Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg

[Simen1]

Nå fungerer det ikke slik som jeg har fått inntrykk av her, at bønder er late og driver på og tuller som de vil og får masse penger av staten ved slutten av året.

Jeg sier ikke at bønder er late. Tvert i mot. De gjør mye arbeid som i en ønskeverden ville betydd at de produserte store mengder varer som igjen ble solgt for videre for en godt levedyktig pris. Slik er det ikke. I den virkelige verden gjør bønder mye arbeid, men de produserer lite varer, så lite at det ikke gir en levedyktig inntekt i norge.

 

Samme jobben, gir i utlandet en lavere innktekt (i rene kroneverdier) men som gir en mye mer levedyktig lønn til bonden fordi utgiftsnivået i utlandet er mye lavere. En utenlandsk bonde får altså godt betalt for den jobben han gjør. Norge egner seg ikke for landbruk på den måten, men landet egner seg mye bedre for andre ting. f.eks kraftproduserende industri, kraftkrevende industri og kunnskapsjobber.

 

Noe av problemet i landbruket er at staten legger opp til inneffektiv drift, slik både jarmo og jeg har kommet med eksempler på. Dette må det bli slutt på. Jeg vil ha et levedyktig og selvdrevet landbruk. Ikke et snylter-yrke.

 

Bønder får et lite tilskudd av staten og da alle regnskap er ført ved slutten av året blir de trukket skatt av inntekten sin. Alle bønder som har store lån vil ha tilnærmet ingen inntekt og betaler tilnærmet ingen skatt mens de med nedbetalte lån betaler ganske mye skatt.

Det koster å drive et samfunn. Skoler, sykehus, eldrehjem, trygdeordninger, politi, offentlige etater, veier osv. Bøndene kan ikke bare melde seg ut av spleiselaget fordi "de ikke har lyst til å være med å spleise". Jeg synes også det er helt feil at resten av befolkninga og bedrifter skal ha spleiselag for at bøndene skal slippe å betale ned lånene sine selv.

 

Alle de andre arbeidsplassene som avløsere, vetrinærer, slakteriansatte betaler jo vanlig skatt til staten. Dersom vi importerer alle matvarer blir den eneste skatten av mat staten får inn momsen i butikkene, men med lavere priser på maten blir jo også denne inntektsposten mindre. Jeg kan ikke helt se hvordan staten skal bli så mye rikere av at vi spiser kanadisk og nedelandsk mat.

Du må huske å ta med i regningen hvor det blir av tidligere avløsere, veterinærer, slakteriansatte osv. De vil jo innta andre roller i samfunnet og fortsatt gi inntekter i form av skatt til staten. En del av de vil sikkert jobbe i det private næringsliv slik at det skapes ennå mer inntekter til norge (via verdiforedling og eksport).

 

Forresten. Hvem her vil foretrekke kinesisk fremfor norsk kylling?

JEG! Jeg spiser gjerne kylling uten å sjekke slektstavla til kyllingen først, eller sjekke hvor den bodde sist. (NB. Forutsatt at næringsmiddeltilsynet fortsatt gjør en like bra jobb som i dag med å sette kvalitetskrav og ta stikkprøver)

[Simen1]

Simen - Så lenge vi sparer ~7 milliarder på statsbudsjettet ved å senke selvforsyningsgraden litt så mener jeg det er verd pengene.

 

Nok engang blir dette galt, har tar du en liten bit ut av et regnestykke, presenterer det som et fakta. Viser til regnestykker jeg har gjort tidligere.

 

For at staten sparer 7 milliarder stemmer KUN dersom det eksisterer nye ikke subsidierte arbeidsplasser for de antall mennsker som må slutte i den næringen, og som de har den nødvendige kompentanse til å besette.

Nja. Jeg har ikke noe bedre tall å gå ut fra, derfor skrev jeg omentrentlig 7 milliarder (tegnet "~" betyr omentrentlig).

