Gå til innhold

Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Joda, sjekk disse to artikklene og. Her kommer det tydelig fram:

 

Småbrukarlaget bryter forhandlingene

 

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har avvist statens tilbud i jordbruksoppgjøret. Norges Bondelag har besluttet å gå i formelle forhandlinger.

 

http://www.tv2nyhetene.no/okonomi/smaabrukarlaget-bryter-forhandlingene-3495075.html

 

Staten og Norges Bondelag enige om avtale

 

Norges Bondelag er enige med staten i årets jordbruksoppgjør.

 

http://www.tv2nyhetene.no/okonomi/staten-og-norges-bondelag-enige-om-avtale-3495421.html

Lenke til kommentar

Ja til bønder. Bonden har ansvar for å holde dyr i utmarken og å svi av utmarken om våren. I tillegg selger han av og til fiskekort, og det er drit å kjøre 10 mil til rett bonde for å få tak i fiskekort. La ham holde til der han er. Ofte kan han også hjelpe med gode lokale fiskesteder som jeg synes er viktig. Lokalkunnskap er alt for undervurdert i dag.

 

Ja til sau og andre koselige dyr i enhver li og skog. Jeg synes det er koselig med husdyr i nærmiljøet, og må jeg betale noen tusen ekstra for det... so be it... I tillegg får flåtten flere offer å velge i og kanskje jeg og bikkja slipper unna... Sau hjelper også til med tilgroingen som er et problem for søndagsturene mine.

 

Ja til brenning av utmark hver vår. Da ungår vi tilskoging og det blir lettere å gå tur uten å ta med seg en diger motorsag for å sage vei. Mange fiskeplasser ligger i skog og mark, og avbrenning kunne hjulpet mye på å holde stiene åpne. I tillegg ødelegger dette for flått som er livsfarlig og uønsket i min fauna.

 

Ellers er bønder mye flinkere til å svinge til siden på veien enn tyske bobilturister. Jeg vil derfor heller ha bønder enn tyske bobiler hvis jeg kan velge.

 

Av vårlige lukter som kubæsj som spres utover markene rundt huset vårt så må jeg si det er mer behagelig enn den utrolig sterke karrilukten som kommer fra kjøkkenet til naboen (de er 45 som bor i huset liksom så det blir litt kokkelering). Den lukter også bedre enn lukten fra kebab sjappen nedi gaten. Synd denne lukta kun døves ned ett par ganger i året av en naturlig lukt.

 

Noen bønder driver også ridesenter. Slike bønder lager ofte flotte turstier som jeg og bikkja kan nyte godt av helt gratis (spør jo først da, men de fleste bønder er hyggelige så det er bare greit liksom). Ridesenter er ofte bare et skalkesjul for en ekte melkebonde!

 

Mat kjøper jeg skjelden fra bonden. Jeg har kjøpt gardsmelk en gang, og det var ganske greit og jeg betalte rundt ti kroner for en liter melk med fløte på toppen (bonden ville egentlig ikke ha noe, men jeg gav ham en tier). På Rimi betaler jeg rundt 14-15 kroner, og da får jeg ikke med noe fløte. Jeg tror derfor bonden har billigere mat enn supermarkedet, men siden jeg har dårlig tid så blir det der jeg handler.

 

Sånn ellers... Skal jeg sette en pris på dette? Ti tusen i året er en liten sum sett i forhold til alle godene jeg får tilbake. Hvis bøndene justerte seg til litt og fikk minsket flåttfaren på eiendommene sine så kunne jeg kanskje økt dette til femten tusen i året (Det koster rundt 1200 kr/året med flåttmiddel til bikkja og 3.800 kr/året for å slippe frykten for alvorlig sykdom er slett ikke vond).

 

Å der glemte jeg nesten at bønder som jakter er også kjekke å ha. Det blir bein av elg og sånn og disse beina synes bikkja er perfekt og man får dem helt gratis som regel... Det er også mer kjøtt på disse beina enn på slakteriet, og det betyr jeg sparer noen kroner på for (minimalt, men...). Ja noen vil nok jakte enda, men da blir det kanskje salg av jaktandeler og sånt. Slike byasser er ofte ikke så gavmilde når det gjelder rester og slanter så... En høne i hånden er bedre enn en på taket, for å vri på et velkjent ordtak.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ja til bønder. Bonden har ansvar for å holde dyr i utmarken og å svi av utmarken om våren. I tillegg selger han av og til fiskekort, og det er drit å kjøre 10 mil til rett bonde for å få tak i fiskekort. La ham holde til der han er. Ofte kan han også hjelpe med gode lokale fiskesteder som jeg synes er viktig. Lokalkunnskap er alt for undervurdert i dag.

