Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg

[Simen1]

Varsler høye krav fra bøndene

Pussig, Aftenposten må feilaktig ha lagt det inn som nyhet. Akkurat som "agurkene gror faktisk i år også".

 

Mens jordbruksstøtten utgjorde nesten 7 prosent av statsbudsjettet i 1980, har andelen de siste seks årene vært på rundt 1,5 prosent. I 2010 gikk 1,3 prosent av statsbudsjettet til landbruksstøtte, skriver Nationen.

Antallet bønder er nå nede i ca 45 000. Hvis andelen statsbudsjett per bonde hadde vært likt i 1980 ville det vært 242 000 bønder den gangen. Er det noen som finner ut det faktiske antallet den gangen?

 

1,3% av statsbudsjettet for 2010 er faktisk bare 11,67 milliarder kroner. Her har de åpenbart glemt verdien av tollmuren, verdien av tapt netto skatteytende arbeidskraft og kostnadene for norsk næringsliv som kommer av handelslekkasjer. Det har tidligere vært anslått av OECD at det norske landbruket koster oss ca 30 milliarder kroner i året, der de nevnte ~12 milliardene bare er en brøkdel av totalkostnaden. Media lar seg dessverre fortsatt manipulere av landbrukets sterkt subjektive fremstillinger.

[knutinh]

Knutinh,

 

vi deler tydeligvis ikke den samme oppfatningen av Lidl og Rema 1000. Selvsagt hadde de noen likheter, men jeg følte aldri at de var direkte sammenlignbare. Lidl fikk veldig mye oppmerksomhet i pressen også, og den var ikke alltid positiv. Man kan spørre seg om Lidl klarte å markedsføre seg riktig. Et annet spørsmål er om det faktisk var plass til en ny kjede i lavpris-segmentet. Eventuelt: forsøkte Lidl å åpne opp et nytt segment i det norske markedet som det egentlig ikke var behov for?

Lidl fikk mye oppmerksomhet. Kanskje pga dårlige arbeidsforhold. Kanskje var det en bevisst kampanje fra Lidl (all PR er god PR). Kanskje var det en bevisst kampanje fra Rema & Co.

 

Hvis det "ikke var plass til en ny lavpris-kjede", er ikke det det samme som å si at de vi har tilfredsstiller etterspørselen på en adekvat måte? Hvis det er slik at Remas eiere får bedre avkastning og risiko ved å investere i Rema enn i alle andre investeringer på børsen, hva er grunnen til at Lidls eiere ikke greide å få nesten like god butikk (og dermed utkonkurere Rema)?

Rema 1000 tjener godt med penger - så ja, det er fett å være Rema 1000 & Co. I årsrapporten for 2009 kan de f. eks vise til en omsetningsvekst i Norge på 15,3 %. De skriver at "omsetnings- og resultatutviklingen for Rema 1000 i Norge er meget god" i den samme rapporten.

Omsetning er ikke det samme som å tjene penger. Det er ingen tvil om at:

1. "De fire store" har stor omsetning

2. Reitan & Co har blitt rike på dagligvare-handel

 

Det er derimot diskusjon rundt hvorvidt Reitan & Co har blitt rike ved å ha "urimelig"*) stort påslag (evt hjulpet av uhensiktsmessig konkuransesituasjon), eller om de har blitt rike ved å ha stor omsetning, relativt små avanser og god kontroll på kost.

 

*)Hva er urimelig? Kanskje at "prisene er vesentlig høyere, eller kvaliteten er vesentlig dårligere enn hva man ville forvente om Rema & Co ble tvangs-splittet"

 

I 2009 så hadde Odd Reitan personlig en formue på ca 14.7 milliarder. Den første Rema1000-butikken ble åpnet i 1979. Grovt sett så har altså uttellingen av 30 års arbeid og risiko vært 500 millioner i året for herr Reitan. Landbruket koster Nordmenn 23 milliarder i året. Det er en frivillig handling å kjøpe maten sin på Rema kontra Rimi eller Kiwi (selv om den reelle graden av konkuranse kan diskuteres og evt reguleres). Det er derimot ikke en frivillig handling å betale skatt eller mat-avgifter som fører til de 23 milliardene.

Endret 12. april 2011 av knutinh

[Simen1]

Lurer på om det hadde blitt en annen låt i pipa dersom 45 000 bønder eide Rema-konsernet som et samvirke med like store eierandeler hver og tok ut samme samlede utbytte som Rema-aksjonærene gjorde i 2010.

[Dux ducis]

Lidl fikk mye oppmerksomhet. Kanskje pga dårlige arbeidsforhold. Kanskje var det en bevisst kampanje fra Lidl (all PR er god PR). Kanskje var det en bevisst kampanje fra Rema & Co.

