Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg

[Skatteflyktning]

Ja, spårsmålet KAN stilles innen alle varer/tjenester.

 

Jeg anser som sagt at jordbruket i Norge i praksis er Statsdrevet (via regulering, ikke eierskap), og er selvfølgelig enig at dette er idiotisk.

 

Det som jeg ikke har klart for meg er er akkurat hva som gjør at mange mener at jordbruk bør drives som "laissez-faire", mens andre ting som skoler bør drives av Staten (enten det nå er via direkte eierskap, eller regulering).

 

Påstanden om at matvarer kan omsettes "lettere" enn sykeforsikring eller utdanning finner jeg noe underlig, medmindre det du mener er at ingen vil frivillig betale for tjenester av en så lav kvalitet som det som leveres av Staten innen disse tjenestene, og derfor MÅ forbrukerne tvinges til å "kjøpe" disse av Staten?

 

Engels i Marx begravelse:

Marx discovered the law of development of human history: the simple fact, hitherto concealed by an overgrowth of ideology, that mankind must first of all eat, drink, have shelter and clothing, before it can pursue politics, science, art, religion, etc.;

Mao, Statens viktigeste oppgaver er å gi folk mat og drikke.

 

Jeg hører gjerne en god forklaring på hvor og spesielt hvorfor der settes ett skille. For om man ikke har noe klart standpunkt om dette er det konseptuelt like greit å la Staten ta over hele landbruket og ansette bøndene i Staten, som det andre alternativet som her forsvares mye med å "kaste dem uti" de frie markedet, spesielt side mat og drikke utvilsomt er de viktigeste varene for folks velferd som Engels observerte over.

Endret 27. november 2011 av Skatteflyktning

[Simen1]

Mao, Statens viktigeste oppgaver er å gi folk mat og drikke.

.. og husly og klær?

 

Mat og drikke har vi i massevis her i landet. Blant verdens reneste vann i så store mengder at vi kan lage 100 TWh kraft av det årlig og ennå ha voldsomme mengder igjen. Vi produserer nok mat her i landet til å mette ca 14 millioner mennesker. Landbruket står for ca 10% av det.

Endret 28. november 2011 av Simen1

[mofomofo]

Bra førstepost :-)

 

Det at bonder er veldig subsidiert henger kanskje sammen med den sosialistiske tankegangen som har dominert Norge i lange tider. Som mye annet i samfunnet blir jobber opprettet/subsidiert hovedsaklig for at folk skal ha en jobb å gå til, ikke fordi det (jobbene) nødvendigvis er til folkets beste.

 

Bare i bedriften min er det mange bonder som kombinerer bondeyrket med ingeniørstilling, innbiller meg at de fleste bonder er ganske teknisk/praktisk anlagt "av natur".

[Skatteflyktning]

Mat og drikke har vi i massevis her i landet.

Vi har massevis av lærere og sykepleiere også, så dette kan neppe kalles en god forklaring på hvor og spesielt hvorfor der settes ett skille mellom det som Staten skal ta seg av og det som det frie marked skal ta seg av.

 

Medmindre du er istand til å komme med en slik forklaring er det like forsvarlig å la Staten ta over landbruket helt ut, som å tvinge dem ut i det frie marked, eller for den del fortsette dagens ordning.

 

Eksempler på grupperingene:

 

Markedsbaserte firmaer:

Orkla, Aker, etc

 

Stats-støttede:

Bønder, Private Barnehager, etc

 

Statsforetag:

Posten, Forsvaret, Statoil, Sykehus, Skoler, etc

Endret 28. november 2011 av Skatteflyktning

[Simen1]

Bare for å presisere, jeg vil gjerne ha mindre statlige reguleringene for bøndene slik at de konkurrerer på mer rettferdige vilkår både i forhold til andre bransjer i Norge og i forhold til egen bransje i andre land.

 

I bunn og grunn koker vel også mye annen politikk ned til rettferdighet og kostnadseffektivitet i forhold til den rettferdigheten man prøver å oppnå.

[vill panda]

Bare for å presisere, jeg vil gjerne ha mindre statlige reguleringene for bøndene slik at de konkurrerer på mer rettferdige vilkår både i forhold til andre bransjer i Norge og i forhold til egen bransje i andre land.

