Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg

[Dux ducis]

Hvor tar du dette tallet fra?

Har det herfra: http://www.adressa.no/meninger/article1615346.ece

REMA 1000 er dagligvarekjeden i Norge med lavest brutto fortjeneste. Det vi sitter igjen med når varene er betalt. Bruttofortjenesten i fjor ble 16 prosent. Vi er også Norges desidert mest kostnadseffektive dagligvarekjede. Kostnadene var i 2010 på 13 prosent. Dermed sitter vi igjen med tre prosent driftsresultat. Vanskeligere er det ikke.

 

Selveste colonialmajoren tar et par snarveier i sin regnskapsanalyse. Vi får tro dette kommer av mangel på kunnskap, og ikke er et forsøk på å villede noen. Bruttofortjeneste sier ikke mye om lønnsomhet ved årets ende, for det er nemlig bare differansen mellom innkjøpspris og utsalgspris for varene. Det går fint an å tjene haugevis med penger med lav bruttofortjeneste - så lenge volumet er høyt. Hvis du faktisk leser hele årsrapporten til Reitangruppen for 2009 kan du se at de blant annet delte ut utbytte på 183 millioner kroner til aksjonærene og at egenkapitalrentabiliteten er var på 17,2 % (et nøkkeltall som sier MYE mer om avkastningen for eirene).

 

Han får det til å virke som om at dette er en dårlig investering for dem, og at de hadde tjent mer på å sette pengene på høyrentekonto.

 

Hele rapporten for 2009, åpnes i PDF.

 

http://www.google.no/url?sa=t&source=web&cd=2&ved=0CCAQFjAB&url=http%3A%2F%2Fwww.reitangruppen.no%2Fincoming%2Farticle1194.ece%2FBINARY%2F09-Reitangruppen-Arsrapport2009&ei=ss6gTcTcIoWWOufb7DQ&usg=AFQjCNEis-NpT-xA9ohGNY3thjCP74qkCg

[knutinh]

Selveste colonialmajoren tar et par snarveier i sin regnskapsanalyse.

Det ville ikke forundre meg, han har tross alt interesser i dette (på samme måte som det bønder og Senterpartiet har).

Han får det til å virke som om at dette er en dårlig investering for dem, og at de hadde tjent mer på å sette pengene på høyrentekonto.

Påstanden om at tilsvarende varer selges betydelig billigere på rema i Danmark enn det de gjør på rema i Norge tyder (dersom den er korrekt) på at Norske forbrukere ville fått billigere mat om vi greide å bli mer lik Danmark.

 

Poenget er at:

*Det er volum og ikke påslag som har gjort "kolonialmajorene" rike

*Norsk landbrukspolitikk gjør maten dyr, selv om bøndene ikke blir rike

*Norsk landbrukspolitikk bidrar til å opprettholde strukturer innen foredling og detaljist som er uønsket sett fra forbrukerens side.

 

-k

[eisa01]

Hvor tar du dette tallet fra?

Har det herfra: http://www.adressa.no/meninger/article1615346.ece

REMA 1000 er dagligvarekjeden i Norge med lavest brutto fortjeneste. Det vi sitter igjen med når varene er betalt. Bruttofortjenesten i fjor ble 16 prosent. Vi er også Norges desidert mest kostnadseffektive dagligvarekjede. Kostnadene var i 2010 på 13 prosent. Dermed sitter vi igjen med tre prosent driftsresultat. Vanskeligere er det ikke.

 

Selveste colonialmajoren tar et par snarveier i sin regnskapsanalyse. Vi får tro dette kommer av mangel på kunnskap, og ikke er et forsøk på å villede noen. Bruttofortjeneste sier ikke mye om lønnsomhet ved årets ende, for det er nemlig bare differansen mellom innkjøpspris og utsalgspris for varene. Det går fint an å tjene haugevis med penger med lav bruttofortjeneste - så lenge volumet er høyt. Hvis du faktisk leser hele årsrapporten til Reitangruppen for 2009 kan du se at de blant annet delte ut utbytte på 183 millioner kroner til aksjonærene og at egenkapitalrentabiliteten er var på 17,2 % (et nøkkeltall som sier MYE mer om avkastningen for eirene).

