Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg

[PatSharpX]

Et element som kommer i tillegg er at bøndene ikke betaler like mye i drivstoff som vanlig folk, men kan tanke avgiftsfri diesel til rundt 7 kroner literen. Dette er også en form for subsidiering.

Det er vel noe alle kan kjøpe, kan bare ikke brukes i kjøretøy som kjører på veien?

Kan ikke reglene her så godt, men husker vi fylte aggregatet på russebussen med avgiftsfri diesel.

[Yavel]

Et element som kommer i tillegg er at bøndene ikke betaler like mye i drivstoff som vanlig folk, men kan tanke avgiftsfri diesel til rundt 7 kroner literen. Dette er også en form for subsidiering.

Det er vel noe alle kan kjøpe, kan bare ikke brukes i kjøretøy som kjører på veien?

Kan ikke reglene her så godt, men husker vi fylte aggregatet på russebussen med avgiftsfri diesel.

 

Stemmer det, kjølelagregatene på trailere går også på avgiftsfri. Ikke sikker på om traktorer går på avgiftsfri eller ikke....

[Dux ducis]

Jeg fikk lyst til å lese meg litt opp på akkurat hva disse 2,5 milliardene består av. Er det en REN overflytting av penger fra alle nordmenn som ikke er bønder til bøndenes lomme, eller er det visse rettigheter og unntak som man har forsøkt å kvantifisere i kronebeløp?

 

En kan også spørre seg om bøndenes gjennomsnittslønn sier noe veldig klart om tilstanden. Bønder har visst ofte en annen jobb på siden, og kan det rett og slett være slik at de jobber litt ekstra og dermed tjener litt ekstra?

 

 

Så godt som alle traktorer her i landet kjører på avgiftsfri diesel. Lastebiler og drosjer har vel ikke lov til dette, så vidt jeg vet.

[Gjest Slettet+891234]

Det er mildt sagt uklart av artikkelen hva som faktisk inngår i SSB-tallene, men om det er som Lundteigen (og jeg) tror, at de inkluderer inntekt fra jobb også utenom gården, så er det argumentet ikke stort bedre enn "bondens ektefelle har jo godt betalt jobb utenom gården, da trenger ikke bonden tjene noe i nærheten av normalt på sin jobb (gårdsdrifta)", noe som jo er fullstendig irrelevant.

 

Slik jeg hørte det presentert på radio, var dette gjennomsnittsinntekten til en person som bl.a. livnærer seg som bonde. Dermed er også andre inntektskilder enn landbruksvirksomheten inkludert. Tallet kan illustrere at den gjennomsnittlige bonde har normalt høy kjøpekraft, og det er viktig å være oppmerksom på i debatten, ettersom det stadig fremheves hvor lite penger bøndene tjener. Det blir lettere å kjøpe bøndenes krav om mer støtte dersom man tror at gjennomsnittsbondens totalinntekt er svært lav, enn når det viser seg at gjennomsnittsbondens totalinntekt er over gjennomsnittelig, men at landbruksvirksomheten alene kaster lite av seg.

 

 

Bøndenes retorikk gjør at man lett forledes til å tro at det jevnt over står dårlig til med menneskene som er bønder (de krever "lavinntektstillegg", de snakker om å få samme kjøpekraft som industriarbeidere, etc.), da er det interessant å konstatere at menneskene i realiteten ikke er så dårlig stilt.

 

For øvrig er jeg for så vidt enig i at det prinsipielt er irrelevant hva personer som er bønder tjener. Om de tjener lite eller mye bryr meg intet - med det forbehold at jeg selvsagt er interessert i at folk ikke sulter i hel her til lands, men det skal trygde- og sosialytelsene sikre mot. Som forbruker og skattebetaler er jeg bare interessert i betale minst mulig for mat av høyest mulig kvalitet. Skulle noen matprodusenter under fri konkurranse tjene seg rike, er det flott, skulle det vise seg at virksomheten deres ikke er regningssvarende, får de finne annet å drive på.