 

Hvis det "ikke var plass til en ny lavpris-kjede", er ikke det det samme som å si at de vi har tilfredsstiller etterspørselen på en adekvat måte? Hvis det er slik at Remas eiere får bedre avkastning og risiko ved å investere i Rema enn i alle andre investeringer på børsen, hva er grunnen til at Lidls eiere ikke greide å få nesten like god butikk (og dermed utkonkurere Rema)?

 

Det første vi må bli enige om er at Lidls mislykkede forsøk ikke kan tilskrives kun en faktor Det var nok mange faktorer som forårsaket dette. Når et er sagt så var kanskje Rema 1000 en for sterk konkurrent for Lidl, og det er meget mulig at de fire store tilfredsstilte etterspørselen etter lavprisvarer god nok. Det skal sies at litt mer eksklusive butikker som ICA og Coop Mega også har innført egne lavprismerker.

 

Din sammenligning med andre investeringer på børsen utelater et viktig element: risiko. Dessuten er det vanskelig å si noe om akkurat hvor gunstig Rema 1000 og alle alternativer investeringer er. Men, jeg tror vi kan konkludere med at de tjener penger, og at de ikke hadde giddet å drive med det dersom det var dårlig business.

 

Årsakene til at Lidl ikke klarte å komme seg inn på lavprismarkedet er som sagt mange, og det er vanskelig å si noe om det uten å ha tilgang på mer informasjon om dagligvarebransjen i Norge og Lidl.

 

 

Rema 1000 tjener godt med penger - så ja, det er fett å være Rema 1000 & Co. I årsrapporten for 2009 kan de f. eks vise til en omsetningsvekst i Norge på 15,3 %. De skriver at "omsetnings- og resultatutviklingen for Rema 1000 i Norge er meget god" i den samme rapporten.

Omsetning er ikke det samme som å tjene penger. Det er ingen tvil om at:

1. "De fire store" har stor omsetning

2. Reitan & Co har blitt rike på dagligvare-handel

 

Det er derimot diskusjon rundt hvorvidt Reitan & Co har blitt rike ved å ha "urimelig"*) stort påslag (evt hjulpet av uhensiktsmessig konkuransesituasjon), eller om de har blitt rike ved å ha stor omsetning, relativt små avanser og god kontroll på kost.

 

*)Hva er urimelig? Kanskje at "prisene er vesentlig høyere, eller kvaliteten er vesentlig dårligere enn hva man ville forvente om Rema & Co ble tvangs-splittet"

 

I 2009 så hadde Odd Reitan personlig en formue på ca 14.7 milliarder. Den første Rema1000-butikken ble åpnet i 1979. Grovt sett så har altså uttellingen av 30 års arbeid og risiko vært 500 millioner i året for herr Reitan. Landbruket koster Nordmenn 23 milliarder i året. Det er en frivillig handling å kjøpe maten sin på Rema kontra Rimi eller Kiwi (selv om den reelle graden av konkuranse kan diskuteres og evt reguleres). Det er derimot ikke en frivillig handling å betale skatt eller mat-avgifter som fører til de 23 milliardene.

 

Fortell meg noe jeg ikke vet.. I sitatet mitt står det forresten at resultatet økte.

 

Når det gjelder en vurdering av hva som er (u)rimelig påslag og hva som er (u)rettferdig konkurranse i norsk dagligvare så behøver vi masse informasjon, og det er sannsynligvis bare konkurransetilsynet som får skaffet denne informasjonen ved tvang. Vi må forholde oss til årsrapporter (regnskap er IKKE en objektiv ting) og uttalelser fra folk som maler sin egen kake (akkurat som bøndenes interesseorganisasjoner).

[Inge Rognmo]

Glemt å ta med antallet bønder som har blitt redusert i løpet av den tiden. Og sammenlignet med velferdssamfunnet idag og slik det var på den tiden?

Hva du egentlig mener med den siste setningen får du utdype litt.

 

Antallet bønder er nå nede i ca 45 000. Hvis andelen statsbudsjett per bonde hadde vært likt i 1980 ville det vært 242 000 bønder den gangen. Er det noen som finner ut det faktiske antallet den gangen?

Når det gjelder antall bønder, som dere begge spør om, så sier SSB's hovedside om jordbruk at antall årsverk utført i jordbruket er ca. (de bruker det unøyaktige begrepet "mer enn halvert", noe som jo betyr men enn en halvering, men sikkert mindre enn en tredeling) halvert siste 30 år, (mens produsert kvantum er tilnærmet stabilt) mens reduksjonen fra 7% til 1,3% av BNP er nærmere en seksdeling. M.a.o., den direkte støtten pr årsverk, regnet i prosent av BNP, er noe over en tredjedel av det den var for 30 år siden, mens den indirekte støtten (tollvernet) er redusert fra 10 mrd i 2003 (nei, jeg har ikke tall for tollvernet i 1980) til 5 i 2007.

