Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg

[Simen1]

Millardærer får millioner i støtte

8897306[/snapback]

Jeg er helt enig i at det er horribel bruk av skattepengene, men vi trenger ikke overdramatisere saken heller. Så vidt jeg ser er det snakk om milliardær i entall og million i entall. Hvis dette er det verste skrekkeksemplet de klarte å finne så er jeg egentlig litt beroliget. Løvenskiold er jo en enorm landeier, så vidt jeg vet landets største landeier. Med andre ord: Jeg fryktet det var verre.

[Boralis]

Millardærer får millioner i støtte

8897306[/snapback]

Jeg er helt enig i at det er horribel bruk av skattepengene, men vi trenger ikke overdramatisere saken heller. Så vidt jeg ser er det snakk om milliardær i entall og million i entall. Hvis dette er det verste skrekkeksemplet de klarte å finne så er jeg egentlig litt beroliget. Løvenskiold er jo en enorm landeier, så vidt jeg vet landets største landeier. Med andre ord: Jeg fryktet det var verre.

8899074[/snapback]

 

Leste du hele??

 

Flere millionærer

 

Løvenskiold er slettes ikke den eneste mangemillionæren som mottar landbruksstøtte. Ifølge listen fra Nationen fikk milliardæren og kunstsamleren Hans Rasmus Astrup i fjor 456.000 kroner i landbruksstøtte.

 

Den profilerte investoren Tor Aksel Voldberg fikk i 2006 utbetalt over 100.000 kroner i såkalt produksjonstilskudd.

 

Skipsreder Johan Benad Ugland er ifølge Kapital god for over én milliard kroner. I 2006 mottok han landbruksstøtte på over 450.000 kroner.

 

Andre kjente fjes på listen fra Nationen er landbruksminister Terje Riis-Johansen med 317.307 kroner i støtte, Venstre-leder Lars Sponheim med en støtte på 125.904 kroner, roeren Olav Tufte med en støtte på 119.640 kroner og den tidligere skiløperen Erling Jevne med en støtte på 212.951 kroner.

[klilleng]

Det er jo helt spinnvilt.. Den såkalte "fordelingspolitikken" fungerer åpenbart ikke. Det fordeles til de som allerede har mer enn nok.

 

Behovsprøving, ja takk!

 

Og deretter en full avvikling.

[ATWindsor]

det vil nok være vanskelig å sammenligne direkte med monokultur. vert enkelt område sees an for hvilke muligheter som allerede ligger der og utarbeides etter det. så man får gjerne ikke like mange gullerøtter per kvadrat, men i tillegg har man gjerne 10 andre sorter vekster på samme område som gjør at totalt sett får man en bedre utnyttelse av området.

 

i tradisjonelt jordbruk blir det lett å føre statistikk siden man snakker om flate områder, gjerne kvadratiske, der man dyrker en sort vekster og høste alt samtidig.

 

mens i permakultur snakker man om et levende landskap som ved første øyekast ser ut som vill natur. kupert og med stort mangfold. tror ikke noen av de som driver med permakultur vil bruke masse tid og krefter på lage statistikk når man ser med det blotte øyet at det vokser mye mer der en på nabogården som driver mono. i tilleg høstes ting på forskjellige tider på samme område.

 

permakultur er en helhetlig tankegang, som foreksempel kan brukes til å redde ørkener og områder ødelagt av forurensing og sur nedbør. man må se helhetlig på det, ikke tenke i tall.

 

beklager hvis du er en person som må ha statistikk for å sammenligne ting, da tror jeg du må lage statistikken selv.

 

 

edit: det er mulig du finner noe hos EUs landbruksdepartement, ministeren der har vert flere ganger på gården til sepp holzer for å spørre om råd, mulig han har fått i gang noe statistikk.

 

edit2: her ser det ut som noen av prinsippene i permakultur er undersøkt på en mer vitenskapelig metode, har ikke lest den enda, men ser interresant ut.

http://www2.alterra.wur.nl/Webdocs/PDFFile...Rapport1338.pdf

8898535[/snapback]

 

Nå er det jo din påstand at man får større avlinger av det. Om du ikke vet, så er det helt greit, jeg vet det heller ikke, men når du svarer ja på spørsmålet om man får større avlinger, så trodde jeg du hadde noen fakta å støtte det på, utover "man ser det er mer" (forøvrig er det ingen nødvendig sammheng mellom mye vekster, og mye avling)

 

AtW

[Boralis]

Det er jo helt spinnvilt.. Den såkalte "fordelingspolitikken" fungerer åpenbart ikke. Det fordeles til de som allerede har mer enn nok.

