboy]

Når gardbrukarane får 3 kroner literen for sjølve råstoffet kan ein ikkje seie at det er dei som snyltar nei...

 

Det er helt relativt.

Dette må selvfølgelig settes opp mot kostnader.

[Arne]

Prisene bestemmer vel staten? Hva med å ikke skjerme jordbruket så mye som vi gjør? La det være konkuranse?

[morgan_kane]

hvis vi skal ha konkuranse mellom bønder må de Norske bønderne få en sjanse. idag så har de ikke det, de er dømt til å tape. mesteparten av pengene går til dem som videreforedler mate og selger den, det er dem dokker kan gi skylden for den statlige støtten. de er rett og slett grådige og så lenge vi lar dem holde på blir det værre.

[oldboy]

hvis vi skal ha konkuranse mellom bønder må de Norske bønderne få en sjanse. idag så har de ikke det, de er dømt til å tape. mesteparten av pengene går til dem som videreforedler mate og selger den, det er dem dokker kan gi skylden for den statlige støtten. de er rett og slett grådige og så lenge vi lar dem holde på blir det værre.

 

Hehe. Du vet at Nortura og Tine er eid av bønder?

[Arne]

Jeg lukter kommunisme her...

 

Private selskaper må vel få kunne selge til den prisen de har lyst til å selge for? Og den prisen de får varene solgt for?

[morgan_kane]

hvis vi skal ha konkuranse mellom bønder må de Norske bønderne få en sjanse. idag så har de ikke det, de er dømt til å tape. mesteparten av pengene går til dem som videreforedler mate og selger den, det er dem dokker kan gi skylden for den statlige støtten. de er rett og slett grådige og så lenge vi lar dem holde på blir det værre.

 

Hehe. Du vet at Nortura og Tine er eid av bønder?

 

jasså, e vell det samme som at coop prix eies av kundene, og hvor mye får de? ingenting.

 

Private selskaper må vel få kunne selge til den prisen de har lyst til å selge for? Og den prisen de får varene solgt for?

 

ok, men bønderne får ikke solgt til den prisen de vil ha, nei det bestemme det stygge mellomleddet.

 

det e faktisk pga av husdyrene at det e fremkommelig i utmark. uten dem måtte vi slite gjennom tjukk skog. (hvis noen sier dem ville likt å leve i tjukk skog så må dem gjerne gjøre det, men ikke si at de vil ha mye skog før dem har gjort det).

Endret 18. mai 2008 av morgan_kane

[Douglas Quaid]

I og med at Tine og Nortura er eigd av bøndene sjølve burde det vel vere mest lønsamt at dei leverer til akkurat desse to? Mange vel jo likevel å levere til private slakteri, eller Q-meieriet der det finst. Skulle ikkje Tine og Nortura i prinsippet vere stand til å gje det klart beste pristilbodet?

[oldboy]

jasså, e vell det samme som at coop prix eies av kundene, og hvor mye får de? ingenting.

 

Joda, de får jo utbytte som vanlig.

 

 

 

ok, men bønderne får ikke solgt til den prisen de vil ha, nei det bestemme det stygge mellomleddet.

 

Feil igjen, det er en fastsatt pris som Landbrukspartementet har satt ved forrige lønnsoppgjør med bøndene.

 

 

I og med at Tine og Nortura er eigd av bøndene sjølve burde det vel vere mest lønsamt at dei leverer til akkurat desse to? Mange vel jo likevel å levere til private slakteri, eller Q-meieriet der det finst. Skulle ikkje Tine og Nortura i prinsippet vere stand til å gje det klart beste pristilbodet?

 

Neida, hvorfor skal akkurat Tine og Nortura være skjermet for konkurranse?

[Douglas Quaid]

Neida, hvorfor skal akkurat Tine og Nortura være skjermet for konkurranse?

 

Rett og slett fordi det er bøndene som skal ha overskotet.

[Arne]

Jeg mener det ikke er rett å skjerme bøndene i forhold til andre næringer.

