Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg

[Dotten]

Vi kan ikkje alle sitte i Oslo og nyte godt av overføringar frå Vestlandet og Nord-Norge.

Hehe, så sant så sant. Årets beste sitat så langt

 

[Codename_Paragon]

I tillegg til at USA og EU subsidierer for enorme beløp, har det kommet frem på britisk fjernsyn at i EU går store deler av jordbruksbudsjettet rett og slett til korrupsjon. Jeg leste nettopp at EU også subsidierer tobbaksdyrking (ca. 1 milliard euro i år 2000). En kan ikke regne med dette vanviddet vil endre seg særlig i overskuelig fremtid.

 

Det andre er at det finnes ting en kan gjøre i Norge for å være mer konkurransedyktige i jordbruket, f.eks separate gårder med felles driftsbygninger. Det gjør også ferieavvikling enklere. Dessverre stakk departementet kjepper i hjulene for den. En gård på vestlandet brukte sjøvarme til å tine åkrene for å starte vekstsesongen tidlig (tipper en kunne få bra priser for norske jordbær i mai...). Dessverre levde bygdedyret i beste velgående, og oppfinnern måtte bare rette seg etter resten, slik de hadde gjort det i uminnelige tider.

 

Det er mye en kan gjøre, men det snodige er at det er ikke biologien som bremser det hele.

[Simen1]

For det andre så skaper det en god del arbeidsplasser. Ved å legge ned alle gårdene blir det en del flere ledige, og arbeidsledige er ikke akkurat gratis for staten.

Staten skatter arbeidsplasser til døde, og du hevder substituert norsk jordbruk skaper arbeidsplasser?

Vel, nå har jeg ikke foreslått å fjerne subsidiene over natta, men å gjøre det gradvis over et par-tre tiår etter en forhåndsbestemt plan. På den måten vet bøndene hva de har å forholde seg til i tiden fremover, ungene har det i bakhodet når de velger utdannelse osv. Med en så gradvis fjerning av subsidiene så blir det ingen brå overraskelser for noen, og bøndene har lang tid til å forberede seg. Noen vil nok velge å jobbe som bonde til de blir pensjonister og dermed gå av i yrket i form av "naturlig avgang".

 

For det tredje blir det da enda mer sentralisering. Ne som gir mindre makt til distriktene. Hvis det så skjer så får man håpe bøndene flytter til andre byer enn Oslo, ettersom den byen allerede har alt for mye makt wink.gif

For min del kan de legge ned hele distriksnorge. Det vil uansett alltid være etterspørsel etter norske råvarer og meieriprodukter.

Jeg vil ikke legge ned noen deler av norge, jeg vil bare at norge skal blimer rettferdig i forhold til utlandet, og i forhold til oss selv. Dermed fjerning av all støtte til bondenæringen på lang sikt. Distriktene må gjerne leve videre uten støtte. Dette regulerer seg selv i henhold til forbruk vs. behov for diverse næringer og produkter som produseres i distrikter.

 

Det at stortinget har en enorm overrepresentasjon av bønder i forhold til befolkningen er nok et stort problem siden alle vil beskytte seg selv om sine mer enn andre. Dette er nok roten til at norge har kommet i dette uføret med proteksjonisme og subisdiering.

 

Bortsett fra det har jeg ingenting i mot at store byer får økende makt i forhold til distriktene når befolkningen i byene øker i forhold til distriktene. Makt bør jo fordeles etter antall innbygere, og ikke etter areal per innbyger.

 

Nei, men hvis vi er avhengig av andre land for å få jordbruksvarer kan de bruke det mot oss. Bruk hodet wink.gif

Da handler vi bare fra et annet land.. Hele verden kan jo ikke sanksjonere mot oss.

 

-

Økologisk mat bruker bruker mer landareal og ressurser for å produseres = ikke bra i mine øyne. Økologisk mat sprøytes heller ikke med midler som forkjemper sopp, råte, insekter osv. Dvs. større sjanse for dårlig mat og til og med mat som inneholder skadelig sopp, råte og insekter. Sprøytet mat som er dyrket med kunstgjødsel er både sunt, godt og sikkert. Det er ingen grunn til å la utviklingen gå baklengs.