 

Jeg kan ikke akkurat si at oppgjøret og den summen bøndene har fått er noe slags "nei til bøndene" eller "nei til landbruket" uansett. Latterlig å avvise slike forhandlinger i utgangspunktet slik Norsk Bonde- og Småbrukarlag gjorde.

 

 

Ja til sau og andre koselige dyr i enhver li og skog. Jeg synes det er koselig med husdyr i nærmiljøet, og må jeg betale noen tusen ekstra for det... so be it... I tillegg får flåtten flere offer å velge i og kanskje jeg og bikkja slipper unna... Sau hjelper også til med tilgroingen som er et problem for søndagsturene mine.

 

Hva har dette med saken å gjøre? Snakker du om bondedyr eller dyr som lever i skogen?

 

Ja til brenning av utmark hver vår. Da ungår vi tilskoging og det blir lettere å gå tur uten å ta med seg en diger motorsag for å sage vei. Mange fiskeplasser ligger i skog og mark, og avbrenning kunne hjulpet mye på å holde stiene åpne. I tillegg ødelegger dette for flått som er livsfarlig og uønsket i min fauna.

 

Vegetasjonen må trimmes noe, men dette høres ekstremt ut.

 

Ellers er bønder mye flinkere til å svinge til siden på veien enn tyske bobilturister. Jeg vil derfor heller ha bønder enn tyske bobiler hvis jeg kan velge.

 

Har ingen ting med saken å gjøre.

 

Av vårlige lukter som kubæsj som spres utover markene rundt huset vårt så må jeg si det er mer behagelig enn den utrolig sterke karrilukten som kommer fra kjøkkenet til naboen (de er 45 som bor i huset liksom så det blir litt kokkelering). Den lukter også bedre enn lukten fra kebab sjappen nedi gaten. Synd denne lukta kun døves ned ett par ganger i året av en naturlig lukt.

 

Gjødsel er helt grusomt! Da foretrekker jeg i aller høyeste grad lukt fra et gatekjøkken dersom det er det eneste alternativet. Har kjørt over Jæren hauevis av flere ganger enn jeg kan telle og det er grusomt. Bare å rulle opp bilvinduene og puste med munnen inntill man er forbi.

 

Noen bønder driver også ridesenter. Slike bønder lager ofte flotte turstier som jeg og bikkja kan nyte godt av helt gratis (spør jo først da, men de fleste bønder er hyggelige så det er bare greit liksom). Ridesenter er ofte bare et skalkesjul for en ekte melkebonde!

 

Dette har heller ikke noe med saken å gjøre.

 

Mat kjøper jeg skjelden fra bonden. Jeg har kjøpt gardsmelk en gang, og det var ganske greit og jeg betalte rundt ti kroner for en liter melk med fløte på toppen (bonden ville egentlig ikke ha noe, men jeg gav ham en tier). På Rimi betaler jeg rundt 14-15 kroner, og da får jeg ikke med noe fløte. Jeg tror derfor bonden har billigere mat enn supermarkedet, men siden jeg har dårlig tid så blir det der jeg handler.

 

Sånn ellers... Skal jeg sette en pris på dette? Ti tusen i året er en liten sum sett i forhold til alle godene jeg får tilbake. Hvis bøndene justerte seg til litt og fikk minsket flåttfaren på eiendommene sine så kunne jeg kanskje økt dette til femten tusen i året (Det koster rundt 1200 kr/året med flåttmiddel til bikkja og 3.800 kr/året for å slippe frykten for alvorlig sykdom er slett ikke vond).

 

Har aldri kjøpt fra en gård og kommer aldri til å gjøre det heller. Men de kan sikkert fortsette denne praksisen.

 

Å der glemte jeg nesten at bønder som jakter er også kjekke å ha. Det blir bein av elg og sånn og disse beina synes bikkja er perfekt og man får dem helt gratis som regel... Det er også mer kjøtt på disse beina enn på slakteriet, og det betyr jeg sparer noen kroner på for (minimalt, men...). Ja noen vil nok jakte enda, men da blir det kanskje salg av jaktandeler og sånt. Slike byasser er ofte ikke så gavmilde når det gjelder rester og slanter så... En høne i hånden er bedre enn en på taket, for å vri på et velkjent ordtak.