 

Behovsprøving, ja takk!

 

Og deretter en full avvikling.

8899371[/snapback]

 

Hadde jo vært greit om det ble enighet om hvilke produkter vi bør opprettholde produksjon av her i landet og at disse fikk en form for tilskudd (behovsprøvd) og muligens det kunne vært en slags bonus for dem som klarte å produsere mer enn gjennomsnittet, ikke slik som i dag at de som produserer for mye blir nærmest straffet .

[breiflabb1]

det vil nok være vanskelig å sammenligne direkte med monokultur. vert enkelt område sees an for hvilke muligheter som allerede ligger der og utarbeides etter det. så man får gjerne ikke like mange gullerøtter per kvadrat, men i tillegg har man gjerne 10 andre sorter vekster på samme område som gjør at totalt sett får man en bedre utnyttelse av området.

 

i tradisjonelt jordbruk blir det lett å føre statistikk siden man snakker om flate områder, gjerne kvadratiske, der man dyrker en sort vekster og høste alt samtidig.

 

mens i permakultur snakker man om et levende landskap som ved første øyekast ser ut som vill natur. kupert og med stort mangfold. tror ikke noen av de som driver med permakultur vil bruke masse tid og krefter på lage statistikk når man ser med det blotte øyet at det vokser mye mer der en på nabogården som driver mono. i tilleg høstes ting på forskjellige tider på samme område.

 

permakultur er en helhetlig tankegang, som foreksempel kan brukes til å redde ørkener og områder ødelagt av forurensing og sur nedbør. man må se helhetlig på det, ikke tenke i tall.

 

beklager hvis du er en person som må ha statistikk for å sammenligne ting, da tror jeg du må lage statistikken selv.

 

 

edit: det er mulig du finner noe hos EUs landbruksdepartement, ministeren der har vert flere ganger på gården til sepp holzer for å spørre om råd, mulig han har fått i gang noe statistikk.

 

edit2: her ser det ut som noen av prinsippene i permakultur er undersøkt på en mer vitenskapelig metode, har ikke lest den enda, men ser interresant ut.

http://www2.alterra.wur.nl/Webdocs/PDFFile...Rapport1338.pdf

8898535[/snapback]

 

Nå er det jo din påstand at man får større avlinger av det. Om du ikke vet, så er det helt greit, jeg vet det heller ikke, men når du svarer ja på spørsmålet om man får større avlinger, så trodde jeg du hadde noen fakta å støtte det på, utover "man ser det er mer" (forøvrig er det ingen nødvendig sammheng mellom mye vekster, og mye avling)

 

AtW

8899603[/snapback]

 

 

 

jeg ser på signaturen din at du er en person som er nødt til å ha noen tall, jeg har begynt å lese igjennom den 200 sider lange raporten jeg linket til, men det kan nok ta litt tid å finne det du er ute etter. den raporten går bl.a ut på å finne løsninger for å brødfø verden med de utfordringer vi står overfor med erosjon (stadig mindre mark å dyrke på) og landbruksområder som er utarmet av konvenjonelt jordbruk. når man ønsker å ta i bruk permakultur prinsipper for å kunne brødfø verden med mindre jord en det er i dag sier vel det litt om hvor effektivt det er.

 

ordla meg dårlig med "mye vekster", det jeg mener er frodighet.

sepp holzer klarer å holde en familie på 5 med grønnsaker for et helt år på en jordlapp på 20 kvadrat.

han har nok ingen mer konkrete tall, men jeg skulle likt å se det bli gjort med monokultur. kan ikke linke til denne uttalelsen da den bare er å finne i papirbøker.

hvis noe er innlysende er det vel ikke behov for å bevise det med tall?

