Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg

[del_diablo]

Og jeg sier som vanlig at den var bra. Men igjen, så nekter du å dekonstruere.

Jeg aner ærlig talt ikke hva du snakker om. Mitt retoriske poeng var selvsagt at kommunismen (på tross av at staten f.eks ikke trengte fortjeneste på sine varer) hadde store problemer med å skaffe til veie nødvendigheter til folket. Enhver som framfører USSR eller Cuba som eksempler til etterlevelse burde forklare de store sosiale problemene som eksisterte etter mange års kommunistisk styre.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Holodomor

http://en.wikipedia.org/wiki/Collectivization_in_the_Soviet_Union#Results

 

Dette blir feil. Kommuninismen ble et skrekkeksempel på at administrasjonen er ute av kontakt med virkeligheten. De hadde nok fabrikker, og de hadde nok materialer.

For CUBA var det litt annerledes, da de ikke hadde nok materialer. Men i forhold til hva hadde gjorde de en god jobb.

Så probleme er aldri pga kommunismen, men enten pga eksterne forhold eller ting som du ofte ser er galt i vesten også-

 

Jeg aner ærlig talt ikke hva du snakker om. Jeg argumenterer for en politikk som søker å motvirke monopoler, enten de er eid av staten, melkebønder eller matvarebaroner. Hva du egentlig argumenterer for må fuglene vite, men så lenge ingen vet hva du snakker om så fører det neppe fram.

 

Tine er en privat bedrift

Markedet er privat.

Det var ikke knapphet på melk eller andre melkeprodukter.

Ergo: "Smørkrisen" var kunstig.

Konklusjon: En privat bedrift unngår ikke en kunstig knapphet.

[Skatteflyktning]

Kommuninismen ble et skrekkeksempel på at administrasjonen er ute av kontakt med virkeligheten. De hadde nok fabrikker, og de hadde nok materialer.

 

Jada, de ante bare ikke hva som måtte gjøres, som tidligere påpekt. Eller med dine ord: "administrasjonen er ute av kontakt med virkeligheten."

 

Fordi Staten, i motsettning til ett fritt maked, har såvidt jeg kan se ingen rasjonell måte å avgjøre HVA som bør produseres, HVOR MYE som bør produseres, eller HVEM som har størst behov for å motta denne produksjonen.

 

MAO Staten er mindre effektiv fordi den ikke aner hva som skal gjøres for best å dekke folkets behov.

[Gjest Slettet+891234]

http://youtu.be/GZ81y0TFEnk

 

Smaken av hund bør sees. Den består av 12 korte deler som finnes på youtube. Man kan mene hva man vil om filmens stil og metodene som er valgt, men disse tingene angår ikke trådens emne. Så vidt jeg vet, er ikke filmskaperne tatt på faktafeil, og filmen reiser interessante spørsmål om avstanden mellom jordbrukets image og virkeligheten.

 

(Kyllingtraskeren var for øvrig uansett en fiffig innretning.)

 

 

 

[Inge Rognmo]

Så vidt jeg vet, er ikke filmskaperne tatt på faktafeil (...)

Jeg har ikke gått grundig gjennom hele filmen med argusøyne, men jeg finner minst en (eller to, avhengig av hvordan du teller og ser de to sitatene i sammenheng..) bare i deres egen pressemelding om filmen.

 

Visste du at melkekyr selges som storfekjøtt?

Visste du at de ansvarlige i samvirkekonsernene ikke vil at du skal vite noe om dette?

 

Det kan vel ikke akkurat kalles verken nyhet eller hemmelighet. Om melkekyr hadde blitt solgt som noe annet enn storfekjøtt, hadde det virkelig vært noe å skrive/lage film om....

 

edit: legger til en faktafeil til, fra samme pressemelding:

 

Visste du at de kortreiste Tine-produktene årlig reiser tilsvarende tur - retur månen - hele 69 ganger?

Alle bilene kjører riktignok tilsammen 51.800.000 km i året (noe som altså heller ikke er noe TINE prøver å holde skjult, men det var kanskje det for bortimot fem år siden), som er 135 ganger avstanden til månen (67,5 ganger tur/retur), men produktene gjør ikke det, de reiser ca. halvparten så langt...

