Gå til innhold

Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg


Anbefalte innlegg

De er ikke akkurat veldig nøkterne. 39 kroner per mil er ganske heftig. Man klarer ikke å bruke så mye drivstoff per mil med de fleste normale personbiler og ved rolig langkjøring. Vedlikeholdskostnader er fryktelig individuelt, men vi skjønner at det blir igjen en god sum til vedlikehold når drivstoff per mil er trukket fra.

Drivstoff er bare en brøkdel av regnskapet. Vedlikehold er så vidt jeg husker en omtrent like stor del av regnskapet som drivstoff, men du glemmer den største utgiftsposten: verditap. En gjennomsnittsbil taper seg fort 20 000 kr i året. Også kommer forsikring, veiavgifter, bomavgifter osv i tillegg.

 

Nå legger du jo på en haug med kostnader som uansett ligger der, med mindre du har kjøpt bil kun for å handle i Sverige. En del av det du nevner vil for øvrig avhenge kraftig av individuelle forhold ved hver enkelt bil (en bil til 15 000 kr taper seg ikke 20 000 kr per år). I all hovedsak vil dine relevante kostnader for en slik tur være drivstoff og bompenger. Eventuelt også olje og spylervæske. Du skal kjøre ganske mye til Sverige for at de andre tingene blir relevante, og da enda i forsvinnende liten grad.

 

 

Jeg er veldig spent på å lære om hvilke fantastiske produkter som finnes i Sverige.

Du får ta deg en tur over grensa og se da. Sverige, Danmark, Finland eller andre land.

 

Ja, men da føler jeg meg fortapt i en verden av konserveringsmidler og additiver.

Endret av Dux ducis
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Gammelost er en svært gammel oppskrift, antagelig fra vikingetiden. En tid lenge før lover og rettigheter lignet på noe av det vi har i dag.

 

Gammelost er tidligere vitenskapelig bevist å motvirke tannråte.

 

har en pakistansk forsker funnet ut at gammelosten også hjelper benbygningen, hjertet og hemmer kreft.

 

Dominerende Tine er den eneste produsenten av gammelost i verden og de har skaffet seg varemerkebeskyttelse på den. Blokkering av konkurranse betyr i følge Nationen status og kroner i kassa. Det juridiske dokumentet på konkurransehinderet ble høytidelig overrekt Tine av senterpartipolitkere i 2006 og behørlig rost.

 

Kommentarer?

Sammenligninger med medisinpatentering og dekning av utviklingskostnader/risiko?

Endret av Simen1
Lenke til kommentar
Nå legger du jo på en haug med kostnader som uansett ligger der, med mindre du har kjøpt bil kun for å handle i Sverige. En del av det du nevner vil for øvrig avhenge kraftig av individuelle forhold ved hver enkelt bil (en bil til 15 000 kr taper seg ikke 20 000 kr per år). I all hovedsak vil dine relevante kostnader for en slik tur være drivstoff og bompenger. Eventuelt også olje og spylervæske. Du skal kjøre ganske mye til Sverige for at de andre tingene blir relevante, og da enda i forsvinnende liten grad.

 

Eiekostnadene er en reell del av bilkostnadene folk har. Folk flest kjører ikke rundt i vrak til 15 000 kr. Ja, verditapet varierer sterkt, men jeg synes ikke statens satser overdriver. De legger nok verditapet litt under gjennomsnittet for norske biler, sikkert bevisst for å unngå at luksusbiler subsidieres i kjøregodtgjørelser. Nok en slags "sosial profil". Man kan sikkert diskutere norske bilpriser, avgifter, kjøretøygodtgjørelser i lange baner, men jeg håper vi kan ta det en annen plass enn her i så fall. Opprett gjerne en egen tråd om du mener det fortjener en skikkelig diskusjon.