[knutinh]

Det er mildt sagt uklart av artikkelen hva som faktisk inngår i SSB-tallene, men om det er som Lundteigen (og jeg) tror, at de inkluderer inntekt fra jobb også utenom gården, så er det argumentet ikke stort bedre enn "bondens ektefelle har jo godt betalt jobb utenom gården, da trenger ikke bonden tjene noe i nærheten av normalt på sin jobb (gårdsdrifta)", noe som jo er fullstendig irrelevant.

Jeg synes ikke at lønnsnivået er noe som burde brukes "mot" bønder eller "for" bønder. Dersom bønder totalt tjener godt, men tjener "lite" på den delen av arbeidsdagen som klassifiserer som landbruk, så synes jeg at det uansett burde være irrelevant. Bøndene skal etter min mening ikke få en lønn fra staten som er "rettferdig" eller "verdig" eller en som "opprettholder rekrutteringen til yrket" noe mer enn det andre yrker får det samme. Hele konseptet med lønnsforhandlinger mellom staten og bøndene framstår som høl i huet.

 

Folk som veldig gjerne vil bli artister har (vanligvis) ikke noen kunsterlønn fra staten. Hvis de er flinke, heldige og arbeidssomme nok så finner de et publikum og gjør karriere. De fleste må spe på lønnen med å stå i butikk eller lignende. Og noen finner etter en stund ut at artist-yrket ikke er noe for dem, og finner en annen karriere.

 

Jeg ser ingen moralske/etiske grunner til at dette skal være noe forskjellig for musikal-stjerner kontra sauebønder. Jeg har ikke bedt Idol-Sandra om å bli artist, og jeg har ikke bedt Saue-Reidar om å bli bonde, så hvorfor skulle jeg betale for noen av deres drøm?

 

-k

Endret 28. april 2011 av knutinh

[Jassogitt]

Løsningen er at bøndene slår seg sammen og setter opp prisen slik at et middels stort gårdsbruk tjener 3-400000 kr uten subsidier.

[Simen1]

Jeg synes man bør holde tunga rett i munnen og se forskjellen på lønn per person, lønn per årsverk, subsidier per lansbruksbedrift og subsidier per årsverk i landbruksbedrifter. Som regel er det sånn at det går mye mindre penger ut til lønn enn det går subsidier inn i landbruksbedrifter (regnet per årsverk). Det vil si at mange landbruksbedrifter er tapsforetak, som likevel havner på pluss-siden på grunn av subsidiene. Om hvert årsverk i landbruket koster norges befolkning en halv million så betyr det ikke at hele den halve millionen kommer ut på lønnsiden av landbruksbedriftene. I mange tilfeller hadde det vært rimeligere for staten å sette bønder på luksustrygd (f.eks 300 000 kr/årsverk) og samtidig mer inntektsgivende for bonden. Dette er ikke et froslag fra meg, bare en illustrasjon på hvor absurd subsidiene virker.

 

Bønder har ofte enkeltmannsforetak eller små foretak med en eller flere ansatte (deltid/heltid).

 

De 47 45 000 bøndene er sånn jeg forstår årsverk. Hvis gjennomsnittsbonden jobber et halvt årsverk i sin landbruksbedrift så vil det si at vi har ca 90 000 bønder i halv stilling.

Endret 28. april 2011 av Simen1

[kilik]

En av fire bønder går faktisk i minus på driftsiden. Det hadde altså vært mer lønnsomt for oss om de bare lå på sofaen hele dagen. Denne fjerdedelen av bondestanden bør vi bli kvitt så fort som mulig. Går man i minus flere år på rad bør man miste subsidiene etter min mening.

 

Én av fire gårdbrukere går i minus, mens 9 prosent hadde jordbruksinntekt på 400 000 kroner eller mer.

 

Men bøndene tjener det meste av pengene sine andre steder enn på gården. I 2008 utgjorde jordbruksinntekta 31 prosent av bøndenes samlede inntekter.

Kilde

[Simen1]

Går man i minus flere år på rad bør man miste subsidiene etter min mening.

