Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg

[ATWindsor]

At USA subsidieer selv om de har bedre jordbruksklima er helt irrelevant i denne sammenhengen.

 

AtW

Neida, det er bare du som ikke ser sammenhengen. Les gjerne posten min en gang til. Subsidier gis i land med godt klima og land med dårlig klima. Dårlig klima er ikke den egentlige grunnen til at vi har subsider i Norge, det er nasjonalromantikk iblandet et usunt maktforhold mellom stemmer gitt i distriktene og tettbygde strøk.

 

Det er rimelig at jordbruk i Norge vil forandre seg betydelig dersom subsidiene fjernes, men det ville det antagelig i USA også. Gir du noen 270.000,- bare for å ha et yrke så er det rimelig at man blir avhengig, uansett om temperaturen er 25 grader eller 15 grader. Erfaringer fra andre steder tyder på at mange kan tilpasse seg. Så lenge avtalene i landbruket straffer produktive bønder og premierer andre ting enn det som framholdes som hovedmotivasjonen for å støtte landbruket så er det vanskelig å vite hvordan ting kunne ha vært eller kommer til å bli.

 

-k

 

Jeg foreslår du leser min post også, jeg har aldri sagt noe i nærheten av at klimaet er grunnen til at vi har subsidier i norge. Det jeg snakket om er klimaets innvikrning på konsekvensene av å fjerne subsidier.

 

AtW

 

Konsekvensene av å kutte subsidiene i Norge kan bli større enn i NZ på grunn av kaldere klima (kanskje med unntak av Jæren), men på den andre siden er vi et land med svært mange andre industrier og vil dermed ha mye mindre konsekvenser på nasjonalt plan. I 2009 var det ca 48 000 bønder i Norge og 4,83 millioner innbyggere. Det vil si at knapt 1% av Norges befolkning er bønder. I New Zealand var antagelig en MYE høyere andel av befolkningen bønder når subsidiene ble kuttet. (Jeg gadd ikke å tråle nettet etter et prosent-tall, for dere tar poenget likevel). Det vil si nasjonalt mye mer som sto på spill enn i Norge i dag.

 

Det er absolutt et poeng, både NZ og Australia har tradisjonelt vært mere landbrukstunge land enn norge, bla med ganske mye kjøttproduksjon. (og ditto bedre kjøttråvarer i butikkene...)

 

AtW

[Rampage]

Takk, endelig noen argumenter som faktisk forholder seg til problemstillingen. Sosial mobilitet der bønder kan gå over i andre næringer er klart sentralt og at vi har færre bønder gjør at konsekvensene ikke blir like store for bøndene. Men landbruksnæringen vil fortsatt se betydelige produksjonsproblemer pga. av de begrensningene de har her til lands. Hvilke områder innenfor landbruket tror man kan videreføres og optimaliseres slik at det blir konkurransedyktig og hvilke kommer til å falle under i forhold til produksjon i utlandet?

[Simen1]

Kyr er kraftig subsidiert i landbruket. Akkurat den landbruksnæringen vil nok i større grad enn andre landbruksnæringer flytte ut av landet om subsidiene forsvinner. På den andre siden tror jeg det er en stor andel kunder som vil sverge til norsk melk selv om den koster f.eks 25 kr/l. Ulike kjøtt-typer, korn og en del grønnsaker tror jeg folk er mye mindre nasjonalister på. Jordbær er forresten også en vare folk helst kjøper norsk selv om utenlandske jordbær er mye billigere.

 

Kornproduksjon på Jæren og epler fra Hardanger tror jeg har mye bedre forutsetninger for å drive videre uten subsidier.

[NgZ]

Du må ikke glemme at norske jordbær har lenger vekstperiode og smaker mye bedre enn mye av bærene som er importert i norske butkker. Det kan dyrkes gode jordbær andre steder og, men det kan jo være at importbærene er de billigste man får tak i, om prisen skal bli levelig med frakt og importkostnader, for det er få ganger jeg har fått virkelig gode importbær i butikken.

[Yavel]

skjønner meg ikke på bønder som sier de har dårlig råd!

sjekka litt rundt på skattelistene, på bønder jeg kjenner eller vet om. alle har over millionen i lønn, alle kjører fin bil, flott hus og sist men ikke minst, de kjøper splitter ny traktor vert 4 år!

[ATWindsor]

skjønner meg ikke på bønder som sier de har dårlig råd!

sjekka litt rundt på skattelistene, på bønder jeg kjenner eller vet om. alle har over millionen i lønn, alle kjører fin bil, flott hus og sist men ikke minst, de kjøper splitter ny traktor vert 4 år!

 

Tviler på at det er representativt, når man ser på litt mer omfattende statistikk angående bønders inntekt, så kommer de ikke særlig godt ut som gruppe.

