Gå til innhold

Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Spørmålet mit er hvorfor kan ikke butikken prisen være lavere når man allerede subsidierer bøndene?

 

Dette blir som man bruker et argument for en dårlig løsning for å fremme en god løsning men velger likevel å beholde den dårlige løsningen.

Hva er det du ønsker å oppnå?

 

Dersom 1 liter Norsk melk har en produksjons-kost + realistisk avanse ut i leddene som tilsvarer 20,- per liter i butikken, mens Dansk melk (ellers likt) ville ha kostet 12,- så er det et uttrykk for hva det egentlig koster. Vi kan betale disse pengene over skatteseddelen eller i butikken men pengene må komme fra et sted, og ingen aktører er villig til å gå med tap over tid.

 

Jeg ser ikke motivasjonen for å prøve å få melke-prisen i butikk ned til f.eks 5,- dersom vi må betale tilsvarende 15,- i skatt for å få det til. Noen stater gjør dette med bensin, og det fører bare til sløsing og smugling.

 

Hvis det du ønsker å oppnå er omfordeling så synes jeg det er bedre å skru opp sosial-støtte-satsene (slik at landets fattige selv kan få prioritere hva som er viktig for dem). Hvis du frykter at landets fattige ikke er modne nok til å prioritere melk over brus, så får du dele ut mat-kuponger.

 

-k

 

Poenget er at utenlandsk mat er billigere på mange felt .

Hvordan skal man da få til like priser i butikken , slik at folk kjøper den norske varianten i stedet for den fra f.eks Sverige

 

Problemet er at man forlanger at vi forbrukere skal velge norsk mat og gjerne til en høyere pris også.

 

Det er sikker mange som mener at man prioriter feil i hva man bruker penger på, men da er man nødt å ta hensyn til at pengene ikke bare skal rekke til det man spiser .

Lenke til kommentar

Poenget er at utenlandsk mat er billigere på mange felt .

Ingen protester der

Hvordan skal man da få til like priser i butikken , slik at folk kjøper den norske varianten i stedet for den fra f.eks Sverige

Hvorfor skal vi legge oss opp i hva folk kjøper?

 

Hvor mye skal vi sponse Radionette med slik at folk slutter å kjøpe utenlandske radioer? Hvor mye skal vi sponse Ole Ivars med slik at folk slutter å høre på Vikingarnanana? Hvor mye skal vi straffe utenlandske hodepinetabletter med for å unngå at folk kjøper unorsk?

Problemet er at man forlanger at vi forbrukere skal velge norsk mat og gjerne til en høyere pris også.

Hvem er "man"? Jeg forlanger minst mulig av forbrukerne. Liker du Norsk fenalår? Spis det. Liker du Svensk gravet fisk? Spis det...

Det er sikker mange som mener at man prioriter feil i hva man bruker penger på, men da er man nødt å ta hensyn til at pengene ikke bare skal rekke til det man spiser .

Usikker på hva du mener her. Nordmenn bruker totalt sett mer penger på mat med dagens landbrukspolitikk enn hva vi kunne ha gjort med en mer liberal politikk.

 

-k

Endret av knutinh
Lenke til kommentar

Hvorfor skal vi legge oss opp i hva folk kjøper?

 

Hvem er "man"?

 

 

Bøndene og regjeringen gjør det .

Da bruker det importvernet som gjør at maten blir dyrere en den behøver å være fordi vi velg billig utenlandsk i stedet for det norske

 

Usikker på hva du mener her. Nordmenn bruker totalt sett mer penger på mat med dagens landbrukspolitikk enn hva vi kunne ha gjort med en mer liberal politikk.

 

Det er krefter i samfunnet som mener at man bruker for lite av inntekten sin på mat.

pengen skal jo også brukes på klær , boforhold ( husleie, vedlikehold ell.l) eller underholdning og ikke mist alle avgiften man er på lagt

Lenke til kommentar

Hvorfor kombinerer vi ikke landsbruksstøtten med u-landsstøtte? Send norske bønder til frodige u-land med landbruksutstyr, og la de omgjøre landbruket til industriell standard med norske midler og lokal arbeidskraft, så kan vi kjøpe tilbake produktene for langt mindre penger enn vi gjør nå. I tillegg får de lokale jobber, opplæring, infrastruktur og en fix ferdig landbruksindustri. Det hele bør ta under 5 år, og så kan vi gjenta det et annet sted.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Det er krefter i samfunnet som mener at man bruker for lite av inntekten sin på mat.