 

edit 2: "halvparten så langt" henspiller da selvsagt på at bilene nødvendigvis går tomme fra meieri til gård, og fra butikk til lager/distribusjonssentral. Det foregår sikkert endel transport av foredlede produkter mellom meierier/lagere/distribusjonssentraler hvor bilen har lass i begge retninger (forskjellige produkter), så det blir nok etter nærmere ettertanke noe over halvparten.

 

Men det kommer jo an på hvordan man regner (det finnes tre typer løgn: løgn, forbannet løgn og statistikk...); kjører en bil lastet med 10.000 liter konsummelk (10.000 literskartonger) 100 km, så kunne man, med sine ord i behold, framstille det som at produktene har reist 1.000.000 km tilsammen.

Endret 30. desember 2011 av Inge Rognmo

[Gjest Slettet+891234]

Så vidt jeg vet, er ikke filmskaperne tatt på faktafeil (...)

Jeg har ikke gått grundig gjennom hele filmen med argusøyne, men jeg finner minst en (eller to, avhengig av hvordan du teller og ser de to sitatene i sammenheng..) bare i deres egen pressemelding om filmen.

 

Visste du at melkekyr selges som storfekjøtt?

Visste du at de ansvarlige i samvirkekonsernene ikke vil at du skal vite noe om dette?

 

Det kan vel ikke akkurat kalles verken nyhet eller hemmelighet. Om melkekyr hadde blitt solgt som noe annet enn storfekjøtt, hadde det virkelig vært noe å skrive/lage film om....

 

edit: legger til en faktafeil til, fra samme pressemelding:

 

Visste du at de kortreiste Tine-produktene årlig reiser tilsvarende tur - retur månen - hele 69 ganger?

Alle bilene kjører riktignok tilsammen 51.800.000 km i året (noe som altså heller ikke er noe TINE prøver å holde skjult, men det var kanskje det for bortimot fem år siden), som er 135 ganger avstanden til månen (67,5 ganger tur/retur), men produktene gjør ikke det, de reiser ca. halvparten så langt...

 

edit 2: "halvparten så langt" henspiller da selvsagt på at bilene nødvendigvis går tomme fra meieri til gård, og fra butikk til lager/distribusjonssentral. Det foregår sikkert endel transport av foredlede produkter mellom meierier/lagere/distribusjonssentraler hvor bilen har lass i begge retninger (forskjellige produkter), så det blir nok etter nærmere ettertanke noe over halvparten.

 

Men det kommer jo an på hvordan man regner (det finnes tre typer løgn: løgn, forbannet løgn og statistikk...); kjører en bil lastet med 10.000 liter konsummelk (10.000 literskartonger) 100 km, så kunne man, med sine ord i behold, framstille det som at produktene har reist 1.000.000 km tilsammen.

 

Som du selv skriver, er dette da strengt tatt ikke faktafeil. Melkekyr selges som storfe, og Tine-produktene reiser årlig tur/retur månen 69 ganger. Og selv om man ikke kan klassifisere det som en hemmelighet at lørdagsbiffen består av melkeku, er det klart nok at dette er kunnskap selgerne av biffen helst ser at forbrukerne ikke er klar over - man må også se denne formuleringen i sammenheng med at det senere heter at filmen er et "fandenivoldsk oppgjør" med samvirkeindustrien. For øvrig er det i artikkelen du refererer til uklart hva som er klipp og lim fra "vaskeseddelen" til filmen, og hva som er journalistens egne formuleringer. I filmens del 4

Det var opplysningene som fremkommer i filmen jeg hadde i tankene da jeg snakket om "filmskaperne", og jeg skal medgi at jeg med det forumulerte meg upresist.

 

Det som er tankevekkende, er poengene filmskaperne har knyttet til formuleringene du peker på. Det er en påstand som stadig gjentas at norsk mat er kortreist, og filmskaperne reiser da spørsmålet om hva "kortreist" egentlig innebærer - knyttet blant annet til at kraftforet dyrene fores med stort sett stammer fra brasiliansk soya, at all gildebiff må innom Hamar for å pakkes uansett hvor melkekua stammet fra, og at dansk melkeproduksjon angivelig er mer "kortreist" enn norsk. Dette er ting folk flest ikke vet om eller tenker over - og det er bra at standardargumentene for opprettholdelse av dagens politikk på denne måten problematiseres. 

 

Jeg vil også tro at mange forbrukere ikke tenker over hva "storfe" egentlig innebærer. 

 

 

Endret 30. desember 2011 av Slettet+891234

[Inge Rognmo]

Jeg vil også tro at mange forbrukere ikke tenker over hva "storfe" egentlig innebærer.

