knutinh Skrevet 21. oktober 2010 Del Skrevet 21. oktober 2010 (endret) 3. Miljø 3a Global oppvarming Jo nærmere maten blir laget i forhold til forbrukeren, jo mindre drivhuseffekt. Er ikke dette en sterk forenkling? Jo. Mot dette kan hevdes: 1. Utslipp av klimagasser er ikke bare en funksjon av "hvor langt maten har reist", men også graden av mekanisering av produksjonen, oppvarming etc. I mange situasjoner er det rimelig å anta at transport av maten utgjør en liten andel av totalt utslipp, og at det dermed er andre faktorer som er viktigere. http://www.sciencedaily.com/releases/2009/02/090202113553.htm 2. Global oppvarming og menneskets "skyld" i dette er omstridt. -k Endret 21. oktober 2010 av knutinh Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 30. november 2010 Forfatter Del Skrevet 30. november 2010 (endret) NRK: – Billig ribbe kan bli forbudt Landbruksministeren liker ikke at butikkene selger ribbe som lokkevare for lavere enn innkjøpspris. Nå vil de detaljstyre butikkenes fortjeneste. På Dagsrevyen slapp de til en grisebonde som syntes strømregninga var så høy at han burde fått ennå mer subsidier fra staten som "kompensasjon" for de høye strømprisene. Veldig lønnsomme tiltak som varmepumpe, bytte av strømleverandør, etterisolering osv var over hodet ikke noen del av diskusjonen hos bonden. Endret 30. november 2010 av Simen1 Lenke til kommentar
NgZ Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 Nå vet jo ikke du om bonden har gjennomført de tiltakene. Forøvrig har han jo rett i at det er idiotisk å selge ribbe så billig, men straff nå matbutikkene med å IKKE senke toll på svinekjøtt i desember. Matbutikkene/leverandørene som ikke solgte ut ribbe alt for tildig slipper å importere så voldsomt mye, mens de som er omme må handle inn til en dyrere pris og fortsatt selge med tap, om de skal tilby ribbe til kundene sine. 1 Lenke til kommentar
Yavel Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 NRK: – Billig ribbe kan bli forbudt Landbruksministeren liker ikke at butikkene selger ribbe som lokkevare for lavere enn innkjøpspris. Nå vil de detaljstyre butikkenes fortjeneste. På Dagsrevyen slapp de til en grisebonde som syntes strømregninga var så høy at han burde fått ennå mer subsidier fra staten som "kompensasjon" for de høye strømprisene. Veldig lønnsomme tiltak som varmepumpe, bytte av strømleverandør, etterisolering osv var over hodet ikke noen del av diskusjonen hos bonden. det forslaget der er bare helt sin sykt! Lenke til kommentar
knutinh Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 Forøvrig har han jo rett i at det er idiotisk å selge ribbe så billig Er det noe mer idiotisk enn å selge mobiltelefoner med tap, for så å hente det inn igjen på dyre ringepriser? -k Lenke til kommentar
abcdefghijklmnopqrstuvwxyz Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 Dersom butikkene selger ribbe med tap for å lokke kunder må jo det være deres sak... herrejemini, som jeg hater bondemafiaen. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 1. desember 2010 Forfatter Del Skrevet 1. desember 2010 Nå vet jo ikke du om bonden har gjennomført de tiltakene. Det er alltid grader av tiltak. Man kan ha litt etterisolering, litt mer, middels, ganske mye eller veldig mye. Fra bildene av utsiden så man tydelig at varmen innenfra hadde avrimet panelet langs stendere og opp under taket. Sånn ser det ikke ut på godt isolerte vegger. Uansett, poenget var at det ikke var et spørsmål om tiltak i det hele tatt, bare et spørsmål om ytterligere subsidier. Det gir meg et signal om at subsidier er et substitutt for miljøvennlige energireduserende tiltak i landbruket. Forøvrig har han jo rett i at det er idiotisk å selge ribbe så billig, men straff nå matbutikkene med å IKKE senke toll på svinekjøtt i desember. Matbutikkene/leverandørene som ikke solgte ut ribbe alt for tildig slipper å importere så voldsomt mye, mens de som er omme må handle inn til en dyrere pris og fortsatt selge med tap, om de skal tilby ribbe til kundene sine. Hvorfor skal staten detaljregulere på det nivået? Selv kommunistene i gamle Sovjetunionen detaljstyrte ikke individuelle varepriser fra måned til måned på den måten. Om butikkkjedene må importere svineribbe for å dekke toppene i forbruket så skjønner jeg ikke hvorfor noen vil motsette seg det. Norske bønder leverer jo så mye de bare klarer så da vil det jo ikke gå ut over dem heller. Det er kun en inngrodd misforståelse av at import = dumt som ligger i bunn for hele misnøyen. Lenke til kommentar
NgZ Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 Hvorfor skal staten detaljregulere på det nivået? Selv kommunistene i gamle Sovjetunionen detaljstyrte ikke individuelle varepriser fra måned til måned på den måten. Det er jo jeg som IKKE vil at staten skal detaljregulere individuelle varepriser på den måten, og du som her argumenterer mot å IKKE detaljregulere tollen på en matvare på grunn av butikktilbud - altså er det du som er for detaljregulering, om noen av oss er det. Lenke til kommentar