 

Greit at du vil betale ganske mange tusen kroner per år for å sponse onkelen din og hans yrkesgruppe for å kunne komme å besøke han på gården en gang i blandt, men jeg tror majoriteten av den norske befolkning ikke er villig til å betale så mye for at du og enkelte andre skal ha den muligheten.

Endret 10. januar 2005 av Simen1

[Simen1]

Eg syns det virkar mykje tryggare å først etablere alternativ verdiskapning. Så kan Staten sei at den ikkje har lyst på inntektene frå bønder, industri og shipping. Å lage umulige konkurransevilkår for disse bransjane før alternativene kjem på plass kan umulig være noko god ide.

Godt sagt, men med et perspektiv på 20-30 år før støtten er helt borte så er det fullt mulig. På denne måten unngår man også en boom med arbeidsledige, men får en glidende overgang til andre produserende yrker. Staten må gi en kraftpakke til utvikling av ny næring som har behov for arbeidskraft. Se f.eks på forskningsbudsjettet per innbyger. Det ligger på ca 50% i forhold til det de andre nordiske landene har. Staten satser alt for svakt på alternative næringer, trolig på grunn av en kraftig underrepresentasjon av forskere på stortinget enn det er ellers i samfunnet.

 

- Pr. bonde-årsverk er det 2,4 årsverk i andre bedrifter som sel tjenester/varer eller kjøper råvarer frå bonden

Se det jeg skrev om inneffektiv utnyttelse av menneslkelige ressurser. Hvis alle disse 3,4 personene heller hadde produsert noe annet ville verdiskapningen vært mye større.

 

- Ellers er lønna lav og arbeidet uendelig.

I fare for å gjenta meg selv: Bønder i utlandet jobber ennå hardere, unner ennå værre forhold, og tjener langt mindre. Hvorfor skal jeg da kjøpe en norsk vare i stedet for en utenlandsk vare? Det må jo være mye bedre i et globalt perspektiv å handle fra de som trenger pengene mine mest og atpåtil blir knallfornøyd med en pris som er lavere enn den jeg betaler i dag.

 

- Bonden får litt over 3 kr/l for melka, i butikken kostar den ca 9,50 kr/l.

Har du noen kilder på dette? Jeg har hørt at bønder får ca like mye for melka som vi betaler for den i butikken. Rett meg hvis jeg har hørt feil angående dette.

 

- Bønder betaler meir i skatt enn dei får i tilskot.

Mulig de går i null til og med betaler litt i felleskassa, men vi andre må faktisk betale 30-50% av inntekten vår i felleskassa. F.eks 120.000kr om man tjener 300.000 kr og har 40% i skatt. Det at bøndene så vidt går i null eller betaler en liten slant holder ikke. Samfunnet trenger penger for å gå rundt og det bøndene bidrar med etter skatt minus subsidier er ikke i nærheten av det resten av befolkningen bidrar med.

 

- Maten i Norge er billig i forhold til lønnsnivået.

Jepp, men i vårt tilfelle er det lønnsnivået som er "problemet". Hele samfunnet går jo i sirup fordi alt er for dyrt pga. kostnader til lønnsutgifter. Bare tenk deg hva det koster å tilkalle en elektriker for å fikse en lysbryter.. Koster jo fort 10 ganger mer enn lysbryteren koster (selv om en lysbryter skal produseres, pakkes, fraktes, eksporteres, fortolles, importeres, distribueres og seges, inklusive alt arbeidet dette medfører)

Endret 10. januar 2005 av Simen1

[Simen1]

Det andre er at det finnes ting en kan gjøre i Norge for å være mer konkurransedyktige i jordbruket, f.eks separate gårder med felles driftsbygninger. Det gjør også ferieavvikling enklere. Dessverre stakk departementet kjepper i hjulene for den. En gård på vestlandet brukte sjøvarme til å tine åkrene for å starte vekstsesongen tidlig (tipper en kunne få bra priser for norske jordbær i mai...). Dessverre levde bygdedyret i beste velgående, og oppfinnern måtte bare rette seg etter resten, slik de hadde gjort det i uminnelige tider.