Det skjer av seg selv. Konkursen må jo komme før eller siden, om man holder ut med bunnskrapt inntekt så lenge da. Mange hangler vel med på grunn av håp om ennå mer subsidier. Bondelaget gjør sitt beste for å heve forhåpningene hos bøndene. Andre hangler vel med i frykt for usikkerhetene rundt yrkesbytte mot slutten av arbeidsdyktig alder.

[kilik]

Vel, man kan tenke seg en bonde går med minus 100 000 årlig rent markedsmessig, men får 400 000 i diverse subsidier i året og har da en grei årslønn på 300 000 å rutte med.

 

Da har man ingen insentiver til å legge ned gården eller forandre på driften for å klare seg, men kan bare holde på som han alltid har gjort.

Endret 28. april 2011 av kilik

[knutinh]

Vel, man kan tenke seg en bonde går med minus 100 000 årlig rent markedsmessig, men får 400 000 i diverse subsidier i året og har da en grei årslønn på 300 000 å rutte med.

 

Da har man ingen insentiver til å legge ned gården eller forandre på driften for å klare seg, men kan bare holde på som han alltid har gjort.

Jeg tror at det er få bønder som mottar så store subsidier i direkte form. Når vi snakker om den totale samfunnskostnaden ved å holde oss med en bonde, så er det flere indirekte subsidier så som skjerming mot utenlandsk konkuranse som bonden aldri ser på lønnsslippen, men som likevel er en kostnad samfunnet opplever som kan knyttes direkte til opprettholdelse av denne ene bondens drift i sin nåværende form.

 

Det du sier går i kjernen på Norsk landbrukspolitikk. Senterpartiet og deres partnere ønsker ikke at bønder skal måtte kjempe på likefot med bønder i Danmark eller USA eller Uganda (som industriarbeidere gjør), men at resten av det Norske samfunnet skal betale for at bonden slipper å omstille seg, evt må omstille seg i mindre grad. Dette knyttes opp mot nasjonal-romantiske myter om at Norsk mat er bedre for oss, at Norske kyr har det bedre enn Svenske, at Norsk natur har best av å bli ned-beitet, og at store mengder Norsk rødt fe skal være en nødvendig og tilstrekkelig kilde til mat dersom 3. verdenskrig rammer oss. Kombinasjonen av bedrevitende erklæringer om hvor takknemlige Norske forbrukere bør være over kvaliteten og prisen på Norske landbruks-produkter, med overdrevet pessimistiske spådommer om at hvis forbrukerne fikk frihet så ville de ikke kjøpe Norske produkter i det hele tattt. Saus så inn en innbitt frykt for marked og individets frihet (Norsk venstre-side), og du har den ukuelige troen på at samvirker, monopol, regulering av bukken med havresekken m.m. er til menneskets beste på tross av all historie som tyder på det motsatte.

 

-k

Endret 28. april 2011 av knutinh

[NgZ]

Nå må du huske at bøndene i USA og Danmark gså har til dels store subsidier. (mais og bomull er vel skrekkeksemplene i USA, EU er vel mer på melkeprodukter.)

[knutinh]

Nå må du huske at bøndene i USA og Danmark gså har til dels store subsidier. (mais og bomull er vel skrekkeksemplene i USA, EU er vel mer på melkeprodukter.)

Det finnes subsidier mange steder. Norge er en av verstingene, og det burde vi få en slutt på.

 

Dersom noen land insisterer på å gi sitt landbruk fordeler ovenfor Norge etter at vi har ryddet i eget hus, så bør vi bruke de midlene vi har til rådighet.

-k

Endret 29. april 2011 av knutinh

[Gjest Slettet+891234]

Det finnes subsidier mange steder. Norge er en av verstingene, og det burde vi få en slutt på.

I den forbindelse: http://www.tu.no/it/article285844.ece

 

Dagens støtteordninger holder liv i ulønnsomme bedrifter hindrer vekst i kunnskapsnæringen, viser rapport laget for IKT Norge.(...)

