Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg

[Simen1]

Sagaen om e-coli hos gilde ruller videre. I dag har de funnet den samme e-coli-stammen i lammestek fra Gilde. 700 kg trekkes tilbake fra midtnorge.

 

Osse: Vi har diskutert det før ja. Men jeg tror ikke kostnadsestimatet er veldig feil selv om det drypper litt fra bøndene og på lokalt næringsliv.

 

Apropos annet lokalt næringsliv og ditt nærområde, på kvaløya har det i mange år vært bøndene som har vært det største hindret mot lokalt næringsliv. Hvis det ikke hadde vært for bøndene ville det trolig blitt bygd et gigantisk vintersportsenter i området rundt eide, håkøybrua og oppover fjellsida der. Tromsø har jo ikke akkurat overflod av næringsliv som importerer penger til området, og det eksisterende anlegget i kroken er ikke akkurat noen juvel som trekker turister. Tvert i mot: Tromsøværinger reiser jo bort fra tromsø for å dra på gode vintersportsanlegg like over grensa til Sverige eller et stykke nedover i Finland. Det samme opplegget ser man lengre sør i norge: Åre, like over svenskegrensa er det beste vintersportstedet i midtnorge. Selv om norge er vel så egnet til slikt på grunn av fjellene våre. Jeg lurer egentlig på hvor om ikke lokalt næringsliv faktisk kunne hatt en fordel av at bøndene fant noe mer verdiskapende å gjøre. Kanskje summen egentlig er over 33 milliarder?

[Superior]

Sagaen om e-coli hos gilde ruller videre. I dag har de funnet den samme e-coli-stammen i lammestek fra Gilde. 700 kg trekkes tilbake fra midtnorge.

Trøst deg med at det er verre i utlandet. Her blir jo slikt faktisk oppdaget.

[Gjest Bruker-95147]

Æ lika d! tre norlænniga mot kværainner!! I d grønnstekte svartsvidde ...ves vi e rekti heldi så står d bære en ijæn å betale trygd før ættepå!

Endret 19. mai 2006 av Bruker-95147

[Simen1]

Sagaen om e-coli hos gilde ruller videre. I dag har de funnet den samme e-coli-stammen i lammestek fra Gilde. 700 kg trekkes tilbake fra midtnorge.

Trøst deg med at det er verre i utlandet. Her blir jo slikt faktisk oppdaget.

6135679[/snapback]

Hvordan kan du være så sikker på det? Har du noe statstikk å vise til? Jeg lar meg gjerne overbevise men ikke med tynne udokumenterte påstander.

 

Inntil videre tror jeg faktisk maten er tryggere i de andre nordiske landene. (Det skal ganske mye til å toppe matskandalene som har vært i Norge de siste årene, og da tenker jeg selvfølgelig ikke bare på gildeskandalen)

Endret 19. mai 2006 av Simen1

[Superior]

Sagaen om e-coli hos gilde ruller videre. I dag har de funnet den samme e-coli-stammen i lammestek fra Gilde. 700 kg trekkes tilbake fra midtnorge.

Trøst deg med at det er verre i utlandet. Her blir jo slikt faktisk oppdaget.

6135679[/snapback]

Hvordan kan du være så sikker på det? Har du noe statstikk å vise til? Jeg lar meg gjerne overbevise men ikke med tynne udokumenterte påstander.

6136579[/snapback]

Jeg tror ikke jeg har sett deg komme med statistikk på det motsatte.

[Simen1]

Jeg støtter meg kanskje litt mye på media ja, men det er det inntrykket jeg har. Jeg er ganske sikker på at avsløringsprosenten i alle de nordiske landene er relativt like siden vi har ganske lik kultur. Og når noe blir avslørt så elsker jo media å slå det opp som en skandale. I farta kommer jeg på rundt 8-10 norske matsikkerhetskandaler de siste 2 årene, men bare en svensk og tre danske.

 

Jeg prøver ikke å sette norge eller norske bønder i et dårlig lys her, men vil gjerne at folk tar oppgjør med sin egen naivitet angående kvaliteten på norske matvarer. Om man reiser til sverige så møter man sikkert holdninger som at svensk mat er den sikreste og beste i hele verden. Det samme med danmark, finland, island osv. Alle kan jo ikke ha rett på samme tid, og de fleste (om ikke alle) tar feil når de sier at sitt lands mat er den sikreste og beste.