Jeg har et annet eksempel, også fra sørlandet. En bonde i ei bygd med et smelteverk fant ut at man kunne utnytte spillvarmen fra smelteverket til å drive drivhus med tomater og agurker året rundt. Overskuddsvarmen fra smelteverket fyrte tidligere kun for kråka. Det ble bygget en varmeveksler der man trakk inn ren luft som ble oppvarmet av avgassene (i helt separate kammere selvfølgelig) og den varme lufta ble ført videre noen hundre metere til drivhuset. Dette fungerte utmerket til energidepartementet fikk greie på saken. De definerte varmeveksleren som et "varmekraftverk" og måtte dermed betale moms på den varmen som ble "produsert". Varmen ble verdisatt til det samme som elektrisk energi. Smelteverket ville selvfølgelig ikke betale millionbeløp for å gi bort overskuddsvarmen. Tomatprodusenten fikk regninga og måtte bare legge ned fordi det ble ulønnsomt. Så nå i dag fyrer de for kråka igjen...

[Kvakksalveren]

Godt sagt, men med et perspektiv på 20-30 år før støtten er helt borte så er det fullt mulig. På denne måten unngår man også en boom med arbeidsledige, men får en glidende overgang til andre produserende yrker. Staten må gi en kraftpakke til utvikling av ny næring som har behov for arbeidskraft. Se f.eks på forskningsbudsjettet per innbyger. Det ligger på ca 50% i forhold til det de andre nordiske landene har. Staten satser alt for svakt på alternative næringer, trolig på grunn av en kraftig underrepresentasjon av forskere på stortinget enn det er ellers i samfunnet.

 

Enig. Ein del av problemet kan også være at vi er pessimistiske. Vi tørr ikkje satse på nye idear. Dei bedriftene som eksisterer i Norge lar vi bli oppkjøpt av utlendingane som flyttar produksjonen utanlands. Dette er inntrykket eg sit att med etter å ha snakka med ymse bedriftledarar rundtom.

 

Se det jeg skrev om inneffektiv utnyttelse av menneslkelige ressurser. Hvis alle disse 3,4 personene heller hadde produsert noe annet ville verdiskapningen vært mye større.

 

Disse 2,4 årsverka driv med masse rart som mekanisk verktsted, rekneskap, meieri, transport osv

 

Bidrar ikkje pengane til bonden til verdiskapning? Husk at det er maten som er subsidiert ikkje bonden.

 

 

- Ellers er lønna lav og arbeidet uendelig.

I fare for å gjenta meg selv: Bønder i utlandet jobber ennå hardere, unner ennå værre forhold, og tjener langt mindre. Hvorfor skal jeg da kjøpe en norsk vare i stedet for en utenlandsk vare? Det må jo være mye bedre i et globalt perspektiv å handle fra de som trenger pengene mine mest og atpåtil blir knallfornøyd med en pris som er lavere enn den jeg betaler i dag.

 

Du skal ikkje kjøpe mat frå utlandet sidan det gjer maten i utlandet dyrare. I tillegg har ikkje utlenningane skikkelig HMS-arbeid.

Hmm, litt slappe argument frå mi side. I eit globalt perspektiv er det uheldig å kjøpe kjøttdeig frå Namibia. Kjøttproduksjon gir lite mat i forhold til vegetabilsk føde. Tilsvarande foret til oppdrettsfisken i Norge som kjem frå Chile. Dette er heilt ok fisk som mennesker kan ete. Istadenfor går den til oppdrettsfisk som berre gir 1/3 av energien tilbake.

Skal vi kjøpe noko frå u-landa bør det ikkje være kjøtt, kaninmat er ok. Dessverre er det høg toll på mat mot f eks. u-land, så om vi syns synd på dei burde vi enten kvitte oss med tollmuren eller handle andre ting frå dei.

 

I-landa har ikkje dette problemet. Derimot er maten sterkt subsidiert, slik som i Norge. La oss sei at vi legg ned mesteparten av norsk jordbruk, slik at produksjonen blir ein ubetydelig del av det norske markedet. Då trur ikkje eg at I-landa har noko særlig lyst å subsidiere den maten som blir eksportert til Norge. Då må vi enten kjøpe kjøtet frå u-landa, som er fy-fy, eller vi må kjøpe dyr mat frå I-landa.

 

- Bonden får litt over 3 kr/l for melka, i butikken kostar den ca 9,50 kr/l.

Har du noen kilder på dette? Jeg har hørt at bønder får ca like mye for melka som vi betaler for den i butikken. Rett meg hvis jeg har hørt feil angående dette..