 

Furutsetningen er som du sier at alle på sikt kommer seg inn i ikke-subsidierte jobber. Men nå er det ikke mange subsidierte jobber igjen i dette landet (bortsett fra i det offentlige som det ikke er noen vei utenom statlig finansiert drift), så jeg regner med at de aller fleste vil få seg ikke-subsidierte jobber innen rimelig tid. Noen vil sikkert få problemer, men ~90% vil nok være i en annen jobb innen 2 år. Det kan være folk som er nær pensjonsalder som får problemer med å finne ny jobb. For disse vil det nok være best å drive gården med underskudd de siste årene. Det er her argumentet mitt om langsiktig planlegging kommer inn. Hvis staten kunen vært litt smartere så hadde de laget en nedtrappingsplan for subsidier for lenge siden og holdt seg til planen. Forutsigbarhet er viktig for folk, og jeg skjønner godt at bønder blir opprørte om staten skal gjøre store omveltninger "over natta". Staten bør legge mye bedre opp til at langsiktig planlegging av personlig økonomi blir mulig, også for bønder.

[Osse]

Simen1

 

Der er du inne på noe som jeg ikke bestrider, og som vist har jordbruket i løpet av 25 år redusert antall årsverk med 50% dette uten å minske den samlete produksjon. Dette tror jeg rimelig smertefritt kan fortsette.

 

Min påstand er pr idag så taper ikke staten ei krone på landbruksubsidiene (dette har jeg begrunnet i tidligere innlegg, med hvilke ringvirkninger denne næringen skaper).

 

Men gitt over tid kan disse subsidene falle bort dersom de benyttes til nyskapning, og derved skape mer lønsomme arbeidsplasser.

 

Men påstander som om at bøndene koster oss x antall milliarder er tatt ut av en samfunsøkonomisk sammenheng, og over et alt for kort perspektiv.

 

Subsidering av norsk landbruk skaper flere fattige i u-land, der er jo mild sagt svada.

 

Staten ikke bare gir subsidier til Landbruket. De krever faktisk eiendomsrett over nedlagte bruk. Dette i form at eiendommen ikke gis mulighet til å benyttet til annet formål enn, ja nettop jorbruksproduksjon. Staten krever faktisk at jorda heller skal ligge brakk, enn at den kan benyttes til annen virksomhet enn jordbruk.

 

Staten har også gitt meget strenge og konkuransevridende føringer på hvordan det Norske jordbruk skal drives. Blant annet foring med vekstfremmende midler, genspleisng, dyreværnlover osv. Siste er madrass for kuer.

 

Første steg på å forandre næringstrukturen i distriktene vil være å gi bøndene eiendomretten tilbake.

 

Og jo jeg har også tidligere nevnt at det er på kunnskap og forskning at verdiskapningen vil foregå i fremtiden. Men det er et fakta at svært stor del av befolkningen ikke har emner til å jobbe med teoretiske fag, og at mange teoretikere knapt nok kan slå inn en spiker.

 

Edit:

 

Staten har også gjort blant annet Norsk Kjøtt uforholdsmessig dyrt. Hvorfor, spør Dere kanskje.

 

Bonden er fratatt muligheten til slakt på garden og derved salg direkte fra produsent til forbruke, her kunne vi ha unngått et helt unødvendig ledd (slakteri, grossist, butikk) på en god del av omsettningen.

 

Edit:

 

Er egentlig helt utrulig hvor mange skrivefeil jeg klarer å presantere i løpet av et innlegg, dette selv om jeg våger påstanden at jeg slår 90% av skriveføre i Scrabbel

Endret 12. oktober 2005 av Osse

[m-kane]

m-kane, mulig jeg bomma, men hovedpoenget er at grunnen til at Norsk Industri generelt er lite konkuransedyktig er det høye lønnsnivået.

Igjen en sannhet med modifikasjoner. Ja, lønnsnivået er høyt, men vi er også blant verdens mest produktive arbeidere.

