Gå til innhold

Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg


Anbefalte innlegg

Gammelost er en svært gammel oppskrift, antagelig fra vikingetiden. En tid lenge før lover og rettigheter lignet på noe av det vi har i dag.

 

Gammelost er tidligere vitenskapelig bevist å motvirke tannråte.

 

har en indisk forsker funnet ut at gammelosten også hjelper benbygningen, hjertet og hemmer kreft.

 

Dominerende Tine er den eneste produsenten av gammelost i verden og de har skaffet seg varemerkebeskyttelse på den

I følge aartikkelen du lkinker til, har de skaffet seg varemerkebeskyttelse på «Gamalost frå Vik» - noe som i tilfelle ikke hindrer noen i å lage og markedsføre "Gammelost" (eller endog "gamalost", hvis de óg vil markedsføre seg som "bygdenynorskprodusent".)

 

red: Han er forøvrig pakistaner og vil dermed sannsynligvis bli dødelig fornørmet over å bli kalt inder. :p

Endret av NgZ
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Klimaavsporingen har tatt helt av. Dette hører ikke hjemme i tråden så jeg påtar meg oppgaven å splitte det ut, fra og med innlegget jeg startet med. Jeg hakker ikke innlegg i småbiter så finsorteringen innad i innleggene får dere eventuelt styre selv.

 

Her er den nye tråden: Debatten om biff, bacon og klima

 

Redigert: Jeg flyttet ennå flere klimainnlegg herfra og dit. Samt endret nasjonalitet på gamalost-forskeren.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar
100 tilfeller per år per 450 millioner innbygere tilsvarer ca 1 dødsfall per år per innbyger i et land som norge med 4,7 millioner innbygere.

 

Hvis prognosen er ett dødsfall per år per innbygger ved fjerning av subsidier til landbruket så syns jeg det er helt greit med litt ineffektivitet :p

 

Men sånn helt alvorlig, er ganske enig med Simen1. Har gått fra å lure på å stemme SV da jeg var 17, til nå som 23-åring å rette meg mer mot DLF (uten at jeg vil ha deres politikk gjennomført fullt ut heller). Bra emne, gøy å se at det har levd så lenge. Skal lese mer senere :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

1: Det er en helt annen debatt. Merk at dette er et gjennomsnittsbudsjett som dekker alle klasser.

2: Det er forskjell på realpris og varepris. Og dette har ingenting med "rikt land" å gjøre, men med høye lønninger.

Ok, realprisene er fortsatt høyere i Norge enn land vi kan sammenligne oss med. Se f.eks. UBS sin rapport over levekostnader, vi må jobbe i 11 min for ett kg brød, mens folk i Amsterdam bare t må jobbe 7. Hadde de tatt med noen kjøttprodukter ville det vært minst like ille. Vi har også net disposable income på 71% av NY, mens vi bruker 108% av NY på mat. Siden vi har snakket en del om svenskehandel her så er det verdt å merke seg at Stockholm har høyere lønninger (74%), men også lavere matkostnader (100%).

Lenke til kommentar

Poenget mitt er at det ikke er riktig at vi har spesielt billig mat i Norge slik bøndene liker å hevde. Maten er unødvendig dyr og ofte dårlig. Har nettopp crunchet tallene for EU med de siste tallene fra Eurostat på området (2005). Storbritannia, Nederland, Tyskland, og Sverige bruker alle mindre andel av husholdningsbudsjettet på mat enn Norge. Det er ikke noe vits at vi betaler mer enn vi må, spesielt når vi ikke kan velge fritt pga tollmurene.

 

 

Mean consumption expenditure by detailed COICOP level (in PPS) [hbs_exp_t121]
COICOP	Food and non-alcoholic beverages

divided by

Mean consumption expenditure by household and per adult equivalent (EUR,NAC,PPS) [hbs_exp_t111]
CURRENCY	Purchasing Power Standard
STAT	Mean consumption expenditure per household

Country	Share 2005
Luxembourg	9,3 %
United Kingdom	9,9 %
Netherlands	10,5 %
Germany (including  former GDR from 1991)	11,2 %
Sweden	11,4 %
European Free Trade Association	11,7 %
Norway	11,7 %
Denmark	11,9 %
Ireland	12,3 %
Finland	12,7 %
Austria	13,0 %
France	13,4 %
Belgium	13,5 %
European Union (15 countries)	13,5 %
European Economic Area (EU-25 plus IS, LI, NO)	14,2 %
European Union (25 countries)	14,2 %
Euro area (12 countries)	14,3 %
Euro area (EA11-2000, EA12-2006, EA13-2007, EA15-2008, EA16-2010, EA17)	14,3 %
Euro area (13 countries)	14,3 %
European Union (27 countries)	14,6 %
Cyprus	15,1 %
Greece	15,5 %
Portugal	15,5 %
Slovenia	16,7 %
Spain	18,0 %
Italy	18,6 %
Czech Republic	20,6 %
Malta	21,3 %
Estonia	22,5 %
Hungary	22,6 %
Slovakia	24,5 %
Poland	25,5 %
Turkey	26,1 %
Croatia	27,1 %
Latvia	29,2 %
Bulgaria	31,5 %
Lithuania	33,8 %
Former Yugoslav Republic of Macedonia, the	43,9 %
Romania	44,2 %

 

 

Lenke til kommentar

Poenget mitt er at det ikke er riktig at vi har spesielt billig mat i Norge slik bøndene liker å hevde. Maten er unødvendig dyr og ofte dårlig.

