Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg

[Wisd0m]

Heia Listhaug: http://www.dn.no/forsiden/kommentarer/article2705701.ece

 

Det er påtide at også bønder får smake på litt konkurranse. Rundt meg nå er det tre gårdsbruk. Disse er små enheter som lett kunne vært slått sammen til en enhet, og kanskje også bare en stilling istedet for tre. Istedet står det tre nye traktorer, tre skurtresker og tre av alt. Dette kunne enkelt vært en relativt effektiv gård i et sentralt strøk (kort transport). Istedet velger vi å kjøre opp prisene, slik at mange kjører til Sverige for å handle mat. Jeg sier ikke at vi skal ha billigst mat i verden, men vi kan ikke tillatte oss å ligge så mye høyere enn Sverige.

[Gjest Slettet+9871234]

Heia Listhaug: http://www.dn.no/forsiden/kommentarer/article2705701.ece

 

Hun har vel nok med å takle habilitetsspørsmål så langt, så det er nok for tidelig å heie på henne.

[Simen1]

Senterpartiet gjør klokt i å holde lav profil angående habiliteten til landbruksministeren. De tidligere har jo vært lobbyister for sine egne heleide bedrifter (Slagsmål Vedum er agronom og kornbonde) både før, under og etter ministerjobben. For ikke å snakke om alle tilknytningene til samvirkebedriftene mange av de er deleier i og tilknytninger og bekjentskaper i andre store matforedlingsbedrifter som Tine, Nortura osv. Odd Roger Enoksen er agronom, Åslaug Haga er datter av en kjent leder i Norges Bondelag, Terje Ris Johannesen har tidligere vært styremedlem i Norges Bygdeundomslag og Norges Bondelag, Lars sponheim er tidligere sauebonde osv osv.

 

Listhaugs habilitetsproblem er ingenting i forhold. Men venstremakta sirkler rundt henne som gribber og hakker på henne på svært tynt grunnlag.

 

Det skulle bare mangle at vi får fire år med ørlite motvekt.

Endret 25. oktober 2013 av Simen1

[Gjest Slettet+9871234]

Men nå er det langt flere lobbyister, ikke bare blant statsråder, men også blant statssekretærer og departementsråder, nesten 10 tilsammen om jeg har hørt riktig.

 

Dette trenger vi lov mot.

[Nedward]

Habilitet er bare et problem i "lavere" stillinger tydeligvis. Jeg har en nær slektning som var statssekretær, som måtte gå pga. habilitetsproblemer. Det er staten i et nøtteskall.

 

For å spore tilbake saken. Jeg kunne godt tenkt meg til å drevet gårdsbruk i stor skala, og har kommet fram til at det burde være mulig å ha et dyrehold på noen tusen sauer og klare seg uten tilskudd. Men det som er skremmende er reaksjonen jeg har fått fra noen saubonder når jeg har pratet om dette. De klarer rett og slett ikke å se for seg hvordan et gårdsbruk i stor skala kan fungere. Så det er jo ikke så rart at bøndene er imot fjerning av subsidier, de har ikke fantasi nok til å se for seg en verden uten. De ser kun fordervelse.

Endret 26. oktober 2013 av Nedward

[Systematisk]

Heia Listhaug: http://www.dn.no/forsiden/kommentarer/article2705701.ece

 

Det er påtide at også bønder får smake på litt konkurranse. Rundt meg nå er det tre gårdsbruk. Disse er små enheter som lett kunne vært slått sammen til en enhet, og kanskje også bare en stilling istedet for tre. Istedet står det tre nye traktorer, tre skurtresker og tre av alt. Dette kunne enkelt vært en relativt effektiv gård i et sentralt strøk (kort transport). Istedet velger vi å kjøre opp prisene, slik at mange kjører til Sverige for å handle mat. Jeg sier ikke at vi skal ha billigst mat i verden, men vi kan ikke tillatte oss å ligge så mye høyere enn Sverige.

 

På tide at bønder får smake litt konkurranse? Hva ser du for deg at effektene av dette blir?

[Simen1]

Det spørs på hvilken konkurranseutsetting, men på generell basis: tilpasse seg den lille konkurransen med blant annet et skifte mot mer lønnsom drift. Altså rimelig opplagt.

[Mr.M]

Hvis det er så lukrativt å være bonde på heltid, hvorfor er det i så fall få som vil være det?

 

Faktum er jo at det nedlegges gårder og folk finner seg hellere " 9 til 4 " jobb

 

Jeg tror resultatet av å kutte kraftig i landbrukstøtte, ikke blir "mer effektivitet" eller "lønnsom drift" men derimot færre årsverk & lavere produksjon i norsk landbruk, og ditto kraftig økning i import og avhengighet av utlandet.

