Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg

[herzeleid]

Har jeg forstått det riktig? Arbeiderne gikk til anngrep på politiet og folk ble skadet, hvorpå arbeiderne sluttet å anngripe politiet og det ble orden igjen?

 

Mens lockouten pågikk lot Norsk Hydro og Union Co. noen kontraktsarbeidere utføre endel arbeid. Dette ble oppfattet som streikebryteri og førte til en opptrapping av konfliktnivået.

 

Det gjelder å holde orden på hva som er årsak og hva som er virkning. Det er vanlig i Norge å ansette streikevakter for å hindre streikebryteri.

 

Streikeretten er en lovfestet demokratisk rett.

 

Men er ikke saken at ingen nektet dem å streike. Tvertimot. Men da andre ikke ville streike anngrep arbeiderne politiet som passet på de som ikke streiket?

[Gjest Slettet+9871234]

Men er ikke saken at ingen nektet dem å streike. Tvertimot. Men da andre ikke ville streike anngrep arbeiderne politiet som passet på de som ikke streiket?

Da bør du kanskje pløye dypere å vurdere det som skjedde mot den globale økonomiske krisen og radikaliseringen i mellomkrigstiden. En radikalisering vi ser nye tegn til i Hellas og ikke minst i Frankrike hvor en sosialist erstattet en sittende president som er ganske uvanlig.

 

I slike opphetede sosiale stemingsbølger, er det ikke uvanlig at sinnene settes i kok. Merk deg tidligere mangeårig norsk statsminister Einar Gerhardsens harde ordbruk gjengitt i ovennevnte sitat.

[herzeleid]

Men er ikke saken at ingen nektet dem å streike. Tvertimot. Men da andre ikke ville streike anngrep arbeiderne politiet som passet på de som ikke streiket?

Da bør du kanskje pløye dypere å vurdere det som skjedde mot den globale økonomiske krisen og radikaliseringen i mellomkrigstiden. En radikalisering vi ser nye tegn til i Hellas og ikke minst i Frankrike hvor en sosialist erstattet en sittende president som er ganske uvanlig.

 

I slike opphetede sosiale stemingsbølger, er det ikke uvanlig at sinnene settes i kok. Merk deg tidligere mangeårig norsk statsminister Einar Gerhardsens harde ordbruk gjengitt i ovennevnte sitat.

 

Jeg er ikke uenig i dette men om det var det du prøvde å si med avsnittet du merket i rødt så er i allefall ikke jeg i stand til å tolke meg frem til at det var akuratt det du mente. Heller ikke hvordan dette var noe godt svar til det som ble skrevet over, men det er nå meg.

 

Ellers ser jeg ikke hvordan ditt siste innlegg er noe svar til det du siterer. Tvertimot svarer du vell på noe helt annet, eller?

[Skatteflyktning]

Jeg kjenner etter hvert ditt syn.  Du liker nok slike

 

http://no.wikipedia....i/Menstadslaget

handlekraftige politikere bedre.

Du ser ut til å lide av en noe forvirret tro om at de som streiker EIER arbeidsplassen (ie har monopol på denne) og dermed er de berretiget til å angripe eller true med vold enhver som er villig til å gjøre jobben. Desverre er jo Staten i Norge stort sett enig med deg i det, på tross av at loven ikke ser ut til å tillate at man starter vold mot andre.

Generelt søkeuttrykk for ytterligere informasjon:

 

quisling menstad slaget

Referansen til Quisling her er vel den lokale norske http://en.wikipedia....tio_ad_Hitlerum , ettersom han ikke ser ut til å ha hatt noen rolle i de sammenstøtene. Endret 16. mai 2012 av Skatteflyktning

[Gjest Slettet+9871234]

Du ser ut til å lide av en noe forvirret tro om at de som streiker EIER arbeidsplassen (ie har monopol på denne) og dermed er de berretiget til å angripe eller true med vold enhver som er villig til å gjøre jobben. Desverre er jo Staten i Norge stort sett enig med deg i det, på tross av at loven ikke ser ut til å tillate at man starter vold mot andre.

Har jeg forsvart vold? Jeg farsvarer en lovlig demokratisk rett. Og sette inn streikbrytere er som å helle bensin på bålet uten at det forsvarer vold av den grunn. Ulovlige aksjoner fra norske bønder kan prøves i en rettssal. Bøndene er heller ingen homogen og samstemt gruppe. Bondelaget har sin aksjonsform mens lokale lag en annen. Jeg er som nevnt ikke jurist og kan som nevnt ikke vurdere lovligheten av aksjonen. Jeg tvlier på at hovedaksjonene er ulovlige.

