Gå til innhold

Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg


Anbefalte innlegg

Problemet med å importere er at da øker kornprisene på verdensmarkedet. Dermed så blir det en dårligere stand i verden. Dessuten så bør vi lære av vårt naboland Sverige og vi bør også ta å lære av Danmark sin jordbrukspolitikk. De får det til så hvorfor skal vi være dårligere? Og hvis vi importerer alle mat så hadde jo vi blitt totalt avhengig av andre land. Dessuten så fører en økt befolkningsvekst til en økt etterspørsel av mat. Dermed vil det i tiden fremover bli økte priser på verdensmarkedet når det jelder korn og dermed vil det fort bli lønnsomt å dyre selv.

Her kan jeg ikke si meg enig med resonnementet ditt. Kornprisene (og for så vidt også kjøttprisene) på verdensbasis kommer ikke til å øke dersom Norge begynner å importere flere produkter enn vi gjør i dag. Vi er et land med 5 millioner innbyggere og på verdensbasis er forbruket vårt veldig lite. Altså, kornprisene vil ikke få en merkbar global økning. Norsk import vil derimot bidra til bedre kår for fattige bønder rundt om i Europa, ikke dårligere slik du foreslår.

Det at Norge opplever en (forholdsvis liten) befolkningsvekst, vil tjene bøndene enda bedre, men av den enkle grunn at veksten ikke er betydelig sett med globale øyne, vil ikke prisene på verdensmarkedet øke, slik du skriver.

Vi er allerede totalavhengig av andre land, det tør jeg påstå. Se bare på tekstilindustrien, all elektronikken vi forbruker, alle kjøretøy vi er avhengige av i hverdagen vår. Denne listen kan fortsette i det uendelige. Vi lever i et globalisert samfunn, hvor alle avhengige av hverandre. Og jeg vet ikke med deg, men jeg ser på dette som en særdeles positiv ting. Det tvinger land til å samarbeide og inngå omfattende handelsavtaler som bringer land nærmere hverandre. Se for eksempel på EU som startet som en handelsavtale mellom de daværende europeiske stormaktene. Utdyper ikke dette, da det er litt OT.

 

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

I dag er det dessverre sånn at postkassa er bondens viktigste driftsmiddel. Ikke traktoren, melkemaskinen eller plogen. Den mest vellykkede bonden er den som kjenner støttesystemet best, ikke den som lager mest og best mat. Dessverre.

Er ikke helt med på resonnementet ditt her. Utdype?

Lenke til kommentar

Om bondesponsingen fjernes vil man få både lavere pris og høyere kvalitet.

Ikke bare det. Man vil også få et mye bredere utvalg i dagligvarebutikken. Man vil få høykvalitetsprodukter, slik som de norske varene er i dag, og man vil få produkter som er langt billigere. Jeg ser ikke hva innbyggerne kan tape på dette.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Om bondesponsingen fjernes vil man få både lavere pris og høyere kvalitet.

Nå er det slik at kornet i Norge er av den høyeste kvaliteten bare det rette året slår inn. Jeg mener at man må effektivisere systemet. Da vil man få bærekraftig Norsk mat. Bedre for miljø er det også...

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nå er det slik at kornet i Norge er av den høyeste kvaliteten bare det rette året slår inn. Jeg mener at man må effektivisere systemet. Da vil man få bærekraftig Norsk mat. Bedre for miljø er det også...

Kvalitet på korn er ikke særegent for Norge. Mange land i Europa har bedre forutsetninger enn Norge for å dyrke korn, og bønder i spesielt Polen og Tyskland er kjent for å dyrke kvalitetskron. Ved å gradvis importere korn (og andre varer selvfølgelig), kan privatpersoner selv velge om de vil betale litt for å få korn med høy kvalitet eller om de ønsker å bruke mindre penger og kjøpe korn av litt lavere kvalitet. Vanskeligere er det ikke.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er ikke helt med på resonnementet ditt her. Utdype?

Postkassa, altså der bonden mottar svarene på søknadene om de mange ulike støtteordningene. Postkassa er det "redskapet" som gir bonden mest inntekter. Det er selvsagt satt på spissen, men skremmende nært virkeligheten.

