Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg

[tomkjetil]

Norge er jo egentlig den siste sovjetstat. Alt er politikk.

 

Selv hvorvidt det skal importeres smør når det mangler smør. Problemet er nemlig det at dersom folk får smake på andre lands produkter, så vil de merke at TINE ikke er unike og at vi ikke er verdens snavle her i Norge.

[ATWindsor]

Norge er jo egentlig den siste sovjetstat. Alt er politikk.

 

 

Feil.

 

AtW

[Skatteflyktning]

Jaha? Et privat firma skal utføre jobben OG gå med overskudd, ett statlig firma skal bare utføre jobben.

 

AtW

 

Du ser ut til å tro at der er ett slags krav om at Staten må "utføre jobben"?

 

Det største problemet med Staten er at de ikke engang aner HVA "jobben" er!

 

Javel, hva i alle dager i setningen min indikerer at jeg setter som krav at staten må utføre jobben?

 

Ordet "skal"

 

Og vet man ikke hva jobben her, så er det allikevel ikke nødvendigvis mere effektivt å bruke ett privat firma.

 

AtW

Jeg påpekte at Staten ikke aner hva jobben er, det private firmaet har ingen større problemer i så henseende.

 

Det private firmaet søker kontinuerlig å tjene penger på å tilfredstille behov til individer og dette er "jobben" deres. Identifikasjonen av behovet er kritisk viktig for deres success, og ofte spør de sine kunder grundig ut for å finne ut akkurat HVA disse ønsker (og er villige til å betale for). Videre vil de fort vise seg i deres regnskap hvorvidt de tjener sine kunder bra (overskudd) eller dårlig (underskudd).

 

Staten stiller ETT spørsmål hvert 4. år hvor man får valget mellom flere relativt like pakkeløsninger (som inneholder alt fra forsvar til brunostproduksjon, via barnehager og pensjonsordninger) og så setter de igang den som de fleste foretrekker (eller rettere sagt den de selv foretrekker) og leverer dette også til de som IKKE har noe ønske om disse "tjenestene"

Endret 15. desember 2011 av Skatteflyktning

[Skatteflyktning]

Bonden har uttalt seg og som vanlig er det elendige reformer som er skyld i all elendighet(sammen med de som "slanker" seg)

 

Forøvrig, hva hadde skjedd om man hadde sluttet å subsidiere melkebønder? Da melk, som kjent, er en ferskvare og har kort holdbarhetstid, vil man ikke kunne importere dette fra utlandet på samme måte som kjøtt, frukt og grønnsaker. Hva vil da skje? Jo, bonden trenger lønn for å jobbe og leve, så han blir nødt til å sette opp prisene. Dette går alltid hardest ut over de fattigste, men vil ramme alle vanlige nordmenn.

 

 

 

A newer process, ultrapasteurization or ultra-high temperature treatment (UHT), heats the milk to a higher temperature for a shorter amount of time. This extends its shelf life and allows the milk to be stored unrefrigerated because of the longer lasting sterilization effect.

 

 

Det eneste private kan nekte deg kjøpe er noe denne private selv eier, noe som ikke er noe stort problem ettersom du bare vil kjøpe hos noen andre isteden.

 

Staten nekter deg å kjøpe noe andre (private) eier, og videre nekter de deg ofte muligheten for å kjøpe i det hele tatt, eller i det minste forbyr de deg muligheten for å kjøpe fra den leverandøren DU foretrekker, og tvinger deg til å kjøpe fra den leverandøren som Staten foretrekker (som ofte er, surprise, Staten selv)

Så hvis jeg bodde på et område som var eid av en privatperson, så kunne ikke han krevd avgifter på varer innenfor hans område eller tjenester eller penger som leie fordi jeg bodde på hans område?

Sjekk din leieavtale (helst før du skriver under)

Endret 15. desember 2011 av Skatteflyktning

[knutinh]

Forsvinner bøndene (noe de ALLEREDE har begynt å gjøre i stor grad), så forsvinner bygdene. Det er ikke alle kommuner som har industri, mange offentlige arbeidsplasser, kjøpesentre og lignende å få jobb i.

Forvinner frisørene så forsvinner bygdene. Det er ikke alle kommuner som har bønder, fiskere og industriarbeidere. Jeg vil derfor starte et parti som har på programmet at alle frisører skal få direkte og indirekte støtte på 270.000 per person.

 

Logisk? Tullball? Hvor i all verden har du det fra at bønder er den eneste og beste måten å opprettholde liv i bygdene? Bygda jeg er født og oppvokst i har da betydelig mer å by på enn bønder.

 

-k

[knutinh]

Forøvrig, hva hadde skjedd om man hadde sluttet å subsidiere melkebønder? Da melk, som kjent, er en ferskvare og har kort holdbarhetstid, vil man ikke kunne importere dette fra utlandet på samme måte som kjøtt, frukt og grønnsaker. Hva vil da skje? Jo, bonden trenger lønn for å jobbe og leve, så han blir nødt til å sette opp prisene.

Det finnes Norske bønder i dag som kunne ha produsert mer melk enn i dag, men systemet straffer dem.

 

Det finnes bønder utenfor Norge som kunne ha solgt melk til oss men systemet holder dem ute.

 

Jeg er ikke bekymret for at melk blir for dyrt om vi liberaliserer landbrukspolitikken.

Dette går alltid hardest ut over de fattigste, men vil ramme alle vanlige nordmenn.

Matvarer er svært kostbare i Norge i dag sammenlignet med våre naboland. Hvem tror du dette går utover? Svar : "vanlige Nordmenn". Eller nærmere bestemt "vanlige Nordmenn som bor så langt unna grensa at de ikke kan ta jevnlige turer bort fra Norsk tullball".

 

-k

[knutinh]

Offentlige instanser legges gjerne der det er effektive og kan holde påDette er et resultat av kjøpslåing i forbindelse med nedleggelsen av jernverket. Alternativet, å subsidiere jernverket med vanvittige summer i uoverskuelig fremtid, var langt verre samfunnsøkonomisk enn å legge noen etater på et litt økonomisk ugunstig sted.

Mo i Rana får fordeler framfor andre småbyer fordi staten var "slem" og la ned pengesluket jernverket. Hvorfor skal de ha det? Med hvilken rett skal Mo i Rana ha et sugerør i statskassen som overfører velferd fra f.eks innbyggerne i Steinkjer og gir dem til innbyggerne i Mo i Rana? Og hvorfor lar media, politikere og velgere seg rive med av hylekoret?

 

Spørsmålet er hvorfor politiske konstellasjoner skal ha makt til å kjøpslå med fellesskapets verdier på den måten, når de viser hvor dårlig de er til å tilfredsstille felleskapets interesser. Tvilsomme allianser mellom regionale politikere (med rett partitilhørighet) avgjør levekårene til innbyggerne i mange tiår. Plassering av flyplass, sykehus, vei, statlige kontorer, etc burde være et resultat av objektive, transparente prosesser der du og jeg kan gå inn og se på kriteriene og utfallet, ikke et spørsmål om AP har lyst på gjenvalg eller ei i en eller annen småby.

 

Når vi vet at aktørene er så irrasjonelle (oss velgere inkludert) så ser jeg ikke noe annet fornuftig alternativ enn å lage regler som alle (generelt) kan enes om, som så følges. Evt å la private (kyniske men rasjonelle) aktører løse flere oppgaver.

 

 

Jeg tror at det er god forretning å legge mange offentlige kontorer til bygd og småbyer med lavere tomtekost (og lavere bo-utgifter for de ansatte). Typisk vil dette gjelde virksomhet som primært kommuniserer elektronisk med omverdenen, og som trenger begrenset spiss-kompetanse. Evt kan man lage "klynger" av relaterte virksomheter til et middels stort sted slik at man klarer å trekke og holde på spiss-kompetanse. For virksomheter som jevnlig må møte andre offentlige, private og utenlandske eksterne personer så er det ikke nødvendigvis hverken økonomisk eller miljøvennlig å flytte til landet.

 

-k

Endret 16. desember 2011 av knutinh

[knutinh]

Arbeidskraft? Vår arbeidskraft er i teorien ikke noe bedre eller dårligere enn deres, men alt avhenger av utdanning. Deres arbeidskraft er enda billigere enn våres, og derfor er produkter laget i disse landene billigere. Samt gjerne dårligere miljølover, andre arbeidslover, mindre HMS krav osv.

Forholdet mellom pris og kvalitet (og dermed tilgang) på kinesisk arbeidskraft i forhold til Norsk er slik at mange av våre enkle industrijobber er flyttet dit på tross av lang transport.