[Simen1]

Millardærer får millioner i støtte

8897306[/snapback]

Jeg er helt enig i at det er horribel bruk av skattepengene, men vi trenger ikke overdramatisere saken heller. Så vidt jeg ser er det snakk om milliardær i entall og million i entall. Hvis dette er det verste skrekkeksemplet de klarte å finne så er jeg egentlig litt beroliget. Løvenskiold er jo en enorm landeier, så vidt jeg vet landets største landeier. Med andre ord: Jeg fryktet det var verre.

8899074[/snapback]

Leste du hele??

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Flere millionærer

 

Løvenskiold er slettes ikke den eneste mangemillionæren som mottar landbruksstøtte. Ifølge listen fra Nationen fikk milliardæren og kunstsamleren Hans Rasmus Astrup i fjor 456.000 kroner i landbruksstøtte.

 

Den profilerte investoren Tor Aksel Voldberg fikk i 2006 utbetalt over 100.000 kroner i såkalt produksjonstilskudd.

 

Skipsreder Johan Benad Ugland er ifølge Kapital god for over én milliard kroner. I 2006 mottok han landbruksstøtte på over 450.000 kroner.

 

Andre kjente fjes på listen fra Nationen er landbruksminister Terje Riis-Johansen med 317.307 kroner i støtte, Venstre-leder Lars Sponheim med en støtte på 125.904 kroner, roeren Olav Tufte med en støtte på 119.640 kroner og den tidligere skiløperen Erling Jevne med en støtte på 212.951 kroner.

8899343[/snapback]

Ja, jeg leste faktisk hele. Men jeg kan fortsatt bare se en milliardær (i entall) som mottar en landbruksstøtte på over en million (i entall) men under to millioner (flertall).

 

Det er riktignok flere enn en milliardær som mottar landbruksstøtte, men da ikke noe millionbeløp, særlig ikke millioner i flertall.

 

Når det høyeste beløpet de fant var under 1,4 millioner og vi vet at det er 50.000 nordmenn som får disse ca 7,5 milliardene i produksjonsstøtte så betyr det at beløpene er rimelig jevnt fordelte. (Produksjonsstøtte er forøvrig bare en del av den totale landbruksstøtten hvis noen reagerer på den "lave" summen) 7,5 milliarder delt på 50.000 gir 150.000 kr i gjennomsnitt bare i produksjonsstøtte. Så alle kommer de andre støtteordningene i tillegg.

[Simen1]

Hadde jo vært greit om det ble enighet om hvilke produkter vi bør opprettholde produksjon av her i landet og at disse fikk en form for tilskudd (behovsprøvd) og muligens det kunne vært en slags bonus for dem som klarte å produsere mer enn gjennomsnittet, ikke slik som i dag at de som produserer for mye blir nærmest straffet . 

8899816[/snapback]

De som produserer mye er også de som statistisk sett vil klare seg best om subsidiene ble fjernet. Den relative urettferdigheten mellom bøndene består i dag av at de som produserer lite får større pengegaver fra "julenissens" statskasse. Løsningen på det er jo enkel: Fjerne gavebonusene for lavest mulig produksjon og gjøre sånn at de som produserer halvparten av det Løvenskiold gjør også får halvparten av det han får osv. De som produserer en bagatell i forhold til Løvenskiold får også en bagatell i støtte.

 

Deretter kan vi senke hele den lineære støtten og til slutt fjerne den helt.

 

Behovsprøving fungerer dårlig. Det er jo bare å ha "hull i lommene" så pengene renner ut raskere enn de kommer inn så har man "bevist" sitt behov. Et hvert tapsforetak* på stø kurs mot konkurs kan ikke bare komme rennende til staten og syte om mer penger fordi pengene renner så fort ut.

 

*Unntaket har til nå vært landbruket, men denne særbehandlingen må det bli slutt på. Enten må alle få eller ingen, og når landet ikke har råd til å fø på alle mulige tapsforetak så gir svaret seg selv.

[Boralis]

Hadde jo vært greit om det ble enighet om hvilke produkter vi bør opprettholde produksjon av her i landet og at disse fikk en form for tilskudd (behovsprøvd) og muligens det kunne vært en slags bonus for dem som klarte å produsere mer enn gjennomsnittet, ikke slik som i dag at de som produserer for mye blir nærmest straffet . 