[knutinh]

Hvis det er så lukrativt å være bonde på heltid, hvorfor er det i så fall få som vil være det?

Er det noen som har sagt at det er så lukrativt å være bonde?

Faktum er jo at det nedlegges gårder og folk finner seg hellere " 9 til 4 " jobb

Skal ikke folke få lov til å endre karriere?

Jeg tror resultatet av å kutte kraftig i landbrukstøtte, ikke blir "mer effektivitet" eller "lønnsom drift" men derimot færre årsverk & lavere produksjon i norsk landbruk.

 

Jeg ser ingen gevinst ved at flest mulig er bønder. I alle andre yrker så prøver man å produsere mest mulig med færrest mulig folk, men i akkurat landbruket så er det et eget mål å holde flest mulig innenfor yrket? Hvorfor+

Jeg ser ikke hvordan man kan få en reduksjon i årsverk via økt konkuranse uten at man samtidig også får "mer effektivitet" eller "lønnsom drift", i det minste så lenge vi bruker økonomiske mål på effektivitet og lønnsomhet.

, og ditto kraftig økning i import og avhengighet av utlandet.

Har du noen formening om handels-balansen på fisk her til lands?

 

-k

Endret 28. oktober 2013 av knutinh

[Mr.M]

Det er påtide at også bønder får smake på litt konkurranse. Rundt meg nå er det tre gårdsbruk. Disse er små enheter som lett kunne vært slått sammen til en enhet, og kanskje også bare en stilling istedet for tre. Istedet står det tre nye traktorer, tre skurtresker og tre av alt.

 

Jeg betviler at det er særlig vanlig?

 

Ikke alle som kunne koste på seg en gråtass engang:

 

[knutinh]

Jeg betviler at det er særlig vanlig?

Med småbruk? Joda, det finnes ganske mange.

Ikke alle som kunne koste på seg en gråtass engang:

 

Jeg tviler på at det er særlig vanlig å bruke moped for å pløye åkeren i dag.

 

-k

[Mr.M]

Jeg tviler på at det er særlig vanlig å bruke moped for å pløye åkeren i dag.

 

-k

 

joda, er sikkert minst like utbredt som at hvert eneste gårdsbruk har sin egen skurtresker

[Simen1]

Poenget hans er nok at det fortsatt er et stort effektiviseringspotensiale i landbruket. Det har nok fyren med Tempo-plogen funnet ut for lengst siden det er en historiebok og ikke en samtidsbok. Landbrukspolitikk, organisering og forretningsmodeller har demmet seg opp som et uforløst effektiviseringspotensiale i årtier. Det er på høy tid å utløse potensialet og ønske landbruket velkommen til en bærekraftig nåtid og framtid.

[knutinh]

joda, er sikkert minst like utbredt som at hvert eneste gårdsbruk har sin egen skurtresker

I hjembygda mi så har fjøsene gjerne 12 melkekyr, bøndene har 3 traktorer, og åkrene er små og bratt. Antall kyr er (vil jeg tro) styrt av melkekvoter, og arbeidsmengde. Antall traktorer er styrt av behovet for å laste opp på henger og laste de av igjen uten å hekte av utstyret hvert 5. minutt. Stordrift er vanskeliggjort ved at landskapet er bratt, vått og karrig.

 

Rett nok så har mange slike bønder lagt ned, og det har kommet til noen nye som satser stort på f.eks gris.

 

Hvis du har et ønske om å se poenget til "Wisd0m" (heller enn å flisespikke rundt presentasjonen), så kan du kanskje se at Norsk landbruk _kunne_ ha vært organisert annerledes om man ønsket å øke produksjonen per årsverk eller per investerte krone? Jeg er ikke kompetent til å foreslå hvordan landbruket best skulle ha vært organisert, men jeg tror ikke at dagens subsidie-system eller landbruks-organisasjoner bidrar til en slik omorganisering.

 

-k

Endret 31. oktober 2013 av knutinh

[Wisd0m]

 

På tide at bønder får smake litt konkurranse? Hva ser du for deg at effektene av dette blir?

At vi slutter å produsere produkter vi ikke har komparativt fortrinn på. Det er andre ting vi kan drive med, uten å ødelegge konkurransekraften til samtlige som bor i Norge.

 

F.eks. kan jeg ta frem Jarlsberg. Hver gang du kjøper melk subsidierer du ost slik at man kan få solgt Jarlsberg i f.eks. USA til langt lavere pris enn i Norge. Er dette riktig?

http://www.aftenposten.no/okonomi/Tine-kan-rammes-av-ny-lov-i-USA-6785957.html

 

 

Pengene hentes fra melken vi kjøper. For hver liter melk du kjøper i butikken, går 39 øre til støtte av eksport av Jarlsberg-ost.