Det er mulig Ola Nordmann er mer uvitende enn meg, men at storfe er en samlebetegnelse på ku og okse trodde jeg var barnelærdom (på samme måte som svinekjøtt kan være både purke og råne, og kylling kan være både høne- og hane), og at storfekjøtt "kan inneholde spor av ku" (ordspill på sjokoladeprodukter o.l. som "kan inneholde spor av nøtter") burde da være en selvfølge. (Fun fact: Den møreste biffen får du ellers av en ung ku, og ikke oksen som Ola Nordmann er så hysterisk etter) Hvor trodde egentlig filmskaperene melkekyrne ble av? Når filmskaperene slår en selvfølgelighet (i mine øyne) opp som en sensasjonsnyhet, da ødelegger de selv (fortsatt i mine øyne) dessverre sin egen troverdighet når det gjelder de tingene som kanskje er kritikkverdige.

 

at dansk melkeproduksjon angivelig er mer "kortreist" enn norsk.

Når man ser på kartet skulle det da også bare mangle. (Norge: 385.186km2, Danmark 43.094km2)

Et mer relevant spørsmål er hvor kortreist dansk melk ville være om den ble transportert ut til butikkene i alle avkroker i Norge; ville den fremdeles vært mer kortreist, ja DA ville norsk landbrukssamvirke ha et forklaringsproblem.

[Gjest Slettet+891234]

Det er mulig Ola Nordmann er mer uvitende enn meg, men at storfe er en samlebetegnelse på ku og okse trodde jeg var barnelærdom (på samme måte som svinekjøtt kan være både purke og råne, og kylling kan være både høne- og hane), og at storfekjøtt "kan inneholde spor av ku" (ordspill på sjokoladeprodukter o.l. som "kan inneholde spor av nøtter") burde da være en selvfølge. (Fun fact: Den møreste biffen får du ellers av en ung ku, og ikke oksen som Ola Nordmann er så hysterisk etter)

Selv om folk i melkebransjen nok vet mer om kyr enn folk flest, vil jeg tro at de fleste kunne resonnert seg fram til hva storfekjøtt er. Imidlertid er ikke dette poenget i en markedsføringssammenheng. En forbruker som kun får valget "storfebiff", vil ikke reflektere over mulighetene som er berøvet ham. Forbrukeren vil overleve med at storfekjøtt er hva som finnes - vi er blitt vant til å få servert "Cola". I et friere marked ville produsentene hatt bedre incentiver til å skille mellom kjøttkvalitetene. Vi kunne fått tilbud som passet alle smaker til alle priser - både melkeku og flottere kjøttraser, både kjøttets FirstPrice, RC og Coca Cola. Gilde trenger ikke bry seg med å si annet enn at vi blir tilbudt Norsk Kjøttfe ("Norsk Kjøttfe er fra raser som Charolais, Hereford, Simmental, Eberdeen Angus eller Limousin."), og dette er fordi at det er en villet politikk å beskytte Gilde og andre norske produsenter mot konkurranse utenfra. Norske forbrukere kunne hatt det bedre - og det er viktig at de gjøres oppmerksomme på nettopp det. Slik sett er det intet å utsette på at man i filmen gjør et poeng ut av hva "storfebiff" egentlig er.

 

Hvor trodde egentlig filmskaperene melkekyrne ble av? Når filmskaperene slår en selvfølgelighet (i mine øyne) opp som en sensasjonsnyhet, da ødelegger de selv (fortsatt i mine øyne) dessverre sin egen troverdighet når det gjelder de tingene som kanskje er kritikkverdige.

 

 

Når det finnes raser som er bedre egnet til formålet, er det selvsagt ingen selvfølge at melkekua blir lørdagsbiff. Et arguments gyldighet svekkes ikke i seg selv at det presenteres i en uheldig form. Men som nevnt passer det vel i denne tråden bedre å ta for seg spørsmålene filmen reiser, enn formen som filmskaperne har valgt. Hadde det vært filmskapernes agenda å oppnå endring av landbrukspolitikken, kunne sjansen nok vært større for å oppnå dette ved å velge en presentasjonsform som medførte at den faktisk ble sendt på NRK og TV2, men uavhengig at dette kan filmen være litt morsom. Som filmhåndverk betraktet har den fått ganske gode kritikker, og den reiser interessante spørsmål - og du har enda ikke påvist faktafeil i selve filmen.