[NgZ]

Angpende Lidl-diskusjonen: Lidl har veldig mye egne varer (lik Coop Xtra, First Price o.l.), men den modellen fungerer svært dårlig med tollbarrierene vi har i Norge. Billigvarene deres ble ikke billige lenger. FirstPrice osv. får jo mye av prrodktene sine produsert i Norge, o en del av dem e enkel rebranding produsert av de samme som produserer "merkevarene". First Price potetgull er for eksempel identisk med Maarud, men med dårligere kvalitetskontroll (slik at en del flak kan være fritert for mye) pakket i større poser. Lidl kom vel aldri så langt at de fikk ordnet seg slike avtaler, om de da i det hele tatt var interessert i det.

[knutinh]

Lidl fikk mye oppmerksomhet. Kanskje pga dårlige arbeidsforhold. Kanskje var det en bevisst kampanje fra Lidl (all PR er god PR). Kanskje var det en bevisst kampanje fra Rema & Co.

 

Hvis det "ikke var plass til en ny lavpris-kjede", er ikke det det samme som å si at de vi har tilfredsstiller etterspørselen på en adekvat måte? Hvis det er slik at Remas eiere får bedre avkastning og risiko ved å investere i Rema enn i alle andre investeringer på børsen, hva er grunnen til at Lidls eiere ikke greide å få nesten like god butikk (og dermed utkonkurere Rema)?

Det første vi må bli enige om er at Lidls mislykkede forsøk ikke kan tilskrives kun en faktor Det var nok mange faktorer som forårsaket dette.

Dette er en påstand fra din side, uten argumenter. For alt jeg vet kan det være en grunn, flere likeverdige grunner, eller en ujevn vekting av grunner. Jeg ser ingenting som gjør at det ene er mer sannsynlig enn det andre.

Din sammenligning med andre investeringer på børsen utelater et viktig element: risiko.

Se 10 linjer opp i din egen quote av meg: "Hvis det er slik at Remas eiere får bedre avkastning og risiko ved å investere i Rema..."

 

Dessuten er det vanskelig å si noe om akkurat hvor gunstig Rema 1000 og alle alternativer investeringer er. Men, jeg tror vi kan konkludere med at de tjener penger, og at de ikke hadde giddet å drive med det dersom det var dårlig business.

Det virker fornuftig å anta at dagens eiere anser at forholdet mellom forventet framtidig avkastning og forventet risiko er godt nok til å stå inne i investeringen.

 

Endel eiere velger å stå i investeringer som taper penger. Typisk skyldes vel dette at man tror/håper at lønnsomheten vil komme. Dersom man prøver å komme seg inn på et nytt, tøft marked (som Lidl gjorde) så er det vel rimelig å vente underskudd til å begynne med?

Rema 1000 tjener godt med penger - så ja, det er fett å være Rema 1000 & Co. I årsrapporten for 2009 kan de f. eks vise til en omsetningsvekst i Norge på 15,3 %. De skriver at "omsetnings- og resultatutviklingen for Rema 1000 i Norge er meget god" i den samme rapporten.

Omsetning er ikke det samme som å tjene penger. Det er ingen tvil om at:

1. "De fire store" har stor omsetning

2. Reitan & Co har blitt rike på dagligvare-handel

 

Det er derimot diskusjon rundt hvorvidt Reitan & Co har blitt rike ved å ha "urimelig"*) stort påslag (evt hjulpet av uhensiktsmessig konkuransesituasjon), eller om de har blitt rike ved å ha stor omsetning, relativt små avanser og god kontroll på kost.

 

*)Hva er urimelig? Kanskje at "prisene er vesentlig høyere, eller kvaliteten er vesentlig dårligere enn hva man ville forvente om Rema & Co ble tvangs-splittet"

 

I 2009 så hadde Odd Reitan personlig en formue på ca 14.7 milliarder. Den første Rema1000-butikken ble åpnet i 1979. Grovt sett så har altså uttellingen av 30 års arbeid og risiko vært 500 millioner i året for herr Reitan. Landbruket koster Nordmenn 23 milliarder i året. Det er en frivillig handling å kjøpe maten sin på Rema kontra Rimi eller Kiwi (selv om den reelle graden av konkuranse kan diskuteres og evt reguleres). Det er derimot ikke en frivillig handling å betale skatt eller mat-avgifter som fører til de 23 milliardene.

Fortell meg noe jeg ikke vet.. I sitatet mitt står det forresten at resultatet økte.

Det er også henvist til omsetning - i setningen etter at du erklærer at de tjener godt med penger.

 

Når det gjelder en vurdering av hva som er (u)rimelig påslag og hva som er (u)rettferdig konkurranse i norsk dagligvare så behøver vi masse informasjon, og det er sannsynligvis bare konkurransetilsynet som får skaffet denne informasjonen ved tvang. Vi må forholde oss til årsrapporter (regnskap er IKKE en objektiv ting) og uttalelser fra folk som maler sin egen kake (akkurat som bøndenes interesseorganisasjoner).

