Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg

[Sigmund_Freud]

Mine meninger om bønder og statlig sponsing (som jeg av topic tolker denne diskusjonen til en gang å ha handlet om):

 

Er av prinsipp mot sponsing av landbruket siden vi dermed ikke gir de mer kostnadseffektive u-landsbøndene en sjanse. Derfor burde Norge sendt bistandsministeren og ikke landbruksminiteren til WTO-toppmøtet nå sist. Dette ville satt et eksempel og samtidig vist at den nye regjeringen ikke lenger vil jobbe for den halvløsningen og dobbeltmoralen den er å gi masse bistand (nærmere 1% av statsbudsjettet) og samtidig gi ineffektive bønder penger så de skal kunne være konkurransedyktige i fordhold til de fattige bøndene sør for ekvator.

 

Som motargument kan jeg si at statlige tilskudd til jordbruksnæringen bidrar til å oppretteholde et kulturlandskap (man ser i dag at det synkende antallet bønder gjenspeiler hvordan dyrket mark vokser igjen). I tillegg er bøndene en bastion for desentralisering. Kun 2 % av Norge er i dag bebygd og det er store resurser nord og i innlandet som mange (deriblant jeg) ikke gidder å holde på med.

[Viking__]

Er av prinsipp mot sponsing av landbruket siden vi dermed ikke gir de mer kostnadseffektive u-landsbøndene en sjanse.

5701734[/snapback]

 

Den største barrieren for u-landsbønder er ikkje statleg sponsing av norsk landbruk, men dei norske tollavgiftene. Det var vel dette som var hovedemne under WTO-forhandlingene.

Endret 5. mars 2006 av Viking__

[Sigmund_Freud]

Er av prinsipp mot sponsing av landbruket siden vi dermed ikke gir de mer kostnadseffektive u-landsbøndene en sjanse.

5701734[/snapback]

 

Den største barrieren for u-landsbønder er ikkje statleg sponsing av norsk landbruk, men dei norske tollavgiftene. Det var vel dette som var hovedemne under WTO-forhandlingene.

5705532[/snapback]

Sant. Hadde Europa kjøpt 1 % mer varer fra Afrika hadde det tilsvart all ulandshjelp vi gir. Å gi penger til uland samtidig som vi gir støtte til ulønnsomt jordbruk og har tollmurer er bare sløsing.

[Osse]

 

Enda flere som ikke vet at det er tollfrihet for jorbruksprodukter fra de fattigste landene.

[Viking__]

 

Enda flere som ikke vet at det er tollfrihet for jorbruksprodukter fra de fattigste landene.

5709940[/snapback]

 

Kunne du utdype deg litt mer?

[Fantasy6]

haha, morsom lesning dette her (men orket ikke å lese alle sidene), men av det jeg leste så var det mange rare meninger

 

Men for å si en ting (med forbehold om at det ikke er tatt opp i de sidene jeg ikke har lest), skal vi fjerne støtten til bøndene kan vi like godt kvitte oss med instanser som Lånekassen, Trygdeordninger, osv.

For de tilskuddene en bonde får er ment til å dekke de løpende utgiftene en slik har til å fore opp dyrene, betale for insiminering av kuene slik at de kan føre "slekta" videre, strøm, vann (ei ku drikker vel 100 liter vann til dagen, tenk et bruk med 15 kyr...det blir 1500 liter per døgn, altså ca 550 000 liter vann i året koster litt bare det altså) og et statstilskudd til en bonde utgjør ikke så mye mer enn 100 000 kroner i året. Dermed har ikke bøndene så mye å rope hurra for når alle naturlige avgifter er trukket fra. Så trengs det maskiner o.l. Det er ikke særlig aktuelt å drive en gård med hest og kjerre den dag i dag. Alle bønder jeg kjenner har en vanlig jobb utenom gården, dessuten har de veldig liten anledning til å ta seg fri et par uker hvis de føler for. Det er jo ikke akkurat så enkelt som å springe ut i fjøset og be de 15 kuene du har der om å holde igjen melka i 14 dager!

Så det jeg mente med begynnelsen var at skal du ta vekk de små tilskuddene en bonde har, kan du like godt fjerne statsstøttet opplæring, hvor mange lever ikke fett på Lånekassen i 4-5 år av sitt yngre liv? Ja, jeg er klar over at disse pengen skal betales tilbake etter hvert, men det gjør da bonden også som følge av ting jeg nevnte ovenfor.