 

Hvordan vil du at dette skal gjøres?

Lenke til kommentar

Jeg kan ikke akkurat si at oppgjøret og den summen bøndene har fått er noe slags "nei til bøndene" eller "nei til landbruket" uansett. Latterlig å avvise slike forhandlinger i utgangspunktet slik Norsk Bonde- og Småbrukarlag gjorde.

Hva du kan si eller ikke si er ikke så veldig relevant. Det er et konkret forhandligsresultat på bordet, og da er det slik det er. Konsekvensene av resultatet vil komme, og ingen vet sikkert hva de blir (unntatt du da... :) ).

 

Hvis sjefen din kommer inn døra og sier at i år kan du være med å forhandle om 1 krone, delt på alle ansatte. Er det da verd din tid å delta på forhandlingen, eller er det bedre å bruke tiden på noe du faktisk kan tjene penger på? Et eksempel, ikke så veldig realistisk...

 

Å kalle andre personer eller grupper sine handlinger for latterlig er ikke regnet som god folkeskikk. Å avvise forhandlinger er en mye brukt forhandlingstaktikk i fagforening og interessegrupper. På en måte er det veldig ærlig; Du sier at uansett hvordan fordelingen skjer så blir det fortsatt ikke oppnådd et mål som er tilfredstillende, og da er det bortkastet tid for alle parter å delta.

 

Jeg forsvarer ikke NBS på noen måte, men jeg respekterer at de ikke ønsket å forhandle når rammen var mindre enn de er bemyndiget av sine medlemmer til å kunne godta.

 

Hva har dette med saken å gjøre? Snakker du om bondedyr eller dyr som lever i skogen?

Koselige dyr er for eksempel sau og kuer. I motsetning har vi ukoselige dyr som tiur, flått, ulv og bjørn. Midt i mellom har vi elg, hjort og rådyr som kan være koselige på avstand. Sistnevnte gruppe liker også bønder, for de dyrker gulerøtter og gress som de kan komme ut av skogen for å spise. Da følger ofte de ukoselige dyrene med, og det er selvfølgelig en bakdel. Jeg har ikke satt meg skikkelig inn i dette, så ikke forvent at jeg har løsningen på alt.

 

Vegetasjonen må trimmes noe, men dette høres ekstremt ut.

Bønder har i tidligere tider alltid svidd av utmark. Brent gress og lyng danner veldig god gjødsel for de nye vekstene som kommer utover våren. Samme prosess skjer naturlig, men dog mye treigere og den naturlige prosessen dreper ikke flått. Snakker selvfølgelig ikke om å svi av skog...

 

Å brenne gress lager selvsagt CO(2?), men det gjør forråtningsprosessen også. Nye planter vil vokse opp og produsere O igjen, så dette er en naturlig prosess som vi akselererer med så svi av. Hvis du lurer mer på dette så kan du se på Wikipedia under bråtebrann.

 

Noen bønder driver også ridesenter. Slike bønder lager ofte flotte turstier som jeg og bikkja kan nyte godt av helt gratis (spør jo først da, men de fleste bønder er hyggelige så det er bare greit liksom). Ridesenter er ofte bare et skalkesjul for en ekte melkebonde!

Dette har heller ikke noe med saken å gjøre.

Jeg synes det. Store industrielle landbruk vil bety mindre muligheter til tilleggsnæringer, og det mener jeg er galt. Hva jeg synes og tror har ganske mye med saken å gjøre, jeg er tross alt stemmepliktig og min stemme teller nøyaktig like mye som din.

Lenke til kommentar

Hva du kan si eller ikke si er ikke så veldig relevant. Det er et konkret forhandligsresultat på bordet, og da er det slik det er. Konsekvensene av resultatet vil komme, og ingen vet sikkert hva de blir (unntatt du da... :) ).

 

Ikke vær usakelig dersom vi skal diskutere dette. Jeg synes bøndene fikk mye. Dette landet har tross alt andre ting å prioritere enn landbruket og mange av disse tingene er viktigere. Tror du at dette vil føre til at bønder legger ned noe av virksomheten sin? Mener du at de fikk for lite?