 

Jeg skulle gjerne sett statistikk på matsikkerhet i forskjellige land men uten å ha den statistikken er det nok bra å ha en sunn skepsis både til den enkelte matvare, men også sitt eget lands matsikkerhet som helhet. Etter det jeg har sett de siste årene så tror jeg ikke akkurat norge stiller sterkt.

[Osse]

Hehe, æ e nok ikkje fra Kvaløya Simen, mæn fra en avfolka fjord som heite Ullsfjorden.

 

Det er faktisk i Ullsfjorden de sagumsuste "Lyngsalpan" ligg (kor det at dæm heite akkurat det irritere vette ut av mæ, samt noen harde sammenstøt me Lyngsværinga i ny og ne)

 

Når det gjelder at Bønder kan være til hinder for Næringsutvikling i distriktene , ja ikke bare bønder, men også de forbarska reindriftsamene, så er jeg faktisk helt ening, større stapeisa enn bønder og samer skal du lete lenge etter.

 

Over til litt mattematikk.

 

Du nevnte at en person bruker ca 2500 pr md til matvareprodukter.

 

Vi vet at hvert årsverk i ladbruket skaper 2 arbeidsplasser uten om selve gården, det foreligger desverre ikke estimat på arbeidsplasser indirekte tilknyttet gardsdrift.

 

Dette betyr at staten får inn ca kr 15.530.973.451 inn i mva. fra landbruket.

 

Ifølge det du nevnte så har vær bond 160 000 i årslønn, typisk skatt for en slik inntekt vil nok være 20- 25 % avhenging av verdier på driftsbygninger, utstyr osv.

 

Dette betyr kr 1.760.000.000 ca i skatteinntekter direkte fra bøndern.

 

Så kan vi kanskje si at 260' er en snittlønn for de arbeidsplasser som er direkte tilknyttet landbruket. typisk skatt her vil være 25 - 28 % avhengig av hvor mye rentefradrag den ansatte har.

 

Her tar staten inn i bare arbeidsgiveravgift kr 2.600.000.000,- har regnet med 10% arb avg, siden vi fortsatt har tildels diffretsiert arb. avg.

 

Staten tar også inn skattepenger fra disse., ca kr 7.020.000.000,-

 

I tillegg kommer mva pengeer, arb,avg, skatt fra alle arbeidsplassene som indirekte er avhengig av primærnæringen, samt skatt fra de produksjonsbedriter som foredler produkter fra primærnæringen.

 

Men seriøst hvor er din dokumentasjon for beløpet 33 milljarder, hæ ?

[klilleng]

Du nevnte at en person bruker ca 2500 pr md til matvareprodukter.

Dette betyr at staten får inn ca kr 15.530.973.451 inn i mva. fra landbruket.

6141251[/snapback]

Ok, hvem er det som tror at alt vi kjøper av mat er norske landbruksprodukter?

Endret 20. mai 2006 av klilleng

[Simen1]

Osse: Du glemmer nok en gang at skatter og avgifter skal gå med til å drive skoler, helseforetak osv. Poenget er ikke at det finnes nok statsinntekter til at det går an å finansiere bøndene. Poenget går ut på at statsbudsjettet ikke bør gå til å drive ineffektive private bedrifter. Hvorfor skal ikke bøndene betale for skolene, sykehus, politi, veier osv? Fordi de har nok med å finansiere sin egen gjøren og laden?

 

Synes å huske du sa du bodde i kattfjorden men husket vist galt

 

Dokumentasjonen finner du spredt utover hele tråden. Det meste er estimater gjort av diverse organisasjoner eller på oppdrag fra staten.

Endret 20. mai 2006 av Simen1

[Polarbastard]

Sagaen om e-coli hos gilde ruller videre. I dag har de funnet den samme e-coli-stammen i lammestek fra Gilde. 700 kg trekkes tilbake fra midtnorge.

Trøst deg med at det er verre i utlandet. Her blir jo slikt faktisk oppdaget.

6135679[/snapback]

Hvordan kan du være så sikker på det? Har du noe statstikk å vise til? Jeg lar meg gjerne overbevise men ikke med tynne udokumenterte påstander.