Og disse som er avhengig av trygd, hvorfor skal så disse bli støttet av staten for å bare henge rundt og ikke gjøre stort (unnskyld hvis jeg fornærmer noen)? Mange av de som er trygdet har en mulighet for å få seg jobb, om en ikke en full stilling, men det skal da ikke særlig med innsats til for å tjene 100 000 - 120 000 i året (noe som utgjør både det beløpet folk får i trygd, og det tilskuddet en bonde får for å drive en gård)

 

Et eksempel, hvis en bonde er bussjåfør. Mener dere som er mot statlig støtte til bønder at akkurat den bussruta han kjører burde bli nedlagt? For det er jo egentlig staten som subsidierer busselskapet slik at de kan ha det tilbudt/den bussruta som den bonden tilfeldigvis kjører, og da igjen så subsidierer jo egentlig staten bonden om enn mere indirekte subsidiering.

 

Det er også verdt å nevne, som noen andre har gjort, at de ikke er mange kronene bonden sitter igjen med for hver solgte liter melk, eller hver solgte kg kjøtt. Det er staten (ja akkurat, den institusjonen som elsker å pålegge oss gebyrer i øst og vest) som sitter igjen med 7 asv 10 kroner på en liter melk.

 

Samtidig, hva ville skjedd med andre deler av norsk næringsliv hvis gårdsbrukene her i Norge ble lagt ned? Mest sannsynlig ville alle som jobber for Tine, Synnøve Finden, Prior/Gilde og andre foredlere innenfor dette området etterhvert stått uten jobb av den grunn at det etterhvert som det ble færre og færre leverandører av råvarer ville det blitt mindre og mindre råvarer å foredle. Ganske enkelt egentlig.

Hvor skulle de ellers få råvarene fra? Startet å importere melk fra Sverige og Danmark for så å lage gulost av den i Norge? Tvilsomt. Importere ku fra Brasil for så å lage indrefilet av dem her i Norge? Igjen tvilsomt.

Nedleggelsen av en type næring fører som regel med seg ringvirkninger for andre knyttet til den bestemte næringen.

 

Et annen eksempel er at Norge etterhvert ville bli ganske sammengrodd siden det som regel er bønder som sørger for fornyelse av skogen rundt om i det ganske land. Og hvor skulle vi så få tømmer fra slik at vi kan bygge hus og slikt? Igjen drive med import fra andre land? Igjen tvilsomt, da norsk tømmer er etterspurt i utlandet, og utenlandsk tømmer er ikke særlig etterspurt i Norge.

 

Det er også verdt å merke seg at uten jordbruket vil bygdenorge sakte tømmes for folk som flytter inn til byene, og er vi egentlig tjent med det når vi allerede nå sliter med kunstig høye boligpriser (spesielt i Oslo) og mangel på utbygging.

 

Altså, det er flere grunner til å opprettholde subsidiert landbruk fremfor å slutte med det. Det er min mening

 

 

Sorry hvis alt dette er nevnt før, men orket ikke lese alle 19 sidene...

Endret 7. mars 2006 av Fantasy6

[Osse]

Viking , les tidliger dokumentasjon på tollfrihet. Det er mulig å lese tidligere poster her i denne tråden. Dette omfatter dog kun de 30-40 fattigste landene, og jeg syns det er fint at det forhandles om å utvide denne ordningen til flere land. Vidre er det ikke bare toll som er problemet, vil si at store eksportsupsidier er et vel så stort problem som tollbarrierer. Norge har bla annet en idiotisk eksportsupside på ost.

 

Elleres er det mange gode og greie poeng i ditt innlegg fantasy. Evnen til å se sammenhenger er ikke den største hos alle debatanter. Og tunellsyn er en meget utbredt lidelse på begge ytterkanter, her som i mange andre spørsmål.

Endret 7. mars 2006 av Osse

[Simen1]

Men for å si en ting (med forbehold om at det ikke er tatt opp i de sidene jeg ikke har lest), skal vi fjerne støtten til bøndene kan vi like godt kvitte oss med instanser som Lånekassen, Trygdeordninger, osv.