 

Ta et eksempel jeg har erfaring med, aluminiumsindustri. Lønnskostnadene i drift av dette er 10-13%. 50% er råvarer (likt for alle) resten stort sett strøm. Da er faktisk ikke lønn det helt store problemet.

 

Ta f.eks verftsindustri - igjen noe vi gjør meget godt. Vi kan ikke konkurrere på low-tech banking av stål, men på high-tech biten er vi gode. Endel av dette er faktisk pga den norske arbeidsmåten og -moralen.

 

Menge bedrifter er lønnsomme i Norge. De som ikke er det pga bl.a. lønninger hører hjemme i lavkostland. Og sånn sett blir vi sittende igjen med indrefileten. De gjør de arbeidsintensive "dritt"jobbene, mens vi tar de teknisk krevende kvalitetsjobbene (forenklet selvfølgelig)

 

Tilbake til bonden - hans problem er at dette en disiplin som resten av verden gjør like godt - og billigere.

 

Selv uten subsidier vil det være norske bønder igjen (typisk jæren og indre østland) og opprettholdelse av en viss grad av selvforsyning er nok ønskelig. Slik det er nå er det overproduksjon av en hel del forskjellige matvarer. Det er ikke ønskelig og tyder på at det bør legges ned enda mer.

[Jarmo]

Ja, lønnsnivået er høyt, men vi er også blant verdens mest produktive arbeidere.

 

..men vi behøver ikke å være verdens dyreste land, politiken her på berget har ført oss dit....

[rockingchair]

La oss legge noe til grunn for videre diskusjon..

Det er og vil bli manko på jordbruksareal. Mat er ingen selvfølge, mat er ingen overflodsvare.

 

Det er og vil være umoralskt i forhold til kommende generasjoner å nedbygge det norske landbruket. Mye av norge egner seg ikke til storprodusksjon og man kan ikke radikalt reformere landbruket i mindre egnede strøk, pga geografiske vanskeligheter. Det er på en måte også umoralskt å kjøpe mat fra dårligere stilte land, som u-land der de ikke har råd eller nok mat til å fø sin egen befolkning skikkelig.

[Codename_Paragon]

Det var da så utrolig mye oppstyr da de skulle si opp 150 ansatte i union saken, den fabrikken skulle jo også til et fattig land. Nå skal vi "si opp" tusenvis av bønder for å "hjelpe fattige land".

Jeg tror oppstyret i stor grad var på grunn av valgkampen, konsernsjefen gjorde en dårlig jobb der.

 

Se da heller på Telenor: der er 270 iferd med å gå, og en snakker om totalt 700 avganger i denne runden, men hvor mye snakker folk om dette i media?

 

Det er en kunst å styre medias oppmerksomhet, noen er flinkere til det enn andre.

[Osse]

m-kane, jeg bestider ikke at subsidier ikke er av det gode, det jeg bestrider er at dette idag koster staten effektive penger ,dersom en ser i helhet. Og som jeg forsøker å forklare, iallefall mener jeg, det er lagt så utrulig mange føringer på Norsk landbruk, både når det gjelder måten det skal produseres på, måten ting må selges på osv, innskrenking av eiendomsrett. Jordbruket er så gjennomregulert av staten på alle områder at det egentlig skulle mangle at staten betaler endel for det, kall det gjerne subsidier.

 

Se blant annet en av mine editer i forrige post.

 

Hvor mange av dere har smakt hjemmlaget fårerull ? finns ikke et industrielt produkt som kan konkurere.

 

Hvor mange av Dere har smakt blodpølse laget av varmt saueblod rett etter blodet er tappet fra halsen til den. Tenker dere at det smaker slikt som det melsølet som ligger hos kjøpmannen ? Ja da har Dere gått glipp av noe.

 

Dette hadde vært produkter og severdigheter for gardsturisme, men, disse mulighter er fratatt bonden, av hvem, jo Staten.

Endret 12. oktober 2005 av Osse

[Jarmo]

La oss legge noe til grunn for videre diskusjon..

Det er og vil bli manko på jordbruksareal. Mat er ingen selvfølge, mat er ingen overflodsvare.