 

I bunn og grunn koker vel også mye annen politikk ned til rettferdighet og kostnadseffektivitet i forhold til den rettferdigheten man prøver å oppnå.

Jeg mener at hvis vi fritar bøndene for alle skatter og agifter i steden for å pøse på med div. tilskudd, så tror jeg de hadde kommet brukbart ut av det rent økonomisk i tillegg til at bøndene må efektivisere driften så optimalt som mulig.

Da vil vi kunne oppnå et bedre landbruk og spare mye i administrasjon.

Det er i dag et helt team av folk som bruker mye tid på å beregne hvor mye tilskudd bonden skal få og hvor mye skatt vedkommende må betale.Grunnen til det er at det er så mange lover og paragrafer som en må forholde seg til for å kunne komme fram til riktig beregning.

[Simen1]

Fritak for skatter og avgifter er det samme som å gi tilskudd, det er bare ulike måter å gi tilskuddet på. Gevinsten av mindre administrasjon tror jeg du overvurderer. For å få fritak for ulike skatter og avgifter må det jo dokumenteres at man er berettiget til disse fradragene og i hvilken grad.

 

En annen ting er at vi har et samfunn å drive. Helsevesen, rettsvesen, forsvar, infrastruktur osv er ikke gratis. Dette bør bøndene bidra til å drifte på like linje med andre bedriftseiere.

[NgZ]

Nei, det er ikke det samme som å gi tilskudd, nettopp fordi premissene blir snudd helt om på: med skatte- og avgiftsfritak er du nødt til å drive (mer) effektivt for å holde det gående. Det vil stimulere til økt effektivisering og nedlegging av ulønnsomme driftsenheter, lønnsomhest- og effektivitetskravet vil bare være mindre.

 

Du snakker om like vilkår med kolleger i utlandet, og taler varmt for import av mat fra flere fattige land i Afrika. Hvor mye skatter og avgifter tror du det faktisk betales der, per produserte kilo kjøtt eller korn?

 

Samtidig mister man jo mulighet til kontroll ved en slik omlegging, det er vel et stot minus for norske politikere og byråkrater.

[Skatteflyktning]

En annen ting er at vi har et samfunn å drive. Helsevesen, rettsvesen, forsvar, infrastruktur osv er ikke gratis.

osv=kulturlandskap (ie bondegårder)

[vill panda]

En annen ting er at vi har et samfunn å drive. Helsevesen, rettsvesen, forsvar, infrastruktur osv er ikke gratis.

osv=kulturlandskap (ie bondegårder)

Jeg synes vi heller bør satse på en stor vilt bestand av hjortevilt, villsau, geit,mm som kan pleie kulturlandskapet. Så kan bonden få inntekter av jaktbart vilt på eiendommen, med tilretteleggelse for jakta ved å leie ut jakthytte, kjøle og fryseannlegg for felt vilt osv.

 

De litt varmere deler av vårt land bør benyttes til dyrking av potet, rotfrukter.frukt,bær og grønnsaksdyrking.Korndyrking er jeg ikke så begeistret for, så det bør importeres.

[vill panda]

Glemte en ting og det er at hvis en gårdbruker skal ha rett til tilskudd så må han drive med beskjæring. Og det er jo ikke lov lengre, unntatt i båt som seiler under orlogsflagg.

Dette er en gammel tråd så de betingelser som måtte til for å få tilskudd ikke lengre er tilstede.

 

Det kan være like greit å lage en ny tråd, hva blir fremtiden for landbruket eller noe sånt.

[PatSharpX]

Det er viktigere med glade bønder enn mat i butikkhyllene.

- Landbruksministeren er redd for å få bøndene på nakken, hevder Høyres Arve Kambe.

[vill panda]

Det er viktigere med glade bønder enn mat i butikkhyllene.

- Landbruksministeren er redd for å få bøndene på nakken, hevder Høyres Arve Kambe.

Tine har en unnskylding pga lite meieri smør i buttikken:Tine skylder på økt etterspørsel og lavere produksjon fordi været og foret har vært for dårlig. Dette er noe man har visst om lenge før butikkhyller ble tomme og lagre tømt.