Jeg spør en gang til: Hvorfor skal Kineserne selge tv-er til Norge når mange Kinesere ikke selv har tv? Og hvordan har det seg at Kinas befolkning får bedre levekår av å selge oss tv-er?

 

Fordi vi er avhengig av å bytte varer med andre land som de landene ikke har, om vi selv skal få noe vi ikke har. Dermed tjener begge på handel. Kina har også overtatt mye vestlig industri, så kanskje det forklarer litt av grunnen til deres oppgang og vår nedgang.

 

Mat og TVer kan ikke sammenlignes da mat er helt nødvendig for å overleve, det er ikke TV. Derfor kan f.eks. kineserne få olje for å selge varer til land som kan tilby dem olje. Da kan de fortsette med industrien, transport, jordbruk og annet dagens samfunn trenger om de ikke skal kollapse.

Jeg valgte TV-er som eksempel på hvorfor jeg mener at argumentene om at land som har sult ikke skal få eksportere mat til oss ikke holder stikk. Bytt gjerne ut med medisiner. Hvorfor kan vi produsere livsviktige medisiner (som gir fatale konsekvenser om de er feil-produsert eller ikke finnes i butikken) i Kina, når Kineserne selv ikke har råd til samme medisin? Mens maten skal produseres i Norge?

 

-k

Endret 16. desember 2011 av knutinh

[ATWindsor]

Jaha? Et privat firma skal utføre jobben OG gå med overskudd, ett statlig firma skal bare utføre jobben.

 

AtW

 

Du ser ut til å tro at der er ett slags krav om at Staten må "utføre jobben"?

 

Det største problemet med Staten er at de ikke engang aner HVA "jobben" er!

 

Javel, hva i alle dager i setningen min indikerer at jeg setter som krav at staten må utføre jobben?

 

Ordet "skal"

 

Og vet man ikke hva jobben her, så er det allikevel ikke nødvendigvis mere effektivt å bruke ett privat firma.

 

AtW

Jeg påpekte at Staten ikke aner hva jobben er, det private firmaet har ingen større problemer i så henseende.

 

Det private firmaet søker kontinuerlig å tjene penger på å tilfredstille behov til individer og dette er "jobben" deres. Identifikasjonen av behovet er kritisk viktig for deres success, og ofte spør de sine kunder grundig ut for å finne ut akkurat HVA disse ønsker (og er villige til å betale for). Videre vil de fort vise seg i deres regnskap hvorvidt de tjener sine kunder bra (overskudd) eller dårlig (underskudd).

 

Staten stiller ETT spørsmål hvert 4. år hvor man får valget mellom flere relativt like pakkeløsninger (som inneholder alt fra forsvar til brunostproduksjon, via barnehager og pensjonsordninger) og så setter de igang den som de fleste foretrekker (eller rettere sagt den de selv foretrekker) og leverer dette også til de som IKKE har noe ønske om disse "tjenestene"

Det er lite relevant for det som er problemstillingen her, nemlig oppgaver som i dag er offentlige, om staten ikke vet hva slags vei den trenger, så er det lite effektivt, men det er ikke noe mer effektivt å innhente private til å bygge veien man ikke vet hvordan skal være. De private baserer seg på det det offentlig spør om hjelp til i sin forespørsel, om de ikke helt vet hva det er de trenger, så hjelper det lite at private er involvert.

 

AtW

[knutinh]

Det er lite relevant for det som er problemstillingen her, nemlig oppgaver som i dag er offentlige, om staten ikke vet hva slags vei den trenger, så er det lite effektivt, men det er ikke noe mer effektivt å innhente private til å bygge veien man ikke vet hvordan skal være. De private baserer seg på det det offentlig spør om hjelp til i sin forespørsel, om de ikke helt vet hva det er de trenger, så hjelper det lite at private er involvert.

 

AtW

Jeg tror at det lønner seg å skille mellom:

a)Staten ordner alt

b)Staten opptrer som mellomledd mellom skattepengene våre og private aktører som gjør jobben

c)Private aktører opptrer på eget initiativ ut fra hva de tror de kan tjene på

 

For infrastruktur som vei og jernbane så er det fullt mulig å la private bygge de veiene de vil, og så la de innbyggerne som vil betale markedspris for å kjøre der. Jeg tror nok at erfaringene med slike løsninger varierer litt fra felt til felt, og det er da også argumentet for å la staten styre infrastruktur.

 

En fordel med alternativ b) er at private aktører ideelt sett gjør akkurat det de har avtalt å gjøre, til den prisen man har avtalt, og prøver å minimalisere egne kostnader innenfor det. Hvis man er misfornøyd med en aktør kan man ekskludere henne fra neste anbudsrunde. Offentlige aktører har en tendens til å prøve å tilfredsstille alle mulige "gode formål". Det kan gjøre optimaliseringen ineffektiv og kompleks. En ulempe med b) er at det krever veldig proffe anbudsprosesser for å forhindre at smartinger utnytter systemet i for stor grad.

 

-k

[Skatteflyktning]

Det er lite relevant for det som er problemstillingen her, nemlig oppgaver som i dag er offentlige, om staten ikke vet hva slags vei den trenger, så er det lite effektivt, men det er ikke noe mer effektivt å innhente private til å bygge veien man ikke vet hvordan skal være. De private baserer seg på det det offentlig spør om hjelp til i sin forespørsel, om de ikke helt vet hva det er de trenger, så hjelper det lite at private er involvert.

 

AtW

 

Hmm, jeg vil si du ikke har fått med deg problemstillingen i denne tråden (og generelt).

 

knutinh over nevner tre alternativer for å bygge vei, eller å melke ei ku (som egentlig er problemstillingen i denne tråden):

 

a)Staten ordner alt

b)Staten opptrer som mellomledd mellom skattepengene våre og private aktører som gjør jobben

c)Private aktører opptrer på eget initiativ ut fra hva de tror de kan tjene på

 

Du later som valget er mellom a og b, og utelukker fullstendig det alternativet c som er det eneste som faktisk fungerer nettopp fordi de vet hvilken jobb som skal gjøres.

 

Idag kjøres landbruket med modell b, og de fleste, unntatt bønder og byråkrater i landbruksdepartementet, vil gjerne at man går over til modell c.

Endret 17. desember 2011 av Skatteflyktning

[ATWindsor]

Uansett hva slags alternativer man snakker om, så er påstanden din feil, å gjøre ting er statlig er ikke "teknisk umulig" å gjøre like effektivt som ett privat, fordi statlige enheter ikke har noe krav til å utføre noe OG skaffe overskudd.

 

At staten aldri vet hva som skal gjøre som du presenterer det som i ditt innlegg er også pølsevev. (og forsåvidt også at private alltid vet hva som skal gjøres)

 

AtW

Endret 17. desember 2011 av ATWindsor

[Skatteflyktning]

Uansett hva slags alternativer man snakker om, så er påstanden din feil, å gjøre ting er statlig er ikke "teknisk umulig" å gjøre like effektivt som ett privat, fordi statlige enheter ikke har noe krav til å utføre noe OG skaffe overskudd.

 

En av grunnene til at private er mer effektive enn Staten er nettopp kravet om overskudd som private har, og som Staten IKKE har.

 

Faktisk er det meste av Statens drift underskuddsbedrifter nettopp fordi det ikke fins noe som helst press for å drive effektivt.

 

Om en privat bedrift produserer produkt A som kjøper er villig til å betale 100kr for til en kostnad av 110 Kr vil bedriften fort forsvinne fra markedet. Når Staten gjør det samme skjer ingen endring, bortsett fra en økning av skattene for å "dekke" tapet.

 

At staten aldri vet hva som skal gjøre som du presenterer det som i ditt innlegg er også pølsevev. (og forsåvidt også at private alltid vet hva som skal gjøres)

 

AtW

En påstand om "pølsevev" er ett noe svakt argument, men du har vel ikke noe bedre å basere din kritikk på?

[NgZ]

Men staten kan yte en tjeneste som koster 90kr å produsere til 90kr. Det kan ikke den private aktøren som skal ha overskudd.

 

At Staten KAN drive med underskudd er fullstendig irrelevant når spørsmålet er hvorvidt de KAN konkurrere mot private.

 

Nå driver vel staten uansett ikke så mye produksjon av varer i Norge, og tjenestene den yter er nettopp tjenester - de skal gå i minus.

[knutinh]

a)Staten ordner alt

b)Staten opptrer som mellomledd mellom skattepengene våre og private aktører som gjør jobben

c)Private aktører opptrer på eget initiativ ut fra hva de tror de kan tjene på

 

Du later som valget er mellom a og b, og utelukker fullstendig det alternativet c som er det eneste som faktisk fungerer nettopp fordi de vet hvilken jobb som skal gjøres.

 

Idag kjøres landbruket med modell b, og de fleste, unntatt bønder og byråkrater i landbruksdepartementet, vil gjerne at man går over til modell c.

Jeg er ikke sikker på om c) _alltid_ fungerer feilfritt og a) og b) _aldri_ fungerer bra, eller at c) alltid fungerer "bedre" enn a) og b). De fleste (alle?) økonomier er blandingsøkonomier. Hvis man skal ta liberaliseringen (libertarianismen?) helt ut så ville det innebære å legge ned offentlig forskning og utdanning, offentlig infrastruktur etc. På tross av at jeg liker enkelheten i en slik filosofi og sympatiserer med noe av tankegodset så er jeg ikke helt der.

http://en.wikipedia.org/wiki/Libertarianism

 

Typiske utfordringer for helsevesen i Usa (som er mer privatisert enn det Norske) er overmedisinering, overforsikring og at man bruker mye penger i forhold til helsen man får tilbake. Dessuten vil mange hevde at det er irrasjonelt og/eller amoralsk at velstående mennesker får overkill helsestell, mens fattige mennesker får langt dårligere tilbud. Det absolutte nivået på tjenestene er visstnok svært bra

http://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=helsetjenester%20i%20norge%20og%20usa&source=web&cd=3&ved=0CDkQFjAC&url=http%3A%2F%2Fwww.kunnskapssenteret.no%2FPublikasjoner%2F_attachment%2F8047%3F_ts%3D12568d62187%26download%3Dtrue&ei=5g7tTpr8KYz64QSP5JHvCA&usg=AFQjCNEifYpYorO_QzH3_B-2J6VcLhQR8g.

Norge har nest høyeste helseutgifter per innbygger etter USA. Dersom helseutgiftene beregnes som andel av den totale verdiskapingen (BNP), plasseres derimot Norge på OECD-gjennomsnittet, dvs. 8,9 % av BNP.

...

En viktig kvalitetsindikator er overlevelsesrate etter 5 år, som er avhengig av hvor tidlig sykdommen er oppdaget og hvordan den er behandlet. Ved sammenlikning av 5-årsoverlevelse plasseres Norge omtrent på OECD-gjennomsnittet for alle de tre kreftformene. Ved kolorektal kreft har overlevelsen økt i OECD de siste årene. Den norske overlevelsesraten etter fem år ligger langt bak USA (55,7 % for Norge mot 67,3 % for USA).

http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_total_health_expenditure_(PPP)_per_capita

-k

[knutinh]

Men staten kan yte en tjeneste som koster 90kr å produsere til 90kr. Det kan ikke den private aktøren som skal ha overskudd.

 

At Staten KAN drive med underskudd er fullstendig irrelevant når spørsmålet er hvorvidt de KAN konkurrere mot private.

 

Nå driver vel staten uansett ikke så mye produksjon av varer i Norge, og tjenestene den yter er nettopp tjenester - de skal gå i minus.

Påstanden er vel at for mange typer varer og tjenester så later det til at Staten kan produsere til 90,- mens private kan produsere "det samme" til 75,- eller noe "bedre" til 90,- inklusive fortjeneste til eierne.

 

Antagelse #1 er at mottakeren av en vare/tjeneste er den som vet best hva som gjør varen/tjenesten "bra" og hva som er fornuftig pris vs kvalitet, og at i et fritt system med rikelig tilgang på produsenter og konsumenter, så vil "naturlig seleksjon" framelske de varene/tjenestene som kundene vil ha (og er villige til å betale for).

 

Antagelse #2 er at Staten pga selvpåført tvangstrøye (så som unødig rause avtaler med fagforeninger) og generell dårlig drift (ansett ledere som tar dårlige beslutninger, la dem fortsette i jobben på tross av dårlige resultater, sørg for at ansatte må bruke tiden sin på å sloss med byråkratiet for å få rekvisisjon til å kjøpe en spade).