8899816[/snapback]

De som produserer mye er også de som statistisk sett vil klare seg best om subsidiene ble fjernet. Den relative urettferdigheten mellom bøndene består i dag av at de som produserer lite får større pengegaver fra "julenissens" statskasse. Løsningen på det er jo enkel: Fjerne gavebonusene for lavest mulig produksjon og gjøre sånn at de som produserer halvparten av det Løvenskiold gjør også får halvparten av det han får osv. De som produserer en bagatell i forhold til Løvenskiold får også en bagatell i støtte.

 

Deretter kan vi senke hele den lineære støtten og til slutt fjerne den helt.

 

Behovsprøving fungerer dårlig. Det er jo bare å ha "hull i lommene" så pengene renner ut raskere enn de kommer inn så har man "bevist" sitt behov. Et hvert tapsforetak* på stø kurs mot konkurs kan ikke bare komme rennende til staten og syte om mer penger fordi pengene renner så fort ut.

 

*Unntaket har til nå vært landbruket, men denne særbehandlingen må det bli slutt på. Enten må alle få eller ingen, og når landet ikke har råd til å fø på alle mulige tapsforetak så gir svaret seg selv.

8900650[/snapback]

 

nettop,jeg sier jo at de som i dag produserer for mye nærmest blir straffet.

[Simen1]

Jeg googlet litt og fikk en liten oppfrisking på de amerikanske forholdene. De er faktisk ennå verre enn i Norge:

 

137 milliarder kroner i landbruksstøtte

Bare en av tre bønder i USA får landbruksstøtte, og 3,3 prosent av jordeierne får 73 prosent av hele støttebeløpet.

Ett selskap, Riceland Foods, har i løpet av 11 år mottatt hele 3,5 milliarder kroner i landbruksstøtte.

 

Det er noe annet enn de norske forholdene.

 

Redigert:

nettop,jeg sier jo at de som i dag produserer for mye nærmest blir straffet.

8900695[/snapback]

Vi er forsåvidt ganske enige. Jeg ville bare påpeke at det er en viktig nyanseforskjell på å på lavere belønning og det å få straff. Belønning er en positiv ting. Mindre av det positive er fortsatt på den positive siden, men altså i mindre skala. Straff er en negativ ting og ligger på den negative siden.

 

For å ta et eksempel med barn: Det er en viktig nyanseforskjell på å gi halvparten så mye lørdagsgodt som normalt og det å gi husarrest og tidlig leggetid.

 

Vi er som sagt ganske enige, men jeg ville bare sette den reduserte gavepakken i riktig perspektiv.

[T.F.T]

Det er jo helt spinnvilt.. Den såkalte "fordelingspolitikken" fungerer åpenbart ikke. Det fordeles til de som allerede har mer enn nok.

 

Behovsprøving, ja takk!

 

Og deretter en full avvikling.

8899371[/snapback]

Først opprette mer byråkrati med det endelige formål å avvikle det hele? Det høres noe tungvint ut for meg. Hvis behovsprøving derimot kan spare penger fordi full avvikling tar veldig lang tid kan jeg dog forstå det.

Endret 20. juni 2007 av T.F.T

[klilleng]

Det er jo helt spinnvilt.. Den såkalte "fordelingspolitikken" fungerer åpenbart ikke. Det fordeles til de som allerede har mer enn nok.

Behovsprøving, ja takk!

Og deretter en full avvikling.

8899371[/snapback]

Først opprette mer byråkrati med det endelige formål å avvikle det hele? Det høres noe tungvint ut for meg. Hvis behovsprøving derimot kan spare penger fordi full avvikling tar veldig lang tid kan jeg dog forstå det.

8901535[/snapback]

Full avvikling viser seg å møte betydelig politisk motstand, så eventuell behovsprøving kunne vært innført for å "hjelpe" prosessen litt. Det mest ideelle er naturligvis å gå rett på avviklingen.

[ATWindsor]

 

ordla meg dårlig med "mye vekster", det jeg mener er frodighet.

sepp holzer klarer å holde en familie på 5 med grønnsaker for et helt år på en jordlapp på 20 kvadrat.

han har nok ingen mer konkrete tall, men jeg skulle likt å se det bli gjort med monokultur. kan ikke linke til denne uttalelsen da den bare er å finne i papirbøker.

hvis noe er innlysende er det vel ikke behov for å bevise det med tall?