[PatSharpX]

Jepp, jordsmonnet i Norge er ikke egnet for at vi skal være selvforsynt.

Det hjelper ikke at SP og bøndene ønsker det.

[vill panda]

I følge Bondebladet nr. 47 24 november så ber Tine bøndene om at de må bruke mere kraftfor til dyra sine. Men de nevner fremdeles ikke at det er en ingredient som bøndene ikke får lov til å ha i kraftforet lengre. Det går faktisk ikke an å greie seg uten, og følgen av dette blir en fettmangel hos husdyrene. Følgen av dette blir mye mindre melk, og magre dyr.

 

I samme blad så nevnes det om en stor kjøtt import, og nå skal også meierismør også importeres så fort toll satsene settes ned.

[Simen1]

Jepp, jordsmonnet i Norge er ikke egnet for at vi skal være selvforsynt. Det hjelper ikke at SP og bøndene ønsker det.

Norge er selvforsynt med mat i mengder, selv om landbruksvarer skal ha lite av æren for selvforsyntheten. Vi produserer nok fisk til å mette ca 12 millioner mennesker og landbruksvarer nok til å mette ca 1,5 millioner. Hvis vi velger å brule 5/12 av fiskeproduksjonen innenlands (f.eks i forbindelse med et forferdelig uår for landbruket i Norge) så er det garantert nok av handelspartnere i verden som vil bytte landbruksvarer mot vår fisk. Eksport av fisk som kan mette 7 millioner mennesker vil garantert gi oss nok av poteter, grønnsaker, kornprodukter, kjøtt, melk osv i bytte til at vi kan ha et helt normalt kosthold uten å produsere en eneste landbruksvare selv. Både næringsverdien og den økonomiske verdien av fisk nok til å mette 7 millioner mennesker er mer enn nok til å bytte til oss en overflod av andre matvarer.

[vill panda]

Jepp, jordsmonnet i Norge er ikke egnet for at vi skal være selvforsynt. Det hjelper ikke at SP og bøndene ønsker det.

Norge er selvforsynt med mat i mengder, selv om landbruksvarer skal ha lite av æren for selvforsyntheten. Vi produserer nok fisk til å mette ca 12 millioner mennesker og landbruksvarer nok til å mette ca 1,5 millioner. Hvis vi velger å brule 5/12 av fiskeproduksjonen innenlands (f.eks i forbindelse med et forferdelig uår for landbruket i Norge) så er det garantert nok av handelspartnere i verden som vil bytte landbruksvarer mot vår fisk. Eksport av fisk som kan mette 7 millioner mennesker vil garantert gi oss nok av poteter, grønnsaker, kornprodukter, kjøtt, melk osv i bytte til at vi kan ha et helt normalt kosthold uten å produsere en eneste landbruksvare selv. Både næringsverdien og den økonomiske verdien av fisk nok til å mette 7 millioner mennesker er mer enn nok til å bytte til oss en overflod av andre matvarer.

 

Byttehandel av fisk mot landbruksprodukter er det mange som har foreslått i gjennom tidende, men jeg kan ikke huske at dette er blitt gjort i moderne tid. Noe å tenke på for Tine når de må ut på verdensmarkedet for å skaffe meieri smør. Vi sulter ikke ihjel her med det første selv om det blir lite smør på maten og julebaksten.

[Jassogitt]

Er det noe Norge KAN produsere i store mengder, så er det smør.

[vill panda]

Er det noe Norge KAN produsere i store mengder, så er det smør.

Slik som ting har utviklet seg så er det ikke lengre mulig, i tillegg så har det blitt en lav karbo bølge over vårt land, noe som gjør at Tine ikke greier å dekke etterspørselen etter meieri smør.

Vi må importere 50 tonn før jul ellers så blir det dårlig med julekaker i år.

[NgZ]

Lavkarbo/ketolyse var vel mest "hot" i fjor. Mulig det har blitt litt flere Ola Dunk-er som har plukket det opp i år, men det er uansett produksjonsnedgangen som har mesteparten av skylden.