 

Jeg er veldig spent på å lære om hvilke fantastiske produkter som finnes i Sverige.
Du får ta deg en tur over grensa og se da. Sverige, Danmark, Finland eller andre land.
Ja, men da føler jeg meg fortapt i en verden av konserveringsmidler og additiver.

Du vet altså ikke hvilke (fantastiske) produkter som tilbys i Sverige, men føler deg likevel fortapt i en verden av konserveringsmidler og additiver? Du ser kanskje ikke selvmotsigelsen?

Lenke til kommentar
Hvis jeg skal spekulere litt, og si at globalismen snart vil falle sammen, og at land i framtiden vil lokalisere produskjonen mer, så er jeg glad for at Norge har et ganske bra internt økosystem for mat og drikke. Jeg er heller ikke så glad i tanken på at mye mat vil bli importert og da være mer utsatt for eventuelle virus, bakterier, etc. Hvis transport og da særlig olje i framtiden vil bli mye dyrere, og at import med skip og fly vil minske, så er jeg ikke så lei meg over dårlig valg her. Jeg er helt OK med Tine og Stabburet, og er glad over at jeg i det hele tatt har mat. Vi har jo muligheten til å dra til Sverige/etc om det skulle bli så grusomt.

Hvorfor i all verden skulle globaliseringen plitselig snu på femøringen og bryte sammen?

 

Oljeprisen vil nok stige fremover men ikke så mye at import og eksport av varer faller dramatisk. Det vil nok heller forskyve transportmengden fra luft til land og fra land til sjø. Skiping er mye mer drivstoffeffektivt enn flyfrakt og bilfrakt. Backup-planen din med svenskehandel vil nok også bli mindre aktuell med økende drivstoffpris fordi skiping gir langt lavere drivstofftkostnader per kg fraktet vare enn det en privat biltur til Sverige gir. Vær sikker på at selv politikerne skjønner at tollmurene må rives hvis befolkningen står i fare for å sulte. Sagt på en annen måte: hvis drivstoff blir mye dyrere i framtida så vil det bli mindre lønnsomt for deg å handle i Sverige. Spredt matproduksjon på småbruk i et grisgrendt land nær nordpolen er ikke akkurat kjent for å være drivstoffgjerrig. Økte drivstoffpriser vil bare gjøre det ennå mer fordelaktig å importere mat fordi mat i utlandet produseres mer drivstoffvennlig (store bruk, kort vei fra matprodusentene). Skiping er som sagt også en energieffektiv transportmåte.

 

Når det kommer til matsikkerhet så er det en betydelig systemsvikt i Norge på grunn av monopoltankegangen som fortsatt henger igjen, samt at vi er et lite land med ustabilt klima. Jeg håper ikke du blir overrasket hvis jeg sier at betydelige deler av norsk matproduksjon rammes stort sett hvert år av ulike klimatiske kriser. I år var det flom i Troms og mye regn og råte på østlandet. Andre år har det vært korn på sørvestlandet, poteter i trøndelag eller andre deler som har lidd. Norge er ikke større enn at klimaet gir store svingninger i produksjonen. Handler man globalt får man en kraftig utjevning av lokale klimatiske kriser. Internasjonal handel er en kraftig bidragsyter til stabil matforsyning.

 

Norge produserer omtrent 40% av de landbruksvarene som konsumerer her i landet. Vi har fisk nok til å fø ca 12 millioner mennesker. I landbrukets kunstige skrekkscenario, 3. verdenskrig med verdensomspennende blokkade av Norge, vil vi måtte spise temmelig mye mer fisk enn i dag. Hvis vi vil ha et mer variert kosthold i et sånt scenarie bør vi bygge opp og sikre den internasjonale mathandelen der vi er eksportører av fisk og importører av landbruksmat. Og ikke minst: oppføre oss verdig ovenfor våre handelspartnere. Ikke øke idiotiske ostetollbarriærer eller blokkere de fra smørmarkedet.

 

_______

 

Hvis du ikke vil ha import av biler, elektronikk, byggevarer, mat og andre ting og samtidig veldig store økonomiske transportbarriærer mot utlandet så kan du få det, flytt til Bjørnøya eller Jan Mayen. Der får du i hvert fall god tid til å tenke over konsekvensene av ideologien din.

 

Takk for bra og fyldig svar. Jeg har ikke en anti-globalistisk ideologi, men jeg har sett videoer og lest artikler av slike personer som James Kunstler og Chris Martenson, som snakker om problemene den globale verden opplever idag i forhold til energi (olje hovedsaklig), og økonomien. (kilder: ttp://www.youtube.com/watch?v=8WBiTnBwSWc htp://www.youtube.com/watch?v=v5ZRbuOm8GM jeg fjernet et par bokstaver slik at topic ikke blir fyllt med svære youtube embeds)

Selvfølgelig, disse personene har sine egne ideologier og de kommer fra et visst synspunkt, og det er mye annet å ta i betraktning. jeg syntes det bare er interesant.

 

Man sitter jo igjen med en følelse at dette kan ikke pågå videre, og at vi er heldige om vi har 30 år til med globalisert marked.

 

Men takk for info, jeg ser godt hva du sier nå.

Endret av b3ta
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Takk for linkene, videoene var for lange til at jeg kommer til å se de, men jeg fikk med meg beskrivelsen av videoene og skummet litt gjennom de. De har sikkert gode poenger, men jeg tror ikke de tar høyde for menneskenes evne til å endre levemåte og tenke nytt.

Lenke til kommentar

Jeg har dårlig tid, så jeg er nødt til å bruke litt sterke ord for å spare litt av denne dårlige tiden. (Hvorfor er den dårligere enn annen tid? Det er et diskriminerende begrep) Det meste av kjøtt og meieriprodukter i verdens største land, utlandet, er dritt og yalla. Alle som har vært på harry-handel i Sverige vet at kjøttet er elendig med sikkert 90% slam og mettet fett, og osten smaker som om den er fremstilt ut av sperm. Beklager for muligens å provosere ved å sette det sånn på spissen, men jeg synes det er tåpelig å være imot subsidiering av matproduksjon når bønder betaler mer skatt enn subsidiene uansett!

  • Liker 1
Lenke til kommentar

jeg er også interessert i vite hvilke fantastiske produkter man har i Sverige som man ikke har i Norge.

 

Det jeg vet så finnes det større oster ,og noe kjøtt og flesk samt billigere sprit (som ikker noe for meg )

Utenom det så mangler de vist mellomgrovt brød ( det man kaller for grovbrød) , da blir valget mellom loff (kneip) og knekkebrød.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

De har en stor knekkebrødkultur, ja. Men det er ikke sånn at i Sverige så har de hemmelig mat som vi ikke har, det er bare at de har en befolkning som spiser et bredere utvalg mat, slik at butikkene importerer mer. Samtidig er tollen lavere, slik at (særlig EU-) mat ikke er stort dyrere enn svensk mat.

Lenke til kommentar

Jeg tenkte jeg skulle holde meg for god til å svare på så fordomsfulle og kunnskapsløse innlegg som Spitfire396 sitt, så da svarer jeg heller på dette:

 

Forslaget med å frita bønder for all skatt, samtidig som man eliminerer alle subsidier og tollmurer vil jeg støtte. ;)

Norge har et ganske dyrt offentlig system å drifte. Målet er i hvert fall at det skal være til det beste for innbyggerne. Å unnta utvalgte yrkesaktive grupper fra det er en type subsidiering jeg er sterkt i mot. Omtrent som den indirekte pressestøtten. Alle yrkesaktive bør bidra til å holde samfunnshjulene i gang, selvsagt inkludert både bønder og journalister.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Vel, i og med at man ville få billigere mat OG mindre byråkrati uten noen nevneverdig kostnad vil jeg tro at forslaget burde aksepteres. At bøndene ikke betaler skatt er greit for meg, de betaler da heller ikke skatt idag i praksis, det er kun ei papirmølle som drives for å late som om de gjør det og som sysselsetter mange byråkrater i prosessen med å først ta fra dem deres penger for senere å gi dem deres penger tilbake.