 

Hvis sjefen din kommer inn døra og sier at i år kan du være med å forhandle om 1 krone, delt på alle ansatte. Er det da verd din tid å delta på forhandlingen, eller er det bedre å bruke tiden på noe du faktisk kan tjene penger på? Et eksempel, ikke så veldig realistisk...

 

Det der er et håpløst eksempel. Det er snakk om en langt større sum her. Og det å ikke delta i forhandlingene i det hele tatt er iallefall idiotisk da man ender opp med å ikke ha noe å si. Da utnevner man seg selv til oppgjørets taper før oppgjøret i det hele tatt har begynt!

 

Å kalle andre personer eller grupper sine handlinger for latterlig er ikke regnet som god folkeskikk. Å avvise forhandlinger er en mye brukt forhandlingstaktikk i fagforening og interessegrupper. På en måte er det veldig ærlig; Du sier at uansett hvordan fordelingen skjer så blir det fortsatt ikke oppnådd et mål som er tilfredstillende, og da er det bortkastet tid for alle parter å delta.

 

Det er en mye brukt taktikk, men ikke mindre idiotisk av den grunn! Det eneste det vitner om er at de som ikke deltar er komplett umulige å tilfredsstille

 

Jeg forsvarer ikke NBS på noen måte, men jeg respekterer at de ikke ønsket å forhandle når rammen var mindre enn de er bemyndiget av sine medlemmer til å kunne godta.

 

Kansje de da burde gjøre noe med sine egne prioriteringer...

 

Koselige dyr er for eksempel sau og kuer. I motsetning har vi ukoselige dyr som tiur, flått, ulv og bjørn. Midt i mellom har vi elg, hjort og rådyr som kan være koselige på avstand. Sistnevnte gruppe liker også bønder, for de dyrker gulerøtter og gress som de kan komme ut av skogen for å spise. Da følger ofte de ukoselige dyrene med, og det er selvfølgelig en bakdel. Jeg har ikke satt meg skikkelig inn i dette, så ikke forvent at jeg har løsningen på alt.

 

Alle dyr har like mye rett til å leve her uansett. Det jeg lurte på var uansett om du snakket om bøndenes dyr som lever på gårdene eller om ville dyr som lever i skogen uansett hvilke det er snakk om. Sjekk forøvrig denne tråden:

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1306442

 

Bønder har i tidligere tider alltid svidd av utmark. Brent gress og lyng danner veldig god gjødsel for de nye vekstene som kommer utover våren. Samme prosess skjer naturlig, men dog mye treigere og den naturlige prosessen dreper ikke flått. Snakker selvfølgelig ikke om å svi av skog...

 

Gjødsel har jeg alt sagt hva jeg mener om...

 

Å brenne gress lager selvsagt CO(2?), men det gjør forråtningsprosessen også. Nye planter vil vokse opp og produsere O igjen, så dette er en naturlig prosess som vi akselererer med så svi av. Hvis du lurer mer på dette så kan du se på Wikipedia under bråtebrann.

 

Bulldozere og andre anleggsmaskiner kan gjøre en langt mer effetkiv jobb så hvis dette er noe bøndene trenger statlig sponsing for å kunne gjøre er det ingen vits å fortsette med sponsingen, men slippe maskinene til.

 

Jeg synes det. Store industrielle landbruk vil bety mindre muligheter til tilleggsnæringer, og det mener jeg er galt. Hva jeg synes og tror har ganske mye med saken å gjøre, jeg er tross alt stemmepliktig og min stemme teller nøyaktig like mye som din.

 

Du snakket om å drive ridesenter og det har så avgjort ingen ting med den statlige sponsingen å gjøre og det er det vi snakker om i denne tråden.

Lenke til kommentar

Ikke vær usakelig dersom vi skal diskutere dette. Jeg synes bøndene fikk mye. Dette landet har tross alt andre ting å prioritere enn landbruket og mange av disse tingene er viktigere. Tror du at dette vil føre til at bønder legger ned noe av virksomheten sin? Mener du at de fikk for lite?

Sorry, var ikke intensjonen å være usaklig. Jeg vet ikke så mye om selve oppgjøret og hvilke effekter det har. Jeg kan derfor ikke uttale meg om hvorvidt non vil legge ned eller ikke. Jeg tørr heller ikke si om de fikk for lite eller for mye da jeg rett og slett ikke er godt nok informert.

 

Det der er et håpløst eksempel.