 

 

 

 

Når man ser på kartet skulle det da også bare mangle. (Norge: 385.186km2, Danmark 43.094km2)

Et mer relevant spørsmål er hvor kortreist dansk melk ville være om den ble transportert ut til butikkene i alle avkroker i Norge; ville den fremdeles vært mer kortreist, ja DA ville norsk landbrukssamvirke ha et forklaringsproblem.

 

Poenget filmen fremhever, er at i norsk landbruksretorikk er maten "kortreist" alene i egenskap av å være norsk. Det gjør argumentet om at "norsk mat er bra fordi den er kortreist" rimelig verdiløst, vi sier i realiteten ikke annet enn at norsk mat er bra fordi den er norsk. Det er et retorisk knep - ettersom vi assosierer ordet kortreist med andre postive ting, som for eksempel miljøvennlighet. Den reflekterte skjønner selvsagt at maten som stammer fra nabofylket, ikke nødvendigvis er mer miljøvennlig produsert enn maten produsert i nabolandet eller på nabokontinentet ("miljøvennlig" er selvsagt i seg selv et vagt ord uten fastlagt meningsinnhold, men det får passere i denne sammenheng). Men folk må gjøres oppmerksomme på dette, de må oppfordres til å tenke over det - derfor er det bra at filmen reiser spørsmålet. 

Endret 31. desember 2011 av Slettet+891234

[knutinh]

Når man ser på kartet skulle det da også bare mangle. (Norge: 385.186km2, Danmark 43.094km2)

Et mer relevant spørsmål er hvor kortreist dansk melk ville være om den ble transportert ut til butikkene i alle avkroker i Norge; ville den fremdeles vært mer kortreist, ja DA ville norsk landbrukssamvirke ha et forklaringsproblem.

Å ha distribuert produksjon og distribuert konsum og samtidig ønske om stordriftsfordeler ved foredling er oppskriften på mye transport.

 

De som er forblindet av kjærlighet til Norsk landbruk eller hatet til handel over landegrenser setter likhetstegn mellom avstanden mellom bonde og konsument på kartet. Vi andre har et litt mer nyansert syn på "kortreist".

 

Dersom "kortreist" tas som en indirekte indikator på CO2-utslipp så bør man heller estimere CO2-utslippet direkte. Dette må så veies opp mot pris, kvalitet, etc. Noen ganger er kanskje Norsk mat "CO2-vennlig", andre ganger ikke. Norsk tomat og agurk drevet fram i drivhus har noen opplagte ulemper sammenlignet med Spanske varer som er dyrket utendørs. Norske melkebiler som må tilbakelegge store avstander for å samle inn melkeskvetter har en opplagt ulempe kontra melkefabrikker i Danmark. Er disse faktorene nok for å veie opp for avstanden til Danmark? Jeg vet ikke, men tidligere i denne tråden så har vi diskutert bruken av ris i California som enten var "lokalt produsert" eller produsert i Indonesia. Konklusjonen var vel at kortreist-fanatikerne utpreget seg mer med forutinntatte holdninger enn å egentlig ha noe ønske om å redusere CO2-utslipp.

 

-k

Endret 1. januar 2012 av knutinh

[knutinh]

(Fun fact: Den møreste biffen får du ellers av en ung ku, og ikke oksen som Ola Nordmann er så hysterisk etter)

Men aller best biff får du ved å unngå Norske råvarer (og foredling). Usa (og visstnok Japan) har utmerkede varer. Aller best spekeskinke får du ved å unngå Norske råvarer (og foredling).

 

Men Norske bønder, landbrukssamvirker, Senterpartiet og Nationen vet selvsagt hva som er best for oss, og de har bestemt at Norsk biff er god nok for Nordmenn. Bukken og havresekken?

 

-k

[Inge Rognmo]

Men aller best biff får du ved å unngå Norske råvarer (og foredling). Usa (og visstnok Japan) har utmerkede varer. Aller best spekeskinke får du ved å unngå Norske råvarer (og foredling).

At kjøtt fra kjøttfe er bedre enn NRF (og ung ku/kvige/kastrat av kjøttfe oftest er bedre enn okse) skal jeg ikke argumentere imot (det ville vært dumt å prøve), men det endrer ikke det poenget jeg ville ha fram; at forbrukeren som vil ha oksestek fordi ku/kvige liksom er "mindreverdig" lider av en vrangforestilling. Om amerikansk/japansk kjøttfe nødvendigvis er bedre enn norskprodusert kjøttfe, det er et annet spørsmål.