8900161[/snapback]

 

Problemet er at det er langt ifra innlysende, faktisk framstår det i mine øyne som relativt usannsynlig at man får større avlinger (per areal) på en slik måte, det er ganske mye som er "innlysende" som ikke er riktig.

 

AtW

[Error Lars]

Ene læreren min fra grunnkurs bor nå i afrika, og driver med et lignende prosjekt der.

Der planter de trær, som vokser i høyden, dette brukes til tømmer. Så lavere busker under trærne som brukes som brensel. På bakken dyrkes det grønnsaker og spiselige planter. I tillegg vil buskene og trærne skygge for bakken, sånn at det blir mindre fordamping og bedre vindskjærming.

 

Er vel ganske innlysende at hvis man kan dyrke Tømmer, brensel og mat på samme område får man mye bedre utnyttelse av arealet. Istedenfor og trenge 3 jorder, trenger man et jorde.

[knutinh]

Ene læreren min fra grunnkurs bor nå i afrika, og driver med et lignende prosjekt der.

Der planter de trær, som vokser i høyden, dette brukes til tømmer. Så lavere busker under trærne som brukes som brensel. På bakken dyrkes det grønnsaker og spiselige planter. I tillegg vil buskene og trærne skygge for bakken, sånn at det blir mindre fordamping og bedre vindskjærming.

 

Er vel ganske innlysende at hvis man kan dyrke Tømmer, brensel og mat på samme område får man mye bedre utnyttelse av arealet. Istedenfor og trenge 3 jorder, trenger man et jorde.

8905141[/snapback]

Jeg er ikke noen landbruksekspert. Men "mer ut fra arealet" i forhold til hva?

 

Hvis man trenger 10 årsverk for å slå gress med ljå innimellom trær i stedetfor 0.1 årsverk med slåmaskin så kan prosjektet være sløsing med kostbar (norsk) arbeidskraft, men gi veldig mye mening i et land med billlig og lett tilgjengelig arbeidskraft.

 

Hvis begrensningen for planteproduksjon er tilgang på sollys så er det ikke sikkert at flere lag med planter som skygger for hverandre gir økt produktivitet pr areal-enhet.

 

Hvis man bor i et land med rikelig tilgang på jord men dårlig tilgang på arbeidskraft og sol/varme, er kanskje ikke utbytte pr kvadratmeter den mest fornuftige parameteren å optimalisere på?

 

Hvis man har en komplett systemforståelse så er jeg enig i at en "holistisk" optimalisering alltid vil være minst like bra (og sikkert ofte bedre enn) som en forenklet klassisk analyse. Men i mange tilfeller kan sikkert en holistisk analyse være tidkrevende og veldig lokalt avhengig, og likevel gi som optimal løsning noe som ikke skiller seg så mye fra det man hadde i utgangspunktet?

 

Når noen lanserer nye ideer blir det fort til at man henviser til et lite sett med dårlig underbygde tall og bruker det som bevis på at ideen alltid er bedre enn eksisterende lærdom. Landbruk handler ikke bare om å redusere bruken av fossil brensel eller bare om å bevare mangfoldet. Det handler også om å produsere god, sunn mat. Å holde prisene på et nivå som kundene aksepterer. Å tillate lokal og temporær variasjon. Å tillate individuelle leverandører å variere produktet for å tilpasse seg et markedssegment.

 

Når noen her inne kaster ut at "dette MÅ jo innlysende være mer effektivt" så tyder dette i mine øyne på at de, til felles med meg, ikke har denne komplette systemforståelsen.

 

-k

Endret 20. juni 2007 av knutinh

[Error Lars]

Man vil jo selvfølgelig sørge for at det er nok lys og plass til alle plantene. Dyrke planter som egner seg til en sånn dyrkingsmetode

Eller så hadde det ikke fungert, det sier seg selv.

 

Er enig at korn/gress nok ikke er den mest egnede veksten til et sånn dyrkingsoppsett i land hvor håndhøsting av sånne ting blir for dyrt.