 

 

 

 

Konsekvensen av næringsspesifikk støtte er direkte kostnader over statsbudsjettet og tapte skatte- og avgiftsinntekter (provenytap).

 

– Men enda viktigere er det at det fører til tapt verdiskapning som følge av at ressursene ikke brukes der de kaster mest av seg. Selektiv næringsstøtte har betydning for kanalisering av arbeidskraft og kompetanse gjennom å gi støttede næringer høyere lønnsevne enn det de ville hatt uten slike ordninger. Dette gir en vridning i konkurranseforholdet mellom næringer og vil over tid påvirke næringsstrukturen, skriver Vista.

 

Forfatterne mener at en næringsnøytral politikk vil gi samfunnet gevinster i form av lavere skatter og avgifter og at det vil gi tilgang på både mer kapital og kompetanse. (....)

 

 

For mye til landbruk

 

Forsknings- og innovasjonspolitikken og skattepolitikken spiller en viktig rolle for landets verdiskapningsevne.

 

– En gjennomgang av dagens politikk viser at en stor del av de offentlige FoU-bevilgningene via Innovasjon Norge går til primær- og sekundærnæringene. Støtten til de områdene som tradisjonelt har fått mye, opprettholdes, og relativt lite går til innovative og nyskapende sektorer. Det er lite som tyder på at det i prioriteringene gjøres konkrete vurderinger av hvilke næringer som bidrar mest til verdiskapningen. Forskningsbevilgningene, som næringsstøtten ellers, er i stor grad ”historisk betinget”, og tradisjonelle næringer prioriteres høyt, fastslår Vista Analyse.

 

 

 

[the_last_nick_left]

En kronikk i Aftenposten tar for seg de fleste argumentene for jordbruksstøtte og slakter dem grundig. Verdt en titt!

[Gjest Slettet+891234]

En kronikk i Aftenposten tar for seg de fleste argumentene for jordbruksstøtte og slakter dem grundig. Verdt en titt!

Det er bra med debatt om dette emnet, kanskje får flere opp øynene for hvor uholdbar dagens politikk er.

[knutinh]

Det er bra med debatt om dette emnet, kanskje får flere opp øynene for hvor uholdbar dagens politikk er.

Det burde ikke være så stor uenighet om fakta-grunnlaget, men det er det likevel.

 

At man er uenige i kvalitative vurderinger, formuleringer, viktigheten av "gode formål" etc er på mange måter naturlig, og neppe noe som noensinne vil bli enighet om.

 

-k

[cp-nilsen]

http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article4111760.ece

Etter planen legger legger staten i dag frem sitt tilbud i jordbruksoppgjøret. Et av kravene er å gjøre om toll på ost fra en kilopris på 27 kroner til en sats på inntil 277 prosent av importprisen.

 

Heia bondelaget

[Dux ducis]

En kronikk i Aftenposten tar for seg de fleste argumentene for jordbruksstøtte og slakter dem grundig. Verdt en titt!

 

Grundig og grundig. Jeg skulle gjerne sett at våre kjære professorer utviste den samme argumentasjons-metoden som de hele tiden prakker på oss. Ikke at jeg bestrider alt de sier, men det er kanskje litt vel drøyt å si at:

 

"Over halvparten av jordbruksstøtten knyttes direkte til kilo produsert vare. Slik prisstøtte stimulerer til kapitalintensiv og spesialisert drift som fører til tap av biodiversitet, lite variasjon i kulturlandskapet og betydelig forurensning."

 

Det må uansett være bedre for kulturlandskapet at vi har noen dyr der?

[Gjest Slettet+9871234]

Temaet var jo i nyhetene i dag med millonstøtte til milliardærer som http://www.lfossum.no/

 

Søk her

 

http://www.regjeringen.no/mobil/nb/dep/fin.html?id=216

 

på

 

nærings støtte

 

næringsstøtte

 

subsidie utbetalinger

 

o.l.

 

Se også her http://www.regjeringen.no/nb/nettstedskart.html?id=223274

Endret 5. mai 2011 av Slettet+9871234