 

Det er ikke manko på jordbruksareal, effektiv utnyttelse derimot...

[Codename_Paragon]

m-kane, mulig jeg bomma, men hovedpoenget er at grunnen til at Norsk Industri generelt er lite konkuransedyktig er det høye lønnsnivået.

Dette blir for unyansert: for ufaglært arbeidskraft er dette korrekt, men for arbeide som krever tyngre konkurranse så er Norge med sitt lønnsnivå faktisk konkurransedyktig. Interessant nok snakkes det lite om dette når outsourcings-debattene herjer som verst.

Reiseliv / turisme - er ikke dette vår 3 tredje største næring, er det ikke en salgsargumet for reiselivet , fin natur er ikke det et av våre største fortrinn i den sammenheng. Vel her kan det kanskje styres til å ha sommeråpne bensinstasjoner og veikroer o.l. Her skulle det da være mulighter for samordning og endel omstillinger.

Jovisst er dette en klar ressurs, men greier AS Norge å gjøre noe ut av det da? Tvert om er det klager på Innovasjon Norge (en massiv sammenslåing av SND, Eksportkontoret, hummer og kanari), som er statens ansvarlige i dette.

Jeg mener blant annet veien for Norge sine hovednæringer i fremtiden ligger i forsking og kunnskap. Men det er nå egang slik at alle ikke passer til forskning , ei heller alle passer til kunnskapsarbeid (dette uten at jeg mener de er dumme). Vi trenger praktiske yrker også, og for alt en vet så ligger noen  fremtidens medisiner gjemt i kulturlandskapet rundt her i Norge.

Jovisst, og alle snakker varmt for forskning, utvikling, innovasjon og alle de andre moteordene. Likevel skjer det lite. Les denne artikkelen for detaljer, den spår mørke skyer i horisonten.

 

Jeg er forøvrig helt enig i at ikke alle kan, vil eller egner seg for alt slags arbeide, en må finne en løsning der det er plass for den naturlige variasjonen det er blant mennesker i dette landet.

[Jarmo]

Plukket ut et par punkt:

 

Det er gjennom utvikling av våre sterke næringer at vi mest effektivt kan skape det "nye" kunnskaps- og tjenesteintensive næringslivet. Dette forutsetter imidlertid at det stilles strenge krav til teknologisk, kompetanse- og markedsmessig oppgradering. Næringene må ikke "låse" seg inn i etablerte løsninger, men stimuleres til å gjennomføre radikale innovasjoner.

 

Landbrukssektor ?

 

Pensjonskommisjonen konkluderer for eksempel med, at selv om man tar hensyn til den ekstra handlefriheten som oljeinntektene og Petroleumsfondet gir, vil ubalansen mellom offentlige utgifter og inntekter bli stor på lengre sikt.

 

Hvorfor har vi ca. to ganger flere offentlig og kommunale ansatte enn Sverige

som igjen har ca. dubbelt så mange innbyggere ?

[Osse]

Codename_Paragon

 

 

Det er jo det som er så forteerende, mangelen på vilje til å satse. Dette er høyriskokapital, og her må mor Norge endre sin politikk, ikke bare styre etter inflasjonsmål. Spare oss til fant er en stor reell fare.

 

Vi er nøyd til å ha et næringsliv med stor variasjon.

 

Hadde vi hadd samme resurrsers som dannmark, ja da hadde det vært meget gunstig at vi samelet oss stakarslige 4,6 mill på det område som er enklest å bygge ut, billigst å drifte, og det er helt klart østlandet (tror jeg). Men vi må også ha folk til å drifte våre lønnsomme naturressurser, vankraft, fiske, olje. Skal vi pålegge et noen tusen nordmenn til å bo i ødemarka bare for å drifte det som er "lønnsomt" , hmm med ettertanke det kan fungere, vi får jo folk til å bo i små samfunn som Longyarbyen, nesten isolert, ja så kanskje det kan fungere. Det har jeg ennå ikke filifisert over.