 

Tallet litt over 3 kr/l kjem frå mi tid som avløyser. Avløyseren melker kyr osv når bonden er inne og ser på Dagsrevyen.

Et søk på Google gav meg denne. 3,43 kr/l betyr jo at det forsvinn litt pengar på veien. Eit merkelig lavt tall. Eg er litt usikker kva den prisen egentlig inneber.

 

- Bønder betaler meir i skatt enn dei får i tilskot.

Mulig de går i null til og med betaler litt i felleskassa, men vi andre må faktisk betale 30-50% av inntekten vår i felleskassa. F.eks 120.000kr om man tjener 300.000 kr og har 40% i skatt. Det at bøndene så vidt går i null eller betaler en liten slant holder ikke. Samfunnet trenger penger for å gå rundt og det bøndene bidrar med etter skatt minus subsidier er ikke i nærheten av det resten av befolkningen bidrar med.

 

Det meste av offentlig virksomhet er 100% subsidiert. Sjølv om ein offentlig ansatt betalar skatt, bidrar han ingenting til felleskapet. Eller?

 

- Maten i Norge er billig i forhold til lønnsnivået.

Jepp, men i vårt tilfelle er det lønnsnivået som er "problemet". Hele samfunnet går jo i sirup fordi alt er for dyrt pga. kostnader til lønnsutgifter. Bare tenk deg hva det koster å tilkalle en elektriker for å fikse en lysbryter.. Koster jo fort 10 ganger mer enn lysbryteren koster (selv om en lysbryter skal produseres, pakkes, fraktes, eksporteres, fortolles, importeres, distribueres og seges, inklusive alt arbeidet dette medfører)

 

Som fører oss tilbake til det store problemet: Kva skal vi egentlig drive med i dette landet? Med vårt lønns/skattenivå kan vi vel kun konkurrere med kapital og kunnskap. Denne fordelen forsvinn når kapitalen inntar lavkostlanda og hevar dei opp på samme kunnskapsnivå som oss. Utenlandsk kapital og tildels kunnskap starta norsk industri tidlig på 1900-talet. Oljeeventyret starta vha. amerikansk kunnskap og tildels kapital. Seinare har vi på tross av alle forutsetningar klart å få kontroll over begge deler i Nordsjøen - Heldigvis -

 

Lykke til med å få noko fornuftig ut av dette innlegget

[Simen1]

Se det jeg skrev om inneffektiv utnyttelse av menneslkelige ressurser. Hvis alle disse 3,4 personene heller hadde produsert noe annet ville verdiskapningen vært mye større.

Disse 2,4 årsverka driv med masse rart som mekanisk verktsted, rekneskap, meieri, transport osv

Jepp, men disse du nevner er jo ikke annet enn støtte for bonden. bonden + de 2,4 årsverkene er i realiteten 3,4 årsverk for å produsere maten bonden produserer. 3,4 årsverks som kunne vær brukt til produksjon av lønnsomme varer.

 

- Ellers er lønna lav og arbeidet uendelig.

I fare for å gjenta meg selv: Bønder i utlandet jobber ennå hardere, unner ennå værre forhold, og tjener langt mindre. Hvorfor skal jeg da kjøpe en norsk vare i stedet for en utenlandsk vare? Det må jo være mye bedre i et globalt perspektiv å handle fra de som trenger pengene mine mest og atpåtil blir knallfornøyd med en pris som er lavere enn den jeg betaler i dag.

 

Du skal ikkje kjøpe mat frå utlandet sidan det gjer maten i utlandet dyrare.

Hva er galt med at maten i utlandet blir dyrere? Poenget er jo å få lønnsnivået til bøndene i utelandet å bli høyere. Altså en utjevning av lønn på et globalt plan.

I tillegg har ikkje utlenningane skikkelig HMS-arbeid.

Tja.. men det er nå tross alt produsentens land som setter premissene her. Det er godt mulig det er mange land som trenger bedre HMS for bønder, men det er nå egentlig ikke vår sak å legge oss opp i. Det er en sak for politikerne i landet det er snakk om.

Hmm, litt slappe argument frå mi side. I eit globalt perspektiv er det uheldig å kjøpe kjøttdeig frå Namibia. Kjøttproduksjon gir lite mat i forhold til vegetabilsk føde. Tilsvarande foret til oppdrettsfisken i Norge som kjem frå Chile. Dette er heilt ok fisk som mennesker kan ete. Istadenfor går den til oppdrettsfisk som berre gir 1/3 av energien tilbake.