knutinh Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 (endret) Å trekke fram ribbe som eksempel på generelle ting er greit nok. Å diskutere juleribbe i seg selv ser jeg ikke helt poenget i. Det er etter min mening mye mer interessant om familier med dårlig råd velger brus istedetfor melk pga Norske priser, enn hva de velger å spise 24. desember. Det er mye mer interessant at god, utenlandsk spekeskinke selges for 600,- per kg mye på grunn av beskyttelses-toll som har til hensikt å beskytte mindreverdige Norske produkter som er alt vi har etter at landbruksmonopolistene har utmagret Norske mat-tradisjoner. I hvor mange år ble Norske forbrukere fortalt at de skulle kjøpe Norvegia pga den milde smaken? Dvs ingen smak... -k Endret 1. desember 2010 av knutinh Lenke til kommentar
Tjorven #138 Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 morsome dere er... Det er en utbredt ukultur blandt bønder på østlandet, såpass mye vet jeg, men østlendingene liker å snylte, det er jo ikke noe nytt. Det er mange gardsbruk og småbruk som burde ha fått kroken på døra for lenge sia, men å fjærne alle subsidier til landbruket er vell heller lite lurt. 1 Lenke til kommentar
knutinh Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 (endret) morsome dere er... Så saklig du er... Det er en utbredt ukultur blandt bønder på østlandet, såpass mye vet jeg, men østlendingene liker å snylte, det er jo ikke noe nytt. Hvis du aldri har vært utenfor bygda di så burde du kanskje heller ikke uttale deg om andre steder? Det er mange gardsbruk og småbruk som burde ha fått kroken på døra for lenge sia, men å fjærne alle subsidier til landbruket er vell heller lite lurt. Hvorfor ikke fortelle oss hvorfor det ville være lite lurt, i stedetfor å framstille deg selv i et lite flatterende lys ved å starte inntreden i tråden med usakligheter om trådens deltakere og en stor del av landets befolkning. -k Endret 1. desember 2010 av knutinh Lenke til kommentar
Tjorven #138 Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 Blæ... om du ikke har vært utenfor den store byen din... :-P Matforsyning er vell i bunn og grunn den største årsaken til å opprettholde subsidiene til en vis grad. Vi har riktignok idag oljepenger til å sysselsette en veldig stor del av norgesbefolkning og kan kjøpe mat fra utlandet, men hva gjør vi om dette brått tar slutt og alt av dyrehold og skogbruk er nedlagt pga ulønnsomhet? Da hjelper det faktisk ikke å bo i en storby... Legg merke til "til en vis grad" jeg mener ikke at dagens system er helt riktig, men å legge det helt ned er nok skummelt. Det beste er nok å luke ut ukruttet. 1 Lenke til kommentar
knutinh Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 (endret) Blæ... om du ikke har vært utenfor den store byen din... :-P Født, oppvokst og bodd på bygda i 20 år, har holdt til ymse steder fra Nord-Troms til Østlandet, har jobbet på slakteri og på en åker i min ungdom. Var det noe du lurte på eller skal vi avrunde slik usaklighet først som sist? Jeg tror ikke at det har noen hensikt å stemple østlendinger eller trøndere eller byfolk eller bygdefolk som snyltere. Landet trenger uansett at folk jobber og betaler skatt. Noen av disse bør være politifolk, sykepleiere, lærere, frisører, eller til nød politikere og byråkrater. Men en stor andel bør bidra til at vi kan selge varer og tjenester over grensen, f.eks olje, fisk, strøm, flaskevann, arkitekttjenester og så videre. Matforsyning er vell i bunn og grunn den største årsaken til å opprettholde subsidiene til en vis grad. Vi har riktignok idag oljepenger til å sysselsette en veldig stor del av norgesbefolkning og kan kjøpe mat fra utlandet, men hva gjør vi om dette brått tar slutt og alt av dyrehold og skogbruk er nedlagt pga ulønnsomhet? Da hjelper det faktisk ikke å bo i en storby... Legg merke til "til en vis grad" jeg mener ikke at dagens system er helt riktig, men å legge det helt ned er nok skummelt. Det beste er nok å luke ut ukruttet. Har du lest noen av postene bakover i tråden? Du bør lese den første posten som et minimu. Uten den så må vi repetere de samme tingene til det kjedsommelige. Du snakket for et par poster siden om fjerning av subsidier. Nå snakker du om å legge ned landbruket. Det er to forskjellige ting. Å legge ned landbruket vil si å legge ned landbruket. Å legge ned subsidiene vil si å innføre store endringer for landbruket, men neppe å legge det ned (se f.eks eksempelet fra New Zealand). Det er typisk for enkelte at de har så liten tiltro til Norsk landbruk og Norske bønder at de tror at de ikke har livets rett uten et sugerør i statskassa. Jeg er uenig og tror at