 

Inntil videre tror jeg faktisk maten er tryggere i de andre nordiske landene. (Det skal ganske mye til å toppe matskandalene som har vært i Norge de siste årene, og da tenker jeg selvfølgelig ikke bare på gildeskandalen)

6136579[/snapback]

 

" Incidence (annual) of Food poisoning: about 76 million cases annually in USA (NIDDK)

Incidence Rate: approx 1 in 3 or 27.94% or 76 million people in USA [about data]

Incidence extrapolations for USA for Food poisoning: 76,000,000 per year, 6,333,333 per month, 1,461,538 per week, 208,219 per day, 8,675 per hour, 144 per minute, 2 per second.

Prevalance of Food poisoning: Although most foodborne infections are undiagnosed and unreported, the Centers for Disease Control and Prevention estimates that every year about 76 million people in the United States become ill from pathogens in food. Of these, up to 5,000 die. 1 ... An estimated 76 million cases of foodborne disease occur each year in the United States.2 ... Estimated to cause 76 million illnesses, 325,000 hospitalizations, and 5,200 deaths in the United States each year.3"

 

Escherichia coli O157:H7 in Northern Europe (Extrapolated Statistics)

Denmark 1,452 --------- 5,413,3922

Finland 1,399 ----------5,214,5122

Iceland 78--------------293,9662

Sweden 2,411------------8,986,4002

 

 

Link

Endret 21. mai 2006 av Polarbastard

[Simen1]

Jeg kunne ikke finne norge der, og statstikken bør jo også være per innbyger og antall tilfeller for å gi en skikkelig oversikt over matsikkerheten.

 

Egentlig er det litt skremmende at det ikke finnes statistikk for norge der. Føres det ikke i det hele tatt noen statistikk for norge?

[Polarbastard]

Jeg kunne ikke finne norge der, og statstikken bør jo også være per innbyger og antall tilfeller for å gi en skikkelig oversikt over matsikkerheten.

 

Egentlig er det litt skremmende at det ikke finnes statistikk for norge der. Føres det ikke i det hele tatt noen statistikk for norge?

6145340[/snapback]

 

Selvfølgelig fins det statistikk for Norge! Det er meldeplikt for slike ting.

Quote fih.no:

Insidens i Norge

 

E. coli-enteritt var nominativt meldingspliktig i MSIS i perioden 1977-1983, men bare for infeksjoner hos barn. Fra 1989 har alle tilfeller vært meldingspliktig.

 

Men du finner det ikke hvis du ikke leter (hælsekkes latmakk) (Ironi!)

 

I 2004 var det 55 registrerte tilfeller av E-coli i Norge (Alle varianter regnet med). Av de smittete ble rundt 50-60% smittet i Norge, resten i "utlandet". Tallene og statistikkene fins på folkehelseinstituttes hjemmeside.

Link

[mattjin]

Simen1@ Ikke si meg at du stemmer FRP?

[V?rbris]

Hehe, æ e nok ikkje fra Kvaløya Simen, mæn fra en avfolka fjord som heite Ullsfjorden.

 

Det er faktisk i Ullsfjorden de sagumsuste "Lyngsalpan" ligg (kor det at dæm heite akkurat det irritere vette ut av mæ, samt noen harde sammenstøt me Lyngsværinga i ny og ne)

 

Når det gjelder at Bønder kan være til hinder for Næringsutvikling i distriktene , ja ikke bare bønder, men også de forbarska reindriftsamene, så er jeg faktisk helt ening, større stapeisa enn bønder og samer skal du lete lenge etter.

 

Over til litt mattematikk.

 

Du nevnte at en person bruker ca 2500 pr md til matvareprodukter.

 

Vi vet at hvert årsverk i ladbruket skaper 2 arbeidsplasser uten om selve gården, det foreligger desverre ikke estimat på arbeidsplasser indirekte tilknyttet gardsdrift.

 

Dette betyr at staten får inn ca kr 15.530.973.451 inn i mva. fra landbruket.

 

Ifølge det du nevnte så har vær bond 160 000 i årslønn, typisk skatt for en slik inntekt vil nok være 20- 25 % avhenging av verdier på driftsbygninger, utstyr osv.

 

Dette betyr kr 1.760.000.000 ca i skatteinntekter direkte fra bøndern.

 

Så kan vi kanskje si at 260' er en snittlønn for de arbeidsplasser som er direkte tilknyttet landbruket. typisk skatt her vil være 25 - 28 % avhengig av hvor mye rentefradrag den ansatte har.