Jeg tror at regnskap kan si veldig mye når de analyseres av kyndige. Jeg anser meg ikke som kyndig i så måte. Feilfri informasjon om et problem er det vel bare matematikere som kan påberope seg.

 

Formålet med denne tråden later bl.a å være å samle opp kvalitetssikret informasjon som er av en slik art at mannen i gata kan gjøre seg opp informerte valg. I noen tilfeller er det ikke mulig å gi et svar med to streker under, og da må det være tillatt å spekulere og resonnere - og å kritisere andres innspill. At Reitan og SP meler sin egen kake er opplagt, og uttalelser må tas med mange klyper salt. Offentlige tall på hva Reitan er god for og hvor lenge han har jobbet med Rema er etter min mening en annen sak.

 

-k

[randers]

Det første vi må bli enige om er at Lidls mislykkede forsøk ikke kan tilskrives kun en faktor Det var nok mange faktorer som forårsaket dette.

 

Enig, det var nok flere årsaker til at Lidl ga opp:

 

Mange av forretningene hadde en dårlig lokalisering, som AtW har påpekt. Samtidig jobbet flere av kjedene med egne merkevarer i lavprissegmentet på denne tiden og møtte derfor konkurransen fra Lidl på kjedens egne premisser. Norgesgruppens Firstprice er et eksempel på det. Det var også en påfallende mengde negative presseoppslag om Lidl.

 

En viktig årsak var også at norske leverandører boikottet Lidl slik at vareutvalget ble for smalt for norske kunder. Dagens Næringsliv hadde en artikkel om dette i 2005 etter bonusavsløringene. Artikkelen er ikke på nett så vidt jeg vet, men 10 ulike leverandører fortalte samme historie: Samarbeid med Lidl medførte svartelisting av de fire store.

 

Som kjent tok Rema over Lidls forretninger for en ukjent sum og på ukjente betingelser. Historien om Lidl gir en svært uheldig signaleffekt for aktører som eventuelt ønsker å etablere seg i Norge – når ikke Lidl klarer det, hvem kan da?

[randers]

 

En artikkel fra Aftenposten i dag:

http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article4089522.ece

 

Dette systemet der leverandørene betaler for plass i hyllene driver prisene oppover, og gjør det vanskelig for små aktører å få innpass. Hvor mye dette bidrar til å øke prisene på dagligvarer i Norge kommer ikke fram i noe regnskap, og er et resultat av den begrensede konkurransen i bransjen.

 

Ja, systemet virker utvilsomt å være suboptimalt, slikt er ikke bra for konkurransen og utvalget. Det burde gjøres noe med, men hva?

 

AtW

Større åpenhet i alle ledd og avvikling av de innfløkte bonussystemene er gode stikkord. Vi får se hvilke forslag som matkjedeutvalget kommer med i morgen, ettersom det også ligger inne i utvalgets mandat å konkretisere forslag til endringer i dagens struktur.

 

Ellers står vel aktørene klar til å servere pressen drittpakker på sølvfat hver på sin kant. Jeg ser at Geelmuyden har uttalt at matkjedeutvalgets utredning ”lukter fjøs”, men han har hatt gode engasjementer for Norgesgruppen tidligere og har nok ikke den største troverdigheten.

 

Antagelig vil debatten bli preget av at matkjedene svartmaler landbrukspolitikken, mens landbruksdepartementet med tilhørende aktører svartmaler matkjedene. Årsakene til det høye prisnivået på norske matvarer ligger utvilsomt hos begge parter. I denne omgang er det imidlertid styrkeforholdene i verdikjeden for mat som er definert som tema og ikke landbrukspolitikken:

 

http://www.regjeringen.no/upload/LMD/Vedlegg/Matkjede_mandat.pdf

[Dux ducis]

Lidl fikk mye oppmerksomhet. Kanskje pga dårlige arbeidsforhold. Kanskje var det en bevisst kampanje fra Lidl (all PR er god PR). Kanskje var det en bevisst kampanje fra Rema & Co.

 

Hvis det "ikke var plass til en ny lavpris-kjede", er ikke det det samme som å si at de vi har tilfredsstiller etterspørselen på en adekvat måte? Hvis det er slik at Remas eiere får bedre avkastning og risiko ved å investere i Rema enn i alle andre investeringer på børsen, hva er grunnen til at Lidls eiere ikke greide å få nesten like god butikk (og dermed utkonkurere Rema)?

Det første vi må bli enige om er at Lidls mislykkede forsøk ikke kan tilskrives kun en faktor Det var nok mange faktorer som forårsaket dette.

Dette er en påstand fra din side, uten argumenter. For alt jeg vet kan det være en grunn, flere likeverdige grunner, eller en ujevn vekting av grunner. Jeg ser ingenting som gjør at det ene er mer sannsynlig enn det andre.

Din sammenligning med andre investeringer på børsen utelater et viktig element: risiko.