 

Høyere kvalitet er det samme som mer utgifter. Dessuten så lønner det seg ikke å satse på høyere kvalitet når det nesten ikke er mulig å oppnå en høyere kvalitet når man driver i Norge. Dessuten så er det ikke mye som skiller mathvete og forhvete i pris.

På hvete, ja det kan jeg skjønne. Men landbruket produserer da mye annet enn hvete, derav en del ting som gror bra i Norge. Norge har ikke noe godt klima for å drive med hvete, så hvorfor drive med det? Det blir som å tvinge befolkningen på ski over Grønnland med shorts, bare fordi man liker selvpining. La heller de landene som har forutsetningene for god og effektiv drift gjøre det.

 

Statlige regulerte målpriser er bare nok et kommunistisk gufs i landbruket. I Norge oppfordrer støtteordningene til å produsere akkurat middels kvalitet og ikke noe mer enn det. Nevner man andre raser kyr enn NRF, for eksempel et bedre kjøttfe, så steiler landbruksbyråkratene og slakteriene og gjør seg vanskelige. Følger man ikke det gamle kommunistiske systemet med kjedelige standardvarer og minimalt utvalg i butikkene som resultat så står man i fare for å enten pådra seg høyere kostnader eller få redusert støtten. Det gis ikke rom for høykvalitet varer. Nordmenn skal ete de smaksløse viskelærene kalt Norvegia og være fornøyd, for det har landbruksbyråkratene bestemt. Se bare på den massive motstanden det var mot at Tine skulle miste sitt monopol. Selv i dag boikottes de uavhengige meieriene i stor stil. F.eks da landbrukspolitikerne skulle forhandle eller kurses på et hotell i fjor og det viste seg at hotellet var kunde av Q-meieriene. Konferansen eller hva det var ble flyttet fordi det ikke sto Tine på melkekartongene.

 

Ikke bare det. Man vil også få et mye bredere utvalg i dagligvarebutikken. Man vil få høykvalitetsprodukter, slik som de norske varene er i dag, og man vil få produkter som er langt billigere. Jeg ser ikke hva innbyggerne kan tape på dette.

Det uthevede må jeg arrestere deg på. Norsk landbruksmat er i all hovedsak kjedelig standardkvalitet, ikke høykvalitet. At vi er et uland på høyvkalitet og utvalg skyldes i stor grad den lenge feilslåtte landbrukspolitikken.

Endret av Simen1
  • Liker 2
Lenke til kommentar

...

Jeg har imidlertid et spørsmål. Det er mulig dette er besvart og diskutert før, men jeg våger meg likevel. Hvor i alle dager skal vi få ferske og gode grønsaker fra hvis bondenæringen på sikt blir ikke-eksisterende?

Det vil alltid være matproduksjon i Norge. Kvantitet, kvalitet og antall sysselsatte kan variere.

 

Jeg håper at Norske forbrukere etterhvert vil fokusere mer på kvalitet vs pris, og at vi etterhvert vil bli mer kompetente i å kjøpe de grønnsakene som er i sesong.

 

Når jeg sammenligner Norske butikker med utenlandske butikker så er det rimelig å hevde at vi gjør noe feil; hvorfor har europeere med en brøkdel av vår kjøpekraft tilgang på ost, spekemat, grønnsaker etc i butikken på hjørnet som vi ikke finner maken til i eksklusive spesial-butikker? Min forklaring er at vi ved å mure oss inne har vent oss til Norvegia, Gildes Salami og andre dårlige kopi-varer. Kanskje ting kan bli bedre ved å gjøre som dem?

 

Hvis Norske forbrukere mot formodning ikke vil ha ferske gode grønnsaker, så vil (i et fritt marked) hverken Norske eller utenlandske bønder kunne tilby dem. Da kan vi egentlig ha det så godt med Grandiosaen.

 

-k

Endret av knutinh
Lenke til kommentar

På hvete, ja det kan jeg skjønne. Men landbruket produserer da mye annet enn hvete, derav en del ting som gror bra i Norge. Norge har ikke noe godt klima for å drive med hvete, så hvorfor drive med det? Det blir som å tvinge befolkningen på ski over Grønnland med shorts, bare fordi man liker selvpining. La heller de landene som har forutsetningene for god og effektiv drift gjøre det.