 

Generelt søkeuttrykk for ytterligere Referansen til Quisling her er vel den lokale norske http://en.wikipedia....tio_ad_Hitlerum , ettersom han ikke ser ut til å ha hatt noen rolle i de sammenstøtene.

 

da er det på tide at du beveger deg dypere og som nevnt ovenfor søker på

 

quisling menstad slaget

 

Fikk du mange treff?

[Skatteflyktning]

Det gjelder å holde orden på hva som er årsak og hva som er virkning.  Det er vanlig i Norge å ansette streikevakter for å hindre streikebryteri.

 

Streikeretten er en lovfestet demokratisk rett.

Men det er ikke lovfestet rett til å voldelig angripe streikebrytere, eller true disse med vold.

[sinnaelgen]

For min del har er det ikke matvareprisene som er grunnen til at jeg er imot det norske landbruket, men jeg er imot fordi det ikke er levedyktig. Det klarer kun å overleve fordi det tar kroner fra meg hver lønning.

Det samme kan du si om alle statsansatte i skoler, sykehus, politi, etc. Så hvorfor akkurat bøndene, og ikke disse andre?

Det blir ikke helt det samme , og sammenligningen er ikke helt lik.

 

bonden får altså lit av lønna mi og så må jeg betale en gang til når jeg skal ha varen .

når det gjelder de statlige tjenestene så betaler man ikke flere ganger for skolen eller politiet.

det nærmeste her er at man må betale egenandel på en del helsetjenester

[Gjest Slettet+9871234]

Men det er ikke lovfestet rett til å voldelig angripe streikebrytere, eller true disse med vold.

Quisling taklet antagelig den situasjonen effektivt etter ditt syn.

 

Det ble en hissig stemning hvor sekretær i Arbeiderpartiet, senere statsminister Einar Gerhardsen kalte streikebryterne «skabbdyr» og direktør Bjarne Eriksen i Hydro sa at dette var en kamp mellom Arbeiderpartiet og samfunnet

 

Den historiske fortsettelsen er vel kjent.

[del_diablo]

Begge deler mener jeg er helt på trynet. Jeg mener alle skal få streike ved å nekte å tilby sine tjenester eller varer, men å nekte andre som har ett annet syn enn en selv å jobbe synes jeg er mildt sagt dårlig, og jeg mener det burde slås ned på.

 

"Problemet" med streikebryting er at ofte er det de ansatte som driver og skaper omtrent 100% av profitt og lønn. Selv om de ikke eier fabrikken så er det fortsatt deres harde svette som driver profitten og overskuddet. Arbeiderne i sin tid burde ha eid fabrikkene da det var ene og alene deres arbeid som ofte drev dem. Det blir noe helt annet i dag med automatisering og et høyt lønnsnivå.

Men la oss huske HVORFOR streikeloven faktisk ble innført. Arbeiderne forlangte rettigheter som var rimelig at de fikk, eierne hadde storprofitt, og profitten var mer enn stor nok til at arbeiderne kunne få disse rettighetene uten at det gikk utover profitten. Videre så satt eierne på så store rettighete, noe som gjorde at det under veldig få omstendigheter ville finne sted en human forhandling, da de kunne sparke alle så snart kontrakter gikk ut og hyre inn mer desperate folk, og annet forhandlingspress.

Streikeloven forhindret i praksis mye utnytting, og land hvor fagforeningene ikke har hatt rettigheter ser man at de også blir utnyttet på det groveste i mange anledninger. I og seg selv er streikeloven et stykke historie for dagens Norge, og lønnsforhandlingen er ofte et underlig kulisspill mot inflasjonen og resten av konsumprisindeksen.

[aklla]

Da bøndene ikke fikk den publisiteten de ønsket, blokkerte de Sunnmørspostens trykkeri med traktorene sine.

 

Minner mer og mer om sabotasje og utpressing, vanligvis slutter arbeidere å jobbe samt sperre av egen arbeidsplass.

Bøndene sperrer andre sin arbeidsplass...

"støtt oss ellers sperrer vi arbeidsplassen din"

Endret 18. mai 2012 av aklla waits for alice

[knutinh]

Hører og leser at folk er piss forbanna av å subsidiere bønder i distriktene.

Ikke alle bønder bor ytterst på den nøgne ø eller innerst i en eller annen dal. Tettbygde strøk og god jorbruks-jord er ofte to sider av den samme sak, og der finner man gjerne de største korn-bøndene, mange av disse mottar mye støtte.

Jeg forstår dem godt, vet om mange som er piss forbanna av å subsidiere jernbane, Opera og no snart et nytt Oslo OL.