Se 10 linjer opp i din egen quote av meg: "Hvis det er slik at Remas eiere får bedre avkastning og risiko ved å investere i Rema..."

 

Dessuten er det vanskelig å si noe om akkurat hvor gunstig Rema 1000 og alle alternativer investeringer er. Men, jeg tror vi kan konkludere med at de tjener penger, og at de ikke hadde giddet å drive med det dersom det var dårlig business.

Det virker fornuftig å anta at dagens eiere anser at forholdet mellom forventet framtidig avkastning og forventet risiko er godt nok til å stå inne i investeringen.

 

Endel eiere velger å stå i investeringer som taper penger. Typisk skyldes vel dette at man tror/håper at lønnsomheten vil komme. Dersom man prøver å komme seg inn på et nytt, tøft marked (som Lidl gjorde) så er det vel rimelig å vente underskudd til å begynne med?

Rema 1000 tjener godt med penger - så ja, det er fett å være Rema 1000 & Co. I årsrapporten for 2009 kan de f. eks vise til en omsetningsvekst i Norge på 15,3 %. De skriver at "omsetnings- og resultatutviklingen for Rema 1000 i Norge er meget god" i den samme rapporten.

Omsetning er ikke det samme som å tjene penger. Det er ingen tvil om at:

1. "De fire store" har stor omsetning

2. Reitan & Co har blitt rike på dagligvare-handel

 

Det er derimot diskusjon rundt hvorvidt Reitan & Co har blitt rike ved å ha "urimelig"*) stort påslag (evt hjulpet av uhensiktsmessig konkuransesituasjon), eller om de har blitt rike ved å ha stor omsetning, relativt små avanser og god kontroll på kost.

 

*)Hva er urimelig? Kanskje at "prisene er vesentlig høyere, eller kvaliteten er vesentlig dårligere enn hva man ville forvente om Rema & Co ble tvangs-splittet"

 

I 2009 så hadde Odd Reitan personlig en formue på ca 14.7 milliarder. Den første Rema1000-butikken ble åpnet i 1979. Grovt sett så har altså uttellingen av 30 års arbeid og risiko vært 500 millioner i året for herr Reitan. Landbruket koster Nordmenn 23 milliarder i året. Det er en frivillig handling å kjøpe maten sin på Rema kontra Rimi eller Kiwi (selv om den reelle graden av konkuranse kan diskuteres og evt reguleres). Det er derimot ikke en frivillig handling å betale skatt eller mat-avgifter som fører til de 23 milliardene.

Fortell meg noe jeg ikke vet.. I sitatet mitt står det forresten at resultatet økte.

Det er også henvist til omsetning - i setningen etter at du erklærer at de tjener godt med penger.

 

Når det gjelder en vurdering av hva som er (u)rimelig påslag og hva som er (u)rettferdig konkurranse i norsk dagligvare så behøver vi masse informasjon, og det er sannsynligvis bare konkurransetilsynet som får skaffet denne informasjonen ved tvang. Vi må forholde oss til årsrapporter (regnskap er IKKE en objektiv ting) og uttalelser fra folk som maler sin egen kake (akkurat som bøndenes interesseorganisasjoner).

Jeg tror at regnskap kan si veldig mye når de analyseres av kyndige. Jeg anser meg ikke som kyndig i så måte. Feilfri informasjon om et problem er det vel bare matematikere som kan påberope seg.

 

Formålet med denne tråden later bl.a å være å samle opp kvalitetssikret informasjon som er av en slik art at mannen i gata kan gjøre seg opp informerte valg. I noen tilfeller er det ikke mulig å gi et svar med to streker under, og da må det være tillatt å spekulere og resonnere - og å kritisere andres innspill. At Reitan og SP meler sin egen kake er opplagt, og uttalelser må tas med mange klyper salt. Offentlige tall på hva Reitan er god for og hvor lenge han har jobbet med Rema er etter min mening en annen sak.

 

-k

 

Ok, jeg blingset og fikk ikke med meg at du skrev risiko. Når det er sagt: å investere i dagligvarebransjen er vel strengt tatt ikke så risikofylt som mange andre investeringer.

 

Når det gjelder eiernes avkastning så virker det nesten som om du antar at Rema 1000 bare skaper en "tålelig" avkastning, eller kanskje til og med at eierne står inne med investeringer som gir dem tap - mens de venter på bedre tider. Jeg tror virkeligheten er en helt annen, og at ingen av de to scenarioene stemmer. Er du ikke enig?

 

Selvsagt har du rett i at økt omsetning kan føre til økt resultat. Noe annet som kan føre til økt resultat er effektivisering av bedriftens virksomhet. En vekst i resultatet, om det kommer av det ene eller andre, vil neppe ansees som noe negativt. I note 6 til årsregnskapet 2009 kan vi se at Rema 1000 har økt driftsinntekt, driftsresultat og antall utsalgssteder jevnt i perioden 2007 - 2010. En jevn økning rett gjennom finanskrisen også, gitt.