 

Jo, vet jeg motsier meg selv en god del, men det er vel fordi at det ikke finnes kun en riktig sannhet, men mange veier å gå. Hvilken er riktig, det er jo det som er stridspørsmålet.

[Simen1]

Er egentlig helt utrulig hvor mange skrivefeil jeg klarer å presantere i løpet av et innlegg, dette selv om jeg våger påstanden at jeg slår 90% av skriveføre i Scrabbel

Scrabble mener du vel

 

Staten har også gjort blant annet Norsk Kjøtt uforholdsmessig dyrt. Hvorfor, spør Dere kanskje. Bonden er fratatt muligheten til slakt på garden og derved salg direkte fra produsent til forbruke, her kunne vi ha unngått et helt unødvendig ledd (slakteri, grossist, butikk) på en god del av omsettningen.

Jeg skal ikke uttale meg om den forbudet mot slakt på gård for den saken vet jeg ikke nok om. (antar det har noe å gjøre med hygiene-krav). Men legg merke til at det er den norske befolkningen som betaler den høye prisen. Jeg lurer på hvor mange kroner det hadde spart den norske befolkning om f.eks kjøtt var 20% billigere. Og hvor mange kroner med grensehandel som hadde vært unngått om det skjedde.

 

Min påstand er pr idag så taper ikke staten ei krone på landbruksubsidiene (dette har jeg begrunnet i tidligere innlegg, med hvilke ringvirkninger denne næringen skaper).

 

Men gitt over tid kan disse subsidene falle bort dersom de benyttes til nyskapning, og derved skape mer lønsomme arbeidsplasser.

 

Men påstander som om at bøndene koster oss x antall milliarder er tatt ut av en samfunsøkonomisk sammenheng, og over et alt for kort perspektiv.

Bønder mottar sponsing. Det er det veldig lite tvil om. Både direkte gjennom skatt og svært gunstige ordninger for refusjon av skatt, direkte støtte, "kompensasjon" for det ene og det andre, og mer indirekte ting som at tollmurene gir kunstig høye priser på det bøndene selger. Du kan gjerne si at "bonden fortjener såpass for jobben sin" men det er ikke poenget her. Poenget er at bønder generelt er en stor utgiftspost. De fungerer som bremsekloss for andre deler av samfunnet ved at de tapper samfunnet for midler til å gjøre andre ting. Det blir ikke noe bedre av å fortsette sponsinga på lang sikt. Tvert i mot. Det er mye bedre å la de som kan gå i pluss gjøre det, og la resten slå seg selv konk og arbeidsledig, og få de over på attføring, utdannelse og vidre ut i nye produktive jobber. Med produktive mener jeg ikke "at de lager produkter" men at de gjør noe som genererer inntekter som er til å leve av. For både staten og bonden. Jeg synes at tidligere SND og andre nyskapningsfond er veldig bra, særlig i distriktene siden det får folk over fra yrker som går samfunnsmessig i minus til yrker som går samfunnsmessig i pluss.

 

Det er og vil være umoralskt i forhold til kommende generasjoner å nedbygge det norske landbruket. Mye av norge egner seg ikke til storprodusksjon og man kan ikke radikalt reformere landbruket i mindre egnede strøk, pga geografiske vanskeligheter. Det er på en måte også umoralskt å kjøpe mat fra dårligere stilte land, som u-land der de ikke har råd eller nok mat til å fø sin egen befolkning skikkelig.

Det vil ikke være umoralsk å slutte å tvinge 98% av det norske folk med på et spleiselag de ikke har bedt om. Mat finnes det nok av i verden, det bare fordeles for dårlig. Jeg ser ikke noe problem i å ha en høy importrate av mat fra land som egner seg for matproduksjon så lenge vi har en høy eksport av varer som egner seg godt å lage i vårt land: kraftproduksjon (strøm, olje, gass, vind, vann), produkter fra kraftkrevende industri, fisk (kysten vår er svært godt egnet), og kunnskapsyrker.