Statlige regulerte målpriser er bare nok et kommunistisk gufs i landbruket. I Norge oppfordrer støtteordningene til å produsere akkurat middels kvalitet og ikke noe mer enn det. Nevner man andre raser kyr enn NRF, for eksempel et bedre kjøttfe, så steiler landbruksbyråkratene og slakteriene og gjør seg vanskelige. Følger man ikke det gamle kommunistiske systemet med kjedelige standardvarer og minimalt utvalg i butikkene som resultat så står man i fare for å enten pådra seg høyere kostnader eller få redusert støtten. Det gis ikke rom for høykvalitet varer. Nordmenn skal ete de smaksløse viskelærene kalt Norvegia og være fornøyd, for det har landbruksbyråkratene bestemt. Se bare på den massive motstanden det var mot at Tine skulle miste sitt monopol. Selv i dag boikottes de uavhengige meieriene i stor stil. F.eks da landbrukspolitikerne skulle forhandle eller kurses på et hotell i fjor og det viste seg at hotellet var kunde av Q-meieriene. Konferansen eller hva det var ble flyttet fordi det ikke sto Tine på melkekartongene.

 

Det uthevede må jeg arrestere deg på. Norsk landbruksmat er i all hovedsak kjedelig standardkvalitet, ikke høykvalitet. At vi er et uland på høyvkalitet og utvalg skyldes i stor grad den lenge feilslåtte landbrukspolitikken.

Hvete er det kornslaget som blir dyrket mest i Norge etter Bygg. Hvete har en god kvalitet i Norge, men problemet er forhold som drenering, utstyr og noen ganger også været. Hvete holder en god kvalitet. Jeg vil heller si at problemet er at så mye korn går til for. F eks bygg. Det er bygg i Norge som har kvaliteten til at den kan gå til mat, men det gjør den ikke. Bygg går til dyre for. Dette mener jeg er unødvendig så lenge man har kvaliteten til mat. Det samme gjelder en rekke andre ting,.

 

Statelige mål priser mener jeg er noe idiotisk! Jeg mener at prissystemet bør foregår slik som det er i USA og Canada. Der blir prisene regulert etter hvordan etterspørselen er på verdensbasis. Hvis det er ett dårlig år i verden. F eks da USA opplevde tørke i 2012 tror jeg det var. Da steg prisene sterkt på verdensbasis og bøndene fikk mer. Slik bør det sannelig være i Norge også. Dessuten er det ekstremt viktig at matjorden blir bygd opp igjen. Ned med skoger, drener utmark, og dyrk opp det som er å få dyrket opp.

Lenke til kommentar

Hvete er det kornslaget som blir dyrket mest i Norge etter Bygg. Hvete har en god kvalitet i Norge, men problemet er forhold som drenering, utstyr og noen ganger også været. Hvete holder en god kvalitet. Jeg vil heller si at problemet er at så mye korn går til for. F eks bygg. Det er bygg i Norge som har kvaliteten til at den kan gå til mat, men det gjør den ikke. Bygg går til dyre for. Dette mener jeg er unødvendig så lenge man har kvaliteten til mat. Det samme gjelder en rekke andre ting,.

 

Statelige mål priser mener jeg er noe idiotisk! Jeg mener at prissystemet bør foregår slik som det er i USA og Canada. Der blir prisene regulert etter hvordan etterspørselen er på verdensbasis. Hvis det er ett dårlig år i verden. F eks da USA opplevde tørke i 2012 tror jeg det var. Da steg prisene sterkt på verdensbasis og bøndene fikk mer. Slik bør det sannelig være i Norge også. Dessuten er det ekstremt viktig at matjorden blir bygd opp igjen. Ned med skoger, drener utmark, og dyrk opp det som er å få dyrket opp.

Hva er, etter din mening, argumentet/argumentene for å statlig regulere landbrukspolitikken?