 

Hvem som lager best spekeskinke kan i alle fall absolutt diskuteres...

[Skatteflyktning]

Men aller best biff får du ved å unngå Norske råvarer (og foredling). Usa (og visstnok Japan) har utmerkede varer. Aller best spekeskinke får du ved å unngå Norske råvarer (og foredling).

At kjøtt fra kjøttfe er bedre enn NRF (og ung ku/kvige/kastrat av kjøttfe oftest er bedre enn okse) skal jeg ikke argumentere imot (det ville vært dumt å prøve), men det endrer ikke det poenget jeg ville ha fram; at forbrukeren som vil ha oksestek fordi ku/kvige liksom er "mindreverdig" lider av en vrangforestilling.

Men de som insisterer i å dyrke tomater nord for polarsirkelen lider ikke av vrangforestillinger?

 

Om amerikansk/japansk kjøttfe nødvendigvis er bedre enn norskprodusert kjøttfe, det er et annet spørsmål.

 

Hvem som lager best spekeskinke kan i alle fall absolutt diskuteres...

Selvfølgelig KAN samme kvaliteten produseres i Norge, om enn ikke til samme prisen.

 

Den kvaliteten som faktisk produseres er dårligere OG dyrere enn det som kan komme fra utlandet (om staten ikke forhindrer importasjonen), så at man teknisk KAN prdusere noe bedre (og enda dyrere) enn det man faktisk gjør er vel irrelevant?

[Gjest Slettet+891234]

At kjøtt fra kjøttfe er bedre enn NRF (og ung ku/kvige/kastrat av kjøttfe oftest er bedre enn okse) skal jeg ikke argumentere imot (det ville vært dumt å prøve), men det endrer ikke det poenget jeg ville ha fram; at forbrukeren som vil ha oksestek fordi ku/kvige liksom er "mindreverdig" lider av en vrangforestilling.

Ettersom produktene i norske butikker stort sett har vært merket som "storfe", "kjøttfe" e.l. - og ikke har angitt om det er ku eller okse det er snakk om - er det ikke rart dersom forbrukere flest ikke vet om og verdsetter forskjellene. I den grad man kan skaffe produkter hvor innholdet er nærmere presisert, er prisnivået kunstig høyt og produktet tilsvarende lite attraktivt for forbrukerne. Manglende kunnskap og kvalitetsbevissthet hos norske forbrukere må, etter min mening, bøndene som støtter dagens politikk ta en stor del av skylden for.   

Endret 1. januar 2012 av Slettet+891234

[ATWindsor]

Manglende kunnskap og kvalitetsbevissthet hos norske forbrukere må, etter min mening, bøndene som støtter dagens politikk ta en stor del av skylden for.   

 

Hvorfor bare bøndene som støtter dagens politikk? Hva med ikke-bønder som støtter dagens politikk? Eller forøvrig bønder som ikke støtter dagens politikk?

 

AtW

[Gjest Slettet+891234]

Hvorfor bare bøndene som støtter dagens politikk? Hva med ikke-bønder som støtter dagens politikk? Eller forøvrig bønder som ikke støtter dagens politikk?

 

Termen "bønder" ble først og fremst brukt som motsetning til "forbruker", selv om også bønder kan være forbrukere. Dette ettersom det er  bønder som primært høster "godene" av dagens politikk. Jeg kunne kanskje like gjerne sagt "produsent".  Videre, som bruken av forbeholdet "en stor del" indikerer, prøvde jeg ikke meg på en uuttømmelig oppramsing av folk som kan lastes for at norske forbrukere lider av det som ble karakterisert som "vrangforestillinger". Men dette tror jeg også at du skjønte. 

Endret 1. januar 2012 av Slettet+891234

[ATWindsor]

Du hadde vel ikke treng en mer opptømmende oppramsing enn "de som støtter dagens politikk", istedet for "bøndene som støtter dagens politikk"?

 

AtW

[Gjest Slettet+891234]

Du hadde vel ikke treng en mer opptømmende oppramsing enn "de som støtter dagens politikk", istedet for "bøndene som støtter dagens politikk"?

Men jeg valgte da altså en annen formulering. Har du et poeng, eller er dette bare flisespikkeri?     