"Bøndene" vil selvsagt hevde det som de mener tjener deres sak, akkurat som Trygve Hegnar gjerne snakker varmt om stats-støtte til hurtigruta i samme setning som han kritiserer Norsk landbrukspolitikk.

 

Norsk mat er opplagt dyrere enn hva den _kunne_ ha vært, med en mer liberal landbrukspolitikk. Norsk mat er dyrere i kroner og øre enn maten i de fleste andre land. Mat representerer rett nok en mindre andel av lønna til en typisk Nordmann enn hva det gjør av lønna til en fattig arbeider i u-land, men det gjør da vitterligen også prisene på flatskjermer, PC-er, og mye annet rart. Hva mener Senterpartiet at vi skal gjøre med denne ulikheten? Legge 277% straffetoll på flatskjermer? Starte opp Norsk produksjon av alle mulige håpløse produkter som vi ikke har forutsetninger for å gjøre konkuransedyktig, for så å mure oss inne med tollmurer, overføringer og tvang?

 

Det er vanskeligere å objektivt vurdere "matkvalitet" og "matutvalg". Min subjektive mening etter å ha besøkt dagligvarebutikker i et betydelig antall land er at Norge er under gjennomsnittet hva gjelder "utvalg". Dvs, du finner flere oster og flere typer spekemat på supern i Tsjekkia enn hva du gjør i Norge. "kvalitet" er enda mer subjektivt. Noen deltakere i denne tråden synes at Norvegia er best og forstår ikke hva vi andre maser om.

 

Det er vanskelig å underbygge at alle opplevde mangler ved kvalitet og utvalg i Norske butikker skyldes landbrukspolitikken. Butikk-kjedene vil (dersom de er rasjonelle kapitalister) prøve å finne fram til de varene/tjenestene hvor egne kostnader er lavest mulig, og kundens betalings-vilje er størst mulig. En skattlegging av Nederlandsk Gouda med 277% vil ikke med absolutt sikkerhet føre til at produktet fjernes fra alle butikker, men det vil flytte vektskålen i retning av at butikken/kundene finner ut at Tines kopi-produkter gir bedre pris/kvalitet-forhold. Norske forbrukere bor spredt (dette er en politisk villet tilstand), og vi har antagelig ikke samme kultur for mat som sør-europeere som historisk har hatt bedre vekstvilkår for mange planter og bedre økonomi enn oss. Jeg tror at butikker som Kiwi har funnet ut at mange Nordmenn ønsker en nærbutikk med lettmelk, Gilde salami og billige bleier til fornuftige priser, heller enn spennende mat.

 

-k

Endret av knutinh
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Når man er inne på diskusjonen om bedre utvalg .

Hvordan vil dette påvirke i forhold til i dag hva man kaster av matt.

 

Om ikke utvalget er så veldig god så er ihvertfall mengden som selges større en det som kjøpes

Samtidig er det en del som ikke finner det de leter etter i hylene fordi butikken har gått tom

Dette blir lit rart

Lenke til kommentar

Det _utelukkende_ realpris som er relevant når vi sammenligner priser enten med andre land eller tidsperioder. Alt annet blir idiotisk. Dette ble glimrende forklart av kgun for et par sider siden:

 

"Det er åpenbart skinnuenighet når noen diskuterer absolutte og andre relative priser. Det riktige er å diskutere relative priser fordi:

Det er relative priser som i følge økonomisk teori sier hvordan konsumenten vil tilpasse sitt forbruk.

Inflasjon er et monetært fenomen som forbindes med en generell stigning i absolutte priser.

Inflasjon må ikke forveksles med relative prisendringer."

Endret av Shruggie
Lenke til kommentar

Det _utelukkende_ realpris som er relevant når vi sammenligner priser enten med andre land eller tidsperioder. Alt annet blir idiotisk. Dette ble glimrende forklart av kgun for et par sider siden:

 

"Det er åpenbart skinnuenighet når noen diskuterer absolutte og andre relative priser. Det riktige er å diskutere relative priser fordi:

Det er relative priser som i følge økonomisk teori sier hvordan konsumenten vil tilpasse sitt forbruk.

Inflasjon er et monetært fenomen som forbindes med en generell stigning i absolutte priser.

Inflasjon må ikke forveksles med relative prisendringer."

Andre tidsperioder, ja, andre land, nei. Ingen ting er dyrt i norge om man snakker om relative priser. Enn så lenge vi faktisk kan importere ting her til lands er andre lands absolutte priser høyst relevant.

 

AtW

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...