 

Han får det til å virke som om at dette er en dårlig investering for dem, og at de hadde tjent mer på å sette pengene på høyrentekonto.

 

Hele rapporten for 2009, åpnes i PDF.

 

http://www.google.no/url?sa=t&source=web&cd=2&ved=0CCAQFjAB&url=http%3A%2F%2Fwww.reitangruppen.no%2Fincoming%2Farticle1194.ece%2FBINARY%2F09-Reitangruppen-Arsrapport2009&ei=ss6gTcTcIoWWOufb7DQ&usg=AFQjCNEis-NpT-xA9ohGNY3thjCP74qkCg

Regnskapet ja, det er bedre kilde

 

Men, rett meg om jeg tar feil, egenkapitalsrentabiliteten er jo avhengig av kapitalsstrukturen? Det er jo bare bra at Rema kan få billige lån, slik at eierne aksepterer en driftsmargin på ~3%, siden de operer med giring? Det er jo ganske klart at det ikke er så mye å hente på lavere priser, de vil jo gå i 0 om prisene reduseres med 3%.

[randers]

Regnskapet ja, det er bedre kilde

 

Men, rett meg om jeg tar feil, egenkapitalsrentabiliteten er jo avhengig av kapitalsstrukturen? Det er jo bare bra at Rema kan få billige lån, slik at eierne aksepterer en driftsmargin på ~3%, siden de operer med giring? Det er jo ganske klart at det ikke er så mye å hente på lavere priser, de vil jo gå i 0 om prisene reduseres med 3%.

 

Husk at Rema er franchisebasert. Forretningene drives av kjøpmenn som selvstendige selskap. Disse forretningenes overskudd kommer ikke tilsyne i konsernregnskapet.

 

Husk også at dette også er et gigantisk konsern med mange forretningsområder samt tilknyttede selskaper der det i praksis er umulig for utenforstående å se hvor pengene tar veien. Det vil alltid være mulige tappekraner.

 

Jeg har null tillit til Reitans uttalelse om at kjeden vil begynne å tape penger dersom matprisene reduseres 3%. De avsløringene som ble gjort i 2005 av DN om forholdene i norsk dagligvarehandel vitnet om et system med mafialignende tilstander, og disse er ikke ryddet av veien.

 

La det være sagt: Jeg er tilhenger av sunn kapitalisme. Tilstandene i norsk dagligvarehandel er ikke et eksempel på det.

[knutinh]

Husk at Rema er franchisebasert. Forretningene drives av kjøpmenn som selvstendige selskap. Disse forretningenes overskudd kommer ikke tilsyne i konsernregnskapet.

Men disse franchisetagerne har det vel jevnt over ikke fett?

Husk også at dette også er et gigantisk konsern med mange forretningsområder samt tilknyttede selskaper der det i praksis er umulig for utenforstående å se hvor pengene tar veien. Det vil alltid være mulige tappekraner.

 

Jeg har null tillit til Reitans uttalelse om at kjeden vil begynne å tape penger dersom matprisene reduseres 3%. De avsløringene som ble gjort i 2005 av DN om forholdene i norsk dagligvarehandel vitnet om et system med mafialignende tilstander, og disse er ikke ryddet av veien.

Hva er den totale omsetningen rema1000 har hatt siden tidenes morgen? Hva er Reitan-familiens formue i dag?

 

-k

[Dux ducis]

 

Regnskapet ja, det er bedre kilde

 

Men, rett meg om jeg tar feil, egenkapitalsrentabiliteten er jo avhengig av kapitalsstrukturen? Det er jo bare bra at Rema kan få billige lån, slik at eierne aksepterer en driftsmargin på ~3%, siden de operer med giring? Det er jo ganske klart at det ikke er så mye å hente på lavere priser, de vil jo gå i 0 om prisene reduseres med 3%.

 

Den påvirkes LITT av kapitalstrukturen ja, men jeg skjønner helt hva du mener med at "Det er jo bare bra at Rema kan få billige lån, slik at eierne aksepterer en driftsmargin på ~3%, siden de operer med giring?". Det ser ikke ut til at de har noen nevneverdig spesiell kapitalstruktur.

 

Egentlig så blir jeg bare mer provosert jo mer jeg tenker på det. Reitan refererer så vidt jeg forstår til driftsmarginen til HELE Reitangruppen, og ikke kun Rema 1000-foretakene. Reitangruppen driver med alt fra investeringer til bensinstasjoner, og dette er støy som kommer i veien for en god analyse av Rema 1000.

 

Dessuten så sier ikke driftsmarginen på 3 % spesielt mye om hvilken differanse Rema 1000 har på utsalgspris i forhold til innkjøpspris (det er mange flere faktorer blandet inn der). Bruttofortjenesten sier langt mye mer om dette, og Reitan sier selv at denne er på 16 %. Dermed blir det farlig å si at dersom matvareprisene synker med 3 % så er nærmest Rema 1000 konkurs.. Det virker i hvert fall som om noen tror det.

[randers]

Husk at Rema er franchisebasert. Forretningene drives av kjøpmenn som selvstendige selskap. Disse forretningenes overskudd kommer ikke tilsyne i konsernregnskapet.

Men disse franchisetagerne har det vel jevnt over ikke fett?

Husk også at dette også er et gigantisk konsern med mange forretningsområder samt tilknyttede selskaper der det i praksis er umulig for utenforstående å se hvor pengene tar veien. Det vil alltid være mulige tappekraner.

 

Jeg har null tillit til Reitans uttalelse om at kjeden vil begynne å tape penger dersom matprisene reduseres 3%. De avsløringene som ble gjort i 2005 av DN om forholdene i norsk dagligvarehandel vitnet om et system med mafialignende tilstander, og disse er ikke ryddet av veien.

Hva er den totale omsetningen rema1000 har hatt siden tidenes morgen? Hva er Reitan-familiens formue i dag?

 

-k

 

Franchise er både suksesshistorier og det stikk motsatte, jf rettssakene mot Rema. Dine andre spørsmål kan jeg ikke svare på, der må du nok ringe Reitan.

 

En artikkel fra Aftenposten i dag:

http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article4089522.ece

 

Dette systemet der leverandørene betaler for plass i hyllene driver prisene oppover, og gjør det vanskelig for små aktører å få innpass. Hvor mye dette bidrar til å øke prisene på dagligvarer i Norge kommer ikke fram i noe regnskap, og er et resultat av den begrensede konkurransen i bransjen.

[ATWindsor]

 

En artikkel fra Aftenposten i dag:

http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article4089522.ece

 

Dette systemet der leverandørene betaler for plass i hyllene driver prisene oppover, og gjør det vanskelig for små aktører å få innpass. Hvor mye dette bidrar til å øke prisene på dagligvarer i Norge kommer ikke fram i noe regnskap, og er et resultat av den begrensede konkurransen i bransjen.

 

Ja, systemet virker utvilsomt å være suboptimalt, slikt er ikke bra for konkurransen og utvalget. Det burde gjøres noe med, men hva?

 

AtW

[Simen1]

Ja, systemet virker utvilsomt å være suboptimalt, slikt er ikke bra for konkurransen og utvalget. Det burde gjøres noe med, men hva?

Det skal vist komme en offentlig prisguide for matvarepriser.

 

Mulig pålagt åpenhet om prisene i alle ledd ville hjulpet ytterligere?