 

Det er slik import-eksport fungerer mellom land. Land A egner seg for å lage produkt A. Land B egner seg for å lage produkt B, så da lar vi land A produsere vare A osv også bytter vi vare A mot vare B. Dette er basisen i import-eksport. Norge egner seg ikke spesielt godt for å produsere landbruksprodukter, og da kan vi like gjerne importere det fra land som egner seg for det. F.eks polen, russland, slovakia eller andre land som egner seg godt for jordbruk.

 

Det er ikke snakk om å importere fra uganda, Rwanda og slike u-land for de har som du sier ofte nok med å produsere til seg selv.

[Simen1]

m-kane, jeg bestider ikke at subsidier ikke er av det gode, det jeg bestrider er at dette idag koster staten effektive penger, dersom en ser i helhet.

Jeg prøver så godt som mulig å se helheten: 1 bonde er en utgiftspost på rundt 100.000 kr/år. En rekke folk lever av han, momsen han betaler, bensinavgiften han betaler osv. Ringvirkninger som gir sine inntekter til staten.

 

Alternativet er at bonden finner seg noe annet å gjøre og plutselig blir en inntektskilde til staten på f.eks 100.000 kr/år. I tillegg til det så er det fortsatt en rekke folk som lever av han, momsen han betaler, bensinavgiften han betaler osv. Ringvirkninger som i sum gir like mye inntekter til staten som om fyren fortsatt var bonde. Totalsummen er at staten går 200.000 kr/år i pluss på at bonden finner seg noe annet å gjøre. Både han selv, folkene rundt og riingvirkningene har det like bra som før, om ikke bedre siden samfunnet får mer penger å rutte med til skole, helsevesen, samferdsel, osv.

 

Hvor mange av dere har smakt hjemmlaget fårerull ? finns ikke et industrielt produkt som kan konkurere. Hvor mange av Dere har smakt blodpølse laget av varmt saueblod rett etter blodet er tappet  fra halsen til den. Tenker dere at det smaker slikt som det melsølet som ligger hos kjøpmannen ? Ja da har Dere gått glipp av noe. Dette hadde vært produkter og severdigheter for gardsturisme, men, disse mulighter er fratatt bonden, av hvem, jo Staten.

Hvor mange turister tror du besøker norge hvert år? Nok til å få 3-4 stk innom hver bondegård i landet? Hvor mye er det egentlig å tjene på det? 3-4 personer * kansje 200kr hver = 6-800 kr pr år per bonde i gårdsturisme..

 

Det er ikke manko på jordbruksareal, effektiv utnyttelse derimot...

Godt poeng Jeg ser med skrekk på den missforståtte trenden med "økologiske matvarer" der det går ut på å dyrke matvarer mest mulig inneffektivt. I stedet for å bruke gjødsel å få 10 gulerøtter per kvadraddesimeter så får de 2 stk og får 5 ganger så mye arbeid med å fjerne ugress. Altså: Mye jobb, lite utbytte.

[Osse]

Vi er jo egentlig ikke uenige Simen1. Som du har nevt i dine tidliger innlegg, dette dreier seg om tidspersktiv. Og utviklingen går i den retningen, og jo det er bra. Dette vil ta tid, dersom en ikke skal kaste landet ut i en massiv omstillingsprossess.

 

Men du mener alikevel at det er korrekt å kall 55000 jorbruksberifter for snyltere. Du tar konsekvent ut jorbrukssubsidiene som en isolert del.

 

Du sier det ikke er overheng fare for krig eller noe som vil lamme den idag Jorbruksgunstige delen av verden.

 

Du ser bort ifra at vi idag er i kanskje den vanskeligste krigen i mennskehetens historie. Kalles kanskje kampen mot terror, men kan utløse større globale konflikter, nei dette er ikke sansynlig vil mange si. Hvor mange var foreberedt i 1939.

 

Vil klimaendringer gjøre idag frukbart land ufruktbart. Her vet jeg at klimaforskere har spådd at forørkningen vil nå sørlige deler av europa.