 

Regnskap kan absolutt gi mye informasjon, men det har sine begrensninger. På svært mange områder kan man utøve skjønn og komme med sine beste estimater. Det er også f.eks forskjellige metoder for verdsetting eiendeler eller forpliktelser.

 

Du må forresten gjerne utdype hva du mener med at "Offentlige tall på hva Reitan er god for og hvor lenge han har jobbet med Rema er etter min mening en annen sak". Jeg ser ikke hvordan dette dette kan være med på å avklare om de fire store har for mye markedsmakt i Norge, og om det er en reell konkurranse mellom dem.

[knutinh]

...Som kjent tok Rema over Lidls forretninger for en ukjent sum og på ukjente betingelser. ...

http://no.wikipedia.org/wiki/Lidl

"I oktober 2009 ble det kjent at Reitangruppen betalte 1,918 milliarder kroner for alle eiendommer som Lidl Norge eide og samtlige av Lidls butikker, lager, hovedkontor og ansatte.[2]"

http://e24.no/naeringsliv/lidl-kostet-reitan-1-9-milliarder/3326406

[knutinh]

...å investere i dagligvarebransjen er vel strengt tatt ikke så risikofylt som mange andre investeringer.

Sammenlignet med "Opticom" så tror jeg at risiko (og forventet avkastning) er lavere i dagligvare. Lidls satsning i Norge viser at det ikke er fritt for risiko.

Når det gjelder eiernes avkastning så virker det nesten som om du antar at Rema 1000 bare skaper en "tålelig" avkastning, eller kanskje til og med at eierne står inne med investeringer som gir dem tap - mens de venter på bedre tider. Jeg tror virkeligheten er en helt annen, og at ingen av de to scenarioene stemmer. Er du ikke enig?

Jeg tror eierne av Rema er rasjonelle mennesker, ja.

...I note 6 til årsregnskapet 2009 kan vi se at Rema 1000 har økt driftsinntekt, driftsresultat og antall utsalgssteder jevnt i perioden 2007 - 2010. En jevn økning rett gjennom finanskrisen også, gitt.

Det hevdes at ølsalg svinger i motfase med konjunkturer ellers - når folk ikke har råd til ny bil så drikker de desto mer øl istedet. Det overrasker meg ikke om de handler minst like mye mat på lavpriskjeder i nedgangstider.

Du må forresten gjerne utdype hva du mener med at "Offentlige tall på hva Reitan er god for og hvor lenge han har jobbet med Rema er etter min mening en annen sak". Jeg ser ikke hvordan dette dette kan være med på å avklare om de fire store har for mye markedsmakt i Norge, og om det er en reell konkurranse mellom dem.

Dersom vi vet hvor mye Reitan faktisk eier per i dag så er det relevant komplementær informasjon til Remas siste års-regnskap. Hypotesen til enkelte later til å være at "de fire store" utbytter kundene ved tvilsomme metoder, og at maten blir vesentlig dyrere av den grunn. Hvis Reitan hadde lagt opp en personlig formue som var veldig stor i forhold til Remas totale omsetning over de siste 30 år, så ville det styrke et slikt syn. Å estimere reell formue for en slik person er helt sikkert vanskelig det også.

 

-k

Endret 13. april 2011 av knutinh

[randers]

...Som kjent tok Rema over Lidls forretninger for en ukjent sum og på ukjente betingelser. ...

http://no.wikipedia.org/wiki/Lidl

"I oktober 2009 ble det kjent at Reitangruppen betalte 1,918 milliarder kroner for alle eiendommer som Lidl Norge eide og samtlige av Lidls butikker, lager, hovedkontor og ansatte.[2]"

http://e24.no/naeringsliv/lidl-kostet-reitan-1-9-milliarder/3326406

 

OK, det visste jeg ikke, dette kom tydeligvis fram ved resultatfremleggelsen i 2009. Ved avtaleinngåelsen var det lagt stor vekt på at prisen og øvrige betingelser skulle hemmeligholdes, som det står i e24-linken din:

 

"Men det var mye i avtalen med de hemmelighetsfulle tyskerne han måtte holde kjeft om. Prisen var for eksempel strengt hemmelig og fortrolig."

[Dux ducis]

...å investere i dagligvarebransjen er vel strengt tatt ikke så risikofylt som mange andre investeringer.

Sammenlignet med "Opticom" så tror jeg at risiko (og forventet avkastning) er lavere i dagligvare. Lidls satsning i Norge viser at det ikke er fritt for risiko.

Når det gjelder eiernes avkastning så virker det nesten som om du antar at Rema 1000 bare skaper en "tålelig" avkastning, eller kanskje til og med at eierne står inne med investeringer som gir dem tap - mens de venter på bedre tider. Jeg tror virkeligheten er en helt annen, og at ingen av de to scenarioene stemmer. Er du ikke enig?