Direkte sløsing liker jeg ikke. Det med fisken bør løses bedre enn det du beskriver der. Norge bør bidra til å bekjempe slik misbruk av ok mat. Det med kjøtt fra namibia er også ulogisk. Men hvis jorda ikke egner seg til grønnsaker, korn og slikt så er det kanskje det beste de klarer med sitt kunnskapsnivå osv. Dette er ting som bør bedres gjennom bl.a utdanning og u-hjelp.

Skal vi kjøpe noko frå u-landa bør det ikkje være kjøtt, kaninmat er ok. Dessverre er det høg toll på mat mot f eks. u-land, så om vi syns synd på dei burde vi enten kvitte oss med tollmuren eller handle andre ting frå dei.

Ja, vi bør nok kvitte oss med tollmuren og subsidier av vårt eget landbruk for å gjøre at bøndene i u-land lettere får solgt varene sine. Samtidig får vi nok billigere varer her hjemme.

I-landa har ikkje dette problemet. Derimot er maten sterkt subsidiert, slik som i Norge. La oss sei at vi legg ned mesteparten av norsk jordbruk, slik at produksjonen blir ein ubetydelig del av det norske markedet. Då trur ikkje eg at I-landa har noko særlig lyst å subsidiere den maten som blir eksportert til Norge. Då må vi enten kjøpe kjøtet frå u-landa, som er fy-fy, eller vi må kjøpe dyr mat frå I-landa.

Takk for infoen om melkeprisen. Da sprakk èn myte i hvertfall.

- Bønder betaler meir i skatt enn dei får i tilskot.

Mulig de går i null til og med betaler litt i felleskassa, men vi andre må faktisk betale 30-50% av inntekten vår i felleskassa. F.eks 120.000kr om man tjener 300.000 kr og har 40% i skatt. Det at bøndene så vidt går i null eller betaler en liten slant holder ikke. Samfunnet trenger penger for å gå rundt og det bøndene bidrar med etter skatt minus subsidier er ikke i nærheten av det resten av befolkningen bidrar med.

Det meste av offentlig virksomhet er 100% subsidiert. Sjølv om ein offentlig ansatt betalar skatt, bidrar han ingenting til felleskapet. Eller?

Joda, de bidrar med samfunnsfunksjoner som vi må ha. Økonomisk sett så er de et nødvendig "onde". Det hadde sevlfølgelig vært bra med effektivisering der også. (mindre utgifter for staten = mindre behov for å skaffe inntekter i form av skatt og avgifter) Men det er også svært viktig at det offentlige gjør sine nyttefunksjoner i samfunnet. Jeg synes dette er delvis velbalansert i dag, selv om det kan forbedres i det uendelige.

 

Egentlig burde staten ha effektivisert litt ved å fjerne skatt og avgifter i det offentlige mot at de ansatte gikk tilsvarende ned i lønn. Dvs. at de ansatte får like mye inn på konto, men man slipper enorme pengeforflytninger og unngår "fristetall" på lønnslippen som man aldri ser noe til. For ikke å snakke om de som får pensjon og må betale skatt av den. Helt bak mål spør du meg.

 

Hva vi bør drive med her i landet? Tja, det kan jeg ikke svare på, men vi bør i hvertfall satse på ting som vil holde en høy lønnsprofil, høy utdannelse, og som utnytter de fantastiske naturressursene våre effektivt og bærekraftig. Som en rød tråd bør man satse på produksjon av varer og tjenester som har høy nytteverdi for utlandet. På den måten vil vi opprettholde en bra import/eksport-balanse, noe som igjen gir oss god velstand i norge.