når man blir nødt så vil kreativitet og entrepenørskap blomstre, akkurat som i andre bransjer hvor nordmenn må kjempe mot et høyt kostnadsnivå, men (ofte) greier det pga kunnskap, teknologi og et stabilt regime. -k Endret 1. desember 2010 av knutinh Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 1. desember 2010 Forfatter Del Skrevet 1. desember 2010 (endret) Tjorven: Oljen tar ikke brått slutt. Produksjonstakten vil synke gradvis over lang tid ettersom oljen siger stadig saktere ut av reservoarene. Det vil aldri gå tomt, bare bli så tregt at det ikke er lønnsomt lengre. Olje er den desidert største enkelte bidragsyteren til statskassa og verdiskapningen, men kvantumet av mindre bidragsytere er så stort at oljen ikke utgjør mer enn ca 20% av totalen. En oljebransje i nedgang over en lang periode vil altså ikke gjøre oss til uland over natta slik noen tror. Media har alt for stor interesse i sensasjoner og frykt til at det kommer særlig balansert frem. Ikke glem at oljen bidrar til å holde et høyt lønnsnivå, kostnadsnivå og konsum her i landet. Det som er en av de to hovedårsakene til at landbruk ofte er lite lønnsomt her i landet. (Den andre hovedårsaken er klimaet). Etter oljealderen er utmagret: Det hjelper fint å bo i storby, bare man produserer varer eller tjenester som er eksporterbare. Det er eksporten som er hele grunnen til at vi kan ha så mye import og så høy levestandard. Om det er olje, metall, fisk, hardangerepler, høyteknologi eller noe annet spiller liten rolle. Men eksportverdien har svært mye å si. Landbruket klarer ikke å produsere mer enn til ca 30% av Norges matvareforbruk, selv med voldsomme subsidier, så noen lønnsom eksport derfra tviler jeg på. (Bare suksessen Jarlsberg koster norske skattebetalere og melkedrikkere ca 1 milliard kroner i året. Altså 1 milliard mindre i importbalansen og velstandsnivået) Endret 1. desember 2010 av Simen1 Lenke til kommentar
Rampage Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 Hvordan vil kapasitetene til det norske landbruket egentlig være kontra New-Zealand? Da tenker jeg mest klimamessig? Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 1. desember 2010 Forfatter Del Skrevet 1. desember 2010 Rampage: Jeg skjønner ikke helt hva du mener. Kan du utdype spørsmålet? Lenke til kommentar
Rampage Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 Rampage: Jeg skjønner ikke helt hva du mener. Kan du utdype spørsmålet? Har New Zealand klimafordeler (eller landskapsfordeler) som gjør at produksjonskapasiteten og bredden er langt større som faktisk gjør det økonomisk forsvarlig/mulig å drive landbruk i stor skala? Sånn i forhold til argumentet av at det gikk veldig greit å fjerne subsidene i New Zealand. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 1. desember 2010 Forfatter Del Skrevet 1. desember 2010 (endret) Klimaet og landskapet minner i stor grad om vestlandet. Kilde Auckland ligger helt i nord i relativt flatt landskap og minner litt om Danmark (men er ikke fullt så flatt). I sør er det mye fjell og klimaet minner om Trøndelagsfylkene og Nordland. Endret 1. desember 2010 av Simen1 Lenke til kommentar
Tjorven #138 Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 ja riktig... Poenget mitt er kortet ned til en linje. Det norske landbruket bør holdes liv i til en vis grad. Lenke til kommentar
Rampage Skrevet 1. desember 2010 Del Skrevet 1. desember 2010 Klimaet og landskapet minner i stor grad om vestlandet. Kilde Auckland ligger helt i nord i relativt flatt landskap og minner litt om Danmark (men er ikke fullt så flatt). Klimaet i sør er det er det mye fjell og klimaet minner om Trøndelagsfylkene og Nordland. Vil vel ikke akkurat påstå at det kan sammenlignes med Trøndelag (etter å bodd her i godt over 3 år og opplevd sjokk-kulde av dimensjoner hver eneste vinter. Spørsmålet er bare om det har noe effekt på produksjonskapasiteten, som vel er en relevant vurdering når man peker til New Zealand som et foregangsland for kutting av subsidier uten alvorlige konsekvenser? New Zealand has a largely temperate climate. While the far north has subtropical weather during summer, and inland alpine areas of the South Island can be as cold as -10 C in winter, most of the country lies close to the coast, which means mild temperatures, moderate rainfall, and abundant sunshine. Because New Zealand lies in the Southern Hemisphere, the average temperature decreases as you travel south. The north of New Zealand is subtropical and the south temperate. The warmest months are December, January and February, and the coldest June, July and August. In summer, the average maximum temperature ranges between 20 - 30ºC and in winter between 10 - 15ºC. http://www.tourism.net.nz/new-zealand/about-new-zealand/weather-and-climate.html Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå