knutinh Skrevet 30. november 2011 Rapporter Del Skrevet 30. november 2011 (endret) Jeg synes det er litt vanskelig å forstå hva du egentlig mener. Uansett hva dere mener om subsidier og støtte til Norsk landbruk, så vil disse forsvinne om kort tid. Har du kilder til disse påstandene? Men det er lagt opp en plan for dette så alle som vil godta visse betingelser skal slippe å sulte. Hvem har lagt denne planen, og har de skrevet ned sine tanker noe sted? Senere så vil landet vårt bli brukt som seter for husdyra om sommeren og om vinteren kommer de til å være et annet sted. Utenom reindrift: hvilken husdyrnæring er det som kan gjøre noe slikt rasjonelt? Mange synes at det er noen rare påstander jeg kommer med, men det er faktisk tilfelle at vår verden står over noen store endringer med hensyn til geografi, natur,flora og fauna. Utfordringer har alltid eksistert. Jeg tror ikke at våre utfordringer i dag og i framtida er så mye større enn de man har sett tidligere. Da vil gårdbrukerne selge sine produkter via auksjoner slik som det i dag gjøres i USA. Når den tid kommer så blir det ikke lengre være noen statelige støtteordninger for noen part i samfunnet. Det er slik samfunnet blir her for fremtiden. I utgangspunktet ønsker jeg få statlige støtteordninger. Jeg tror at bønder er utmerket i stand til å lage god og sunn mat uten at staten skal fortelle dem hva og hvor mye de skal lage. Jeg tror at forbrukere er i utmerket stand til å tenke selv mhp hvilken smak/kvalitet de er villige til å betale for. Hvis en slik markedstankegang fører til at det produseres for lite mat så vil prisene gå opp, og bønder vil ha insentiver til å starte opp produksjon. De fleste markeder trenger sterk men rasjonell regulering. Dvs at pris-samarbeid og kartell-virksomhet slås ned på. -k Endret 30. november 2011 av knutinh 1 Lenke til kommentar
Skatteflyktning Skrevet 30. november 2011 Rapporter Del Skrevet 30. november 2011 De fleste markeder trenger sterk men rasjonell regulering. Dvs at pris-samarbeid og kartell-virksomhet slås ned på. -k rasjonell regulering = pris-samarbeid og kartell-virksomhet Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 1. desember 2011 Forfatter Rapporter Del Skrevet 1. desember 2011 Aftenposten Økonomi: Krangler om matpriser Matkjedeutvalget skulle bidra til lavere priser på mat i Norge. Isteden har det kommet med et forslag som vil gjøre maten dyrere, mener Konkurransetilsynet. - Slett ikke overraskende. De fleste oppegående nordmenn gjennomskuet bestillingsverket fra landbruksmafiaen (Lars Peder Brekk, Sp) for lenge siden. Lenke til kommentar
mari-jenta Skrevet 2. desember 2011 Rapporter Del Skrevet 2. desember 2011 Jeg syns det er skremmende at folk nærmest vil legge ned hele landbruket. Hva skjer hvis det kommer en naturkatastrofe som ødelegger infrastrukturen, osv. Skal vi bare sulte i hjel da, fordi vi heller ville bruke pengene på nye bling-bling til nattbordlampa enn å opprettholde et landbruk. Hvem er det som skal komme å redde oss? Facebook? Hva slags katastrofe er det du ser for deg der hele infrastrukturen er totalrasert, ingen import er mulig, og ingen internt transport er mulig? Hvorfor er alterativet til å bruke penger på landbruk "blinf bling"? Er mat og bling alt du bruker penger på? Du er jo student, hva med å bruke pengene på bedre utdanningskvalitet? Det er ikke snakk om å legge ned landbruket, men sist jeg sjekket så er gården jeg komemr fra større enn 90% av landets gårder, jeg kommer fra en liten gård på 350 mål. Det tilsier at snittstørrelsen på gårder i norge er svært liten, det er ineffektivt og dårlig å drifte på den måten. AtW Jeg vet ikke helt hva jeg ser for meg, men det er mye som kan skje; naturkatastrofer, krig, osv. Jeg syns utdanningskvaliteten er bra. Problemet ligger i den bortskjemte studenten, som har som mål å feste mest mulig og bruke stipendpenger på sydenferier. Uansett hvor mye penger vi hadde brukt på skole i Norge, så hadde vi ikke klart å utrette noe mer i dette landet, for elevene ville fortsatt vært drittunger uten ambisjoner. Det er selvfølgelig annet å bruke penger på, men jeg forstår ikke hvorfor matprisen svir hos folk når det meste her i landet er ganske dyrt. Men jeg er enig i at mange gårder sikkert blir drevet ineffektivt. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 2. desember 2011 Forfatter Rapporter Del Skrevet 2. desember 2011 Hva slags katastrofe er det du ser for deg der hele infrastrukturen er totalrasert, ingen import er mulig, og ingen internt transport er mulig?Jeg vet ikke helt hva jeg ser for meg, men det er mye som kan skje; naturkatastrofer, krig, osv. Hvordan ser du for deg at krig eller naturkatastrofer skal blokkere all import og intern transport? Selv ikke under 2. verdenskrig var Norge i nærheten av den situasjonen. Hvor stor sannsynlighet vil du anta at det oppstår en slik total matkrise i Norge la oss si de neste 100 årene? Lenke til kommentar
Jassogitt Skrevet 2. desember 2011 Rapporter Del Skrevet 2. desember 2011 Man må alltid ta høyde for worst case-scenarioer. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 2. desember 2011 Forfatter Rapporter Del Skrevet 2. desember 2011 (endret) I worst case scenario treffer en kilometer-stor meteoritt jorda med en hastighet på 100 000 km/s i mårra. Ergo: Kan vi i worst case scenario avvikle hele subsideringa over natta uten at det utgjør noen forskjell. Eller, kanskje det er fornuftig å ha en viss oppfatning av risiko? Endret 2. desember 2011 av Simen1 Lenke til kommentar
vill panda Skrevet 2. desember 2011 Rapporter Del Skrevet 2. desember 2011 (endret) I Bondebladet nr 48 1 Desember opplyses det at veldig mange bønder fremdeles venter på naturskade penger etter de store nedbørsmengdene vi hadde i sommer. Det er særlig i Sør- Trndelag og i Gudbrandsdalen skadene er størst. Men pga. at hver eiendom må takseres først så har dette tatt veldig lang tid.Det er et tungrodd system vi har her i landet når noe skjer, uten penger er en katastrofe for en bonde. Det burde vært ryddet opp i dette synes jeg. Endret 2. desember 2011 av Beena Lenke til kommentar
NgZ Skrevet 2. desember 2011 Rapporter Del Skrevet 2. desember 2011 De fleste som ikke er veldig korporasjonsliberalistiske av seg innser vel samtidig at vi har ledd mellom bonde og forbruker i Norge som sikrer seg mesteparten av beløpet. Lenke til kommentar
vill panda Skrevet 2. desember 2011 Rapporter Del Skrevet 2. desember 2011 De fleste som ikke er veldig korporasjonsliberalistiske av seg innser vel samtidig at vi har ledd mellom bonde og forbruker i Norge som sikrer seg mesteparten av beløpet. Men når avlingene er ødelagt, så har de ikke noe å levere forbruker. Det er da naturskade fondet kommer inn. Lenke til kommentar
Skatteflyktning Skrevet 2. desember 2011 Rapporter Del Skrevet 2. desember 2011 I Bondebladet nr 48 1 Desember opplyses det at veldig mange bønder fremdeles venter på naturskade penger etter de store nedbørsmengdene vi hadde i sommer. Jaha, så nå blir de betalt fordi det regnet, men ikke akkurat slik som de hadde ønsket. ... uten penger er en katastrofe for en bonde. Men for den som du ønsker å ta pengene fra via kunstig høye matvarepriser (for å gi dem til bonden) er det ingen katastrofe? Lenke til kommentar
Blåbær Skrevet 2. desember 2011 Rapporter Del Skrevet 2. desember 2011 I Bondebladet nr 48 1 Desember opplyses det at veldig mange bønder fremdeles venter på naturskade penger etter de store nedbørsmengdene vi hadde i sommer. Det er særlig i Sør- Trndelag og i Gudbrandsdalen skadene er størst. Men pga. at hver eiendom må takseres først så har dette tatt veldig lang tid.Det er et tungrodd system vi har her i landet når noe skjer, uten penger er en katastrofe for en bonde. Det burde vært ryddet opp i dette synes jeg. Hvem betaler for dette? Alle andre må belage seg på å skaffe seg forsikringer for å være sikret. Lenke til kommentar