5713554[/snapback]

Lånekassen er en investering i folk som vil lønne seg i det lange løp. Folk som tar lengre utdannelser vil i gjennomsnitt gi mer avkastning for landet norge på lang sikt enn de som ikke tar lengre utdannelse. Dessuten er Lånekassen en svært billig ordning da studentene betaler tilbake direkte store deler av det utbetalte i løpet av nedbetalingsperioden. Det som går til stipend koster staten rundt kroner per år, noe staten tjener på i det lange løp siden høyt utdannede øker statens inntekter med mye mer enn det beløpet når de er ferdig utdannet. Lånekassens lån og stipender er altså en inntektskilde til staten og ikke omvendt. Til sammenligning så har vi tidligere i tråden sett at bondenæringen koster det norske samfunnet ca 17 - 23 milliarder kroner i utgifter per år.

 

Edit: 600 mill, var vist til spipender for norske studenter i utlandet. Jeg fant ikke noen tall på hvor mye som totalt gis i stipend i norge.

 

Videre ser jeg at du argumenterer mye med at "stakkars bonden har så mye utgifter og han bør da få betalt nok til å drive både den inneffektive bedriften sin og leve bra i tillegg". Dette mener jeg er helt feil måte å se det på. Staten er ikke en utømmelig kasse som kan drive veldedighet til alle som ønsker å drive med ulønnsommme bedrifter. I så fall vil jeg gjerne lage håndlagde fyrstikker med kniv og vil selvfølgelig ha 300.000 kr i året for det. Men er det nok samfunnsnyttig til at det er verd et norsk spleiselag på 300.000 kr per år? Neppe. Det er sikkert en million andre ulønnsomme forretningsidéer i norge, men hvem skulle spleiset på disse dersom alle gikk i minus? Hvis alle produserer varer som er verd 50.000 kr per år og skal tjene 300.000kr per år, hvem skal da betale for gildet? Ulønnsomme bedrifter er en utgift og belastning for hele norges befolkning og bør dermed unngås i størst mulig grad. Derfor bør man ikke holde på unødvendige utgifter for staten som store deler av bondenæringen er men la de ulønnsomme bedriftene dø av deg selv og la de lønnsomme overleve. Til beste for hele norges befolkning selvfølgelig.

 

Trygd er for å gi et verdig liv til personer som ikke kan være samfunnsøkonomiske i perioder eller hele livet. Om det er sykelønn, uføretrygd eller arbeidsledighetstrygd så er det ikke meningen at slike ordninger skal missbrukes. Det er sikkert et forbedringspotensiale innen avdekking av trygdemissbruk, men trygd som sådann er ikke nødvendigvis noe som er så negatvit. Merk at de ulønnsomme delene av bondenæringen kan omstilles til å bli samfunnsøkonomisk i motsetning til de som rettmessig hever trygd. Med omstilling mener jeg at de kan finne på noe lønnsomt å produsere eller å finne arbeid i lønnsomme bedrifter.

 

Et eksempel, hvis en bonde er bussjåfør. Mener dere som er mot statlig støtte til bønder at akkurat den bussruta han kjører burde bli nedlagt? For det er jo egentlig staten som subsidierer busselskapet slik at de kan ha det tilbudt/den bussruta som den bonden tilfeldigvis kjører, og da igjen så subsidierer jo egentlig staten bonden om enn mere indirekte subsidiering.

For ordens skyld vil jeg gjenta at jeg ikke har noe i mot bønder. Det er mange ok bønder og jeg kjenner flere som er bønder. Problemet er ikke personene men at mange innen den næringen ikke driver lønnsomt (uten kunstig støtte) og dermed blir en samfunnsmessig utgift. Så svaret på spørsmålet ditt må bli: Dersom bussruta er ulønnsom i seg selv OG er samfunnsmessig ulønnsom (et visst minimumstilbud er faktisk en samfunnsmessig fordel selv om ruta i seg selv går i minus), så bør ruta miste statlig støtte uavhengig av hvem som fører bussen. (Lønnsomhetskrav i busselskapene vil automatisk fjerne tapsruter)

 

Det er også verdt å nevne, som noen andre har gjort, at de ikke er mange kronene bonden sitter igjen med for hver solgte liter melk, eller hver solgte kg kjøtt. Det er staten (ja akkurat, den institusjonen som elsker å pålegge oss gebyrer i øst og vest) som sitter igjen med 7 asv 10 kroner på en liter melk.