 

Men ca alle grønnsaker unntatt potet (kansje noen fler) blir høstet for hånd, selv i Norge.

 

Bare et eksempel er og ha løk nederst. Bringebær/rips/Svartsurbær utgjør mellomsjiktet. Så har man fruktrær som utgjør toppskiktet, eple/søtkirsebær/plomme osv.

[LockBreaker]

Vi er nødt til å ha bønder i Norge.

Om vi ikke har bønder må jo vi importere som sagt.

Og siden du i Norge ikke tjener mye på å være bonde synes jeg det er helt greit at de blir støttet.

 

Vi må som sagt også være uavhengige fra andre land om det skal skje ett eller annet som f.eks krig som stopper all import. Det er vel kanskje en drøy tanke, men alikevel så må vi ha bønder i Norge. Og jeg støtter statlig støtte til bøndene.

3466373[/snapback]

 

Enig med deg. På grunn av den økende importen av varer fra utlandet, og den lave prisen på de har mange gårder blitt tvunget til å legge ned gården, bare fordi den norske stat(som har plenty med oljepenger i banken) prioriterer profitt fremfor å ta vare på kulturarven i gamle bygdenorge. Og den "sponsinga" av bøndene kan vel knapt kalles sponsing, siden det dreier seg om ca 12 000 kr i året. Og siden kiloprisen på kjøtt er såpass lav som den er (av og til helt ned i 4 kr kiloen for lammekjøtt, prisen som bøndene får), noe som senere selges ut til borti mot 150 kr kiloen på butikkene synes jeg faktisk det ikke er så ille at man får 12000 ekstra pr år.

 

Bor selv på gård og har derfor muligheten til å følge litt med på prisene. Vi begynte for litt siden med innseminering (på en måte kunstig befruktning av sau) noe som gir oss en betydlig bedre sau-rase når det kommer til kilo kjøtt på et individ. Og likevel får vi dårlig betaling for noe som blir solgt ut igjen til blodpriser på butikkene.

 

Det er vel kanskje ikke så urettferdig at man får noe ekstra får tjenestene man leverer? Og når man tenker på at, ja la oss si en sau på ca 50 kilo, ikke er verd mer enn 200 kr, kan man begynne å lure. Er virkelig et liv verd så lite? Sau har da et liv de og, tenk bare på lammene som leker seg om våren. Og når vi tvinges til å dumpe prisene ned i 4 kr kiloet, noe som resulterer i ca 200 kr for hvert individ. Er det virkelig verdt det?

 

Og jeg tror nok ikke "sponsing" av bøndene går fremfor utbygging innenfor det sanitære og utdanningen til Norges fremtidige helter. Det har det nok aldri gjort.

 

Og la oss si at vi kommer til å komme midt inn i en humanitær krise. F.eks kald krig mellom USA og Russland (tidligere Soviet Unionen) Som senere innvolverer ødeleggelse av noen av Norges viktigste importører. Hva skal vi gjøre da, når vi allerede har lagt ned alle gårdene i Norge?

 

Skal alle flytte til Tropene, der det er nok av mat. Der hotellene bare venter på å varte deg opp, servere deg kalde drinker på senga. Og ta deg med på opplevelses turer til forkjellige severdigheter.

 

Nei det blir nok litt for lettvint.

 

Og når det gjelder store bondegårder, får de jo støtte de og. De får faktisk mer støtte til dem enn mindre gårder.

 

Og 12 000 kr i året, ja det er penger det. Dersom du levde for hundre år siden!!

 

Mvh LockBreaker

 

EDIT: Tilbudet fra Staten er nå oppe i 17 000. Men du kan jo som sagt ikke leve på dette i året iom at 30 % av det går med til skatt og kanskje 40 % går til utgifter som kraftfor eller forbedring av forholdene i fjøset. Slik som vedlikehold og rengjøring. Da sitter du igjen med 30 %, noe som tilsvarer ca 5000 kr. Noe som du selv skal leve på. Det er langt i fra nok.

Endret 21. juni 2007 av LockBreaker

[knutinh]

Og den "sponsinga" av bøndene kan vel knapt kalles sponsing, siden det dreier seg om ca 12 000 kr i året.

Skal feilinformasjonen aldri ta slutt??