vill panda Skrevet 2. desember 2011 Rapporter Del Skrevet 2. desember 2011 (endret) I Bondebladet nr 48 1 Desember opplyses det at veldig mange bønder fremdeles venter på naturskade penger etter de store nedbørsmengdene vi hadde i sommer. Det er særlig i Sør- Trndelag og i Gudbrandsdalen skadene er størst. Men pga. at hver eiendom må takseres først så har dette tatt veldig lang tid.Det er et tungrodd system vi har her i landet når noe skjer, uten penger er en katastrofe for en bonde. Det burde vært ryddet opp i dette synes jeg. Hvem betaler for dette? Alle andre må belage seg på å skaffe seg forsikringer for å være sikret. Det er staten som forvalter naturskade fondet, og det er jo bra ellers måtte bonden betalt på samme måte som en gjør til div. forsikrings selskap. Og de har jo gjerne så mange forsikringer fra før. Endret 2. desember 2011 av Beena Lenke til kommentar
Inge Rognmo Skrevet 2. desember 2011 Rapporter Del Skrevet 2. desember 2011 Hvem betaler for dette? Alle andre må belage seg på å skaffe seg forsikringer for å være sikret. "Alle andre" inngår også blant dem som kan søke erstatning fra Naturskadefondet (som forøvrig kun dekker skader det ikke er mulig å forsikre seg mot, og kun 85% av skaden, samt egenandel på 10.000kr), så når du prøver å vri det dithen at dette er en særordning for statlig sponsing av bønder (ref. trådens tittel), så begår du en logisk feil. Lenke til kommentar
Flin Skrevet 2. desember 2011 Rapporter Del Skrevet 2. desember 2011 Hva slags katastrofe er det du ser for deg der hele infrastrukturen er totalrasert, ingen import er mulig, og ingen internt transport er mulig?Jeg vet ikke helt hva jeg ser for meg, men det er mye som kan skje; naturkatastrofer, krig, osv. Hvordan ser du for deg at krig eller naturkatastrofer skal blokkere all import og intern transport? Selv ikke under 2. verdenskrig var Norge i nærheten av den situasjonen. Hvor stor sannsynlighet vil du anta at det oppstår en slik total matkrise i Norge la oss si de neste 100 årene? Vanskelig spørsmål, men jeg kan jo prøve å svare deg. FN sier at mat produksjonen i verden må opp 70% innen 2025, er mulig jeg tar feil om 25 her, men i så fall ikke mye. Noe som betyr at vi har et veldig stort behov for mere mat i vårt globale samfunn. Klart man kan jo tenke slik at det ikke er vårt problem, vi er rike. Vi kan jo la negere i Afrika sulte, nå tror jeg ikke du tenker slik, derfor kan du ikke benekte det faktum at vi trenger mere mat i verden. Så uansett om vi i Norge ikke kommer til å trenge mer mat, vil resten av verden trenge det og da er det usolidarisk av oss å slutt produksjonen og kjøpe av andre. Så hører det også med til historien at korn produksjonen har vært veldig lav de siste årene og store land som Russland har sakt at de ikke kommer til å dele hvis det blir knapt. Så muligheten er der, det er mye som kan skje på hundre år. Hvis du i disse tider påstår at verden er stabil og at ingen drastiske ting kan skje på 100 år, burde du kanskje ta deg en titt på nyhetene. Uansett må matproduksjonen opp. 2 Lenke til kommentar
Blåbær Skrevet 2. desember 2011 Rapporter Del Skrevet 2. desember 2011 Hvem betaler for dette? Alle andre må belage seg på å skaffe seg forsikringer for å være sikret. "Alle andre" inngår også blant dem som kan søke erstatning fra Naturskadefondet (som forøvrig kun dekker skader det ikke er mulig å forsikre seg mot, og kun 85% av skaden, samt egenandel på 10.000kr), så når du prøver å vri det dithen at dette er en særordning for statlig sponsing av bønder (ref. trådens tittel), så begår du en logisk feil. Det var ett spørsmål, jeg var ikke klar over ordningen. Men allikevel så tror jeg ikke det er tilfeldig at fondet er underlagt landbruksdepartementet og ikke justis/miljø/samferdselsdepartementet selv om det kanskje ville vært mer naturlig. Lenke til kommentar