 

Det er vel omtrent de nærmeste man kommer Keynes forslag med å løse arbeidsledigheten ved å grave hull å fylle dem igjen. Spørsmålet om hva som er nytten av rundansen er vel relevant?

Lenke til kommentar

Jeg tenkte jeg skulle holde meg for god til å svare på så fordomsfulle og kunnskapsløse innlegg som Spitfire396 sitt, så da svarer jeg heller på dette:

 

Forslaget med å frita bønder for all skatt, samtidig som man eliminerer alle subsidier og tollmurer vil jeg støtte. ;)

Norge har et ganske dyrt offentlig system å drifte. Målet er i hvert fall at det skal være til det beste for innbyggerne. Å unnta utvalgte yrkesaktive grupper fra det er en type subsidiering jeg er sterkt i mot. Omtrent som den indirekte pressestøtten. Alle yrkesaktive bør bidra til å holde samfunnshjulene i gang, selvsagt inkludert både bønder og journalister.

 

Som jeg nevnte hadde jeg dårlig tid da, og det tar ofte kortere tid å sette ting på spissen og bruke provoserende ord, og dette beklaget jeg i slutten av posten, og jeg beklager igjen.

Over til tema så mener jeg at subsidiering gjennom skattefritak ikke fremstår som et godt alternativ, ettersom jeg tenker at en må jo regulere eiendom og til en viss grad profitt. Jeg tror dessuten at vi ikke har noe behov for selve bøndene men maten de produserer, noe jeg aggressivt ytret et ønske om i den forrige posten min. Derfor mener jeg at det er maten som bør subsidieres og ikke gårdsdrift generelt, og gjerne gjennom å subsidiere etter kvantitet (Mulig det er slik det er nå).

 

@Skatteflyktning Akkurat der må jeg få støtte Simen1 og si at det er et svært innlysende svar på spørsmålet ditt, og til og med en ordbok kan gi deg svaret.

 

Edit: Typo + Tillegg

Endret av Spitfire396
Lenke til kommentar

Det tyder på at du ikke selv forstår det.

 

Begrunnelsen som gis er at effekten i Statsbudsjettet er den samme av disse to handlingene:

 

1. Skattelette til bøndene: 100 Millioner

2. Subsidier til bøndene: 100 Millioner

 

Dog, forskjellen ligger i at i første tilfelle får bøndene beholde penger de selv har tjent, mens i andre tilfellet får de utbetalt penger som andre har tjent og blitt blitt utdelt til en interessegruppe (bøndene)

 

Administrasjonskostnadene i ordning 1 er langt lavere enn i ordning 2.

Prioriteringen til bøndene i alt 1 (kunden er konsumenten) er fundamentalt forskjellig enn i ordning 2 (kunden er byråkraten).

 

Tilslutt er det en fundamental forskjell mellom det å få beholde de penger man selv har tjent (ikke bli rundstjålet av Staten), og det å få tildelt penger som har blitt stjålet av Staten fra andre (inkludert seg selv).

Lenke til kommentar

Angående skatt og sponsing /subsidiering hva er poenget med å betale inn skatt og så få det tilbake igjen i form av subsidiering.

Hvis subsidieringen overgår skatten bonden betaler hvorfor kan ikke bonden slippe skatt mot lit mindre subsidiering ?

 

Når vi forbrukere betaler inn skatt så går en god del til subbesidere bøndene.

Hva med å slippe mindre skatt mot å betale lit mere for varene, eller enda bedre få råd til andre varer ?

 

Det er jo mange matvarer som kastes (når de går ut på dato ) fordi folk ikke kjøper dem.

Mann kan jo lure på hvorfor varen ikke selger.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...