 

Hver bonde koster det norske samfunnet i gjennomsnitt 250.000,- pr stykk i direkte og indirekte sponsing!

Og siden kiloprisen på kjøtt er såpass lav som den er (av og til helt ned i 4 kr kiloen for lammekjøtt, prisen som bøndene får), noe som senere selges ut til borti mot 150 kr kiloen på butikkene synes jeg faktisk det ikke er så ille at man får 12000 ekstra pr år.

"Og siden jeg som frisør får bare 150,- timen mens frisørsalongen min tar 500,- timen så synes jeg at resten av landets innbyggere burde kaste masse penger etter meg"

Bor selv på gård og har derfor muligheten til å følge litt med på prisene. Vi begynte for litt siden med innseminering (på en måte kunstig befruktning av sau) noe som gir oss en betydlig bedre sau-rase når det kommer til kilo kjøtt på et individ. Og likevel får vi dårlig betaling for noe som blir solgt ut igjen til blodpriser på butikkene.  

Kanskje dere kunne få bedre tilgang til markedet og selge varene til høyere pris hvis landbrukspolitikken ble endret?

Det er vel kanskje ikke så urettferdig at man får noe ekstra får tjenestene man leverer? Og når man tenker på at, ja la oss si en sau på ca 50 kilo, ikke er verd mer enn 200 kr, kan man begynne å lure. Er virkelig et liv verd så lite? Sau har da et liv de og, tenk bare på lammene som leker seg om våren.

Er ikke dette et argument for å legge ned alt dyrehold og bli vegetarianere da?

 

-k

[knutinh]

Er du dum?

Maten vi får i Norge er fra bønder. Skulle likt å sett det store utvalget butikkene har hatt om det ikke har vært for oss bønder! Kjøtt, grønnsaker, melk, you name it. Artig å se på benstrukturen til folket uten melk.

Du har kanskje ikke vært så mye utenfor gården din siden du ikke har merket at norske butikker ikke helt når opp til enkelte andre vestlige land hva gjelder kvalitet og utvalg? Kommunisme gir deg Coop blå-hvit varer og lada, ikke variasjon og kvalitet.

Bønder får ALT for lite pengestøtte i forhold til hva vi jobber.

Hallo! Jeg kjenner økonomer og IT-folk som jobber 80 timer i uka. Hvor mye pengestøtte mener du at de skal ha? Hvor mye tror du at de får?

 

Hvorfor er det å gjete sauer mer samfunnsnyttig enn å styre oljeformuen eller lage IT-systemer som holder folk i livet på sykehuset? Hvorfor skal du som bonde ha overført ekstra penger for varer som det norske folket ikke vil ha (de reiser til sverige for å rømme unna monopolet ditt), mens disse gruppene må betale skatt og gjøre nytte for seg?

 

Er det slik at bare de som gjør ulønnsomme jobber (som ikke kan betale seg) som skal få statsstøtte? Da vil nok mange gjerne begynne med jobben "tv-titting og playstation-spilling", gå med store underskudd og få det dekket av oss andre... Hvis jeg skal gi 10.000,- i statsstøtte til deg og du 10.000 til meg så kan vi jo like gjerne slå en strek over det?

Opp hver dag, klokken 5 for å fóre kuer, sauer, griser og hva man har. Har nesten aldri fri, for da hadde nok dyrene daua.

Nettopp. Derfor hadde du gjort deg selv og samfunnet en stor tjeneste ved å bytte jobb. Hva er poenget med å kreve å få være bonde, og så klage over hvor fælt det er, hvor lite vi andre sponser deg? Voks opp og få en skikkelig jobb så slipper du å syte til deg almisser...

 

Det norske samfunnet skriker akkurat nå etter arbeidskraft og jeg kjenner bønder generelt som praktiske og nevenyttige mennesker som helt sikkert kunne få seg gode jobber som går med samfunnsøkonomisk overskudd.

Du bør seriøst vurdere å sette deg inn i en annens jobb får du begynner å kritisere.

8913996[/snapback]

Jeg gjør jobben min og du gjør jobben din, ingen problemer med det. Problemet er at bøndene hevder at de er mer verdt enn meg, og at de skal snylte 250.000 på sånne som meg siden ingen vil ha varene deres. DET har jeg rett til å kritisere uansett hvor mye jeg kan eller ikke kan om jordbruk.