Staten stikker bare av med i underkant av et par kroner (12% moms + 45 øre avgift per kartong), mens det er meieriene, transportselskaper og butikkjedene som stikker av med ca 5 kroner per literskartong.

 

Samtidig, hva ville skjedd med andre deler av norsk næringsliv hvis gårdsbrukene her i Norge ble lagt ned? Mest sannsynlig ville alle som jobber for Tine, Synnøve Finden, Prior/Gilde og andre foredlere innenfor dette området etterhvert stått uten jobb av den grunn at det etterhvert som det ble færre og færre leverandører av råvarer ville det blitt mindre og mindre råvarer å foredle. Ganske enkelt egentlig. Hvor skulle de ellers få råvarene fra? Startet å importere melk fra Sverige og Danmark for så å lage gulost av den i Norge? Tvilsomt. Importere ku fra Brasil for så å lage indrefilet av dem her i Norge? Igjen tvilsomt. Nedleggelsen av en type næring fører som regel med seg ringvirkninger for andre knyttet til den bestemte næringen.

Import er en god løsning. Jeg ser ikke noen grunn til at man bør unngå å kjøpe råvarer fra andre siden av en kunstig opptrukket linje på et kart. Den som klarer å produsere vareme mest kostnadseffektivt (innenfor de kvalitetskrav som stilles innenfor de forskjellige kvalitetsnivåene) bør få produsere varene uavhengig av røde streker på kartene. Jeg mener det er ganske nasjonal-egoistisk å stenge ute produsenter som produserer bra og billige varer for å støtte kunstig mye opp om norske bønder.

 

Et annen eksempel er at Norge etterhvert ville bli ganske sammengrodd siden det som regel er bønder som sørger for fornyelse av skogen rundt om i det ganske land. Og hvor skulle vi så få tømmer fra slik at vi kan bygge hus og slikt? Igjen drive med import fra andre land? Igjen tvilsomt, da norsk tømmer er etterspurt i utlandet, og utenlandsk tømmer er ikke særlig etterspurt i Norge.

Igjen: De som produserer de beste varene i forhold til prisen (og innenfor norske kvalitetskrav) bør selvfølgelig få produsere tømmeret. Kundene vil ha mest for pengene og det er nasjonalegoistisk å hindre utenlandske konkurrenter å konkurrere om norske kunder på like vilkår som norske produsenter.

 

Det er også verdt å merke seg at uten jordbruket vil bygdenorge sakte tømmes for folk som flytter inn til byene, og er vi egentlig tjent med det når vi allerede nå sliter med kunstig høye boligpriser (spesielt i Oslo) og mangel på utbygging.

5713554[/snapback]

Nå driver ikke alle som bor utenfor byene med landbruk da. Du snakker om distriktspolitikk og jeg er enig i at det er en fordel å ikke få for mye byfortetting. En aksellerasjon av befolknngsveksten i byene er klart en ulempe, men dette er prosesser som regulerer seg slik økonomien ellers også gjør. Dersom det koster 3 mill for en liten leilighet i oslo og 0,3 mill for et stort hus i 2 timer fra nærmeste by så sier det seg selv at det er en stor motivasjonsfaktor til å få folk til å flytte på landet. Poenget er bare at de som flytter på landet bør ha gode arbeidsvilkår i form av lønnsomme arbeidsplasser. (Ikke lønnsomme fordi staten bruker våre felles innbetalte penger til å sponse ellers ulønnsomme næringer, men næringer som i seg selv er lønnsomme)

 

Som tidligere gjentatt: Jeg har ikke noe i mot bønder (personene), men jeg har noe i mot at enorme deler av nordmenns ressurser skal brukes på å holde kunstig i live bedrifter som ikke klarer seg på egenhånd.

Endret 7. mars 2006 av Simen1

[Osse]

Ting blir ikke mer riktig av at det blir gjentatt

 

Skal en først forsøke å si hvor mye som kommer tilbake til statskassa av de supsidiene bør en i det minste vite at hver del i en verdikjede betaler skatter og avgifter. Dette gjelder forresten ikke bare jordbruket, men all form for næringsvirksomhet. Jeg kan ikke annet en å kalle det kunnskapsløst og med mye mangel på evne til å se helhet.