 

Globalt sett så har vi enorme ressurser i form av olje, fisk, vannkraft som bør taes godt vare på. Særlig energipolitikken interreserer meg mye. Politikere har ikke mye peiling på de teknikse og miljømessige sammenhengene her og satser f.eks alt for lite på enøk. Her svir vi av verdens reneste type energi, elektrisistet, til lavnivå bruksområder som oppvarming. Her burde vi klart snudd trenden og brukt elektrisiteten til ting som ikke kan drives på andre måter, f.eks aluminiumsproduksjon, mens oppvarming bør skje fra lavnivå energikilder som fjernvarme via spillvann, varmepumper, og ikke minst begrense energibehovet ved bedre isolering. (Noe arkitektene her i landet har vært alt for dårlig på). Alt dette er tiltak for å begrense elektrisitetsbruk. Elektrisitet bør går til ting som ikke kan drives av andre ting, f.eks PC'er, osv. På den måten kan vi overta industri som utlandet må fore med forurensende olje eller kullkraft via innefektive varmekraftverk. Sluttkunden vil få det same produktet (f.eks regnekraft fra servere eller aluminium, silisium og lignende varer), men produktet vil golbalt sett være produsert mye mer miljøvennlig. F.eks vil det lønne miljøet å varme bygg og boliger med gass for å spare vannkraftbasert elektrisitet som kan erstatte kullkraftbasert elektrisitet en annen plass. I mange utland tar de som en selvfølge at elektrisitet er den mest edre energiformen og bruker kull, olje og gass til oppvarmingsformål. Men nå er jeg i ferd med å spore av her. Kanskje jeg burde starte en tråd med energipolitikk også

[Simen1]

Tenkte jeg skulle gjøre en lovlig bump av tråden nå siden dette temaet ble diskutert på TV i går. Var det noen som så programmet og har noen meninger å tilføye?

[guardianpegasus]

Enten har vi subsidier og betaler dyrt for dårlige produkter, eller så fjerner vi subsidiene og legger store distrikter brakke, og flytter de over på arbeidsløshetstrygd eller uføretrygd, som ofte brukes her i landet for å skjule den sanne arbeidsløsheten. Til slutt tror jeg det mer eller mindre går opp i opp økonomisk sett, og er derfor FOR at vi fjerner både subsidier og tollbarrierer. Trygdede bruker i dag en svært, svært stor anndel av sine disponible midler på dyr, subsidiert mat uansett.

[Simen1]

guardianpegasus: Jeg tror ikke fjerning av subsidier og tollmurer vil bli ensbetydende med at alle bønder umiddelbart vil bli arbeidsløse. Så lenge man trapper ned subsidier og tollmurer gradvis så har bønder en sjanse til å omstille seg til annet arbeid eller til å møte den nye konkurransen.

 

Er det forresten noen som vet hvor mange bønder og bondegårder det er i norge? Sponheim sa jo på TV i går at hele den delen av norge som er nord for Hamar bare kunne legge ned dersom subsidier og tollmurer forsvant. Det tolker jeg til at ca 1-1,5 millioner nordmenn er bønder eller folk som er direkte avhengig av bønder. Det kan da umulig stemme. Lyver Sponheim oss rett opp i ansiktet på TV?

[Thlom]

Forsåvidt så ser jeg ikke problemet. Alle vestlige land subsidierer bondenæringen på en eller annen måte.

 

EDIT: kunnskapsløset

Endret 16. februar 2005 av olsen

[Simen1]

Problemet er statlig sponsing. Altså at staten bruker penger på å holde en bransje kunstig i live på bekostning av ikke-vestlige land. Siden norge er en av de som sponser mest så er vi verstingen i klassen på undertrykking av ikke-vestlige lands landbruk. En av de få næringene som mange ikke-vestlige land har kunnskaper, økonomi, redskaper og forutsetninger for å kunne drive. Hvor usolidarisk er ikke det?

 

Konsekvensen er at staten bruker unødvendig mye penger både på en bransje som landet ikke er tjent med.

 

Hvor selvmotsigende er det ikke at vi kaller oss en av verdens beste land til U-hjelp når vi samtidig straffer mange av de samme landene med høye tollmurer?

 

Er det ikke usolidarisk at over 90% av norges befolkning (forbrukerene), både fattig og rik, skal kunstig holde i live under 10% av norges befolkning (bøndene og de som er dirkete avhengig av de)?

 

Legg sammen de to avsnittene over så ser dere at over 90% av norges befolkning (forbrukerene) faktisk betaler for å straffe mange u-land. Dette henger ikke på greip!

[Codename_Paragon]

Er det forresten noen som vet hvor mange bønder og bondegårder det er i norge? Sponheim sa jo på TV i går at hele den delen av norge som er nord for Hamar bare kunne legge ned dersom subsidier og tollmurer forsvant. Det tolker jeg til at ca 1-1,5 millioner nordmenn er bønder eller folk som er direkte avhengig av bønder. Det kan da umulig stemme. Lyver Sponheim oss rett opp i ansiktet på TV?