Jeg tror eierne av Rema er rasjonelle mennesker, ja.

...I note 6 til årsregnskapet 2009 kan vi se at Rema 1000 har økt driftsinntekt, driftsresultat og antall utsalgssteder jevnt i perioden 2007 - 2010. En jevn økning rett gjennom finanskrisen også, gitt.

Det hevdes at ølsalg svinger i motfase med konjunkturer ellers - når folk ikke har råd til ny bil så drikker de desto mer øl istedet. Det overrasker meg ikke om de handler minst like mye mat på lavpriskjeder i nedgangstider.

Du må forresten gjerne utdype hva du mener med at "Offentlige tall på hva Reitan er god for og hvor lenge han har jobbet med Rema er etter min mening en annen sak". Jeg ser ikke hvordan dette dette kan være med på å avklare om de fire store har for mye markedsmakt i Norge, og om det er en reell konkurranse mellom dem.

Dersom vi vet hvor mye Reitan faktisk eier per i dag så er det relevant komplementær informasjon til Remas siste års-regnskap. Hypotesen til enkelte later til å være at "de fire store" utbytter kundene ved tvilsomme metoder, og at maten blir vesentlig dyrere av den grunn. Hvis Reitan hadde lagt opp en personlig formue som var veldig stor i forhold til Remas totale omsetning over de siste 30 år, så ville det styrke et slikt syn. Å estimere reell formue for en slik person er helt sikkert vanskelig det også.

 

-k

 

Dagligvare er ikke uten risiko, nei, men det er helt klart at risikoen for en av de etablerte fire store er forskjellig fra en ny-etablerende utenlandsk kjede.

 

Dine teorier rundt Reitans forume er rimelig abstrakte. For det første så eier ikke Reitan alt i Reitangruppen, og har derfor ikke rett på hele utbyttet. For det andre så har mannen helt klart brukt penger i løpet av årene, og det blir merkelig å tro at all fortjenesten fra Rema 1000 har han spart opp på konto eller f.eks investert i eiendom. Dessuten så kan Reitans formue være redusert betydelig av tapsprosjekter. Reitangruppen drev jo med noen investeringer hvis jeg husker rett.

[knutinh]

http://tomstaavi.vgb.no/2011/04/13/matkjedeutvalget-er-en-½-politisk-bløff/

Tom Staavis kommentar til matkjedeutvalget.

Og diskusjonen blir dermed som de fleste andre. De som har de sterkeste pressgruppene på Stortinget, vinner frem. Kapitalistene, her matkjedene, gis skurkerollene, og vi fortsetter som før uten å ane om vi bruker ressursene over statsbudsjettet på den best mulige måte. Slik kan vi holde på til oljefondet er tomt.

Endret 13. april 2011 av knutinh

[Simen1]

Utrolig merkelig å høre landbruksministeren si at vi har Europas dyreste mat, etter årevis med innprenting av at vi har verdens laveste matvarepriser. Begge deler brukt som argument for at bøndene skal få ennå mer subsidier.

 

Nettavisen: FRP -"Avledningsmanøver", Ap -"Misbruk av makt", Krf -"Forbruker blir taper"

 

NA24: Bondelederen mener at Hurtigruten og Trygve Hegnar mottar subsidier, men milliardæren nekter.

Jeg liker sammenligningen, og synes Hegnar har gjort en bra "oppdragelsejobb" mot Sp-politikerne i siste runde av Hurtigrutesubsidiene. Det jeg synes er genistreken er at han presenterte politikerne for tre konkrete prislapper på tjenester de kjøper fra selskapet. Slik er med på å synliggjøre hva subsidiene faktisk koster. En konkret post på statsbudsjettet og ikke gjennom konsesjonsvilkår som delvis straffer og delvis belønner selskapet sånn at man ikke ser hva det egentlig koster.

 

Hegnar: Bøndene avviser at maten er dyr

 

Nationen:

Matkjedene har uforholdsmessig stor makt

Dagligvarekjedene vil slå tilbake

Ja til strengere lovregulering av matbransjen

 

Den omstridte rapporten: NOU 2011: 4 Mat, makt og avmakt – om styrkeforholdene i verdikjeden for mat

[Simen1]

http://tomstaavi.vgb.no/2011/04/13/matkjedeutvalget-er-en-½-politisk-bløff/

Tom Staavis kommentar til matkjedeutvalget.

Jeg synes han tar det ganske på kornet i dette sitatet:

Pinlig svakt

Der utvalget er pinlig svakt, er når det påpeker at vår landsbrukspolitikk selvfølgelig er med på å drive prisene opp sammen med andre faktorer som for eksempel et generelt høyt kostnadsnivå. Men der stopper det. Det er ingen analyse av hvor mye disse faktorene betyr for prisforskjellene, og hva som forklarer de største forskjellene mellom hva norske forbrukere betaler i butikken og hva for eksempel svenske forbrukere betaler i butikken. Sagt på en annen måte, hvis det er slik at brorparten av prisforskjellen kan forklares ved importvern og norsk landsbrukspolitikk, får vi ikke vite det. Skylda skal legges på matvarekjedene. Punktum. Det er også åpenbart bestillingen fra Landsbruksminister Lars Peder Brekk.