Endret 7. mars 2006 av Osse

[Fantasy6]

Videre ser jeg at du argumenterer mye med at "stakkars bonden har så mye utgifter og han bør da få betalt nok til å drive både den inneffektive bedriften sin og leve bra i tillegg". Dette mener jeg er helt feil måte å se det på. Staten er ikke en utømmelig kasse som kan drive veldedighet til alle som ønsker å drive med ulønnsommme bedrifter. I så fall vil jeg gjerne lage håndlagde fyrstikker med kniv og vil selvfølgelig ha 300.000 kr i året for det. Men er det nok samfunnsnyttig til at det er verd et norsk spleiselag på 300.000 kr per år? Neppe. Det er sikkert en million andre ulønnsomme forretningsidéer i norge, men hvem skulle spleiset på disse dersom alle gikk i minus? Hvis alle produserer varer som er verd 50.000 kr per år og skal tjene 300.000kr per år, hvem skal da betale for gildet? Ulønnsomme bedrifter er en utgift og belastning for hele norges befolkning og bør dermed unngås i størst mulig grad. Derfor bør man ikke holde på unødvendige utgifter for staten som store deler av bondenæringen er men la de ulønnsomme bedriftene dø av deg selv og la de lønnsomme overleve. Til beste for hele norges befolkning selvfølgelig.

 

Med fare for å gjenta meg selv. En norsk bonde mottar langt fra 300 000 kroner (skjønner ikke hvor du har dette tallet fra) per år i støtte fra staten. Som jeg sa så mottar en bonde rett rundt 100 000 kroner i året som skal dekke løpende utgifter til å fore dyrene og slikt. Selv om en bonde mottar støtte fra staten eller ikke så går som regel gårdsdriften i minus, og da er bonden som sagt avhengig av en ekstra inntekt.

[Sigmund_Freud]

Hvis alle produserer varer som er verd 50.000 kr per år og skal tjene 300.000kr per år, hvem skal da betale for gildet? Ulønnsomme bedrifter er en utgift og belastning for hele norges befolkning og bør dermed unngås i størst mulig grad.

Viser til alternativ kostnad. De 50 000 / 250 000 var litt ekstremt som eksempel, men om en person koster staten 200 000 kr i året fordi han/hun ikke er i arbeid og det koster 100 000 kr i året for at han/hun skal være i arbeid er den alternative kostnaden av å ikke holde vedkommende i arbeid er høyere enn å ikke holde personen i arbeid.

 

Merk at de ulønnsomme delene av bondenæringen kan omstilles til å bli samfunnsøkonomisk i motsetning til de som rettmessig hever trygd. Med omstilling mener jeg at de kan finne på noe lønnsomt å produsere eller å finne arbeid i lønnsomme bedrifter.

Helt klart dette man må gjøre. Ikke bare demper det sentralisering og arbeidsledighet, men det bevarer også kulturlandskapet.

 

Det er som Simen1 sier ikke bare bønder utenfor byen, og dette jobbes det hardt for at det skal bli mer av gjennom blant annet Innovasjon Norge.

[Viking__]

Viking , les tidliger dokumentasjon på tollfrihet. Det er mulig å lese tidligere poster her i denne tråden. Dette omfatter dog kun de 30-40 fattigste landene, og jeg syns det er fint at det forhandles om å utvide denne ordningen til flere land. Vidre er det ikke bare toll som er problemet, vil si at store eksportsupsidier er et vel så stort problem som tollbarrierer. Norge har bla annet en idiotisk eksportsupside på ost.

5713727[/snapback]

 

Ok..