[ATWindsor]

Du hadde vel ikke treng en mer opptømmende oppramsing enn "de som støtter dagens politikk", istedet for "bøndene som støtter dagens politikk"?

Men jeg valgte da altså en annen formulering. Har du et poeng, eller er dette bare flisespikkeri?     

 

Poenget mitt er at du tilsynelatende legger ett større ansvar på bønder som støtter dagens politkk, enn andre som støtter dagens politikk, selv om konsekvensene er den samme uansett hva slags yrke dens om støtter politikken har. Hvorfor er det akkurat bønder du mener har dette ansvaret i spesiell grad?

 

AtW

[Gjest Slettet+891234]

Poenget mitt er at du tilsynelatende legger ett større ansvar på bønder somstøtter dagens politkk, enn andre som støtter dagens politikk, selv omkonsekvensene er den samme uansett hva slags yrke dens om støtter politikkenhar. Hvorfor er det akkurat bønder du mener har dette ansvaret i spesiell grad?

 

Det er nå begrenset hvor lenge det er interessant å diskutere hvem som har en "stor del" eller "mindre del" av norske forbrukeres angivelige vrangforestillinger om at okse smaker bedre enn ku/kvige, men la nå gå. Jeg ser først grunn til å påpeke at utgangspunktet mitt er at folk må få spise som de vil, og om de foretrekker ku fremfor okse, er ikke det min sak – men generelt er vel økte kunnskaper om nær sagt alle ting etgode.

 

Inge Rognmo, som jo selv er kjøtt- og melkebonde, kom med et "hjertesukk" (og "fun fact") vedrørende forbrukernes manglende kunnskaper om det som er hans levebrød. Jeg påpeker at dette har en sammenheng med landbrukspolitikken som i dag føres - i den hensikt å koble hjertesukket tettere opp mot trådens emne. Videre påpekte jeg at bøndene som støtter dagens politikk, har et medansvar for forbrukernes uvitenhet. Denne gruppen, "bønder som støtter dagens landbrukspolitikk", ble først og fremst trukket frem fordi jeg kommenterte en bondes innlegg (men ettersom jeg ikke har full oversikt over Inges standpunkter,kan jeg ikke si om han faller inn i denne kategorien). En bonde som skulle være interessert i å øke den nevnte kunnskapen, har jo en grunn til å støtte et annet system enn dagens.

 

Innlegget var ikke ment å gi uttrykk for en presis fordeling av ansvaret mellom den enkelte forbruker, bønder som støtter dagens politikk, bønder som ikke støtter dagens politikk, andre som støtter dagens politikk, folk som ikke støtter dagens politikk, skolevesenet, SP, Nationen, etc., etc. At noen har en "stor del" av et ansvar, er ikke til hinder for at andre også en tilsvarende "stor del" av ansvaret eller endog en "større del" av ansvaret. Dette går også frem av svaret til din første kommentar. Jeg vil heller ikke forsøke å fordele ansvaret for den påståtte uvitenheten i detalj, ettersom det rett og slett ikke er tilstrekkelig interessant – derav valget av det vage uttrykket "stor del".

 

Uansett; jeg står fast ved at dersom det forutsettes at folk har for lite kunnskaper om kvalitetsforskjeller knyttet til kjønnet på storfeet de eter, har bøndene som støtter dagens politikk medansvar for dette på to nivåer. For det første som eiere av Gilde, et samvirke som tradisjonelt ikke har følt særlig større ansvar for å beskrive hva du putter i deg enn min lokale kebabsjappe. Eiermakten kan brukes til å "oppdra" folket på flere måter, eksempelvis ved hjelp av PR-kampanjer eller – viktigst – ved å markere hvilket kjønn dyret har på andre pakker enn oksesteken.

 

For det andre vil det foreligge et ansvar gjennom å støtte dagens konkurransehemmende politikk, ettersom det er min påstand i at et friere marked vil kunnskapen om kjøtt være høyere. Enkelt forklart er min påstand at det finnes konsumenter som vet at kjøtt av ku er bedre enn av okse, og de er villige til å betale ekstra for førstnevnte type kjøtt. Disse konsumentene vil det være lønnsomt å tilby kukjøtt til og produkter hvor det klart fremgår at dette er «knall biff fra ku» (kanskje endog det står rasen) vil bli å finne i butikkene. Konsumenten vant til å spise «biff fra storfe» uvitende om hva dette innebar, ville selvsagt bli svært sjokkert over å finne ku i kjøttdisken, men forhåpentligvis ville han deretter dra hjem, google og bli «opplyst».  