 

Begge antagelsene kan absolutt diskuteres. For min egen del så griper dette inn i min filosofi: utgangspunktet bør være frihet. Frihet er ikke noe som staten/samfunnet/fellesskapet eier og som innvilges borgerne for en og en sak når storebror føler for det. Frihet er noe alle i utgangspunktet skal ha, og som bare skal begrenses når det er store, objektive, dokumenterte grunner til noe annet som flertallet av oss kan enes om. Dersom man ikke kan dokumentere _vesentlige_ fordeler ved å fjerne frihet så bør man heller ikke fjerne den. Dvs at selv om det (rent hypotetisk) skulle være slik at hasj reduserer forventet levetid med 10 dager, eller at Norske egg reduserer sannsynligheten for å dø av infeksjoner fra 1:1 million til 1:1.1 millioner sammenlignet med Danske så mener jeg at gevinsten er for liten til at Staten skal hindre oss fra å røyke hasj eller spise Danske egg. Hvis naboen mener at han får kreft av at jeg bruker wifi så mener jeg at det er for dårlig dokumentert til at han (via staten) skal få nekte meg det.

 

Jeg mener at samfunnet må ha politi for å beskytte borgernes friheter fra andre borgere, jeg tror at eneste alternativ er anarki og det ønsker jeg ikke. For å kunne ha politi så må vi betale skatt som dekker lønna deres, og (viktigere) vi må akseptere at politiet har fullmakt til å inngripe i den enkeltes frihet. Jeg synes det er greit at alle må være med å betale skatt og å underlegge seg politiets fullmakter - også de som i utgangspunktet ikke ønsker at vi skal ha politi.

 

Spørsmålet er hva som gjør at landbruk tilhører samme kategori som politi, og ikke samme kategori som hasj og rare menn med aluminiumsfolie på hodet. Mao, er det rett og rasjonelt å pålegge alle borgere å betale mer skatt, å kjøpe dyrere mat og få redusert kvalitet/utvalg for å oppretholde sysselsetning, distriktspolitikk, arealbruk, produksjonskapasitet, kulturlandskap, m.m? Jeg mener at svaret er et helt klart nei: det er god nok tilgang på mat internasjonalt og Norsk matproduksjon vil uansett fungere så godt at det ikke rettferdiggjør en såpass stor inngripen i folkets frihet. Hva hver enkelt gjør er selvsagt opp til den enkelte (istedetfor å trekkes 5000,- via skatt og kassalapp så kan SP & co gjerne overføre penger privat til bønder). Jeg synes det er et negativt trekk ved det Norske samfunnet sammenlignet med f.eks Usa: hver gang vi ser noe vi ikke liker så roper vi på staten for å fikse det. Det er litt tafatt.

 

-k

Endret 17. desember 2011 av knutinh

[NgZ]

Nei, det var ikke det som var påstanden, han kom med en latterlig uttalelse. Som han sannsynligvis ville begrunnet i #2, men man kan ikke lire av seg ubegrunnet drit av den grunn.

 

Forøvrig er jeg ganske enig i dårlig drift-biten på #2. Ikke bare dårlig ledelse, men fordi ledelsen noen ganger må etterleve kontraproduktive tiltak som politikere har vedtatt fordi det hørtes flott ut, uten å ha satt seg inn i hvordan dette vedtaket faktisk ville påvirke driften. I tillegg får det "aldri" konsekvenser når en offentlig ansatt er håpløst udugelig, noe som selvfølgelig også er rimelig fordyrende.. Ihvertfall hvis man heller ikke får omplassert neket til en posisjon der han i hvert fall ikke får gjort skade.

 

red: !enig i dårlig drift-biten", ikke "dårlig i enig drift-biten".

Endret 17. desember 2011 av NgZ

[knutinh]

...

Forøvrig er jeg ganske dårlig i enig drift-biten på #2. Ikke bare dårlig ledelse, men fordi ledelsen noen ganger må etterleve kontraproduktive tiltak som politikere har vedtatt fordi det hørtes flott ut, uten å ha satt seg inn i hvordan dette vedtaket faktisk ville påvirke driften. I tillegg får det "aldri" konsekvenser når en offentlig ansatt er håpløst udugelig, noe som selvfølgelig også er rimelig fordyrende.. Ihvertfall hvis man heller ikke får omplassert neket til en posisjon der han i hvert fall ikke får gjort skade.