Enig i det, men det var det eneste som falt meg inn akkurat da.

 

Det er en mye brukt taktikk, men ikke mindre idiotisk av den grunn! Det eneste det vitner om er at de som ikke deltar er komplett umulige å tilfredsstille

Nei, det kan vitne om at de som forhandlingsutvalget representerer faktisk ikke er gitt en ramme av sine medlemmer som er realistisk. Skal man delta i forhandlinger om man vet på forhånd at man ikke vil kunne bli enige? Da drar man ut forhandlinene for alle parter, og ender fortsatt med et resultat som ikke kan godtas. Da kan det være bedre å trekke seg og spør medlemmene om en ny ramme, eller evt gå fra stillingene. Det er ikke så veldig mange alternativer egentlig...

 

Alle dyr har like mye rett til å leve her uansett. Det jeg lurte på var uansett om du snakket om bøndenes dyr som lever på gårdene eller om ville dyr som lever i skogen uansett hvilke det er snakk om.

I utgangspunktet enig. En langsiktig rovdyrpolitikk har aldri eksistert i Norge. En slik politikk må jo sørge for at bonden ikke blir skadelidene, men hvordan dette skal løses er jeg usikker på. Utbetale erstatning uten unntak er kanskje ikke det beste tiltaket, men som sagt, jeg er usikker på en god løsning.

 

Bulldozere og andre anleggsmaskiner kan gjøre en langt mer effetkiv jobb så hvis dette er noe bøndene trenger statlig sponsing for å kunne gjøre er det ingen vits å fortsette med sponsingen, men slippe maskinene til.

Du er ikke særlig interessert i verken økologisk eller miljøvern skjønner jeg...

 

Jeg synes det. Store industrielle landbruk vil bety mindre muligheter til tilleggsnæringer, og det mener jeg er galt. Hva jeg synes og tror har ganske mye med saken å gjøre, jeg er tross alt stemmepliktig og min stemme teller nøyaktig like mye som din.

 

Du snakket om å drive ridesenter og det har så avgjort ingen ting med den statlige sponsingen å gjøre og det er det vi snakker om i denne tråden.

Men hvis tråden ikke skal handle om effekter av subsidier så kunne det like gjerne kun vært en avstemming med Ja eller Nei. Emnet er ikke så enkelt og derfor vil man måtte kunne snakke om effekter av subsidiene.

 

Min tro er at mindre subsidier vil føre til et mer industielt landbruk som vil, fra mitt ståsted, være negativt. Jeg tror ikke mindre subsidier vil bety at norsk landbruk opphører, men jeg vet ikke om jeg vil dit som jeg tror det vil bringe oss.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Sorry, var ikke intensjonen å være usaklig. Jeg vet ikke så mye om selve oppgjøret og hvilke effekter det har. Jeg kan derfor ikke uttale meg om hvorvidt non vil legge ned eller ikke. Jeg tørr heller ikke si om de fikk for lite eller for mye da jeg rett og slett ikke er godt nok informert.

 

Kan ikke si noe større selv. Jeg har aldri interessert meg for landbruket og så tilfeldig innom denne tråden. Men mine tanker om det er som jeg sa i forrige innlegg at det finnes vesentlig viktigere ting å bruke penger på nå enn landbruket. Vi er innvolvert i flere militære opperasjoner gjennom NATO og det har nylig vært finanskrise. Vi gir mye u-hjelp og innad i landet har vi viktige saker som militæret, politi og kriminalitet og helse bare for å nevne noe. Det hevdes dessuten at norske barn helt ned til barnehagealder sviktes av systemet og at det trengs et mer fungerende barnevern, hvilket vil koste. Jeg startet en tråd om det her:

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1340805

 

Landbruket er en kjent og kjær del av Norge, men ikke den delen det lønner seg å satse mest på. Det er andre ting som er viktigere og som nok lønner seg å satse mer på. Jeg synes ikke landbruket skyves til side eller overses med det beløpet de har fått.

 

Enig i det, men det var det eneste som falt meg inn akkurat da.

 

Men det var ikke brukbart.

 

Nei, det kan vitne om at de som forhandlingsutvalget representerer faktisk ikke er gitt en ramme av sine medlemmer som er realistisk. Skal man delta i forhandlinger om man vet på forhånd at man ikke vil kunne bli enige? Da drar man ut forhandlinene for alle parter, og ender fortsatt med et resultat som ikke kan godtas. Da kan det være bedre å trekke seg og spør medlemmene om en ny ramme, eller evt gå fra stillingene. Det er ikke så veldig mange alternativer egentlig...