Endret 2. januar 2012 av Slettet+891234

[Inge Rognmo]

Enkelt forklart er min påstand at det finnes konsumenter som vet at kjøtt av ku er bedre enn av okse, og de er villige til å betale ekstra for førstnevnte type kjøtt. Disse konsumentene vil det være lønnsomt å tilby kukjøtt til og produkter hvor det klart fremgår at dette er «knall biff fra ku» (kanskje endog det står rasen) vil bli å finne i butikkene.

 

At produktmerkingen godt kunne vært bedre er det ikke vanskelig å være enig med deg i.

 

Det er forskjeller i mørhetsgrad mellom kjønn, men forskjellene mellom raser er nok større. Det er ellers interessant at det stort sett bare er for storfe dette spørsmålet om kvalitet kontra kjønn overhodet dukker opp; jeg kan ikke huske å ha sett det oppslått på samme "sensasjons-journalistiske" måte at svinekjøtt kan inneholde purke, eller kyllingkjøtt kan inneholde hønekylling, for den del.

 

Når det gjelder rasespørsmålet, så kan man nok trygt gå ut fra at tilnærmet alt som ikke er merket som kjøttfe er NRF. At alle kjøttferasene er samlet under paraplymerkevaren "Norsk kjøttfe" er kanskje greit, men det burde være mulig å merke hver enkelt pakke litt mer detaljert enn som så, og det tror jeg de fleste produsentene er enig med meg i, og noe de savner.

 

Det har i "evigheter" pågått opptil flere "prosjekter" angående opprinnelsesmerking av kjøtt, og sporing "fra jord til bord", men av årsaker jeg ikke aner, så skjer det lite som kan leses på kjøttpakkene i butikkene. Rent teknisk er det ikke noe i veien for å inkludere dyrets rase, kjønn, fødselsdato/slaktedato/alder, ID-nummer, navn (for de dyrene som hadde det...) , slaktevekt, kjøttkvalitet (EUROP-klassifisering) og fettklasse, antall, type og dato for dyrlegebehandlinger, navn, adresse og telefonnummer til både bonden og alle dyrlegene som har behandlet dyret, inkludert tilsynsveterinæren som kontrollerte det før og etter slakting; alt dette finnes registrert allerede, det er bare et spørsmål om å bestemme hva som faktisk er nyttig informasjon, og hva som er irrelevant, og gjennomføre det. Hvorfor vi tilsynelatende aldri ser noe resultat av disse "evigvarende" sporingsprosjektene er for meg ganske uforståelig.

 

Merking av kjøttdeig og farseprodukter blir en litt annen og vanskeligere sak, i og med at det kjøres kjøtt fra flere dyr (og som oftest også flere produsenter) gjennom kverna i samme "batch"...

[Gjest Slettet+891234]

Det er interessant å få innspill fra noen som har dette som levebrød.

 

Det har i "evigheter" pågått opptil flere "prosjekter" angående opprinnelsesmerking av kjøtt, og sporing "fra jord til bord", men av årsaker jeg ikke aner, så skjer det lite som kan leses på kjøttpakkene i butikkene. Rent teknisk er det ikke noe i veien for å inkludere dyrets rase, kjønn, fødselsdato/slaktedato/alder, ID-nummer, navn (for de dyrene som hadde det...) , slaktevekt, kjøttkvalitet (EUROP-klassifisering) og fettklasse, antall, type og dato for dyrlegebehandlinger, navn, adresse og telefonnummer til både bonden og alle dyrlegene som har behandlet dyret, inkludert tilsynsveterinæren som kontrollerte det før og etter slakting; alt dette finnes registrert allerede, det er bare et spørsmål om å bestemme hva som faktisk er nyttig informasjon, og hva som er irrelevant, og gjennomføre det. Hvorfor vi tilsynelatende aldri ser noe resultat av disse "evigvarende" sporingsprosjektene er for meg ganske uforståelig.

Når det ikke blir gjennomført til tross for at det ikke skorter på evnen, er det vel viljen som mangler. Etter min mening er det da nærliggende å anta denne viljen kan presses frem gjennom økt konkurranse og eventuelt - om markedet skulle vise seg utilstrekkelig, og informasjonen bedømmes som viktig nok - gjennom regulering.