 

Kanskje kreve et bedre skille mellom distributørene og de enkelte butikkene? F.eks at distributørene må gi reelle muligheter for uavhengige kjøpmenn å kjøpe varer. Ikke nødvendigvis til samme pris, men heller ikke til fantasipriser.

[knutinh]

Ja, systemet virker utvilsomt å være suboptimalt, slikt er ikke bra for konkurransen og utvalget. Det burde gjøres noe med, men hva?

 

AtW

Jeg vet ikke hvor stor handelslekkasjen til Sverige, Danmark, Finland etc er, men det kan tenkes å være med på å drive Norske priser ned.

 

Jeg har stor glede av å kjøpe mat på matmarkeder, fra små og uavhengige produsenter og gjerne rett fra bonden. Det gir rett nok ikke markedets billigste bacon, men mulighet for mat med smak og særpreg. Jeg opplever at regelverket rundt slakting er til hinder for slik handel, det er praktisk umulig for en liten bonde å få slakte uten å investere stort i fullt slakteri. Når det er forsvarlig å spise vilt man har skutt og hengt selv så burde noe tilsvarende være gangbart på gård, gitt stikkprøver og krav til hygiene.

 

Hvorfor gav Lidl opp i Norge? De var vel Tysklands svar på Rema, og dersom det er lukrativt å drive butikk i Norge så ville man vente at de (med sitt apparat og kapital i ryggen) kunne tjene godt på Norge. Ble de skviset ut av de 4 store med uærlige midler? Var Nordmenn for nasjonalistiske? Eller var det ikke så mye penger å tjene i Norge likevel?

 

-k

Endret 11. april 2011 av knutinh

[Simen1]

Handelslekkasjen "harryhandelen" i 2010 var på anslagsvis 7 milliarder kroner i følge media i januar. Men det tallet inkluderer både alkohol og tobakksprodukter. Jeg tror ikke jeg bommer fælt om jeg antar at rundt halvparten av det er matvarer. Resten er nok alkohol, tobakk og andre varetyper.

[ATWindsor]

Ja, systemet virker utvilsomt å være suboptimalt, slikt er ikke bra for konkurransen og utvalget. Det burde gjøres noe med, men hva?

 

AtW

Jeg vet ikke hvor stor handelslekkasjen til Sverige, Danmark, Finland etc er, men det kan tenkes å være med på å drive Norske priser ned.

 

Jeg har stor glede av å kjøpe mat på matmarkeder, fra små og uavhengige produsenter og gjerne rett fra bonden. Det gir rett nok ikke markedets billigste bacon, men mulighet for mat med smak og særpreg. Jeg opplever at regelverket rundt slakting er til hinder for slik handel, det er praktisk umulig for en liten bonde å få slakte uten å investere stort i fullt slakteri. Når det er forsvarlig å spise vilt man har skutt og hengt selv så burde noe tilsvarende være gangbart på gård, gitt stikkprøver og krav til hygiene.

 

Hvorfor gav Lidl opp i Norge? De var vel Tysklands svar på Rema, og dersom det er lukrativt å drive butikk i Norge så ville man vente at de (med sitt apparat og kapital i ryggen) kunne tjene godt på Norge. Ble de skviset ut av de 4 store med uærlige midler? Var Nordmenn for nasjonalistiske? Eller var det ikke så mye penger å tjene i Norge likevel?

 

-k

 

Jeg vet ikke hvor representativ jeg er, men jeg var aldri en eneste gang på lidl, grunnen er at jeg ikke orker å dra langt ut i gokk for å handle mat.

 

AtW

[knutinh]

Jeg vet ikke hvor representativ jeg er, men jeg var aldri en eneste gang på lidl, grunnen er at jeg ikke orker å dra langt ut i gokk for å handle mat.