Redigert: Hele artikkelen er så godt skrevet at det nesten blir urettferdig å dra frem bare dette avsnittet.

 

Hele dagens FBI-sending var viet til rapporten. Lars Peder Brekk var raskt ute med å bagatellisere landbrukets betydning for prisene. Han kalte det en avsporing fra debatten, til tross for at rapporten faktisk har undertittelen "– om styrkeforholdene i verdikjeden for mat". Rapporten handler som Staavi sier ikke om verdikjeden for mat, men utelukkende om den delen av verdikjeden som de fire store står for.

 

Jeg synes det virker som et trasig ensidig bestillingsverk. Det fine med rapporten er at ensidigheten allerede nå er hardt skadeskutt av media og at den videre debatten trolig vil se mer helhetlig på verdikjeden for mat.

Endret 13. april 2011 av Simen1

[NgZ]

Det er vel ikke noe nytt at den rapporte ikke skulle handle om importverne eller subsidier, men engros og utsalgsbiten. Den (rettmessige) kritikken mot kjedene og deres makredsmakt og misbrik av denne, er jo ikke noe mindre rettmessig fordi det også finnes andre grunner til at matvareprisene i Norge er høye. Det var da lederen i utvalget helt klar på da han stilte til nettmøte og.

[knutinh]

Det er vel ikke noe nytt at den rapporte ikke skulle handle om importverne eller subsidier, men engros og utsalgsbiten. Den (rettmessige) kritikken mot kjedene og deres makredsmakt og misbrik av denne, er jo ikke noe mindre rettmessig fordi det også finnes andre grunner til at matvareprisene i Norge er høye. Det var da lederen i utvalget helt klar på da han stilte til nettmøte og.

Når spørsmålet tilsynelatende er hvorfor matprisene i Norge er så høye som de er, så er det uheldig at mandatet for rapporten blokkerer dem fra å finne og vekte de faktiske årsakene. Litt interessant at samme gjengen inntil nylig hevdet at matvareprisene i Norge slett ikke var høye og at vi nærmest burde skamme oss over at vi brukte en mindre andel av lønna vår på mat enn det oldeforeldrene våre gjorde eller det mange i den tredje verden gjør.

 

I verste fall så kan man tenke seg at _både_ butikkkjedene og foredlingsmonopolene har uheldig maktkonsentrasjon, men at hvis man først må ha en av dem så er det en fordel for forbrukeren at man også har den andre. Hvis det skulle være slik så vil en politisk bestilt rapport lett kunne misbrukes og føre med seg dårligere pris/kvalitet for forbrukeren.

 

Det hadde vært veldig interessant å fått en rapport som analyserte hele kjeden - fra produksjon og fram til forbruker, og beskrev hvordan ting er, og hvorfor. Når mat er billigere i Danmark og Sverige enn i Norge (og i følge noen har bedre kvalitet/variasjon), så er det naturlig å se på hvorfor det er slik, og om det er en ønsket forskjell.

 

At landbruksmafiaen Senterpartiet skjuler seg bak at "det er politisk flertall for å bevare matproduksjon i Norge" for å kvele debatten er etter min mening helt irrelevant. Det var politisk flertall mot at kvinner skulle få stemme en gang også, men verden har gått videre. Saklig diskusjon og innhenting av fakta er en viktig ingrediens i at verden går videre, ofte sammen med en dose aktivisme.

 

-k

Endret 17. april 2011 av knutinh

[knutinh]

Dine teorier rundt Reitans forume er rimelig abstrakte.

Neida, de er veldig konkrete:

Dersom Reitan hadde hatt 100 milliarder i dag, og rema1000 hadde hatt en samlet omsetning på 200 milliarder over 30 år så ville det ha vært grunn til å stille spørsmål om hvordan han kunne ha så mye penger med mindre reell avanse var ganske stor.

 

Rimi er kanskje et bedre eksempel. Hvordan kan Ica Norge tape penger dersom det er "lett" å tjene penger på mat i Norge?

http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article3896766.ece

- Samtidig tynges driftsresultatet av større tap i Ica Norge, delvis på grunn av en veldig sterk priskonkurranse i det norske markedet og økte kostnader for konvertering av ytterligere 31 Rimi-butikker, sier Bengtsson i meldingen.

Ica Norge omsatte for 4,5 milliarder norske kroner i tredje kvartal, som er en vekst på 0,2 prosent fra året før (målt i norske kroner).

Konsernet tapte 100 millioner norske kroner på driften i Norge, sammenlignet med 35 millioner kroner i samme periode i 2009 (ikke justert for valutasvingninger).

 

-k