 

Ingen har i denne tråden påstått at det er lett å være bonde eller at timelønna er god. Så hvorfor driver bøndene og maser om hvor fælt de har det? Det blir litt som når innsatte i fengsel klager over at timelønna på verkstedet er for dårlig. So what, det er en jobb de får for å tilpasse seg samfunnet. Alt de får av penger må sees på som en gave fra samfunnet. Hvis bøndene synes at det er fælt å være bonde så er de hjertelig velkommen til å skifte yrke eller endre driften. Hadde det vært opp til meg så hadde bønder sannsynligvis tjent betydelig bedre, men det ville ha vært færre av dem.

 

-k

Endret 21. juni 2007 av knutinh

[LockBreaker]

Og den "sponsinga" av bøndene kan vel knapt kalles sponsing, siden det dreier seg om ca 12 000 kr i året.

Skal feilinformasjonen aldri ta slutt??

 

Hver bonde koster det norske samfunnet i gjennomsnitt 250.000,- pr stykk i direkte og indirekte sponsing!

Og siden kiloprisen på kjøtt er såpass lav som den er (av og til helt ned i 4 kr kiloen for lammekjøtt, prisen som bøndene får), noe som senere selges ut til borti mot 150 kr kiloen på butikkene synes jeg faktisk det ikke er så ille at man får 12000 ekstra pr år.

"Og siden jeg som frisør får bare 150,- timen mens frisørsalongen min tar 500,- timen så synes jeg at resten av landets innbyggere burde kaste masse penger etter meg"

Bor selv på gård og har derfor muligheten til å følge litt med på prisene. Vi begynte for litt siden med innseminering (på en måte kunstig befruktning av sau) noe som gir oss en betydlig bedre sau-rase når det kommer til kilo kjøtt på et individ. Og likevel får vi dårlig betaling for noe som blir solgt ut igjen til blodpriser på butikkene.  

Kanskje dere kunne få bedre tilgang til markedet og selge varene til høyere pris hvis landbrukspolitikken ble endret?

Det er vel kanskje ikke så urettferdig at man får noe ekstra får tjenestene man leverer? Og når man tenker på at, ja la oss si en sau på ca 50 kilo, ikke er verd mer enn 200 kr, kan man begynne å lure. Er virkelig et liv verd så lite? Sau har da et liv de og, tenk bare på lammene som leker seg om våren.

Er ikke dette et argument for å legge ned alt dyrehold og bli vegetarianere da?

 

-k

8914032[/snapback]

 

Driver du gård eller? Kan ikke si at jeg har sett mye til de 250 000 kronene som staten visstnok gir bøndene. I så fall skulle jeg vert meget takknemlig jeg. Du burde lytte og se litt mer radio og kringkasting (TV mm) der disse sakene blir debattert så vil du kanskje få et litt annet overblikk på dette.

 

Til direkte sponsing kom staten med et tilbud på 12 000 kr, og den indirekte sponsinga vet jeg ikke helt hvor kommer inn.

 

La oss ta en kort oppsummering på Norges økonomi i dag:

 

Renta stiger pga at norske statsborgere låner mer og mer. Den er nå spådd å stige enda mer fra 3 % til kanskje 5 % eller mere. Og det er ikke pga at bøndene får for mye støtte.

 

Det ser nå ut til at at det er blitt en trend å kjøpe større og flottere hytter enn alle andre og det lånes derfor enda mer penger til sånne formål.

 

Det er ikke lenge siden norsk økonomi hadde et stort krakk. I 1980-årene holdt norsk økonomi på å kolapse og boligrenta var da helt oppe i 13 %. Noe som førte til at mange husstander gikk konkurs og måtte flytte. Og det var ikke pga. at bøndene fikk støtte fra staten men fordi den nye generasjonen var da blitt voksen og ville bygge seg flotte hus og leve overdådig og storslått. Imaget var jo et av de viktigste tingene for mange på 1980-tallet.

 

Bankene er nå redd for at det samme skal skje igjen. Og setter derfor opp renta for å prøve å få inn igjen gjelda som mange har.