Det var også krefter som mente at fargefjernsyn kom til å styre oss rett i fortapelsen, eller at stemmerett for kvinner var katastrofalt. Moralske mørke-menn vil alltid finnes, håpet er at rasjonelle krefter vil marginalisere dem.

 

-k

Lenke til kommentar

Det er krefter i samfunnet som mener at man bruker for lite av inntekten sin på mat.

Det var også krefter som mente at fargefjernsyn kom til å styre oss rett i fortapelsen, eller at stemmerett for kvinner var katastrofalt. Moralske mørke-menn vil alltid finnes, håpet er at rasjonelle krefter vil marginalisere dem.

 

-k

 

hva er det du vil frem til her ?

at folk betaler for lite eller for nye for maten ?

Lenke til kommentar

hva er det du vil frem til her ?

at folk betaler for lite eller for nye for maten ?

Jeg ønsker at prisen skal være en forhandlingssak mellom produsent og kjøper, og at staten i minst mulig grad skal opptre som mellommann.

 

Jeg tror at en slik deregulering vil føre til lavere minste-priser på mange matvarer, kanskje ned mot Svensk nivå.

 

-k

Lenke til kommentar

hva er det du vil frem til her ?

at folk betaler for lite eller for nye for maten ?

Jeg ønsker at prisen skal være en forhandlingssak mellom produsent og kjøper, og at staten i minst mulig grad skal opptre som mellommann.

 

Jeg tror at en slik deregulering vil føre til lavere minste-priser på mange matvarer, kanskje ned mot Svensk nivå.

 

-k

 

Da er vi sammen om det

Lenke til kommentar
  • 3 måneder senere...

Gunnar Stavrum: Kan bønder regne?

(Det handler om tomtepriser vs kornproduksjon og jordvern i Oslo-området)

 

Ja, det er jo relevant for akkurat bøndene i marka-områdene. Men for de fleste bønder i Norge er det mindre relevant. Etter hvert som Oslo vokser vil selvsagt bønder lengre nordover langs E6 have i samme situasjon.

 

I tillegg så forenkler Stavrum ting litt. 17 % er 17 %, og ikke "bare 17 %". I hvilket univers er dette et lavt tall? Det er omtrent en femtedel.

 

Vi må bare erkjenne at vi kan få dekket kornbehovet fra utlandet, hvis vi vil. Så må vi spørre oss hvilke konsekvenser det har. Varierende kvalitet? Potensielle problemer med forsyning i krisetider? Verdens matvarebehov øker hele tiden - bør Norge utvide eller legge ned produksjonen av matvarer?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Vi må bare erkjenne at vi kan få dekket kornbehovet fra utlandet, hvis vi vil.

Det er et veldig viktig punkt som går mange hus forbi. Det er ikke slik at Norge må lage maten selv for å unngå å sulte ihjel, vi bygger oss faktisk barikader langs grensene for å holde ute de som vil tilby oss mat.

Så må vi spørre oss hvilke konsekvenser det har. Varierende kvalitet?

Kanskje, kanskje ikke. I tilfellet biff så kan kvaliteten gå opp om vi gir opp proteksjonismen, og heller kjøper hos de nasjonene som er flinkest til å lage biff.

 

I tilfellet jordbær (og melk?) og andre varer som er følsomme for transport eller som har spesielt gode forutsetninger i Norge så er det rimelig å anta at kvaliteten går ned om man bare har tilgang på import. Noe som selvsagt underbygger at innenlandsk etterspørsel vil kunne holde oppe innenlandsk produksjon uten at staten griper inn (gitt at kundene mener at kvalitet rettferdiggjør pris).