 

AtW

[Yavel]

skjønner meg ikke på bønder som sier de har dårlig råd!

sjekka litt rundt på skattelistene, på bønder jeg kjenner eller vet om. alle har over millionen i lønn, alle kjører fin bil, flott hus og sist men ikke minst, de kjøper splitter ny traktor vert 4 år!

 

Tviler på at det er representativt, når man ser på litt mer omfattende statistikk angående bønders inntekt, så kommer de ikke særlig godt ut som gruppe.

 

AtW

 

men det er snakk om ganske små bondegårder egentlig, i forholdt til hva en skulle tro var økonomisk forsvarlig, det viser jo bare at det er mulig og tjene penger. viss man tenker litt smart, og ikke bare mase om mer penger!

[NgZ]

Nei, de har vel en gjennomsnittlig timelønn (fra gårsdriften) på godt under hundrelappen sist jeg hørte noe tall. Man blir ikke feit på korn og poteter, i mer enn en forstand. Mulig noen av drivhusbøndene får mer i støtte, og jørbøndene har jo f.eks. dyrkevilkår som ikke kn sammenliknes med noe aannet sted i landet.

[knutinh]

Du må ikke glemme at norske jordbær har lenger vekstperiode og smaker mye bedre enn mye av bærene som er importert i norske butkker. Det kan dyrkes gode jordbær andre steder og, men det kan jo være at importbærene er de billigste man får tak i, om prisen skal bli levelig med frakt og importkostnader, for det er få ganger jeg har fått virkelig gode importbær i butikken.

Var dette en utfylling av det Simen sa, eller ment som kritikk?

 

At bl.a. jordbær og melk har naturlige fordeler av å dyrkes nært kunden har vært diskutert utallige ganger før i tråden. Jordbær har i tillegg fordelen av å være en "luksus-vare" vi kjøper i en kort periode i året. Om de to kurvene koster 15,- eller 50,- spiller ikke så stor rolle.

 

Jeg har aldri fått gode jordbær i butikken, og sjelden fra veikanten. Jeg har aldri smakt importbær som har vært verd å smake på.

 

-k

[knutinh]

Nei, de har vel en gjennomsnittlig timelønn (fra gårsdriften) på godt under hundrelappen sist jeg hørte noe tall. Man blir ikke feit på korn og poteter, i mer enn en forstand. Mulig noen av drivhusbøndene får mer i støtte, og jørbøndene har jo f.eks. dyrkevilkår som ikke kn sammenliknes med noe aannet sted i landet.

Hvis man skal vri stats-støtten over på produksjon og produktivitet så er det vel naturlig at de som produserer minst også får minst støtte? Det koker jo ned til hva vi egentlig vil men landbruket, og hvorfor noen synes at det er så viktig at de må ta penger fra skattebetalerne og gi til bøndene.

 

Hvis grunnen skal være "opprettholdelse av norsk produksjon av mat" så må man vel støtte de som produserer (mye) mat?

 

Hvis grunnen skal være "opprettholdelse av åker i tilfelle vi trenger den" så må man støtte per mål velholdt åker.

 

Hvis grunnen skal være "opprettholdelse av arbeidsplasser innen landbruket" så må man støtte per arbeidsplass.

 

Uansett så ser jeg ikke helt hvordan bøndenes inntektsnivå kan være noe argument hverken den ene eller den andre veien. Musikere i Oslo tjener jevnt over særdeles dårlig, siden det er 10 sultne trommisser per gig. Hva så? Skal staten gå inn og garantere alle som vil bli gloriøse kunstnere en minstelønn på 130,- per time? Det er da deres eget valg å gå inn i et yrke med stor usikkerhet, og når som helst kan de gi opp ambisjonene og få seg en "kjedelig" 8-16-jobb.

 

-k

[NgZ]

Det er relevant for diskusjonen fordi noen kom og påstod at bønder hadde så god råd og kjøpte nye traktorer hele tiden. Selv om det neppe er mang sm er så virkelighetsfjerne, er det jo uansett greit å korrigere.

[knutinh]

Det er relevant for diskusjonen fordi noen kom og påstod at bønder hadde så god råd og kjøpte nye traktorer hele tiden.

Jeg syne ikke at det heller er veldig relevant for diskusjonen (hverken påstander om at bønder er rike eller at de er fattige). Det jeg prøvde å si var at det kanskje er lettere å diskutere saken om vi ser på samfunnets kost og nytte med dagens system og alternative systemer.

 

Selv om det neppe er mang sm er så virkelighetsfjerne, er det jo uansett greit å korrigere.

Jeg ser poenget med å korrigere det du oppfatter som feil. Det som vel de fleste her er enige om (se første post) er at bønder i gjennomsnitt koster samfunnet 270.000,- per hode eller noe slikt. Dette inkluderer direkte overføringer, kostnaden med tollmurer etc. Og det er ujevnt fordelt slik at noen bønder får mer av kaka enn andre. Og selv om kosten ved å holde en bonde er 270.000,- så betyr det ikke at bonden mottar en sjekk på 270.000 1. januar, eller at bønder har det fett.