Jeg skal ikke påstå noe om Sponheims ferdigheter i å justere sannheten, men nordvestlandet vet jeg er en av de delene i Norge med mest eksport. Trondheim er lengre nord og har mye industri. Lengre nord er det nok mer fiskere og noe fiskeindustri. Det er også endel gruveindustri videre nordover. Etterhvert kommer ojleproduksjonen igang i Barentshavet. Lite av dette er relatert til å dyrke jorden.

 

Jeg har vanskelig for å tro at det er så mye jordbruk i det høye nord, men jeg vet heller ikke om Sponheim har vært så langt nord heller.

[Thlom]

Jeg tror u-landene har mer enn nok med å mate seg selv. Om de fikk lov til å opprette tollmurer mot europeisk (subsidiert) mat dumping så kunne nok ting gått vesentlig bedre. Men neida, her skal man tvinge landene til å eksportere maten sin til europeere.

[Simen1]

"Ikke-vestlige" land er ikke synonymt med "U-land" som igjen ikke er synonymt med land som ikke klarer å lage mat nok til seg selv. Mange av disse landene har har ikke dårlige kår pga matmangel men pga krig og lavt utdanningsnivå og dermed manglende industri.

 

Du sier at U-land "ikke får lov til å opprette tollmurer"... Dette henger ikke på greip da det er noe hvert enkelt land styrer selv gjennom sitt eget lovverk. Det er ingen som tvinger dem til noe.

 

Når du snakker om subsidiert matdumping så har du kanskje ikke tenkt på at selv subsidiert mat fra norge og europa er langt dyrere enn maten som produseres i mange fattige land? Eurpoa tvinger på ingen måte andre til å kjøpe den dyre maten.

 

Det virker ikke som du har tenkt helt igjennom argumentene dine.. Det er mulig du er instinktivt uenig i noe men da mener jeg det er på tide å tenke gjennom sammenhengene på nytt og se på situasjonen med friske øyne.

 

Vi er en nasjon av forbrukere og vi sponser en liten gruppe nordmenn på grunn av senterpartiet og gammel kulturromantisk tankegang uten at forbrukerene faktisk aner hvor my de betaler for gildet og uten å tenke på at land med mer gunstig klima kunstig blir stengt ute fra rettferdig konurranse pga de høye tollmurene.

[Thlom]

Du har tydeligvis ikke hørt om verdensbanken? Eller at EU dumper (billig billig) subsidiert mat i flere u-land for å utkonkurere lokal produksjon?

[Simen1]

Teknisk ukeblad har i sitt siste nummer en lederatikkel jeg mener passer veldig bra inn i denne stadig like aktuelle tråden: Bygdeidyll og distriktstull!

 

Bygdeidyll og distriktstull!

» Tommy Rudihagen

Publisert: 15.04.2005 16:04

LEDER TU 11 - 2005

 

200 000 drømmer om småbruksidyll. Noen flytter til bygda. Mange flytter tilbake.

 

I drømmene er småbruk med hanegal og nyfødte lam det gode bygdeliv. Når leiligheten er solgt og småbruket kjøpt, møter bygdefrelste urbanister hverdagen. Mens låveveggen males og svetten renner nedover panna, dagdrømmer de tilbake til bylivet, kafè latte og venner. Mange som flytter fra by til bygd, flytter da også tilbake etter kort tid.

 

De urbanes inntrykk av distrikts-Norge styres, som så mye annet, av mediene. Og i mediene er vinklingen fraflytting, bygdefyll og avdanka ungkarer, eller urealistisk småbruksidyll - avhengig av hva Akersgata-journalisten finner tjenelig for helgens featurereportasje. At skateboard og PC-spill også i bygde-Norge er mer populært enn å leke med neste juls lammestek, kommer dårlig fram i slike reportasjer – noe ivrige foreldre kanskje bør tenke over før småbruksdrømmen realiseres.

 

Kjøp av småbruk er nok forbeholdt de med særskilt pågangsmot. Med oversiktlighet, ro, gode oppvekstvilkår, og nærhet til naturen, har mang en bygd likevel forlokkende egenskaper. At flere kunne tenke seg å bo her, overrasker derfor ikke.