Det virker som om ansvarlig for en bru på vestlandet som går på en budsjett-smell med en faktor på 2x lett får fortsette i samme miljø. Det kan nesten virke som om slike sprekker er del av en silent agreement mellom politikere og byråkrater: vi får prosjektet vedtatt til bevisst underpris, du gjennomfører prosjektet til virkelig pris, og ingen politikere/media/velgere vil stoppe prosjektet når det først er startet.

 

Et utslag av den medie-orienterte og dobbeltmoralske virkeligheten vi lever i er at en toppleder (offentlig, og etthvert også i store private bedrifter) som leverer gode resultater gang etter gang på jobb men som går en sen kveld på horehus i Latvia eller er uheldig med en vits om <sett inn politisk korrekt gruppe> kanskje mister jobben sin.

 

Menmen. Norsk landbrukspolitikk er jo private produsenter (bønder) som selger til kundene med staten som ivrig regulator, altså punkt b) i lista mi. Selv den mest ihuga liberalist ville vel forvente at bøndene opptrådte rasjonelt innenfor de rammene som reguleringen setter. Mao: en bonde kjøper ny traktor bare hvis hun har bruk for det (eller hvis skattefritak og tilskudd gjør det lønnsomt uansett)

 

-k

Endret 18. desember 2011 av knutinh

[Skatteflyktning]

Men staten kan yte en tjeneste som koster 90kr å produsere til 90kr. Det kan ikke den private aktøren som skal ha overskudd.

 

Tja den samme "tjenesten" som koster fra Staten kan være gratis, kr 90, eller prises til kr180 ettersom Statens grunnlag for å sette priser ikke har noe med rasjonell økonomisk styring å gjøre.

 

At Staten KAN drive med underskudd er fullstendig irrelevant når spørsmålet er hvorvidt de KAN konkurrere mot private.

Selvfølgelig KAN de konkurere mot ptivate, som oftest gjøres det ved å forby de private å tilby de samme tjenestene, eller ved å sette prisen på sine tjenester tilnærmet 0kr slik at ingen private aktører vil finne det interesant å "konkurrere".

 

Men min observasjon gikk ikke på muligheten for å konkurrere, men derimot på at Staten ikke har muligheten til å si på en logisk grunn hvorvidt den neste million som kommer inn i statskassa bør brukes til å subsidiere bønder, bedre pensjoner til stortingsrepresentanter, eller mer fengselsceller.

 

En privat bonde som selger sine produkter i ett fritt marked derimot har ingen tvil om hvilke produkter hans kunder har størst behov for, det er nettopp de han tjener penger på (og som derved trekker inn mer konkurranse slik at produksjonen øker).

 

Nå driver vel staten uansett ikke så mye produksjon av varer i Norge, og tjenestene den yter er nettopp tjenester - de skal gå i minus.

Hmm, mulig din frisør har en annen mening om at tjenester SKAL gå i minus.

[Skatteflyktning]

Påstanden er vel at for mange typer varer og tjenester så later det til at Staten kan produsere til 90,- mens private kan produsere "det samme" til 75,- eller noe "bedre" til 90,- inklusive fortjeneste til eierne.

 

Nei, selv om dine observasjoner her er riktige var ikke dette min påstand.

 

Min påstand var at Staten ikke har noen rasjonell besluttningsgrunnlag for prioriseringene av sine investeringer eller kostnader ettersom de kun får feedback fra sine "kunder" (og merk kun fra ett liten del av disse) hvert 4. år og denne "feedback" er ikke relatert til de enkelter produkter og tjenester som hver enkelt nyter godt av.

 

Videre er blir det komplisert av at det ikke er de samme som nyter godt av tjenestene som nødvendigvis betaler for dem, og de fleste er som kjent ivrige etter å få noe gratis samtidig som politikere ikke er ukjente for å kjøpe stemmer ved å love gratisvarer til så mange som mulig. (Og la mindretallet betale regninga).

 

I motsettning får private bedrifter tilbakemelding ved hver enkel transaksjon (kjøp/salg), og vil derver kontinuerlig justere sine produkter å tjenester for best å tjene sine kunders behov. Den som nekter å justere seg til sine kunders behov vil utkonkureres raskt og gå konk eller slutte å produsere disse varene (ettersom ingen vil kjøpe mer).