 

-k

Endret 8. desember 2010 av knutinh

[Simen1]

iTromso.no: Doblet produktivitet i landbruket på 20 år

[Simen1]

Halv milliard gikk tapt i gårdsbranner

399 våningshus og 240 driftsbygninger brant i 2010.

 

Er ikke dette ekstremt høye tall sett opp mot at det bare finnes rundt 45 000 bønder her i landet? Det betyr jo at nesten hver 70. bonde opplevde brann på sin gård i 2010. I gata jeg bor er det ca 70 hus. Hadde det vært like stort brannprosent der hadde det vært brann i ett av husene hvert år i gjennomsnitt. Boligstrøket ble bygget for 25 år siden og ingen av husene har brent ned hittil. Jeg kjenner kun til ett eneste branntilløp (en pipebrann som fikk små konsekvenser) på de 25 årene.

 

Hvorfor er tallene så ekstreme for bønder?

[ATWindsor]

Gårder er nok utsatt for brann i ganske stor grad. Jeg vet ihvertfall at det er svært dyrt å forsikre det mot brann. Skal jeg gjette tipper jeg det er en kombinasjon av at låver og fjøs (som gjerne er slått sammen) er store og uoversiktilige, noe som gjør at brann oppdages senere enn det kunne ha gjort, og at det er mye brannfarlige ting i en love. Støv fra halm og korn kan være ekslosivt, go mye av det brenner veldig godt. I tillegg er mange lover og fjøs gamle trekonstruksjoner, med liten brannmotstand.

 

AtW

[NgZ]

Våningshsus er bolighuset på en gård, så neppe så mye korn og halm der. Men du må huske at bygningene som regel er langt eldre enn gjnnomsnittet (Alle jeg kjenner som bor på gård, bor i våningshus som er fra 150 år og oppover). I tillegg til dårligere løsninger når det gjelder bransikkerhet i konstruksjonen, er det mye gammelt elektrisk utstyr, ofte i kombinasjon med nytt - og selv om dette er montert av elektriker, er det sikker vanskeligere for dem å ha oversikt over hele anlegget i et hus på 300m2+ der det har blitt utvidet og byttet ut deler av det på ulike tidspunkt de siste hundre årene... Skadedyr kan også forårsake kortslutning og brann når de finner ledninger eller elutstyr litt for interessante. Ellers nevner jo artikkelen også høyere risiko/frekvens av overspenningsproblematikk.

 

Beklager at jeg ikke akn svare "De tenner sikkert på selv", så du kan innlemme enda et kort i "grunner til at jeg ikke liker bønder"-samlingen din.

[Simen1]

Beklager at jeg ikke akn svare "De tenner sikkert på selv", så du kan innlemme enda et kort i "grunner til at jeg ikke liker bønder"-samlingen din.

Det der var dårlig og usaklig sagt!

 

Hvis du har lest litt i tråden ser du at jeg slett ikke har noe i mot bønder. Tvert i mot unner jeg de fattigste bøndene mer.

[Inge Rognmo]

Ta med i beregningen at en god del av våningshusene antagelig brenner fordi brannen sprer seg fra driftsbygninga (tross lovpåkrevd avstand), så blir det nok litt færre enn hver 70. bonde som opplever brann på gården, mens en del av de som gjør det attpåtil blir rammet dobbelt opp. Men at det brenner alt for ofte på gårdsbruk er et ubehagelig faktum. Årsakene er ikke godt å si, det framheves at det oftest er elektriske feil, samtidig som det i artikkelen framkommer at det i 80% av tilfellene har vært utført kontroll av anlegget siste tre år* -et paradoks egentlig; jeg tror (gjetter) det ikke er like utbredt med en slik periodisk el-kontroll i andre bolighus..

 

*) et av to tiltak som gir rabatt på forsikringspremien; det andre er installert brannalarm.

[NgZ]

Sorry Simen1 . ja, det var litt usaklig, men jeg så ikke helt relevansen til den nyheten ifht. subsisider.

[Dux ducis]

Halv milliard gikk tapt i gårdsbranner

399 våningshus og 240 driftsbygninger brant i 2010.

 

Er ikke dette ekstremt høye tall sett opp mot at det bare finnes rundt 45 000 bønder her i landet? Det betyr jo at nesten hver 70. bonde opplevde brann på sin gård i 2010. I gata jeg bor er det ca 70 hus. Hadde det vært like stort brannprosent der hadde det vært brann i ett av husene hvert år i gjennomsnitt. Boligstrøket ble bygget for 25 år siden og ingen av husene har brent ned hittil. Jeg kjenner kun til ett eneste branntilløp (en pipebrann som fikk små konsekvenser) på de 25 årene.

 

Hvorfor er tallene så ekstreme for bønder?

 

 

Din anekdote er grei den, men har ingen signifikans i det store bildet og beviser ingenting.

 

Er tallene ekstreme?

Endret 11. mars 2011 av Dux ducis