 

Problemet er arbeidsplasser. Ved siden av at det er slitsomt, er det dessverre lite lønnsomt å male låveveggene til hverandre. Å skaffe seg innkomme, er således hovedårsaken til at de fleste ikke får levd ut drømmen om bygde-Norge.

 

Derfor blir det et problem når politikerne likestiller distriktspolitikk med landbrukspolitikk. Rett nok er en myk landing for landbruket en bedre distriktspolitikk enn en brå nedleggelse. Men er en landbruksarbeidsplasser mer verdt enn andre arbeidsplasser? Har gardbrukeren større egenverdi enn IT-ingeniøren?

 

De fleste skjønner etter hvert at distriktene trenger mer enn landbruk. Det trengs et oppegående næringsliv. Ved siden av å ta vare på de sterke industri-clusterne vi allerede har, trengs nyetableringer. Enkelte politiske miljøer tror vi må tvinge investeringer til distriktene. Såkorn- og investeringsfond med krav til hvor pengene skal brukes, er eksempel på dette. Underforstått mener disse politikerne at ingen er så dumme å investere utenfor Oslo av egen fri vilje.

 

Bedre enn å tvinge investeringer til ulønnsomme prosjekter, er det sannsynligvis å ta tak i årsaken til underinvesteringene utenfor Osloregionen. For kapitalen går dit den tror på avkastning

 

For det første trengs det kompetanse og gode ideer. Når ungdommen må til storbyene for utdanning, og jobbene også er der, forvitrer kompetansen utenfor. Attraktive utdanningsinstitusjoner bør derfor ligge utenfor Oslo, og gjerne i clustere hvor kompetanse og næring utvikles i samspill. Å fortsette flytting av statsinstitusjoner, som Viktor Norman så modig startet, er heller ingen dum idè for å tilby attraktive arbeidsplasser. At enkelte beslutningsmyndigheter får sete utenfor Oslo, gjør at det ikke alltid er Oslobedriftene som har korteste vei til beslutningstakernes kontorer.

 

Dette er likevel ikke nok. Kapitalen investeres ikke dersom det er betydelige hinder i veien for å lykkes. Distriktenes infrastruktur-ulempe må reduseres. Stikkord er vei, tog- og bussforbindelser, samt eksempelvis bredbåndutbygging. Det gjør heller ikke noe om skole og barnehager, attraktive tomter og andre forhold det offentlige kan bidra med, er slik at det tiltrekker seg kompetanse, mennesker og investeringer.

 

Og i motsetning til alle merkelige støtte- og subsidieordninger, har infrastruktur- og skoleinvesteringer den positive egenskap at de vanskelig kan angripes av EU-regelverkets allestedsværende klausuler mot konkurransevridende virksomhet.

Endret 25. april 2005 av Simen1

[Osse]

Satt å så på Holmgang i kveld,og vet ikke helt hva jeg skal mene.

 

Sier seg selv at Norge ikke er særskilt egnet for Jorbruk, greit nok at ca 100 000,- arbeidplasser skapes av denne næringa, men kanskje det kunne skapes 50000 nye arbeidsplasser ved å halvere Jorbruksavhengige arbeidsplasser.

 

Vil tollsaser hjelpe fattige land, tja kanskje.

 

Dessuten er vel bøndene til plage for hytteiere.

 

Selv stemte jeg SP, ikke pga landrbrukspolitikken, men mer for at det skal være en stemme fra bøgda.

 

Er egentlig landbruktet nødvenig for å ha et levende og vel utbygd land. Tja, skulle gjerne se litt tanker om dette.

Endret 10. oktober 2005 av Osse

[Zethyr]

Det er lite hensiktsmessig å opprettholde den store graden av bygder vi har i Norge om vi skulle kutte ned landbruket til et minimum. Det jeg heller ønsker skal skje er sammenslåinger av gårder, effektivisering, og litt planlegging bak gårdsdrifta. Dette vil frigjøre store ressurser, og man vil kanskje komme ned på noe som likner et konkurransedyktig nivå.

[FJERNET111]

Bare et lite spørsmål...

 

Skal alt vi driver med være konkurransedyktig? Er det ikke lov å drive med ting som ikke er konkurransedyktige?

 

edit:

 

Er ikke den enkeltes lykke viktigere enn overskudd?

Endret 10. oktober 2005 av SBS