 

Bondelaget som deltok ble enige med staten så det er tydelig at det var mulig å komme til enighet. Å trekke seg i starten er uansett en dårlig ide. Forhandlinger kan det komme noe ut av, å nekte å forhandle kommer det aldri noe utav.

 

I utgangspunktet enig. En langsiktig rovdyrpolitikk har aldri eksistert i Norge. En slik politikk må jo sørge for at bonden ikke blir skadelidene, men hvordan dette skal løses er jeg usikker på. Utbetale erstatning uten unntak er kanskje ikke det beste tiltaket, men som sagt, jeg er usikker på en god løsning.

 

Det har jeg forklart detaljert hva jeg mener om i den tråden jeg linket til.

 

Du er ikke særlig interessert i verken økologisk eller miljøvern skjønner jeg...

 

Hvordan kan du trekke den sluttningen? Hvis alternativene er brenning bøndene står bak, men som staten må sponse eller anleggsmaskiner som gjør jobben mye mer effektivt foretrekker jeg det siste.

 

Men hvis tråden ikke skal handle om effekter av subsidier så kunne det like gjerne kun vært en avstemming med Ja eller Nei. Emnet er ikke så enkelt og derfor vil man måtte kunne snakke om effekter av subsidiene.

 

Min tro er at mindre subsidier vil føre til et mer industielt landbruk som vil, fra mitt ståsted, være negativt. Jeg tror ikke mindre subsidier vil bety at norsk landbruk opphører, men jeg vet ikke om jeg vil dit som jeg tror det vil bringe oss.

 

Jeg ser fortsatt ikke relevansen med ridesenter.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+891234

Odelsgutt og journalist Kaare M. Bilden tar for seg SPs mytespredning: Løgn eller uvitenhet -Senterpartiets usannheter hindrer utvikling i fattige land

 

 

Dagbladets artikkel:- Navarsete lyver

 

Også landbruks- og matminister, Lars Peder Brekk, argumenterer for at Norge må produsere mer mat fordi det er matmangel i verden, og at kortreist mat er mer miljøvennlig enn langreist mat.

 

Men Senterpartiets iver etter økt norsk matproduksjon og kortreiste matvarer handler verken om miljø eller verdens matmangel, mener forfatter og odelsgutt Kaare M. Bilden. Han mener Senterparti-toppene farer med løgn:

 

- Enten kjenner de to statsrådene ikke fakta i disse sakene, og det er i så fall en skandale. Men det er mer sannsynlig at de kjenner fakta, og i så fall er det løgn, sier han.

 

- Senterpartiet bruker usannheter for å legitimere regjeringens matpolitikk. De maler et bilde av en situasjon der det framstår som fornuftig å fortsette med dagens landbruksstøtte, men deler av denne politikken skader fattige land, sier Bilden.

 

Forresten synes "folket" nå at det er "spennende" med kortreist mat, iflg. SP. :roll:

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+891234

Juicen kan bli dyrere enn øl

 

Epler fra Hardanger og andre steder i Norge, skal beskyttes. Import av eplemos, eplesaft og konsentrat fra utlandet har økt med firegangen siden 2005. Dette vil landbruksdepartementet til livs, og øker tollen.

 

Ifølge Konkurransetilsynet vil dette gi dobbelte importpriser på enkelte varer. (...)

 

Skulle dobbelt importpris på ren eplejuice fra utlandet følge varene helt ut i butikkene, kan de dyreste eplejuicene bli priset til nærmere 50 kroner pr. liter. Dette er en literpris som ligger høyere enn på øl, som varierer mellom 40 og 55 kroner, avhengig av merke.

 

Forslaget fra Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk og hans departement (LMD) kom i begynnelsen av mars i år, med høringsfrist 1. juni. (...)

 

LMDs begrunnelse for å endre tollen, er at importen av ferskpresset eplesaft har økt fra 688 tonn i 2005 til 2346 tonn i fjor. De påpeker også at den norske eplesaften koster 4–5 kroner mer å produsere pr. kilo enn det koster å importere. Dermed setter de opp tollen med 4–5 kroner, slik at ren eplesaft øker fra rundt 4 til 8 kroner og eplekonsentrat øker fra cirka 10 til 15 kroner.