 

Et annet kapittel er hva våre tollbarrièrer utgjør av risiko for norsk laks. Vi forventer at alle skal ta imot norsk laks med åpne armer, samtidig som vi ikke skal importere mat andre land har komparativt fortrinn på. Det er utrolig at vi ikke har møtt sterkere reaksjoner.

[sinnaelgen]

Det er en ting som er merkelig , og lit uhørt her.

For å lage ost bruker man melkefettet.

Dat er det beste med mest mulig fett i melken .

Men melken i dag inneholder jo mindre fett og man må bruker mere av den for å produsere samme mengede ost.

 

Da er det jo ikke så rat at osten koster

 

Nå er det vel ganske innlysende at det man betaler i butikken for melken ikke dekker kostnadene for produksjonen og man må da ty til subsidier

De fleste bøndene dyrker høyet selv men må ofte kjøpe kraftfor i tillegg.

gikk det ikke an for bøndene i enda større grad å være selvforsynt med næring til dyrene ?

Eller er det den sosialistiske tankemåten og at alle skal være med på å bidra som har fått blomstre for lenge ?

 

Når noe ikke er lønnsom i forhold til markedet , for det er neppe så mange som vil betale 30 kr for en liter melk , så må det da gå an å gjøre det lønnsomt

[Mr.M]

 

Nå er det vel ganske innlysende at det man betaler i butikken for melken ikke dekker kostnadene for produksjonen og man må da ty til subsidier

 

Såvidt jeg husker, får melkebonden omkring 5 kroner literen, mens i butikken må vi forbrukere betale 15 kroner for den samme literen.

 

Så da spørs det vel om bonden har skylda for "alt som er galt"?

[sinnaelgen]

 

Såvidt jeg husker, får melkebonden omkring 5 kroner literen, mens i butikken må vi forbrukere betale 15 kroner for den samme literen.

 

Så da spørs det vel om bonden har skylda for "alt som er galt"?

Nå er det hele systemet som er galt

Mens bøndene i liten grad er villig til å endre på det.

hvor mye av det man betaler i butikken havner hos bonden ?

 

For en tid tilbake var det fokus på at noen av disse leden var for grådige

likevel er det ingen som har funnet ut av dette

Slik jeg ser det så skal bonde ha en viss inntekt uansett .

Klarer han( eller hun) ikke produsere så mye så blir det som er produsert desto mere kostbart.

Endret 2. november 2013 av den andre elgen

[BirgerCaC]

Jeg har ikke lest så mye igjennom tråden her, men i og med at jeg er agronom og selv mottar omtrent en halv million i støtte fra staten så regner jeg med at det er relevant at jeg hopper på tråden her fra nå av.

[Simen1]

Såvidt jeg husker, får melkebonden omkring 5 kroner literen, mens i butikken må vi forbrukere betale 15 kroner for den samme literen.

 

Så da spørs det vel om bonden har skylda for "alt som er galt"?

Nei, jeg mener landbrukspolitikerne må påta seg mye av skylda bøndene får.

 

En annen ting er at regnestykket ditt er litt galt. I dag får melkebønder ca 4,5 kr/liter melk, mens bondesamvirket Tine selger dette videre til butikkene for ca 9,5 kr/liter. Butikkene i mitt nærområde tar fra 11,90 til 12,90 for en liter ekstra lett fra Tine. Av og til er det også på tilbud til 10 kr/liter og kjøper jeg ekstra lett fra Rørosmeieriet så koster det fast 10 kr/liter. Det koster å drive butikk. Både lager, butikklokale, strøm, finansielle kostnader, oppussing og vedlikehold, lønnskostnader, svinn osv. At butikkene tar så lite som ca 20-30% av totalprisen synes jeg ikke er grådig. Jeg skjønner jo at du vil sette butikkene i et dårlig lys ved å hinte om at de tar 67% av totalprisen, men det er altså grovt feil. I tillegg må du huske at meieriene ikke henter inn ekstra lettmelk, men melk med høyt og verdifullt fettinnhold. Det brukes som sagt til å produsere oster, fløte, meierismør og mye annet som har langt høyere kilopris enn 9,5 kr ut fra meieriet. Regner man med disse produktene får meieriene anslagsvis 15 kr/liter melk når de selger melkeproduktene sine.

 

At meieriene tar en veldig mye større del av kaka enn sine utenlandske konkurrenter skyldes blant annet politisk valgt henteplikt uansett hvor grisgrendt melkeprodusenten er plassert.

 

Ikke at meieriene skal ha all skylda de heller, for det er landbrukspolitikerne som har bestemt at det skal være sånn. Landbrukspolitikerne må ta mesteparten av skylda fra både bønder, meierier og butikker.