Temaet for denne tråden er norsk landbrukspolitikk. Å peke på andre (potensielt uønskede) bruk av skattepenger har bare begrenset interesse: å sløse penger ett sted gjør det ikke noe smartere å sløse penger et annet.

 

Dersom du starter en annen tråd som heter "jernbane og statlig sponsing" så vil jeg antagelig delta, siden jeg synes det også er interessant. Så også om du starter en tråd som heter "by vs land: hvem er det som genererer velstanden i Norge?"

 

-k

Endret 18. mai 2012 av knutinh

[Xprez]

helt enig og for å ikke snakke om at mesteparten av kornet vårt blir importert mens mesteparten av det norske går til dyrefor siden det ikke klarer kravene for menneskeføde så de velger da å blokkere møllene og prøver å starte en "brødkrise".

 

Hovedproblemet til bøndene er jo at de selger alt til grossister som igjen selger produktene ut til industri/kjedene så det blir jo derfor de selger melk til 3-5 kr litern mens på butikken så koster det 13-15 kr litern som fortsetter i en vond sirkel, ikke rart at bøndene må ha 2 jobber og stats støtte når inntekten de skulle hatt i lomma forsvinner til andre ledd i kjeden.

 

I utlandet så er det jo populært med "farmers market" hvor bonden selv starter butikk i lokal samfunnet og selger produktene sine og kan konkurrere på både pris og kvalitet, hvorfor kan ikke det bli mer utbredt i norge? bøndene kommer jo da til å sitte igjen med så mye mer inntekt når det er ingen andre ledd som stikker av med kaka.

[knutinh]

Til Orientering: Regan og Tacher avregulerte flere markeder fordi der ikke var noen kriser, men det var jo nettopp reguleringene som hindret krisene. Man sliter med ettervirkningen av disse avreguleringen i den krisen verden nå opplever.

Med all mulig respekt for at finanskrisen, globalisering, kobling mellom butikk og politikk m.v. er reelle og komplekse problemer som vi må finne ut av framover. Mener du at all deregulering som skjedde i verden på 80-tallet var negativt?

Matjord som er lagt brakk kan det bli svært dyrt å dyrke på nytt.

Dokumentasjon? Spørsmålet er kanskje 1)Hvor mye koster det å drive tung-drevet landbruk for å holde arealet åpent, kontra 2) hvor mye koster det å dyrke det opp igjen dersom man legger det brakk.

En ting er forutsigbart, at verden vil trenge mer mat og matjord til å dyrke den? Hva skjer når landene i Asia og andre verdensdeler går over til å forbruke mer kjøttprodukter.

"Trenge" er et diffust begrep. Alle ønsker mer velstand. Dagens produksjon er såvidt jeg vet omtrent nok til å unngå sult dersom den bare hadde vært mer jevnt fordelt.

 

Hvis vi inntar et kynisk syn på mennesket som en populasjon, så vil man forvente at vi forplanter oss akkurat nok til å finne en slags likevekt opp mot de ressursene som finnes. Dersom verdens matproduksjon fordobles, så vil menneskeheten svare med å få flere barn, og etter noen år så er sulten akkurat like stor.

 

Jeg tror det er en liten kjerne av sannhet i et slikt syn, men jeg tror også at skolegang, infrastruktur, stabilitet påvirker befolkningsveksten.

 

Når Asia får lyst og råd til mer kjøtt så vil de bruke mer penger på kjøtt. Det vil øke verdens kjøtt-priser, gi insentiver til kjøtt-produsenter om å produsere mer, og gi insentiver til andre kjøtt-spisere om i større grad å gå over til fisk og grønnsaker. De som har økonomisk makt vil sørge for sine (bl.a. Norge vil jeg tro) mens de som ikke har det må ta til takke med smulene, akkurat som i dag.

Å legge matjord brakk er det motsatte av en sunn (grønn) politikk slik en ikke liberalistisk økonom ser det.

Hvis vi først skal maskere argumentene våre inn i slogans slik du gjør over:

Å betale Norske bønder for å bruke dårlig utmark til å produsere melk som må dumpes på verdensmarkedet i form av Jarlsberg og som bidrar til å ødelegge eksport-grunnlaget for fattige bønder som ellers kunne ha drevet økonomisk uten annen betaling enn markedspris er en ikke-grønn, ikke-sosial politikk slik jeg ser det.

 

-k

[Prusk]

Det største problemet er vel alle småbrukene. Det blir litt som om jeg skal få statsstøtte for å fiske i en elv. Jeg gjør noe jeg trives godt med, og må få statsstøtte for å "opprettholde matproduksjonen i bygda".