[Simen1]

Videre ser jeg at du argumenterer mye med at "stakkars bonden har så mye utgifter og han bør da få betalt nok til å drive både den inneffektive bedriften sin og leve bra i tillegg". Dette mener jeg er helt feil måte å se det på. Staten er ikke en utømmelig kasse som kan drive veldedighet til alle som ønsker å drive med ulønnsommme bedrifter. I så fall vil jeg gjerne lage håndlagde fyrstikker med kniv og vil selvfølgelig ha 300.000 kr i året for det. Men er det nok samfunnsnyttig til at det er verd et norsk spleiselag på 300.000 kr per år? Neppe. Det er sikkert en million andre ulønnsomme forretningsidéer i norge, men hvem skulle spleiset på disse dersom alle gikk i minus? Hvis alle produserer varer som er verd 50.000 kr per år og skal tjene 300.000kr per år, hvem skal da betale for gildet? Ulønnsomme bedrifter er en utgift og belastning for hele norges befolkning og bør dermed unngås i størst mulig grad. Derfor bør man ikke holde på unødvendige utgifter for staten som store deler av bondenæringen er men la de ulønnsomme bedriftene dø av deg selv og la de lønnsomme overleve. Til beste for hele norges befolkning selvfølgelig.

 

Med fare for å gjenta meg selv. En norsk bonde mottar langt fra 300 000 kroner (skjønner ikke hvor du har dette tallet fra) per år i støtte fra staten. Som jeg sa så mottar en bonde rett rundt 100 000 kroner i året som skal dekke løpende utgifter til å fore dyrene og slikt. Selv om en bonde mottar støtte fra staten eller ikke så går som regel gårdsdriften i minus, og da er bonden som sagt avhengig av en ekstra inntekt.

5716221[/snapback]

Det var et litt kunstig eksempel men 300.000 kr var bare et tall jeg så som nogenlunde realistisk tall for hva bøndene har å leve for i løpet av et år. Altså ikke nødvendigvis det de får i dirkete statsstøtte, men summen av direkte støtte og den overprisen norske forbrukere må betale for varene. (Tollmurene er også en betydelig del av sponsinga selv om man ikke ser det på tallene for direkte sponsing)

 

Hvor mye mener du en vanlig heltidsbonde har å leve for i løpet av et år?

 

At det går til løpende utgifter har null og niks å si. Alle har løpende utgifter så jeg ser ikke hvorfor akkurat bøndenes løpende utgifter skal betales av staten mens mine løpende utgifter eller en hvilken som helst annen persons eller bedrifts løpende utgifter ikke skal dekkes av staten? Landbruksbedrifter er jo ikke statseide bedrifter, det er private bedrifter og bør behandles deretter. Ikke sponses for å gi større overskudd enn det bedriften klarer å produsere av varer.

[Sigmund_Freud]

Hvor mye mener du en vanlig heltidsbonde har å leve for i løpet av et år?

5717485[/snapback]

Sto en hel serie artikkler om dette i Morgenbladet, faen at ikke alle kan lese gamle saker på nettsiden.

 

I hvert fall, mener det var sånn at bønder får 2/3 av inntektene sine fra andre ting enn gårdsdrift, men allikevel bruker 45 timer i uka på gården. Flere forskere mener dette skyldes at arbeidstiden bøndene oppgir er feil, blant annet fordi mange inkludere f.eks. tiden de bruker på å klippe plenen og fordi mange bruker utenlands arbeidskraft uten å oppgi dette.

 

Med eller uten svart arbeid og plenklipp får jeg ikke regnestykke med at 45 t/uke = 2/3 av inntekt til å gå opp. 37,5 + 45 t/uka vil si 14 timer arbeid på hverdager (regner 45/7 siden gården ikke stopper opp i helger). Når de ved siden av skal sove, spise, drite og kjøre til og fra den andre jobben sin rekker de ikke se bonderomatikk på TV2 en gang.

[Osse]

, nå kjenner jeg ikke mer en et par som driver gardsbruk,ca 25 kyr (for 20 år siden kjente jeg minst like mange gardbruker som den bonden har kyr), og som bruk flest jobber kona deltid (på sykehjem), bonden sjøl driver annleggsvirksomhet. ifølge mange av de glupe hoder skulle jo disse være miljonærer og skikkelige kakser. Husker jeg ikke feil fikk kone seg en tur til syden, ca 8 år siden, og såvidt meg bekjent så har bonden hadd minst 5 fisketurer i året (helgeturer), ja og de kjører selvsagt mercedes (ca 8 år da den ble kjøpt)

 

Er absolutt helt imponert over det høye kunnskapsnivået om hva som foregår på en gard, inntektsnivået og den enorme evne til å kalkulere utgifter. (ironi) og ikke minst de fabelaktie evner til å beregne hvor mye inntekter, vent litt kostnader jordbruket generer til samfunnet.