 

AtW

Jeg vet ikke hvor urban du er, men Grønland og Grünerløkka er vel ikke "Gokk"?

http://no.wikipedia.org/wiki/Lidl

 

Jeg var noen ganger på Lidl, men syntes ikke at det var noe å reise omveier for. Det mest gøyale var at de hadde enkelte "tyske" varer.

 

 

Men spørsmålet mitt var egentlig hvorfor Lidl gav opp dersom det er slik at det er mye mer lukrativt å drive dagligvare i Norge kontra i resten av verden. Enten må det være "spesielle forhold" som gjør at det er lukrativt for de 4 store, men ikke for en nykommer (med distribusjonsapparat og kapital i ryggen), eller kanskje det ikke er så lukrativt likevel?

 

-k

Endret 12. april 2011 av knutinh

[ATWindsor]

Jeg vet ikke hvor representativ jeg er, men jeg var aldri en eneste gang på lidl, grunnen er at jeg ikke orker å dra langt ut i gokk for å handle mat.

 

AtW

Jeg vet ikke hvor urban du er, men Grønland og Grünerløkka er vel ikke "Gokk"?

http://no.wikipedia.org/wiki/Lidl

 

Jeg var noen ganger på Lidl, men syntes ikke at det var noe å reise omveier for. Det mest gøyale var at de hadde enkelte "tyske" varer.

 

 

Men spørsmålet mitt var egentlig hvorfor Lidl gav opp dersom det er slik at det er mye mer lukrativt å drive dagligvare i Norge kontra i resten av verden. Enten må det være "spesielle forhold" som gjør at det er lukrativt for de 4 store, men ikke for en nykommer (med distribusjonsapparat og kapital i ryggen), eller kanskje det ikke er så lukrativt likevel?

 

-k

 

Det hjelper jo lite at det finnes noen spesielle butikker som er sentrale når hoveddelen av kjeden ikke er det? Det er ihvertfall mitt inntrykk. (jeg bor forøvrig ikke i oslo, så å dra dit for å handle er for meg langt ute i gokk )

 

AtW

[Dux ducis]

Jeg vet ikke hvor representativ jeg er, men jeg var aldri en eneste gang på lidl, grunnen er at jeg ikke orker å dra langt ut i gokk for å handle mat.

 

AtW

Jeg vet ikke hvor urban du er, men Grønland og Grünerløkka er vel ikke "Gokk"?

http://no.wikipedia.org/wiki/Lidl

 

Jeg var noen ganger på Lidl, men syntes ikke at det var noe å reise omveier for. Det mest gøyale var at de hadde enkelte "tyske" varer.

 

 

Men spørsmålet mitt var egentlig hvorfor Lidl gav opp dersom det er slik at det er mye mer lukrativt å drive dagligvare i Norge kontra i resten av verden. Enten må det være "spesielle forhold" som gjør at det er lukrativt for de 4 store, men ikke for en nykommer (med distribusjonsapparat og kapital i ryggen), eller kanskje det ikke er så lukrativt likevel?

 

-k

 

Så du sitter her og skriver at en av verdens mest kjøpekraftige befolkning ikke utgjør et godt marked? Vel, jeg er delvis enig. Jeg tror ikke Norge var klar for så ekstremt billig (dårlig?) dagligvarehandel.

[knutinh]

...Men spørsmålet mitt var egentlig hvorfor Lidl gav opp dersom det er slik at det er mye mer lukrativt å drive dagligvare i Norge kontra i resten av verden. Enten må det være "spesielle forhold" som gjør at det er lukrativt for de 4 store, men ikke for en nykommer (med distribusjonsapparat og kapital i ryggen), eller kanskje det ikke er så lukrativt likevel?

 

-k

 

Så du sitter her og skriver at en av verdens mest kjøpekraftige befolkning ikke utgjør et godt marked?