 

Dilemmaet, som Konkurransetilsynet mener LMD har oversett, er at norske eplebønder overhodet ikke har hatt noen problemer med å få solgt sine epler selv uten noen toll.

 

 

 

Fullstendig vanvittig.

Endret av Slettet+891234
Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

Senterpartiets Lundteigen langer ut mot bøndenes støtteordning

Selv mottar han godt over en halv milllion i produksjonsstøtte i året, men er i mot sin egen regjerings politikk. Han vil heller at subsidiene skal tas ut i økte matpriser:

 

"- De store tallene på støtte per gårdbruker er et resultat av alt for lave priser på jordbruksproduktene bøndene selger. [...]

 

Selv samdriftene som får en til to millioner i støtte, går i underskudd. De tjener jo ikke penger, og så fortsetter man bare med de skyhøye subsidiene. Det er galskap, sier han."

 

VG

 

Faktisk enig så får man virkelig føle på kroppen hva norsk landbruk koster, men Lundteigen skyter nok seg selv i foten med en slik politikk.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

http://oslopuls.aftenposten.no/shopping/article561909.ece

"Oslo mangler kjøpmenn med stolthet

«Late» og «gammeldagse» kaller kjendiskokk Andreas Viestad Oslos kjøpmenn. Han reagerer på at små-skalaprodusenter fortsatt sliter med innpass i butikkhyllene.

...

Andreas Viestad mener hele kortreist-begrepet i stor grad er misforstått. Han synes det i langt større grad handler om en relasjon mellom produsent og forbruker:

 

– Kortreist mat skal ikke bare måles i kilometer. Det handler mye mer om å kutte mellomleddene – produsent til forbruker. Det hjelper ikke at kyllingen kommer fra Sande i Vestfold så lenge den har gått inn i et kretsløp med krav til 800 gram. Da er det mer kortreist med høner fra Korsvold gård på Hvaler, som oppholder seg på et fire mål stort jorde. Selv om det innebærer flere kilometer, sier han."

Hvorfor er det slik at en middels sliten butikk på hjørnet i Europa ofte har bedre og mer spennende utvalg i ferskvarer enn hva selv store butikker har i Norge? Jeg tror at det er flere grunner, men primært:

1. Nordmenn er veldig opptatt av pris, og kjedene/produsentene besvarer dette ønsket med å optimalisere for pris. Det gir kjedelige butikker.

2. Norge har høye tollmurer som isolerer oss fra resten av verden. Jo mindre marked, jo mindre mangfold. Som en Franskmann sa det: (fritt fra hukommelsen) "ikke nok med at dere har lite ost i hyllene, men i stedetfor ekte Brie så har dere stort sett dårligere lokale kopier. Hvorfor det?"

 

-k

Lenke til kommentar

Senterpartiets Lundteigen langer ut mot bøndenes støtteordning

Selv mottar han godt over en halv milllion i produksjonsstøtte i året, men er i mot sin egen regjerings politikk. Han vil heller at subsidiene skal tas ut i økte matpriser:

 

"- De store tallene på støtte per gårdbruker er et resultat av alt for lave priser på jordbruksproduktene bøndene selger. [...]

 

Selv samdriftene som får en til to millioner i støtte, går i underskudd. De tjener jo ikke penger, og så fortsetter man bare med de skyhøye subsidiene. Det er galskap, sier han."

 

VG

 

Faktisk enig så får man virkelig føle på kroppen hva norsk landbruk koster, men Lundteigen skyter nok seg selv i foten med en slik politikk.

Jeg vil også gjerne se en omfordeling fra støtteordninger til økte (mer reelle) priser, siden det vil synliggjøre hva politikken faktisk koster, og gi en mer direkte forhandling mellom selger og kjøper uten statlig intervensjon. Men for å opprettholde dagens produksjon/sysselsetting på Norsk jord (som jeg går utifra at alle SP-folk mener uansett hvilke argumenter de møter), så må man vel samtidig beskytte de Norske dyrere produktene enda mer, ved å legge enda mer toll på importerte varer eller å innføre enda mer rigide kvoter? Det er jeg imot.

 

Videre så vil økte priser føre til enda større lekkasje til Sverige, og en større forskjellsbehandling mellom de som bor slik at de kan slippe unna det Norske systemet hver helg til en billig penge, og de som må ta fly for å komme seg til utlandet.

 

-k

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...