 

"I 2007 ble det produsert ca. 348 000 tonn matkorn hvorav ca. 280 000 tonn ble benyttet til mat. De tre største kornfylkene i Norge er Akershus, Østfold og Hedmark. Samlet import av matkorn i 2007 var 97 107 tonn og de viktigste importlandene er Kazakhstan, Tyskland og Baltikum. Det er i hovedsak ulike spesialsorter hvete (for eksempel durumhvete) og kvaliteter som ikke kan dyrkes i vårt klima som importeres."

http://www.brodogkorn.no/fakta/korn/

Potensielle problemer med forsyning i krisetider?

Det er et av de mest interessante argumentene frontet av Senterpartiet/Nationen/... Og har vel vært analysert og argumentert fram og tilbake noen ganger i denne tråden?

 

Norge var i 2007 verdens nest største eksportør av sjømat (etter Kina) målt i verdi:

http://www.regjering...r/norsk_lav.pdf

 

Og fanget fisk later til å stå for 40% av dette (2009). Norsk konsum er ca 23 kg per person, gitt 5 millioner innbyggere så kommer jeg til 115000 tonn. Norsk produksjon av sjømat er 3274572 tonn (74% er fanget). Vi kunne altså ha gått fra 23 kg per person til 655kg per pers, eller 1.8kg Norsk sjømat per person per dag. Selv om dette tallet evt er for optimistisk (noe av sjømaten kan være av dårlig kvalitet, noe av oppdrettsfisken kan være avhengig av importert fiskefor) så er det oppsiktsvekkende stort med henblikk på hvordan Norge kunne unngå å sulte om grensene ble helt stengt.

 

I en virkelig krisesituasjon så må man anta at nasjonen gjør sitt beste for å omstille seg til en produksjon som holder liv i befolkningen. Det betydde i 1940 sild og potet, og vil kanskje (?) gjøre det samme i en evt framtidig krise. Det betyr i alle fall at kostbare (mhp areal, arbeidskraft, etc) produksjonsmåter med tvilsom kvalitetsgevinst (økologisk landbruk) vil måtte vike for mer effektive metoder. Og kostbare produkter som storfe foret på korn og tomat i drivhus vil måtte vike for enkel sikringskost som potet. Hvis vi kommer dit at befolkningen sulter så vil selvsagt arbeidskraft og land gjøres tilgjengelig for matproduksjon på den ene eller andre måten.

 

Hvis vi kan estimere hvor lang tid en slik omstilling vil ta, og evt legge til rette for den (tillate golfbaner men ikke hus på matjord), så er det et spørsmål om hvor store kornlagre man må ha (for å rekke å omstille produksjonen) for å kunne håndtere evt kriser med noenlunde sikkerthet (man kan aldri helgardere seg mot absolutt alle kriser, selv ikke om hele statsbudsjettet gikk til å sponse bønder).

 

Jeg er enig i at gardering mot krisetider bør være et statlig ansvar, men jeg opplever at forkjemperne for landbruksproteksjonisme har "kuppet" saken til fordel for egne formål (bevar Norsk landbruk i sin nåværende form til enhver pris vha ethver argument).

Verdens matvarebehov øker hele tiden - bør Norge utvide eller legge ned produksjonen av matvarer?

Det moralske argumentet? Dersom alternativene er:

1. Bruk en million på å øke verdens totale produksjon med 1 enhet i Norge

2. Bruk en million på å øke verdens totale produksjon med 2 enheter i et u-land

 

Vil verdens sultne sette mest pris på alt. 1 eller 2? Hvilket av alternativene er mest "moralsk"?

 

Jeg snakker selvsagt om landbruksområder som har bedre forutsetninger enn oss mhp areal, sollys, lønnskostnader og lignende, men som pga mangel på kapital og teknologi er vanskjøttet i dag. Selv om jeg har en hang til høyresidas løsninger, så kan man tenke seg røde virkemidler med samme mål: reduser reell støtte til Norsk landbruk med 1 million, bruk pengene på landbruk i Afrika.

 

-k

Endret av knutinh
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...