Jeg hevder ikke det. Jeg stiller et spørsmål som har til hensikt å åpne for debatt. Faktum er uansett at :

• Lidl er et stort Tysk konsern som følger en "Rema-lignende" modell
  
• Lidl prøvde seg på det Norske marked i noen år (i følge wikipedia hadde de 50 butikker på det meste),
  
• I 2008 gav de opp og solgte butikkene til Rema
  

Vel, jeg er delvis enig. Jeg tror ikke Norge var klar for så ekstremt billig (dårlig?) dagligvarehandel.

Jeg oppfattet ikke Lidl som ekstremt billig eller ekstremt dårlig. Jeg oppfattet dem heller som noe veldig likt Rema, men med flere ukjente merker og endel "typisk Tyske" varer.

 

Dersom hypotesen er at det er veldig fett å være Rema & Co så er det rimelig å spørre hvordan det harmonerer med historikken til Lidl i Norge. En forklaringsmodell er selvsagt at det ikke er så fett å være Rema & Co. En annen forklaring kan være at Rema & Co bruke virkemidler (lovlige eller ei) for å skvise ut Lidl. Atter en annen kan være at Nordmenn er ekstremt nasjonalistiske og heller legger igjen pengene hos Rema enn en billigere og/eller bedre utenlandsk konkurent.

 

At Nordmenn ønsker billigere mat-varer synes sannsynliggjort i diverse undersøkelser og i praksis ved grensehandelen. Det er lett å ønske seg noe, hvordan de vekter det opp mot en eller annen kost er mer ukjent. "Hvis du kan få 5% billigere mat men må leve med at det vokser skog og bringebær på mange av dagens åkre, er det en akseptabel endring?"

 

-k

Endret 12. april 2011 av knutinh

[Simen1]

Stor kjøpekraft sier lite om hvor skarp konkurransen i markedet er. Stor kjøpekraft er ikke ensbetydende med eller noen sterk indikasjon på lite konkurranse og høye marginer.

[After Dark]

Varsler høye krav fra bøndene

 

Jordbruksorganisasjonene mener at et inntektsløft for bøndene er tvingende nødvendig, og varsler høye krav i vårens jordbruksoppgjør.

 

Mens jordbruksstøtten utgjorde nesten 7 prosent av statsbudsjettet i 1980, har andelen de siste seks årene vært på rundt 1,5 prosent. I 2010 gikk 1,3 prosent av statsbudsjettet til landbruksstøtte, skriver Nationen.

 

http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article4090783.ece

[Blåbær]

Glemt å ta med antallet bønder som har blitt redusert i løpet av den tiden. Og sammenlignet med velferdssamfunnet idag og slik det var på den tiden?

[Dux ducis]

Knutinh,

 

vi deler tydeligvis ikke den samme oppfatningen av Lidl og Rema 1000. Selvsagt hadde de noen likheter, men jeg følte aldri at de var direkte sammenlignbare. Lidl fikk veldig mye oppmerksomhet i pressen også, og den var ikke alltid positiv. Man kan spørre seg om Lidl klarte å markedsføre seg riktig. Et annet spørsmål er om det faktisk var plass til en ny kjede i lavpris-segmentet. Eventuelt: forsøkte Lidl å åpne opp et nytt segment i det norske markedet som det egentlig ikke var behov for? Det er også fullt mulig at etablerte matvaregiganter iverksatte tiltak for å begrense Lidls suksess, og at noen av disse tiltakene kunne være litt på kant med loven og moralen.

 

Rema 1000 tjener godt med penger - så ja, det er fett å være Rema 1000 & Co. I årsrapporten for 2009 kan de f. eks vise til en omsetningsvekst i Norge på 15,3 %. De skriver at "omsetnings- og resultatutviklingen for Rema 1000 i Norge er meget god" i den samme rapporten.

 

 

 

----------------

 

Simen1,

 

det er åpenbart. Det er imidlertid svært få tilfeller hvor sterk kjøpekraft i markedet er direkte negativt for nyetablerte bedrifter.