 

Vidre kommer den der havstrømmen, El-ninjo, som også har et søster, som endrer klima i fruktbare områder de årene de slår til.

 

Matvareproduksjonen i frurkbare land som India, Kina, ligger i grensen mellom jordplater , som kan forårsake store endringer om jorda er dyrkbar eller ikke, viser jo siste dagers jordskjelv i det område.

 

Brasil en av verdens største matvareprosusenter, opplever at Amazonas , verdens meste vannførende elv, er mer uttørket en på tiår.

 

Sørstatene i Amerika, som er store jordbruksområder i USA, opplever de største Orkaner og hyppiske orkaner noensinne.

 

Det ligger såvidt meg bekjent 3-4 større magnakammer som kan eksplodere, og forårsake store globale endringer, blant annet yellowstone. Disse har historisk gjort det, hvor lang varsel får vi.

 

Isen på Nordpolen er redusert enormt de siste tår, vil dette stoppe den globlae havpumpa, også kjent som golfstømmen.( Stopper den, så trenger vi egentlig ikke bekymre oss om subsider til norsk Statlig kontrolert landbruk)

 

Havet stiger, skal ikke mer en en meter eller så, så er store deler av i dag meget fruktbar jord oversvømmet, blant annet Nildelta og missippidelta.

 

Dette mener du vi skal se totalt bort ifra, og la de land som idag har de mest fruktbare markene ta seg av den globale matproduksjon. Vil det være de samme områder som er de mest fruktbare om 50 år - 100 år ?

 

Er dette bare dommedagsprofetier ?, Kanskje, men historien har vist at alt dette har skjedd og kan skje igjen, og det på relativt kort varsel.

 

Vel prøver bare å se dette i et globalt og historisk perspektiv.

Endret 12. oktober 2005 av Osse

[Osse]

Simen

Hvor mange turister tror du besøker norge hvert år? Nok til å få 3-4 stk innom hver bondegård i landet? Hvor mye er det egentlig å tjene på det? 3-4 personer * kansje 200kr hver = 6-800 kr pr år per bonde i gårdsturisme..

 

antallet kanskje korrekt.

 

200 kr hver hmm, kanskje isolert sett. Men 3-4 stk skal da ha transport noen mil, la oss si 10 mil tur retur, la oss benytte statens satser for bilgodtgjørelse som mål for denne tjenesten. 3,5 * 3,05 * 100 = 1067,-, Kanskje en liten suvinir fra det lokal husflidslaget, la oss si 1 av 4 kjøper det , og den koster kr 150,-

 

Jo ok, 200 * 3,5 for maten + 1050 transport + 150 suvonir = 1900 x 55000 jordbruksbedrifter = 104 500 000 kr totalt for næringen, ikke værst begynnelse det.

[Decline]

trallala *pirke* "el ninjo" = el niño. (spansk/latinamerikansk)

 

Osse, minus utgifter = ?

Endret 12. oktober 2005 av Decline

[Osse]

Decline er generert mer omsettning. Men simenes lave anslag er på 3-4 pr bondegård pr år , dette er en kundegruppe for distrikten på 3,5 x 55000 = 192 500 turister bare her som besøker bøgda. La nå bonden få utvide tilbudet som jeg har nevt i tidligere innlegg. Kystbonden, tilbyr selvsagt tur på havet, eksotisk overnatting i naustet (rorbua), hjemmebrygget øl , dalabonden, opparbeider sin lokale crossbane for motorsykler, traktorkjøring, mulighter er det bare fantasien som begrenser. Selvsagt me tilatelse til også ha schoterløyper på vinteren, hvor fartsglade kan få utfolde seg, områder for de som ikke vil ha motorferdsel. En må se muligheter ikke begrensinger, slik det gjøres i dag. Klart mange bygdesamfunn vil dø. Men gi friheten tilbake til bonden, så vil subsider over tid reduseres, som sagt det trengs en nedtrappingsperiode, noen stimuleringsmidler i startsfasen, kanskje vi berger 50 % v bygdene, noe som strengt tatt skulle være nokk.