 

Her tar staten inn i bare arbeidsgiveravgift kr 2.600.000.000,- har regnet med 10% arb avg, siden vi fortsatt har tildels diffretsiert arb. avg.

 

Staten tar også inn skattepenger fra disse., ca kr 7.020.000.000,-

 

I tillegg kommer mva pengeer, arb,avg, skatt fra alle arbeidsplassene som indirekte er avhengig av primærnæringen, samt skatt fra de produksjonsbedriter som foredler  produkter fra primærnæringen.

 

Men seriøst hvor er din dokumentasjon for beløpet 33 milljarder, hæ ?

6141251[/snapback]

 

 

Her er det flere feil, det må IKKE forveksles mellom årslønn og årsverk!

 

1 årsverk lønnes med ca 160.000,-kr

 

På de fleste gårder utføres det flere årsverk!

 

Kan tenke meg ca 2 årsverk i snitt kanskje mere, da ser en att årslønnen blir en annen.

 

Kan forøvrig anbefale Håndbok for driftsplanlegging, utgitt av NILF som er Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning.

 

Denne gies ut en gang hvert år Tlf: 22 36 72 00

 

Epost: [email protected]

 

Har også 3 distriktskontorer: Bergen - Trondheim - Bodø

 

Når det gjelder Økologisk landbruk fåes opplysninger fra DEBIO 1940 Bjørkelangen

 

De utgir all relevante opplysninger angående økologisk landbruk og er utøvende kontrollorgan utpekt av Statens landbrukstilsyn.

 

epost: [email protected]

Endret 20. august 2006 av ulfjoh01

[Simen1]

Simen1@ Ikke si meg at du stemmer FRP?

6709333[/snapback]

Opp gjennom tidene har flere i forumet gjettet på hva jeg stemmer. Både RV og Frp er gjettet, men ingen har hittil gjettet riktig. Jeg kan ikke huske at jeg har sagt hva jeg stemmer før så jeg velger å ikke si det nå heller. Men ut i fra innleggene mine så går det vel klart frem at både bondepartiet og KrF er veldig utelukket.

 

Egentlig synes jeg det er synd at folk prøver å sette andre i bås bare for å kunne bruke et arsenal av fordommer og uengie standpunkter mot vedkommende. Ved sist valg tok jeg et par av valgtestene som var på nett og der var det ingen partier jeg var mer enn 65% enig med. Dvs. at selv om jeg stemmer på ett parti så betyr ikke det at jeg er enig i alt de gjør. Hvis jeg hadde stemt f.eks Frp så ville du altså ikke automatisk kunne brukt alle Frp's saker mot meg.

[Dux ducis]

Jeg har ingenting i mot bønder personlig, men jeg har en del i mot hvordan midler forvaltes i norge og hvordan bondekulturen skal gå forran mye annet. (skole og helse var bare eksempler). Problemet er ikke bøndene i seg selv, men at konkurrenter fra utlandet kan produsere de samme varene langt billigere.

 

Er virkelig alle produkter fra utlandet langt billigere? Og hva med kvalitet?

 

En ting til er at staten ikke ønsker at bondenæringa skal være lønnsom i seg selv. De gir store støtter selv til bønder som bare har en liten gård og produserer ganske lite. Dette oppfordrer ikke til sammenslåing og økonomisk stordrift, tvert i mot gir det signaler om at bøndene er fredet og skal få en god lønn uansett hvor ulønnsomme produktene deres er i seg selv. Ok, det er graderinger, men det er slik signalene er.

 

Produsere lite? God lønn? Definer dette er du snill. Her tror jeg du er på dypt vann, jeg har ingen nøyaktige tall i hodet, men jeg kan love deg at små gårder får ikke akkurat mye penger.

 

 

Det som burde vært gjort er å gradvis senke støtten til bønder og fortelle fra dag 1 hvordan nedtrappingen blir. (Brå endringer og usikkerhet vil bare skape alt for store problemer.) Bondenæringen bør gradvis bli så uøkonomisk at folk velger bort det å bli bonde, eventuellt å satse nytt eller på stordrift for å få næringen til å gå av seg selv.

 

Så du vil kvitte deg med bønder? Skal Norge bli et land som er 100% avhengig av å importere matvarer fra andre land? Nei takk..

 

Kulturbevaring og museer er viktige å ha, men vi kan ikke ta oss råd til å bruke så mye penger som vi gjør i dag for å bevare et hvert gårdbruk.