[morgan_kane]

Tine har 17400 eiere, men ingen av dem har en årslønn slik som daglig leder i Tine. han tjener like mye som 5 gjennomsnittsbønder. hva er egentlig utbyttet som bønderne får?

 

EDIT:bøndene gjør "usynlig" jobb for staten med å pleie utmarka, ha dyr på beite, hindre gjenngroing. hva må staten ut med for å leie andre til å rydde småskog over hele Norges land? uten å gjøre et regnskap over dette regner jeg med at det blir dobbelt så dyrt. tviler også på at det lar seg gjøre på en ansvarlig måte. så ønsker vi jungelen velkommen. vi kan innføre apekatter istedefor sauer og andre beitedyr.

Endret 18. mai 2008 av morgan_kane

[Arne]

Jeg synst alle disse påstandene går litt over kanten nå. Kan du dokumentere hvor mye en bonde tjener, og hvor mye sjefen tjener?

[morgan_kane]

lønnen er forskjellig fra bønder til bønder. men en sauebonde har ca 145000kr årslønn.

 

hvilken sjef? sjefen i Tine?

Endret 18. mai 2008 av morgan_kane

[Arne]

Hvor finner du disse tallene?

 

Snakker om daglig leder i Tine ja.

Endret 18. mai 2008 av Arne

[morgan_kane]

Driftsinntektene på eit vanleg sauebruk har stått omtrent stille sidan 1995, og er i dag på litt over 100.000 kroner.

 

LINK trykk

 

 

EDIT: kunne ikke finne igjen hvor jeg så årslønnen til sjefen i tine, men her er noe intresant ogsåLINK

 

EDI>T2: leder lønn er i Tine Midt-Norge BA 2006 kr 851 000, søkte på proff.no. da blir det jo nesten åtte sauebønders lønn. brukte bare Tine som et eksempel. er nokk mye å hente når man begynner og undersøke.

Endret 18. mai 2008 av morgan_kane

[Gjest Slettet+891234]

EDIT:bøndene gjør "usynlig" jobb for staten med å pleie utmarka, ha dyr på beite, hindre gjenngroing. hva må staten ut med for å leie andre til å rydde småskog over hele Norges land? uten å gjøre et regnskap over dette regner jeg med at det blir dobbelt så dyrt. tviler også på at det lar seg gjøre på en ansvarlig måte. så ønsker vi jungelen velkommen. vi kan innføre apekatter istedefor sauer og andre beitedyr.

"Du regner med" det blir dobbelt så dyrt? Apekatter?

 

Gitt at subsidiekutt vil medføre større gjengroing: Hvilke negative økonomiske konsekvenser vil så gjengroing medføre?

 

Artikkel i Nationen: Hvilket Norge vil turistene ha?

* Man kan ikke konkludere med at turister er negativ til gjengroing.

* Uberørte områder scorer høyere enn landbruksområder.

* Turistene liker frodigheten og fargene som er forbundet med de tidlige stadiene av gjengroing.

* Under en fjerdedel synes gjengroing langs veiene er et problem.

* Generelt har turistene ikke noe forhold til gjengroing som fenomen.

 

Dette er noen av resultatene etter at det for første gang er forsket på hvordan utenlandske turister oppfatter det norske kulturlandskapet.

 

Det norske landbruket mottar årlig rundt tre milliarder kroner i kulturlandskap-støtte.

 

Hovedkonklusjonen i undersøkelsen er at turistene foretrekker opplevelsen av fjorder og fjell. De vil helst se det de forventer å få se når de drar til Lofoten - bratte fjell som stuper i havet og små fiskevær i bukter og viker. Jordbruksområder ved havet viser undersøkelsen at er mindre populært.

Dette er bare en mindre undersøkelse, men finnes det solid faktagrunnlag for en annen konklusjon?

 

Som en kuriositet kan jeg nevne at gjengroingen i Norge øker, men det gjør også turismen.

 

For øvrig: Hvilken relevans har Tinessjefens lønn til diskusjonen om landbrukssubsidier?