[knutinh]

I utlandet så er det jo populært med "farmers market" hvor bonden selv starter butikk i lokal samfunnet og selger produktene sine og kan konkurrere på både pris og kvalitet, hvorfor kan ikke det bli mer utbredt i norge? bøndene kommer jo da til å sitte igjen med så mye mer inntekt når det er ingen andre ledd som stikker av med kaka.

Jeg er ofte på bondens marked. Noen mulige utfordringer:

1. Som alle sosialistiske system, så oppfordrer subsidiene bøndene til å produsere A4-varer. Det er lite sammenfallende med suksess-kriteriene på slike marked (egenart, kvalitet, god markedsføring)

2. Utsalgsprisen på slike marked er gjerne langt over hva man betaler på butikk. Jeg er usikker på om bondens _andel_ av utsalgsprisen er noe større. Er det bøndene selv som står å selger, eller noe nærmere en vanlig butikk-ansatt med snål dialekt?

3. Sære hygiene-krav som regulering av slakting i Norge (og tidligere pasteurisering av ost) gjorde det vanskelig å starte med små-skala nisje-produkter med få mellomledd.

 

Jeg gremmes over at svært mange middels store byer i europa har et levende matmarked hvor man kan kjøpe spennende ost, spekemat, fisk, godt brød, frukt og grønnsaker - og gjerne et glass lokal pils. Gjerne åpent 6 dager i uken for både turister, restaurant-eiere og lokale. En teori er at likestillingen i Norge har gjort at vi ikke har privat-personer som finner tid til å oppsøke slike markeder, og at aksen jobb&--#60;-&--#62;hjem ikke legger opp til turer innom by-sentrum.

 

-k

Endret 18. mai 2012 av knutinh

[ATWindsor]

Til Orientering: Regan og Tacher avregulerte flere markeder fordi der ikke var noen kriser, men det var jo nettopp reguleringene som hindret krisene. Man sliter med ettervirkningen av disse avreguleringen i den krisen verden nå opplever.

Med all mulig respekt for at finanskrisen, globalisering, kobling mellom butikk og politikk m.v. er reelle og komplekse problemer som vi må finne ut av framover. Mener du at all deregulering som skjedde i verden på 80-tallet var negativt?

 

Deregulering av hva? Deregulringer av finansmarkedene er det mye som tyder på at har vært negativt ja.

 

AtW

[Kakofoni]

Hvis vi inntar et kynisk syn på mennesket som en populasjon, så vil man forvente at vi forplanter oss akkurat nok til å finne en slags likevekt opp mot de ressursene som finnes. Dersom verdens matproduksjon fordobles, så vil menneskeheten svare med å få flere barn, og etter noen år så er sulten akkurat like stor.

Kilde på dette? Hvorfor er da norske familier så små, mens mange utviklingsland f.eks. i Afrika har enorme familier?

[Simen1]

Da bøndene ikke fikk den publisiteten de ønsket, blokkerte de Sunnmørspostens trykkeri med traktorene sine.

 

Minner mer og mer om sabotasje og utpressing, vanligvis slutter arbeidere å jobbe samt sperre av egen arbeidsplass.

Bøndene sperrer andre sin arbeidsplass...

"støtt oss ellers sperrer vi arbeidsplassen din"

De har vel glemt å betale for beskyttelse, f.eks gjennom bondevennlig vinkling av jordbruksoppgjøret.

[herzeleid]

Da bøndene ikke fikk den publisiteten de ønsket, blokkerte de Sunnmørspostens trykkeri med traktorene sine.

 

Minner mer og mer om sabotasje og utpressing, vanligvis slutter arbeidere å jobbe samt sperre av egen arbeidsplass.

Bøndene sperrer andre sin arbeidsplass...

"støtt oss ellers sperrer vi arbeidsplassen din"

 

Leste denne akuratt selv, synes det blir alt for drøyt. Spør du meg oppfører disse menneskene seg som drittunger. Det blir for dumt å prøve å true aviser til å gi dem mer publisitet. Bra at Norges bondelag ikke støtter denne aksjonen. Det eneste jeg tror de oppnår her er å miste støtte og ærlig talt gi vann på mølla hos alle de som sitter med tanker om dumme bondeknøler med traktor.

[KjellV]

2. nestleder Brita Skallerud i Norges bondelag hørte om blokaden på NRK Dagsnytt klokken 06.30 fredag morgen:

- Dette er ikke noe som var planlagt sentralt, og det er ingen ting som tydet på at dette kommer til å gjenta seg andre steder, sier hun til Aftenposten.no.

 

Det er med andre ord noen få personer som på egen hånd står bak blokaden. Å stille bøndene ansvarlig blir som å stille nordmenn ansvarlige for French og Molands handlinger i Kongo.

Endret 18. mai 2012 av KjellV