 

Du skulle bare ha visst hvor mange små gårdbruk som har forsvunnet i de siste årene. Staten vil ha store gårder.

[Simen1]

Er virkelig alle produkter fra utlandet langt billigere? Og hva med kvalitet?

Nei, ikke alle men veldig mange. Jeg skar nok alt over en kam der ja.

Kvalitet og norske matskandaler på løpende bånd har blitt diskutert i store deler av tråden. Mulig det er dårligere kvalitet fra en del utenlandske produsenter men slett ikke alle. Kvalitet og pris bør henge sammen uavhengig landegrenser. Kontroll med matproduksjonen bør også være like god uansett hvor produsenten måtte befinne seg.

 

 

Produsere lite? God lønn? Definer dette er du snill. Her tror jeg du er på dypt vann, jeg har ingen nøyaktige tall i hodet, men jeg kan love deg at små gårder får ikke akkurat mye penger.

Mine definisjoner:

Produsere lite = Produsere lite i forhold varenes reelle markedsverdi (verdensmarkedet)

God lønn = Langt over det bønder stort sett resten av hele verden får for den samme jobben

 

Så du vil kvitte deg med bønder? Skal Norge bli et land som er 100% avhengig av å importere matvarer fra andre land? Nei takk..

Mulig jeg formulerte meg litt dårlig der. Jeg vil ikke kvitte meg med bønder. Bønder trengs for å produsere mat, uansett på hvilken side av en kunstig rød strek på kartene de måtte befinne seg. Men jeg vil at bønder over hele verden skal konkurrere på mer like vilkår slik at de som produserer en gitt vare billigst og enklest der forholdene ligger best til rette for det får produsere mest. Å gi ørten millioner kroner til drift av 100 fjellgårder i ulendt terreng med utarmet jord virker meningsløst hvis 5 polske bønder kan gjøre samme jobben mye enklere og bedre ved bruk av mye mindre ressurser og null støtte fra skattebetalerene.

 

Du skulle bare ha visst hvor mange små gårdbruk som har forsvunnet i de siste årene. Staten vil ha store gårder.

6756908[/snapback]

Jeg vet. Det er halvert på 10-15 år eller noe sånt. Jeg vet staten vil ha store gårder og det har vært en betydelig utvikling i landbruksnæringen det siste tiåret, men jeg mener fortsatt at bøndene sitter på gullstol og er en av de få yrkesgruppene som har blitt konstant veldig godt tvangssponset av resten av det norske folket. Hvis alle yrkesgrupper skulle blitt like bra sponset så ville statsbudsjettet hatt så store røde tall at selv USAs regning for gulfkrigen hadde bleknet i forhold. Norge hadde gått med dundrene konkurs etter kort tid. Dette betyr bare at vi kan ikke drive å sponse underskuddsnæringer i all evighet. Det straffer bare andre deler av samfunnet.

[Peprepupp]

Mulig jeg formulerte meg litt dårlig der. Jeg vil ikke kvitte meg med bønder. Bønder trengs for å produsere mat, uansett på hvilken side av en kunstig rød strek på kartene de måtte befinne seg. Men jeg vil at bønder over hele verden skal konkurrere på mer like vilkår slik at de som produserer en gitt vare billigst og enklest der forholdene ligger best til rette for det får produsere mest. Å gi ørten millioner kroner til drift av 100 fjellgårder i ulendt terreng med utarmet jord virker meningsløst hvis 5 polske bønder kan gjøre samme jobben mye enklere og bedre ved bruk av mye mindre ressurser og null støtte fra skattebetalerene.

 

Så er det slik at Norge og Polen er ganske forskjellige fra hverandre når det gjelder landskap. Jeg vet ikke eksakte fohold, men regner med at Polen kan drive jordbruk på adskillig større prosent av arealet sitt enn Norge kan med sine kvadratkilometer.

 

Og hvordan skal norske bønder konkurrere med bønder i f eks Sør-Amerika? Den norske bonden må tjene nok til å overleve med norske priser, dermed må han selge til en mye høyere pris. Høyere lønn gir høyere priser. Enkelt og greit. Kanskje vi bare kunne halvert ALLE priser og ALLE lønninger? Forkortet brøken?

 

Vet du hvor mye et egg øker i pris fra det blir solgt fra bonden, til det blir solgt i butikken?