 

Og Vel språk rettskriving og slikt , ja det er en debatt jeg skal holde meg langt unna.

 

- Men en runde scrabble, ja det liker jeg, selvsagt med norsk ordbok som dommer.

Endret 12. oktober 2005 av Osse

[m-kane]

Var ikke så lenge siden det kom en rapport fra et eller annet økonomisk forum/FN organ e.l. om Norge, og det eneste som ble framholdt som makroøkonomisk negativt var bøndene - nettoeffekten deres på totale formuen i landet var negativ.

 

<leter etter artikkelen>

[KVTL]

1. Bønder og kultur.

 

Bøndene i Norge hadde store gårder med husmenn og leilendinger. Da skal det nevnes at husmenn og leilendinger i Norge ikke var blant de dårligste stilte i norden.

 

Bøndene er kjent for å være feige i historien. det var vel bøndene som gjorde masse desertering i fredriksten under en av svenskekrigene. Husker ikke årstall akkurat nå, men det var en av norges historiens største deserteringer.

 

Likeledes under andre verdenskrig, bestemoren min fortalte ofte om hvordan bøndene ikke hadde varer å selge til nordmenn. Men når Tyskerene kom da hadde de varer i flust siden de kunne betale flest.

 

Det er gammelt ja, men det er en del av "kulturen" som ofte glemmes.

 

Når det gjelde sauen så er den noe stort dritt. Den driter ned hver eneste rasteplass på fjellet, har man også hytte på fjellet så kan man være sikker på at den også blir driti ned av sau. Når sauen dør, så kommer klage hyla i form av skyt ulven, skyt bjørnen. Skyt nå sauen sier jeg, de har vi nok å ta av

 

2. Bonde og samfunn.

 

Norge gikk fra bondesamfunn til et industrisamfunn. Noen glemmer det, at vi ikke lever i et bondesamfunn tror jeg.Bøndene må blir mye mer effektive, vi trenger ikke 100. 000 småbruk rundt om i Norge.

 

Ille er vel også bygda, ja det er ikke bra for unger å vokse opp slike steder. De blir rett og slett merklige og rare.De er rett og slett mistenksomme for fremmede. Fremskritt sier de nei takk til.

 

Når Høyskolen i Telemark skulle etableres i Bø, da var de i mot det.

 

Dessverre har bonden i Norge blitt synonymt med vernet bedrift.

 

3. Bønder og subsidier.

 

Bøndene har altfor mange subsidier i dag. Man kan godt argumentere med at de betaler skatt, men det gjør også alle oss andre også. Forskjellen mellom bonde og arbeider er vel at arbeideren ikke får statsstøtter.

 

I Telemark var Fyresdal den største nei til EU bygda i 1994 (akkurat som det kom som bobe, bondeland). Men hvilket sted får mest EU subsidiering i Telemark? Jo dere gjettet riktig, Fyresdal.

 

4. Bonde, fritid og jobb.

 

Bonden har mye fritid, det er ikke noe man ka ngjemme vekk så lett. De har utrolig mye fleksitid. Værste for de er vel at de må stå opp om morgenen, men det må også andre. Sauehold var visst noe av det enkleste å drive med har jeg hørt av min søster, som tilfeldigvis er innen "bonde" bransjen

 

 

5. Maten i butikkene\ kvalliteten på kjøttet.

 

Dette er vel det viktigste punktet. Norsk kjøtt er dårlig. Kjøper man biff så kan man risikere å få en eldgammel nesten selvdød ku. Har opplevd å få ekkel seig biff når jeg har handlet Gildes såkalte kvalitets prodkter. Største ironien er vel at utenlandsk kjøtt har bedre kvalitet enn norsk kjøtt. Bedre og ferskere kjøtt på grensa enn på Ultra.

 

Konklusjon: Mindre bønder, billigere mat og konkurranse utsatt