 

Herjemini, få nå dette landet skilt på mitten, de fleste surrehau nordfra må vel nå ha urbanisert seg i de store byer der sør.

[Sigmund_Freud]

Er absolutt helt imponert over det høye kunnskapsnivået om hva som foregår på en gard, inntektsnivået og den enorme evne til å kalkulere utgifter. (ironi) og ikke minst de fabelaktie evner til å beregne hvor mye inntekter, vent litt kostnader jordbruket generer til samfunnet.

5718408[/snapback]

Norge er ikke noe stort jordbruksland, men vi har et høyt utdanningsnivå. Om vi tenker litt fremover sier det seg selv at vi må satse på årene etter oljen allerede nå. Norges fremtid ligger i en handelsnasjon, ikke en selvforsynt tollborg. Ringer det komparative fortrinn noen bjeller? Endret 7. mars 2006 av Sigmund_Freud

[Osse]

Isolert sett er ikke jordbruket noen stor sak, har du lest hele tråden så vil du se at jeg ikke er noen stor tilhenger av dagens system. Vidre så gidder jeg egentlig ikke å gjenta meg selv, har ikke forandret noe på min mening ang synergi effekter, naturturisme osv.

 

Eneste jeg virkelig mener av hele mitt hjerte er at nord norge og sør norge bør skille lag.

[DarkSlayer]

Jeg syns at vi skal ha et minimum av bønder uansett (for å holde på kunnskap osv), og at det må vi subsidiere for.

Men småbruk er jeg ikke så mye for lenger siden jeg ser det som ineffektivt å holde et lite bruk med en par kyr og sau.

 

Det med bonderomantikk og tradisjon ... det kaster jeg glatt ut vinduet. Vi kan gjerne opprette en liten "tradisjonsforetak" som får støtte på kulturelt grunnlag.

 

Men jeg syns at mer landbruksprodukter fra øst-europa og fattige land kunne ha kommet mer. Men da må vi samtidig ha kontroll på varene.

 

Det viktigste er uansett å unngå sykdommer og dritt. Hvis det kan kun løses av å produsere selv så får det heller gå. Men jeg er for å se om vi kan prøve noe annet enn slik vi gjør ting idag.

[Simen1]

Jeg sitter og ser på Dokument 1 på NRK om matsikkerhet i forbindelse med e-coli-skandalen og har noen kommentarer:

 

Programlederen åpnet programmet med "Norske skal jo ha verdens beste mat, så hvorfor skjer dette?" (Jeg husker ikke det ordrette sitatet men det var noe sånt). Dette stadfester vel litt av hvor naiv mange nordmenn er angående kvaliteten på norsk mat. De fleste i programmet poengterer at nordmenn flest har en overdreven tro på kvaliteten til norskprodusert mat uten å ta noe standpunkt til hva som faktisk er best. Kan dette ha noe å gjøre med at SP/bondelaget ikke er til stede? For de tjener vel mest på å bygge opp fordommene nordmenn har mot utenlandsk mat.

 

Han kjendiskokken fra kjendisresturanten bagatelle sier at han har så dårlig tiltro til norskprodusert blandt annet pølse og kjøttdeig at han har helt sluttet å spise det. Men i frankrike føler han seg trygg nok til å handle og kjøpe kjøttdeig, fordi de har et svært bra system for sporbarhet av hvor maten kommer fra og hvordan den kan behandles før den havner hos forbrukeren.

 

Har nordmenn i årevis blitt forledet av sterke bondeorganisasjoner til å tro at norsk mat er så mye bedre? Hvor mange andre land i verden mener de har verdens beste mat? Hvordan får vi et troverdig mål på hvor mange som blir matforgiftet i norge og andre land hvert år?

Endret 21. mars 2006 av Simen1

[Superior]

Nå leser jeg at krydderet ikke blir bestrålt lengre? Hvorfor det? Er det på grunn av liberalistiske blåruss som ikke har peiling i Gilde og andre produsenter som ikke tar seg råd? Don't fix it until it's broke mentaliteten er livsfarlig, og det beste beviset for at liberalismen kan ta liv.