Min onkel tjener mest på det egget han selger til en som kommer på gården hans og kjøper "privat", ikke på eggene han selger til en grossist eller hva det heter som sleger til matvarekjedene, men likevel er egget billigst å kjøpe for forbrukerne på gården hans. Pengene går rett til mer matproduksjon og ikke til Rema-Reitan og Rimi-Hagen.

[Simen1]

Og hvordan skal norske bønder konkurrere med bønder i f eks Sør-Amerika? Den norske bonden må tjene nok til å overleve med norske priser, dermed må han selge til en mye høyere pris. Høyere lønn gir høyere priser. Enkelt og greit. Kanskje vi bare kunne halvert ALLE priser og ALLE lønninger? Forkortet brøken?

Jepp, lønninger og kostnader henger nøye sammen. Jeg vil ikke si at det norske kostnadsnivået er et problem, men et privilegium som vi nyter svært godt av.

 

Den store majoriteten av norges befolkning vil tjene veldig på at det er god konkurranse i markedet. Dvs. at produsentene konkurrerer om å gi best mulig varer til en lavest mulig pris. Det er kun en liten minoritet av norges befolkning som tjener på dårlig konkurranse. Jeg ser ikke noen grunn til at resten av folket skal sponse de permanent. Om bøndene ikke kan leve på inntektene av den reelle markedsverdien på varene de lager så betyr det at de enten må produsere mer effektivt eller senke kostnadene sine. I Norge ligger hverken naturen eller kostnadsnivået til rette for dette. Dermed er det mange bønder som sliter med økonomien og synes de gjør mye i forhold til hvor lite verdi de sitter igjen med. Den eneste smarte løsningen for de som sliter med økonomien og har tatt ut det de kan i effektivitet og senkning av kostnadene er å finne seg et annet yrke. Et yrke som produserer større reelle verdier i forhold til innsatsen.

 

Det blir litt som skomakere. Hvorfor bruke 2 timer på å fikse et par utgåtte sko når man får splitter nye sko til under 2 timelønner? Hvorfor fikk ikke skomakere i sin tid vern via tollbarriærer på billige sko fra utlandet og store statlige overføringer for å holde kunstig i live denne næringen? Jo, det lønner seg nemlig ikke å sponse ulønnsomme næringer permanent. Dersom markedet forsvinner på grunn av konkurranse fra utlandet så bør også de rammede finne seg noe annet å gjøre i stedet for å gå rundt og sutre og snylte på resten av befolkninga.

 

Enig i det med matvarekongene. De tjener alt for fett fordi konkurransen er for dårlig. Jeg vil skylde på at folk handler i vei uvitende om at de sparer f.eks 10% hos konkurrenten. Folk driter i det selv om 10% av matbudsjettet er snakk om 2-3000kr per år for en voksen person. Uvitenhet, dumskap og alt for store kjeder. Kjedene og distributørene deres har kanskje ikke noe bevisst prissamarbeid, men de funker som et ogligopol likevel. (Ogligopol er når noen få store produsenter til sammen opptrer som en monopolist). Det såkalte frie markedet er slett ikke fritt for det er nesten umulig for "kjøpmannen på hjørnet" å kjøpe varene sine til de samme prisene som kjedene. Det er bra at bøndene tar tak i dette problemet selv ved å selge direkte til forbrukere.

[Peprepupp]

Dermed er det mange bønder som sliter med økonomien og synes de gjør mye i forhold til hvor lite verdi de sitter igjen med. Den eneste smarte løsningen for de som sliter med økonomien og har tatt ut det de kan i effektivitet og senkning av kostnadene er å finne seg et annet yrke. Et yrke som produserer større reelle verdier i forhold til innsatsen.

 

Hvor mange matprodusenter har vi igjen i Norge da?

Selvfølgelig noen, men ikke nok til å produsere mat til "alle". Norsk mat skal ikke være en sjelden vare i norske butikker.

 

Selv om det er veldig vanskelig å gjennomføre tenker jeg mye på hvor mye penger norske bønder kunne fått/tjent hvis de store kjedene hadde gitt alle pengene de tjente på et kålhode eller 3 og gitt til matprodusenter. Da kunne bøndene tjent mer penger med mindre statlig sponsing, og vi forbrukere kan for mer penger og ha det morro for. Da kommer spørsmålet om vi ikke har det godt nok fra før, men det hører hjemme i en annen diskusjon.