 

Hva er, etter din mening, grunnen til at ikke staten skal regulere også andre bransjer i samme grad, så som smelteverk, skomakere, farmasøytisk industri….

 

-k

Lenke til kommentar

Hvete er det kornslaget som blir dyrket mest i Norge etter Bygg. Hvete har en god kvalitet i Norge, men problemet er forhold som drenering, utstyr og noen ganger også været. Hvete holder en god kvalitet. Jeg vil heller si at problemet er at så mye korn går til for. F eks bygg. Det er bygg i Norge som har kvaliteten til at den kan gå til mat, men det gjør den ikke. Bygg går til dyre for. Dette mener jeg er unødvendig så lenge man har kvaliteten til mat. Det samme gjelder en rekke andre ting,.

 

Statelige mål priser mener jeg er noe idiotisk! Jeg mener at prissystemet bør foregår slik som det er i USA og Canada. Der blir prisene regulert etter hvordan etterspørselen er på verdensbasis. Hvis det er ett dårlig år i verden. F eks da USA opplevde tørke i 2012 tror jeg det var. Da steg prisene sterkt på verdensbasis og bøndene fikk mer. Slik bør det sannelig være i Norge også. Dessuten er det ekstremt viktig at matjorden blir bygd opp igjen. Ned med skoger, drener utmark, og dyrk opp det som er å få dyrket opp.

 

Har jeg misforstått argumentet dit ,eller vil ikke dette medføre at også at matvareprisen vil svinge veldig her i landet ?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ja, den vil svinge, men likevel så vil ikke dette påvirke forbrukere. Hvis vi f eks tar USA som ett eksempel så svingete prisene, men prisen i butikkene er den samme. Blir det da ett dårlig år så kan mellomaktører tjene mer. Hvis det blir ett godt år for bonden så tjener mellomaktører og inkludert butikken mindre. Men matvarepriser påvirkes ikke at dette så det vil ikke være merkbart for forbrukere.

Lenke til kommentar

Jo, ved variable matvarepriser så vil jo bøndene tjene etter etterspørselen på varen. F eks Hvete. I norske butikker i dag så er det fra før av svært lite mat som faktisk er norskt. Kjøttpriser vil det ikke være prisstigninger på. Dette på grunn av at det nesten aldri i hele historien har skjedd at det har oppstått mangel av kjøtt på verdensbasis. Når det gjelder melk og smør så kan disse prisene bli presset opp i år med stor etterspørsel. F eks ved smørkrisen så ville smørprisene ha blitt dyttet opp og bøndene ville ha tjent mer.

 

Melk er ikke noe vi kan regulere prisen på etter verdensbasis i og med at import og eksport av melk skjer i en liten grad. Det samme gjelder i og grunn grønnsaker. Grønnsaker. Hvis det blir en prisøkning på dette så vil det ikke være merkbart i og med at prisøkningene da kanskje kan tilsvare f eks 10 øre mer pr kål hue og det i seg selv er ingen stor sak. Når det gjelder kornprodukter og grønt så kan saken være annerledes.

 

Når det gjelder korn så blir det meste av kornet i Norge brukt til dyrefor, brød, mel eller havregryn og frokostblandinger. Hvis man tar brød først... I ett dårlig år i Norge på landbruks fronten så kan man f eks forvente en prisøkning på 12 øre pr brød. La oss si at en butikk selger 50.000 brød i året bare for å sette det litt på spissen. Butikken vil da ca tjene litt over 8600 på denne prisøkningen pr år. For en forbruker vil dermed en slik prisøkning ikke merkes, men for en matbutikk så kan det merkes positivt i u årene bil bøndene, mens i de årene hvor det går godt med bøndene så vil matbutikker tjene langt mindre.

 

Så kort sagt så vil matbutikker tjener mer i år hvor det går dårlig i jordbruket og matbutikkene vil ikke tjene og også kanskje tjene mindre i de årene det går bra med bøndene, men hos en forbruker så merkes det kanskje ikke noe mer enn med en 50 kroner i året. Med andre ord noe som er verdt p betale for å få ned støtte til landbruket slit at vi får mer penger inn i Norge og inn i samfunnet. :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...