mari-jenta Skrevet 3. desember 2011 Rapporter Del Skrevet 3. desember 2011 Hva slags katastrofe er det du ser for deg der hele infrastrukturen er totalrasert, ingen import er mulig, og ingen internt transport er mulig?Jeg vet ikke helt hva jeg ser for meg, men det er mye som kan skje; naturkatastrofer, krig, osv. Hvordan ser du for deg at krig eller naturkatastrofer skal blokkere all import og intern transport? Selv ikke under 2. verdenskrig var Norge i nærheten av den situasjonen. Hvor stor sannsynlighet vil du anta at det oppstår en slik total matkrise i Norge la oss si de neste 100 årene? Hvis det skjer en naturkatastrofe, etc, så er det ikke sikkert det er så mye mat man kan importere. Det er ikke godt å si hva som skjer de neste 100 årene. Jeg føler bare det er litt naivt å tro at verden vil fortsette å være akkurat slik den er i dag. 1 Lenke til kommentar
mari-jenta Skrevet 3. desember 2011 Rapporter Del Skrevet 3. desember 2011 Jeg lager også maten fra bunnen selv. Og jeg gremmes over at jeg må betale mye mer for god skinke enn det Svenskene må. Eller at jeg ikke finner epler som passer min smak under den Norske eple-sesongen. Eller at kjøtt er mørere i Usa enn i Norge. Hvorfor er det så ille at vi må betale mer en svenskene? Hvis man reiser forbi dumpingplassen "Svinesund", og innover i Sverige, så er det heller ikke så veldig mye billigere. I gjennomsnittet tjener også svenskene mindre enn oss. VG hadde en artikkel her om dagen hvor det stod at norske matvarepriser øker minst i norden, og vi bruker en mindre andel av vår inntekt på mat enn EU-landene. Ja, hormonbehandlet kjøtt fra USA er sikkert mørt og fint. 1 Lenke til kommentar
vill panda Skrevet 3. desember 2011 Rapporter Del Skrevet 3. desember 2011 Det er faktisk problemer allerede nå, pga div naturkatastrofer verden over enten det er tørke, flom eller noe annet, så er det mange som ikke får tak i mat pga for små avlinger og økonomisk krise. Selv land i Sør Europa og i USA er det mange fattige som ikke får nok til den daglige føden. Reduserte avlinger verden rundt, fører til høye matvare priser, noe som gjør at mange fattige ikke har råd til mat. Men Norge har vi det ganske bra,vi har olje og fisk og de fleste har til mat på bordet. Og det vi mangler, som er meieri smør er det ramaskrik om. Ting endrer seg også veldig fort for tiden pga. den økonomiske krisen vi har i store deler av vår verden. Så å bekymre oss for de neste 100 årene synes jeg er tull. Vi bør vel se 100 dager fram i tid i stedet og spørre oss selv om vi i Norge fremdeles har mat på bordet. 1 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 3. desember 2011 Forfatter Rapporter Del Skrevet 3. desember 2011 Hvis det skjer en naturkatastrofe, etc, så er det ikke sikkert det er så mye mat man kan importere. Jeg vil høre hvilken type naturkatastrofe du ser for deg kan gi et slikt resultat. Gis oss i det minste étt scenario og forklar hvorfor du tror det vil gi full importstopp. Det virker som du ikke helt forstår hvordan markedsmekanismene fungerer. Tilbud, etterspørsel og forbruk henger sammen. Sammensettingen av forbruk av ulike varetyper henger også sammen med dette. F.eks vil nedgang i produksjon en plass i verden gjøre at prisene på deres hovedvarer øker og det gjør at hele verdens forbruk justeres slik at man i større grad spiser andre matvarer. Det hele henger sammen dynamisk. Produksjonen av ressurskrevende matvarer kan også delvis legges om til mindre ressurskrevende produksjon (f.eks bytte ut 10% av kjøttproduksjonen med grønnsaker for å øke total mattilgang) Det er ikke godt å si hva som skjer de neste 100 årene. Jeg føler bare det er litt naivt å tro at verden vil fortsette å være akkurat slik den er i dag. Ja, det vil nok være naivt å tro at landbruket i Norge og resten av verden kan fortsette akkurat slik det er i dag. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå